The Books slipper sin nye plate The Way Out 19. juli, deres første siden fantastiske Lost and Safe i 2005. På første video fra plata, "Cold Freezin´Night", hører vi opptak av to barn, en gutt og en jente, som proklamerer misnøye med diverse forhold, akkompagnert av bilder av barn som utøver vold i større eller mindre grad. Fenomenale greier!
Når varmen tar oss omtrent på denne tida hvert år, griper vi kjapt etter The Sea and Cakes milleniums-milepæl Oui for å kjøle oss ned. I år er selvsagt intet unntak, og vi vil anbefale alle å takle heten på denne måten! Plata låner du hos oss.
Spanske Delorean har hentet navnet sitt fra Back to the future-bilen, og det er egentlig en fin pekepinn på soundet deres. Det låter nemlig retro-futuristisk, litt uvirkelig. Popmelodier druknes i klang, akkompagneres av edruelige maskinelle komp og krydres med vokalsamples og synth-hooks. Det hele skaper assosiasjoner til både Animal Collective, Cocteau Twins og 90-talls-dance (sistnevnte kanskje den sjangeren vi var sikrest på skulle få en verdig begravelse sammen med Lene Nystrøms artistkarriere for 10 år siden, men den dukker stadig opp i ny musikk, og nye kontekster, som små gufs fra fortiden). Det er også lett å få bilder i hodet av Deloreans musikk som har med sol og sommer å gjøre, noe videoen til "Stay close" fra årets plate Subiza, bare forsterker. 
Trøndere i to fylker har en godbit i vente når halvt namdalske Sirens and Us spiller på Familien i Trondheim i kveld, og på Steinkjerfestivalen i morgen. Bandets konserter fikk igang jungeltelegrafen og ryktene om dette fenomenale nye bandet gikk lenge før debutplata, The Trap, kom ut i januar. En av de mest begeistrede er "Bare Egil" Hegerberg, som har betegnet SaU som "... helt åndssvakt bra". Sjefs-sirene Bård Vold Ingebrigtsen, som skriver låtene sammen med gitarist Eirik Øien, melder på bandets MySpace-side at de snart er igang med innspillingen av neste plate, som etter sigende blir "... a progressive bonanza of sadness, hate, love, evil, darkness, envy, lust, future, space and time". Vi kan jo ikke si annet at det høres lovende ut!
"Popular" var årets sommerhit i 1996, og veien til suksess var tilsynelatende ryddet for Nada Surf samme året som de platedebuterte. Plateselskapet forventet nye hits, men "hørte ingen singler" på oppfølgeren The Proxemity Effect som kom 2 år senere. Dermed var veien kort til grøfta, hvor Elektra dumpet dem mens de var ute og promoterte plata. Stygg sak! På eget selskap fikk de imidlertid et kreativt boost, og ga ut en fin rekke plater på 2000-tallet, og denne kulminerte i If I Had a Hi-Fi, en samling coverlåter, som kom ut tidligere i år. Her tolkes alt fra Depeche Mode til Moody Blues, Arthur Russell og Kate Bush. Mindre kjente saker finnes også, som denne The Byrds/Teenage Fanclub-aktige power-pop-perlen "Electrocution". Originalen er av obskuriteten Bill Fox, og kan høres på I Stayed up All Night Listening to Records, en flott 90-talls lo-fi-popsamling fra den amerikanske midtvesten.
Hvis en skal gjøre opp status over bemerkelsesverdige plateutgivelser så langt i 2010, er det umulig å gå utenom Joanna Newsoms fantastiske trebindsverk Have One On Me. Få har like mye særpreg og artistisk visjon som Joanna, og vi gjør heder på dama med ett av de fineste sporene fra plata, "Kingfisher".
Kate Bush gjør ikke ting halveis. Platene hennes er gjennomarbeidet ned til minste detalj, og ofte ligger det et konsept eller en samlende tanke bak utgivelsene hennes. Dette gjelder også for hennes seneste plate, Aerial, som kom i 2005. Da var det 12 år siden hun ga ut plate sist, og forventningene var skyhøye fra dedikerte fans og kritikere. Ikke uventet ble forventngene innfridd. Bush har enda ikke begått en dårlig plate, og så lenge hun overbeviser er det vel få som har noe imot å vente litt. Aerial er delt inn i 2 deler. Den første, A sea of honey, er en samling sanger som ikke er bundet sammen tematisk, men hver med sitt klare tema, mens sangene på del 2, A sky of honey, er forbundet tematisk, illustrert med bruk av fuglesang sekvensen igjennom (omslaget på plata, som ser ut til å forestille et fjell- og sjølandskap i soloppgang, er faktisk også fuglesang i lydbølgeform). A sky of honey ble sluppet på iTunes for første gang i mai, da som et sammenhengende stykke musikk på 42 minutter titulert An endless sky of honey. Egentlig er det selvsagt slik det bør høres, og ikke stykkevis og delt, men vi drister oss likevel til å velge ut en låt som får representere helheten. Skal du høre hele finner du plata i samlinga vår. Her er "An architect's dream".
Eric Dolphy kommer høyt på mange lister. Særpreget instrumentalist (han behersket altsaksofon, bassklarinett og fløyte spesielt godt), visjonær komponist og gudbenådet solist. Dessverre døde han altfor ung, som 36-åring, med et helt liv foran seg som musiker. Trofast sidemann til Charles Mingus og Chico Hamilton, sparringpartner til giganter som John Coltrane og Oliver Nelson, men også bandleder med sin egen musikk i sentrum. Han etterlot seg en diskografi under eget navn på et tredvetalls plater, mange utkommet etter hans død i 1964. Et av de fineste øyeblikkene hans som komponist er "245", som finnes på plata Outward Bound fra 1960, Dolphys debutplate som bandleder: en saktegående blues med en jamrende, melankolsk melodi, som i alle fall gjør oss helt myke innvendig. Gåtta banen! Ta deg også tid til å høre Jan Erik Vold, Egil Kapstad & co sin vri på låta, på plata Storytellers (1999) er den tonefølge til Claes Gills fantastiske dikt "Fra en blind manns levnet".
Nylig avdøde Malcolm McLarens karriere som plateartist begrenset seg slett ikke bare til Sex Pistols. I 1983 slo han seg sammen med plateprodusenten Trevor Horn (senere The Art of Noise, og både produsent for, og sanger i Yes på begynnelsen av 80-tallet) og et knippe studiomusikere (bl.a. Thomas Dolby på keyboards). Resultatet ble McLarens første soloalbum, Duck Rock, en plate som trekker veksler på både afrikansk, latinamerikansk, og karibisk musikk. I tillegg ble plata til stor inspirasjon i hip-hop-kretser og bidro til at hip-hopen vokste seg større og nådde flere i England, McLarens hjemland. På "Double Dutch" hyller han den særegne amerikanske hoppetauøvelsen av samme navn, og til låta ble det laget en video som demonstrerer teknikken på spektakulært vis.