Sufjan Stevens, eat your heart out

Alltid artig med gode, nye bekjentskaper! Denne gang har vi hørt Owen Pallett, mangeårig aktiv under navnet Final Fantasy og samarbeidsparter med mange, bl.a. Arcade Fire, som han har skrevet strykearrangementer og turnert med ved flere anledninger. Nå er han ute med sin første plate under eget navn, Heartland - en sangsyklus om en ekstremt voldelig fiksjonell gårdbruker(!). Stikkord: tungt orkestrert (men lang fra svulstig) og rytmeprogrammert popmusikk (en referanse kan være Björk rundt Homogenic), med uventede vendinger, vakre lyriske passasjer, og Palletts overjordiske stemmeprakt som hemmelig ingrediens. Med dette på palletten kan det jo ikke bli annet enn bra! Vi legger likegodt ved hele greia så du kan danne deg et godt bilde av plata.

Owen Pallett - Heartland by DominoRecordCo

Plata i samlinga

Essensielt

I dag skal vi bedrive regelrett reklame: kjøp Pere Ubu-boksen Datapanik in the year zero nå! - knallbillig hos en ledende platepusherkjede. Boksen, som kom første gang i 1996, inneholder remastrede utgaver av dette fantastiske bandets fem første studioalbum, samt tidlige singler og rariteter fra årene 1975 til 1982. Hva mer kan man ønske seg? En smakebit sier du? Vel, hva med "Birdies", bandets kanskje mest kjente låt, takket være dens medvirkelse i kult-konsertfilmen Urgh! A Music War fra 1981.

Vi minner også om at vokalist og unikum David Thomas fikk lignende boksbehandling av sitt solomateriale for noen år siden, også det sterkt anbefalelsesverdig - og til utlån hos oss!



Pere Ubu i samlinga
David Thomas i samlinga

Godt med plass

Beach House har spilt inn Teen dream i en omgjort kirke i upstate New York, noe som passer deres luftige, klangrike lydbilde perfekt, og Baltimore-duoen ser ut til å få et gjennombrudd med plata, som er ute nå. På tide! sier vi, og spiller av det nydelige åpningssporet "Zebra", slik det fremsto på Late Night with Jimmy Fallon fredag i forrige uke.



Beach House i samlinga

Datapop

Få en god start på uka med "One life stand", en smakebit fra det kommende fjerdealbumet til friskusene i engelske Hot Chip. På plata, som heter det samme som singelen, samarbeider de bl.a. med Charles Hayward, trommis og multi-instrumentalist fra fantastiske This Heat og Camberwell Now, noe som lover godt og underbygger påstandene om at plata er deres beste så langt.






Hot Chip i samlinga

Beksvart og bedårende

I avdelingen for glemte band, har vi i dag kommet til et av 90-tallets beste drømmepopband, Cranes fra Portsmouth, England. Kanskje var de på sitt beste, med mest nerve og intensitet, på LP-debuten Wings of joy fra 1991, mens utrrykket var mer raffinert og utviklet lydmessig på Loved, som kom 3 år senere. Begge disse har nå kommet i nyutgaver med masse bonusspor, og kan lånes hos oss. Her er en vareprøve, det monumentale avslutningssporet fra Wings of joy, "Adoration".

Vi har også oppdatert samlinga kraftig generelt på shoegaze- og drømmepop fra 90-tallet i det siste. Så se opp for plater med bl.a. Loop, Swervedriver, Slowdive, Bark Psychosis, Lush, Chapterhouse og Catherine Wheel!




Cranes i samlinga

Glimt av sol

Det for oss nye bekjentskapet A Sunny Day in Glasgow, gjør en veldig sjarmerende extended version av Fleetwood Mac-glættisen "Everywhere" (opprinnelig på Tango in the night fra 1987), og inkorporerer sin egen låt "The white witch" fra fjorårets plate, Ashes grammar underveis. Storveies!



A Sunny Day in Glasgow i samlinga

The Knifes nybrottsarbeid

Ikke uventet låter det både vakkert og storslagent på denne smakebiten fra The Knifes Darwin-opera "Tommorow, in a year", som hadde uroppføring i København i fjor. Koblingen mørk elektronika og klassisk sopransang fungerer også fortreffelig! Så da er det bare å glede seg til CD-en kommer 1. mars i år.

Colouring of Pigeons by The Knife

The Knife i samlinga

Åpen klasse

Jørgen Munkeby lager hardere og mer intrikat musikk med sitt Shining (foto: Alexander Benjaminsen) for hvert år som går. I dag kommer deres nye plate Blackjazz, hvor de nærmer seg metalluttrykket (selv om vi mistenker Munkeby for å gi katta i musikalske båser) ytterligere - et inntrykk både bruken av produsent Sean Beavan (som har jobbet med Nine Inch Nails, Marilyn Manson og Slayer) og gjestevokalist Grutle Kjellson (fra Enslaved, på King Crimson-klassikeren "21st century schizoid man") understreker. I oktober var de gjester hos Anne Lindmo i Store Studio, hvor de fremførte singelen "Fisheye". Se den opptredenen her, og lån plata hos oss allerede nå!



Shining i samlinga

Visjonærene

Den engelske duoen A.R. Kane, som var aktive mellom 1986 og 1994, har blitt karakterisert som det mest kriminelt underkjente bandet i sin era, og noen mener at de forutså mange av de musikalske stilene som skulle få sitt gjennombrudd på 90-tallet, tiåret før de fikk det - alt fra drømmepop og shoegazerock til trip-hop, post-rock og den dansemusikkinfluerte madchesterbølgen med Happy Mondays og Stone Roses i spissen. I likhet med dedikerte følgere som Morcheeba, Slowdive og Fever Ray, synes vi det er på tide å trekke A.R. Kane litt frem i lyset, så her har du "Supervixens" og "Insect love", to fortreffelige eksempler på duoens kvaliteter, fra andrealbumet deres "i", som kom i 1989.

Raffinerte riff

Det ble kjent i dag at garasjerockeren og fuzzpop-kongen Jay Reatard døde tirsdag natt, amerikansk tid, bare 29 år gammel. Reatard har vært aktiv som musiker siden tidlig i tenårene, først i The Reatards, så som soloartist med varemerket fort, høyt og melodiøst. Her kan du se en kort dokumentar om den dedikerte musikeren på tur rundt i hjembyen Memphis, Tennessee, og et prov på mannens utrolige styrke som liveartist.







Jay Reatard i samlinga

God kjemi

Shelly Manne og hans menn var inne i en god stim da de spilte på legendariske The Black Hawk i San Fransisco mesteparten av september 1959. 3 av kveldene ble det gjort opptak og bandet hadde trøbbel med å velge ut materiale som skulle ut på plate - det var for mye bra! 4 plater (senere 5 CDer) kom ut av oppholdet på The Black Hawk, og alle kan lånes hos oss. Elegant og sylskarp vestkystjazz til perfeksjon med særpregede solister og en fantastisk musikalsk intuisjon musikerne mellom. Et lyttende band! Nå kan du også lytte til kvintetten, her er "What is this thing called love?" i et opptak fra det amerikanske TV-programmet Frankly jazz fra 1958.



Shelly Manne & his Men i samlinga

Drunkne sine sorger

Man skal ikke klandre en gammel mann for rare påfunn (reggaeplate, duett med Kurt Nilsen osv.), men når man ser på Willie Nelsons nyere produksjon er det lett å henfalle til nostalgi og mannens gullalder på første halvdel av 70-tallet, med plater som Phases and stages, Red headed stranger og, ikke minst, Shotgun Willie. Omslaget til sistnevnte prydes av perspektivet "staring down the barrel of a gun" med Willie blide fjes i begge løpene. Et strålende, sedvanlig laidback country-soul-album med topplåter som "Shotgun Willie", "Bubbles in my beer", "Slow down old world" og "Devil in my sleeping bag". Vår favoritt forblir nå likevel "Whiskey river" da, countrymusikkens fremste drikkevise.



Willie Nelson i samlinga

Kraftig nedadgående kurve

Sly Stone har alltid vært en særing, men i dag er han redusert til noe i nærheten av sin egen evil twin. I år blir han gjenstand for to dokumentarfilmer som undersøker mannen og myten, noe som ser ut til å bli, vel... interessant! Vi feirer bandet hans slik det var før svartsinnet, narkotikamisbruket og paranoiaen tok den begavede visjonæren, med en av de mest livsbejaende låtene som finnes (2 minutter og 18 sekunder uti kommer en av de tøffeste vendingene som er gjort i en poplåt!), og anbefaler Nick Kents essay Sly Stone's evil ways i The Dark Stuff som akkompagnement hvis du vil komme litt under huden på mannen.



Sly & The Family Stone i samlinga

Totalt tilstede

En unik stemme er borte. Mexikansk-amerikanske Lhasa de Sela døde etter lang tids sykeleie første nyttårsdag, 37 år gammel. Lhasa hadde en ukonvensjonell og omflakkende barndom i USA og Mexico, hvor familien bodde og reiste rundt i en gammel skolebuss, og drev mye med improvisasjon, både teatral og musikalsk. Dette bærer musikken hennes også preg av. Det er mye lidenskap, mye melankoli, ømhet og skjønnhet, fremført på en hypnotisk, kraftfull, dempet og intens måte. Her er hun i et opptak fra Montreal i fjor, hvor hun fremfører åpningslåta fra det som skulle bli hennes siste album, LHASA. Se flere låter fra konserten hos La Blogotheque, og sjekk ut vår lille Lhasa-spilleliste på Spotify.

Lhasa de Sela i samlinga