Low, stødige som få på saktegående, vemodig vellyd siden 1993, og i vinden for tiden på grunn av Robert Plants bemerkelsesverdige coverversjoner av to Low-låter på sin nye plate Band of Joy. Disse låtene stammer fra Lows "gjennombrudsalbum" The Great Destroyer fra 2004., men vi vil litt lengre tilbake når vi, i likhet med Plant, deklamerer vår kjærlighet for den lavmelte trioen fra Minnesota - til plata Long Division fra 1995 og nydelige "Shame".
Low jobber for tiden med oppfølgeren til Drums & Guns fra 2007, og er aktuelle hver desember med sin klassiske jule-EP Christmas.
Det har vært stille rundt Ungdomskulen en stund, bandet er i studio for å spille inn sin tredje plate, som forhåpentligvis ser dagens lys på vårsida av 2011. Den gleder vi oss veldig til! Vi korter ned ventetida med sistesporet på forgjengeren Bisexual fra 2009, den episke "A. Golden Egg_B. Disposable Hunk_C. Pink and Blue Checkered Toenails". 08 A. Golden Egg_B. Disposable Hunk_C. Pink And Blue Checkered Toenails 1.mp3 by Ungdomskulen
Kenneth Ishak er ute med nok en fin plate, Kenneth Ishak & The Freedom Machines. Ex-Beezewax-frontmannen har fått med seg Motorpsychosjef Bent Sæther som medmusiker og produsent denne gangen, og låtene er i stor grad improvisert sammen i studio, med Ishaks idéer og skisser som utgangspunkt. Resultatet er kanskje hans sterkeste album til nå. Fra før har du kanskje fått med deg mini-hiten "You Lived in a World of Your Own", som bl.a. fikk mye spilletid på P3 i sommer. Her har du to låter til fra plata, "Across the Ice" og "Bottom of the Valley".
Rådhussalen var åsted for en mektig seanse da Carl Frode Tiller lanserte Innsirkling 2 forrige søndag. Tiller leste en bitende morsom, bekmørk passasje fra romanen, og Stian Westerhus fulgte opp med en utrolig betagende musikalsk sekvens, hvor han utnyttet det fine klangrommet i salen til fulle. Bevepnet med fiolinbue og et stort arsenal effektpedaler (sjekk fotarbeidet) skapte Westerhus magi, intet mindre. Den stappfulle salen var halvt i sjokk, og mange fikk seg nok en musikalsk aha-opplevelse, og kusntnerisk påfyll for resten av året. Vi var på plass med et kamera og filmet det hele. Husk for all del å sjekke ut Westerhus bedrifter på plate, og kom deg på konsert når anledningen byr seg!
Ikke nok med at Edwyn Collins er tilbake med ny plate, nå er det endelig også en omfattende samleboks på vei med bandet Collins startet i en forstad til Glasgow i 1976, Orange Juice. Og ikke nok med at Matador Records har feiret 21-årsjubileum med brask og bram, og gitt ut en overdådig oppsummering av selskapets virksomhet gjennom denne perioden - de gir jaggu ut Orange Juice-boksen også. Den inneholder 6 CD'er (bandets komplette diskografi og BBC Sessions pluss 16 tidligere uutgitte låter), DVD og en fyldig bok som presenterer det innflytelsesrike bandet skikkelig. Det var på tide! 8. november er slippdato. Frem til da kan du høre fem låter her. Vi slenger på videoen til "Rip it Up" også.
De gamle kamphanene John Cale og Lou Reed kom sammen for å samarbeide i 1989, for første gang siden 1972. Anledningen var prosjektet Songs for Drella, en hyllest til deres felles mentor Andy Warhol, som døde brått i 1987. Cale og Reed fremførte materialet på en rekke konserter før prosjektet materialiserte seg i plata ved samme navn i 1990. Her er åpningstroikaen fra plata, med rørende "Style it takes" som den opplagte marsipanen, tatt fra en av disse konsertene, i Brooklyn Academy of Music, New York, 6. desember 1989.
Dessverre ble gjenforeningen kortvarig. Da innspillingen var over annonserte Cale at han aldri ville jobbe med Reed igjen, grunnet personal differences. Til tross for dette ble samarbeidet opptakten til Velvet Undergrounds gjenforening i 1992.
Som du sikkert allerede har lest er Håkan Hellström i toppslag på sin jubileumsplate, 2 steg från paradise. Den ble sluppet 13. oktober, på dagen 10 år etter debuten Känn ingen sorg för mig Göteborg, og dermed er sirkelen sluttet. I videoen til "River en vacker dröm" trasker han hjembyens gater, og kjenner på hvordan det er å være profet i egen by. Plata låner du hos oss!
Dave Sitek, gitarist i TV on the Radio og produsent for bl.a. Yeah Yeah Yeahs, er ute med sin solodebut Maximum Balloon. En kortfattet samling låter med overskuddsmateriale fra diverse tidligere prosjekter, spilt inn i Los Angeles, på den andre siden av det amerikanske kontinentet for der New Yorkeren Sitek og TVOTR oppholder seg. Plata beveger seg i litt mer diskotekorientert terreng enn TVOTR vanligvis ferdes i, og Sitek har fått med seg en småceleber forsamling gjestevokalister, med Talking Heads David Byrne og Yeah Yeah Yeahs Karen O i spissen. Her er åpningslåta "Groove Me", hvor Theophilus London står for vokalen.
Vi rydder plass for den engelske begavelsen James Blakes griselekre versjon av Feist-låta "Limit to Your Love", opprinnelig å finne på kanadierens The Reminder fra 2007. Foruten en fantastisk stemme har Blake skjønt dette med at pauser i musikken er viktig for å skape forventning og dynamikk. Alt for mye av dagens popmusikk er spekket med lyd, som fører til at man sliten i ører og hode. All musikk trenger pauser for å puste, det blir mer organisk og menneskelig på den måten.
Det mangler ikke på godbiter på lista over kommende plater! I dag skal vi høre fra to av platene vi imøteser med størst forventning i overskuelig framtid. Fantastiske Deerhoof slipper ikke det nye albumet Deerhoof vs. Evil før 25. januar neste år, men en smakebit, i form av "The Merry Barracks", er klar allerede nå.
Selveste Brian Eno debuterer på selveste Warp Records med Small Craft on a Milk Sea 2. november, og er, om en skal dømme ut fra de to smakebitene som er sluppet derfra så langt, tilbake i bråkehumør. Her kan du høre "Horse".
Nå til en uimotståelig popkaramell av den ekstra saftige sorten. Nick Lowe har skrevet endel sånne, men få er like umiddelbare som "Cruel to be Kind", hans største hit (nr. 12 i både England, USA, Canada og Australia!) fra 1979. Herlig video også, en av de første vist på MTV. Se også den fine versjonen Lowe gjorde i kompaniskap med Daryl Hall og hans nylig avdøde sidekick T-Bone Wolk, fra Halls web-show "Live from Daryl's House".
Miriam Wallentin og husbonden Andreas Werliin utgjør duoen Wildbirds & Peacedrums. Den uortodokse besetningen vokal og slagverk har generert fabelaktig musikk siden debuten i 2007, og neste uke er de klare med sitt tredje album, Rivers. Derfra får du den usedvanlig vakre videoen til "Bleed like there was no other flood". W&P er også et fyrverkeri live, noe du kan få med deg hvis du er i Tromsø fredag 22/10 eller i Trondheim dagen etter. Duoen dukket også opp da Bjørk ble hedret med gallaforestilling i anledning Polarprisen forleden, da de tolket islendingens klassiker "Human Behaviour".
De siste to tiårenes store indieselskap Matador Records feiret nylig sin 21-årsdag i syndens by (som seg hør og bør for en myndig), Las Vegas. Mange store navn sto på plakaten den helga feiringen pågikk, men det spørs om ikke gamlingene i Sonic Youth (som for øvrig har 30-årsjubileum neste år(!), men som bare har vært på Matador drøye året), tok kaka med sin versjon av den femoftjue år gamle klassikeren "Death Valley 69". Se bare her.
Se også opp for den griselekre CD-boksen Matador at 21, hvor selskapet oppsummerer virksomheten sin så langt, i samlinga vår snart!
George Lewis Jr. alias Twin Shadow har begått en oppsiktsvekkende debut med Forget, som kom ut i høst på Grizzly Bear-bassist Chris Taylor sitt selskap Terrible Records. Taylor er for øvrig også produsent på plata. Lewis nikker kraftig til 80-tallet når det gjelder produksjon, og ikke minst vokalteknikk (som vekselsvis kan minne om både Morrissey, Ian McCulloch og David Sylvian). Det mest oppsiktsvekkende ved plata er imidlertid de sterke melodiene. De sitter igjen i bevisstheten som små, skinnende stier, og leder til mange euforiske øyeblikk under lytting. Etter tre gjennomhøringer sitter de enda bedre, og plata virker enda mer lovende, med potensiale til å vare lenge. Dessuten må bass-spillet nevnes, det løfter ofte låtene flere hakk - det vites ikke om det er nevnte Taylor som står bak, men det skulle ikke forundre oss. Plata europeisk release neste uke, men har vært ute på den amerikanske markedet en stund allerede. Dessuten kan du låne den hos oss, eller høre den her!
Vi var så heldige å ha besøk av Albatrosh forrige uke. De var her i fjor også, omtrent på samme tid, da som duo. Denne gangen hadde pianist Eyolf Dale og saksofonist/klarinettist André Roligheten, fått følge av Lene Grenager (cello) og Hild Sofie Tafjord (horn), for å spille fra sin splitter nye plate, Mystery Orchestra with Grenager & Tafjord. Som kvartett turnerte de Norge rundt med dette materialet i fjor høst, og spilte inn plata da turnéen var overstått. Det har blitt en glimrende plate med utforskende komposisjoner i krysningen mellom samtidsmusikk og jazz, med rom for improvisasjon fra fire glimrende musikere. Grenager og Tafjord spiller bl.a. i improvisasjonsensemblet SPUNK sammen med Maja Ratkje, Tafjord og Ratkje utgjør også støy-duoen Fe-mail sammen. Begge har samarbeidet med utallige musikere i Norge og utlandet, medvirket på plater med andre, og gitt ut soloplater under eget navn.
Under plateslippet forrige torsdag spilte de gjennom plata. Vi var på plass med kameraet vårt, og fikk festet de to første låtene, "Hansen's Stroll" og "Derrick på P1" til teip.
The Incredible String Bands kjernemedlemmer (mellom 1966 og 68 besto bandet bare av denne duoen), Robin Williamson og Mike Heron skapte noen utrolige plater sammen: The 5000 Spirits or the Layers of the Onion (juli 1967), The Hangman's Beautiful Daughter (mars 1968) og Wee Tam and the Big Huge (oktober 1968), står igjen som det ypperste innen psykedelisk folk fra denne perioden. Hele freak-folk-bevegelsen er tuftet på denne musikken, og viktigheten til bandet, som var et utpreget motkultur-fenomen på 60-tallet, kan knapt overvurderes. Det er få arkivklipp tilgjengelige fra deres tidlige periode, men her er en sekvens fra et TV-show i 1968, hvor Williamson og Heron gjør hver sin låt, henholdsvis "The Half-Remarkable Question" fra Wee Tam and the Big Huge, og "Painting Box" fra The 5000 Spirits... og platene - ja, de låner du naturligvis hos oss.
Mr. New Orleans, Allen Toussaint, startet sin fantastiske karriere som hyrede hender på Fats Dominos plateinnspillinger. Ettersom Fats sjøl til stadighet var på turné, måtte de av og til finne dyktige pianister som kunne gjøre jobben for han. Noe gjennombrudd fikk Toussaint imidlertid ikke før han begynte å skrive låter og produsere for det New Orleans-baserte selskapet Minit Records tidlig på 60-tallet. Her hadde han tilgang til utrolige talenter som de pur unge sangerne Aaron Neville og Irma Thomas. Neville var nitten når han spilte inn "Over You" for Minit i 1960: en låt med et fantastisk groove, og en morbid, truende tekst som avslører protagonistens besettende kjærlighet til sin kvinne. Thomas var et par år eldre da hun spilte inn "Ruler of My Heart", som ble den siste singelen på Minit i 1962. Låta ble ikke noen hit, men inspirerte Otis Redding til å skrive en av sine store hits "Pain in My Heart", som er bygd over samme lest. Minit Records ble fort historie, men mye av musikken er heldigvis tilgjengelige på plate. Samlingen Finger Poppin' and Stompin' Feet samler endel av de Toussaint-produserte singlene. Den kan du låne hos oss, så legger vi ved de omtalte låtene her. Toussaint, som de siste årene kanskje er mest kjent gjennom sitt samarbeid med Elvis Costello, har for øvrig også begått et knippe utrolige soloplater, som vi skynder oss med å anbefale på tampen.
På mandag kommer Belle and Sebastians åttende album, Belle and Sebastian Write About Love. Bandet har holdt jevn høy kvalitet siden debuten i 1996, og låter også lovende på den nye plata (den første på fire år), som frem til releasen kan streames hos NPR Music. Hvis du er nysgjerrig på plata og omstendighetene rundt, kan du se Stuart Murdock & Co. spille et par låter, svare på spørsmål fra fans og reflektere over hva det innebærer å drive et band i dag, i denne pussige lille filmen som for tiden ligger ute på hjemmesiden deres.
I dag har vi behov for å ta en pause for å klarne hodet litt. Vi drar opp på taket med The Drifters for å få perspektiv på ting. En av 60-tallets fineste singler er skrevet av en av tidenes låtskriverduoer, Carol King/Gerry Goffin, og har blitt tolket av et utall artister siden Drifters sin versjon, som fortsatt er den suverent fineste, kom i 1962.
Laetitia Sadier, som har tilbrakt de siste 20 årene som frontfigur og vokalist i Stereolab, er ute med sin solodebut, The Trip. Det låter ikke helt ulikt moderbandet, men mer organisk, mindre maskinprosessert, med myke, subtile melodier som sammen med de personlige, tidvis mørke tekstene skaper en sterk, dynamisk helhet. Hør bare på åpningssporet "One Million Year Trip", hvor teksten omhandler søsterens selvmord.
Sharon Van Etten platedebuterte i fjor med fine Because I was in Love, og er ute med oppfølgeren, Epic, i disse dager. Denne gangen utvider hun lydbildet, som på forgjengeren var akustisk, med flere instrumenter og opptaksteknikker - resultatet et mer søkende uttrykk som vi liker veldig godt. Sjekk ut avslutningssporet på plata, "Love More", som opprinnelig ble innspilt for Shaking Through, et samarbeidsprosjekt mellom radiostasjonen wxpn og Weathervane Music, en interesseorganisasjon for uavhengig musikk, i januar i år.
Respekt til Soul Jazz Records som lokker fram fredagsfølelsen med sin fantastiske samling med blacksploitationfilmmusikk Can You Dig It? - the music and politics of black action films 1968-75, som kom ut i fjor. Soul Jazz har for vane å toppe seg sjøl i lekker innpakning og gjennomtenkt konsept for hver utgivelse de gir ut, men vi ser vanskelig for oss hvordan denne kan overgås. Hør smakebiter fra samlinga her, eller nyt en av høydepunktene, Bobby Womacks "Across 110th Street" (fra filmen med samme navn, 1972) i fulle drag under. Plata låner du hos oss!
Low, stødige som få på saktegående, vemodig vellyd siden 1993, og i vinden for tiden på grunn av Robert Plants bemerkelsesverdige coverversjoner av to Low-låter på sin nye plate Band of Joy. Disse låtene stammer fra Lows "gjennombrudsalbum" The Great Destroyer fra 2004., men vi vil litt lengre tilbake når vi, i likhet med Plant, deklamerer vår kjærlighet for den lavmelte trioen fra Minnesota - til plata Long Division fra 1995 og nydelige "Shame".
_.jpg)