Årets album

Joanna Newsoms trippel-opus Have One on Me er den plata som har imponert oss mest i år. Derfor hyller vi dama med hennes seneste tv-opptredenen, på David Lettermans Late Show, nå i desember. Våre favoritter fra plata forflytter seg stadig, akkurat nå er det bl.a. denne: "On a Good Day". Grattis Joanna! Og takk.



Joanna Newsom i samlinga

Årets uforutsette

En gjenganger på listene over årets plater, som få vel hadde forutsett kom til å havne der, er John Grants Queen of Denmark. Grant har fortid som frontfigur i Coloradobandet The Czars, som ble oppløst i 2004. Queen of Denmark er Grants første soloalbum, hvor han har fått med seg Midlake som backingband. Plata er hjerteskjærende vakker, med mørke, dypt personlige tekster, som gjennomsyres av skarp ironi og svart humor, og har noen ballader som er hinsides det meste som produseres av det slaget i dag. Her hører du åpningslåta "TC and Honeybear", som er et eksempel på det siste - en plate og en låt som står igjen som noe av det vakreste vi har hørt i år.

Alle hjerter gleder seg

The Lionheart Brothers er tilbake etter en lengre peride i isødet. Ny plate, Matter of Love and Nature, slippes på Racing Junior 31. januar, og smakebiten "The Desert" har vært å høre på radio en liten stund nå. En snerten sak som blander spaghettiwestern-soundtrack ala Morricone, sitar-riff som et obskurt swinging London-band anno 1966, og shoegazestemninger som vi er vant til fra brødrene. Bandet fant ut at de skulle prøve å gå i studio for å tyne ut den siste kreative saften som eventuelt måtte være igjen, og endte opp med å tilbringe ni måneder der, i stedet for de opprinnelig planlagte to ukene. Vi har stor tro på plata, som ifølge flere kilder skal være latterlig bra. Velkommen tilbake!

The Lionheart Brothers- The Desert by Anorak London

The Lionheart Brothers i samlinga

God jul og takk for i år!

Vi har hatt varetelling og funnet fram til årets mest minneverdige låter og plater, og samlet dem i denne spotifylista. Flere av våre favoritter finnes ikke på Spotify, og kom altså ikke med. Først og fremst: Joanna Newsom Have One on Me, Bonnie 'Prince' Billy The Wonder Show of the World, Haust Powers of Horror & Enslaved Axioma Ethica Odini, men også adskillige andre. Selv uten disse har det blitt en broket og mangfoldig forsamling representanter for musikkåret 2010, som vel har vært litt over gjennomsnittet, etter hva vi kan bedømme. Måtte 2011 bli like innholdsrikt!

Siden vi er i desember har vi også satt sammen et knippe funky, fine og kuriøse julelåter i denne lista, som har fått navn etter en klassiker fra trøndersk julefeirings hellige gral, Vårres jul.

Helse i hver dråpe

De amerikanske støyrockerne HEALTH har begått en grotesk og fascinerende musikkvideo som må være en av årets mest minneverdige. Dette er ikke noe for sarte sjeler, men vi satser på at dere tåler såpass midt oppe i all julekosen. "We are Water" finnes på fjorårets langspiller fra bandet, fin-fine Get Color, og på årets remix-album Disco 2.

HEALTH i samlinga

Rural gjeng på skovtur

Jazzvideoer er ikke hverdagskost, og vi kan ikke komme på sist vi så regissert bildeakkompagnement til musikk av et norsk jazzorkester. Derfor kan vi ikke la det gå upåaktet hen når det først skjer! In the Country, med mer enn gjennomsnittelig begavede Morten Qvenild (Susanna and the Magical Orchestra, The National Bank, Jaga Jazzist, Shining, Thomas Dybdahls band osv.) på tangenter, og hans medsammensvorne, Roger Arntzen (Ballrogg, Håvard Stubø Trio) på bass, og Pål Hausken (Susanna, Zahl, Bull of the Year) på trommer, har eksistert lenge, siden 2003, da de møttes på Musikkhøgskolen, og har tre plater bak seg så langt. Den seneste,Whiteout, kom på Rune grammofon i fjor, og det er der "Kungen", som de nå har laget video til, er hentet fra. Settingen er en drømmeaktig skogidyll med noe som minner om et omreisende teater/sirkusensemble som kulisser. In the Country har for øvrig syslet med konsertopptak på sin nylig overståtte norgesturné, som de har planer om å redigere sammen til en kommende live-CD/konsertfilm.

Se også et konsertopptak fra ABC Studio i Etne fra februar i år, hvor de spiller et kort sett for et eksklusivt publikum.



In the Country i samlinga

Polly på gang igjen

PJ Harvey er tilbake, og med seg har hun noen av sine trofaste samarbeidspartnere gjennom mange år, John Parish, Mick Harvey, og Flood. Til tross for dette låter smakebiten "Written on the Forehead" ganske ukarakteristisk. PJs stemme er fjern og effektbefengt, låta er mer dub enn rock, hun sampler tilogmed reggealegenden Niney The Observer. Vi har blitt vant til kuvendinger fra Harvey, sist da hun la fra seg gitaren for å mane fram nye sanger bak pianoet, et instrument hun overhode ikke behersket, på forrige soloplate, White Chalk i 2007 - og vi liker kursendringen denne gangen også, og er spente på Let England Shake, som er innspilt i en 1800-tallskirke i Harveys hjemtrakter i Dorset, og slippes 14. februar neste år.

Written On The Forehead by pjharvey

PJ Harvey i samlinga

Follos finest

Follos stolthet burde ikke være fotballaget, men rockebandet Rumble in Rhodos! Tvillingene Anders og David Bratlie & co, er snart klare med oppfølgere til Intentions som kom i 2008. På den sylferske singelen "White Dancing" låter de mer avslepne og strømlinjeformede enn den intrikate hardcore-popen de serverte på forgjengeren, litt av grunnen til det er antakelig at de denne gangen jobber med Montées dynamiske duo Erlend Mokkelbost og Anders Tjore som produsenter. Vi ser fram til denne, og takker for et hyggelig gjenhør med Follos finest.

Rumble in Rhodos - White Dancing by TigerFysiskFormat

Rumble in Rhodos i samlinga

Uteksaminert til laud

The School legger inn årene etter et halvt tiår som et av trøndelags bedre rockeband, og avslutter med å gi ut split-syvtommer med Dog & Sky i disse dager. Kombinert slippfest og gravøl holdes på Blæst i morgen kveld, for bandet, som har to LPer og én EP i sekken - alt kan selvsagt lånes hos oss. Vi takker for laget, og regner med å se flere av medlemmene i andre konstellasjoner framover (både synthist Andreas Elvenes, og frontfigur/låtskriver Stig Førde Aarskog er skolerte musikere, og spiller med bl.a. BC, Alpaca Ensemble og Trondheim Jazzorkester). Vi mimrer til radiohiten "Radio Girl" fra deres siste plate, Destructive Sounds som kom i 2008.



The School i samlinga

Evig outsider

I 1966 hadde The Rolling Stones slått igjennom for fullt, Jagger/Richards hadde begynt å skrive egne låter for bandet, og lynbegavede Brian Jones, som kunne plukke opp et hvilket som helst instrument og gjøre noe inspirert med det, hadde begynt å miste kontakten med virkeligheten. Jones var sykelig sjalu på The Glimmer Twins låtskriverferdigheter, og konsentrerte seg etterhvert mest om å opprettholde popstjerneimagen har var besatt av. De første årene Stones turnerte, reiste gjerne Jones for seg selv, bodde på andre hotell enn resten av bandet, og fikk til alt overmål manageren til å betale han ti prosent mer enn de andre, fordi han så på seg selv som bandleder. Etter gjennombruddet forsvant han fra Stones USA-turné i 1966, for å dukke opp jammende med Bob Dylan og hengende med Lou Reed og The Velvet Underground i New York. Han ble besatt av berømmelse, og mer opphengt i livsstilen og kjendislivet enn å spille i band. Dette, kombinert med ekstensiv narkotikabruk, tok tilslutt knekken på han. Han ble mer og mer fremmedgjort fra bandet, som lot han slenge med et par år til, bidro mindre og mindre musikalsk, og hadde sin siste opptreden i filmen The Rolling Stones Rock and Roll Circus i 1968. Sommeren etter ble han erstatten av tjue år gamle Mick Taylor, tidligere gitarist med John Mayall's Blues Breakers, og en måned senere ble han funnet livløs på bunnen av sitt eget svømmebasseng.

På dette liveopptaket av "Under My Thumb"/"I Am Waiting"/"Paint it Black" fra 1966, ser vi litt av det Jones bidro med i bandet. Ellers vil vi på det sterkeste anbefale Keith Richards selvbiografi, Life, for mer innsikt i historien om Brian Jones og The Rolling Stones. Hos oss kan du låne en norsk utgave, en engelsk og lydbokversjonen, som leses på fortreffelig vis av Johnny Depp og Joe Hurley.



The Rolling Stones i samlinga

Teatralsk tonefølge

Bollywoods beste komponist, legenden R.D. Burman, legde utrolig musikk for Mumbais filmindustri i mangeogtredve år. Han behersket de fleste stilarter, og skapte tonefølge til alt fra de vareste kjærlighetserklæringer til de heftigste actionscener. Allsidigheten og mesterskapet er godt dokumentert på R.D. Burman : a Bollywood Legend, en dobbelt-CD med musikk fra hele karrieren, som du kan låne hos oss nå!

Her er et eksempel på mannens kvaliteter som komponist: "Aaj Ki Raat Koi Aane Ko Hai" (There's Someone Coming, This Night), fra filmen Anamika (1973).



R.D. Burman i samlinga

Sofistikert skrammel

Det er en begivenhet når en av norsk elektronikas viktigste skikkelser igjen gir ut ny plate. Bjørn Torskes produksjonsfrekevens er jevnt høy, men utgivelsesfrekvensen er lav. Det kommer gjerne en plate når det har samlet seg opp et visst materiale som har tålt tidens tann, og i år er det tre år siden forrige gang. Den nye samlingen låter har fått navnet Kokning og er som vanlig utstyrt med passe absurde, norske låttitler, som "Bryggesjau", "Furu", "Slitte sko", og "Bergensere". Sistnevnte er antakelig et resultat av miljøpåvirkning, Tromsøværingen Torske har bodd i vestlandshovedstaden siden begynnelsen av 90-tallet.


Bjørn Torske - Bergensere by smalltownsupersound

Bjørn Torske i samlinga

Nygotikk

Warpaint er allestedsnærværende for tiden. Siden debut-EPen Exquisite Corpse kom i fjor, har det vært et buzz rundt de fire jentene fra Los Angeles. Mange var altså spente på albumdebuten, som ble sluppet for et par uker tilbake. Vi synes det er mye fint der, pakket inn i dunkel, smågotisk estetikk. Ikke minst gjelder det singelen "Undertow", hvor låta minner om Nirvanas "Polly" (henholdsvis frasene "hurt yourself"/"cut yourself"), og bildene minner om marerittaktige filmer som Picture at Hanging Rock og Heavenly Creatures. Warpaint er dessuten et fascinerende liveband, se de gjøre "Beetles", en av låtene fra EPen her.

The Fool kan lånes hos oss nå.



Warpaint i samlinga

Opp av dvalen

The Guardian melder i dag om at Pulp skal gjenforenes for å spille noen festivalkonserter i sommer. Bandet har vært på is siden 2002, og konsertene i sommer blir de første med deres klassiske besetning på 15 år. Om de dukker opp på en norsk festivalscene i sommer gjenstår å se, men nyheten er i alle fall en fin anledning til å trekke fram en undervurdert perle fra bandets mangfoldige back-katalog. Her er "The Trees" fra Scott Walker-produserte We Love Life, deres foreløpig siste fremstøt på platefronten fra 2001.



Pulp i samlinga

Høyt oppe og langt nede

Kristian Matsson alias The Tallest Man on Earth er ute med video til "Love is All" fra The Wild Hunt, hans andre plate som kom tidligere i år. Her er han på sitt mest forlorne, men musikken låter likevel underlig oppstemt og frisk. Du finner både årets plate og debuten Shallow Grave fra 2008, i samlinga vår.

The Tallest Man on Earth i samlinga

I vannskorpa

Fjorden Baby! finpusser på sin adre plate, som etter planen skal slippes rett over jul. Nå har de laget video til singelen "Rendezvouz", hvor de ikke legger skjul på inspirasjonskildene sine - låta har en kraftig eim av Madchester anno 1990, og bandmedlemmene lar seg oversprøyte med maling, som et Jackson Pollock-lerret, slik The Stone Roses engang gjorde på forsiden av NME. Bandet sier seg inspirert av musikk med sterke lydlandskaper, og trekker fram Cocteau Twins og Kate Bush som eksempler. Vi venter uansett spent på neste trekk fra Loddefjordingene, debuten var en av fjorårets mest oppløftende.



Fjorden Baby! i samlinga

Samler gjengen

Fred Frith har startet band igjen, det første på mange år. Flere gamle samarbeidspartnere er med, som Zeena Parkins på tangenter og trekkspill (kjent fra fenomenale Skeleton Crew, hvor Frith også var med) og Carla Kihlstedt på fiolin. Debutplata Ragged Atlas ble spilt inn i 2008, men foreligger først nå. Musikken er som vanlig når Frith er i bildet, vanskelig å klassifisere, men andre har antydet at det minner om alt fra folk og keltisk til moderne kammermusikk, latin, funk, indisk filmmusikk og prog-rock. Døm sjøl, på bakgrunn av dette konsertopptaket fra 2008. Ragged Atlas anbefaler kraftig, og kan lånes hos oss.



Fred Frith i samlinga

Frenetisk favoritt

Gitarheltinne Marnie Stern slet med skrivesperre etter forrige plate, fenomenale This Is It and I Am It and You Are It and So Is That and He Is It and She Is It and It Is It and That Is That, som kom i 2008. Men nyheten om at ekskjæresten Ash hadde begått selvmord tvang fram låta "For Ash", som var utløsende faktor for et nytt kreativt skred hos Stern. Ash var kjæresten som inspirerte Stern til å jobbe hardt med musikken og utvikle gitarferdighetene. Som du kan høre dreier det seg ikke om noe sørgevise, men et sedvanlig fyrverkeri, slik vi er vant til fra den kanten. Vi slenger med enda en av låtene fra den selvtitulerte plata, som nylig er sluppet, "Transparency Is the New Mystery". Lån begge platene hos oss!
Marnie Stern by killrockstars

Marnie Stern i samlinga

Minimalistmestere

Low, stødige som få på saktegående, vemodig vellyd siden 1993, og i vinden for tiden på grunn av Robert Plants bemerkelsesverdige coverversjoner av to Low-låter på sin nye plate Band of Joy. Disse låtene stammer fra Lows "gjennombrudsalbum" The Great Destroyer fra 2004., men vi vil litt lengre tilbake når vi, i likhet med Plant, deklamerer vår kjærlighet for den lavmelte trioen fra Minnesota - til plata Long Division fra 1995 og nydelige "Shame".

Low jobber for tiden med oppfølgeren til Drums & Guns fra 2007, og er aktuelle hver desember med sin klassiske jule-EP Christmas.



Low i samlinga

Nye krumspring fra Ungdomskulen

Det har vært stille rundt Ungdomskulen en stund, bandet er i studio for å spille inn sin tredje plate, som forhåpentligvis ser dagens lys på vårsida av 2011. Den gleder vi oss veldig til! Vi korter ned ventetida med sistesporet på forgjengeren Bisexual fra 2009, den episke "A. Golden Egg_B. Disposable Hunk_C. Pink and Blue Checkered Toenails".
08 A. Golden Egg_B. Disposable Hunk_C. Pink And Blue Checkered Toenails 1.mp3 by Ungdomskulen


Ungdomskulen i samlinga

Stødig leverandør

Kenneth Ishak er ute med nok en fin plate, Kenneth Ishak & The Freedom Machines. Ex-Beezewax-frontmannen har fått med seg Motorpsychosjef Bent Sæther som medmusiker og produsent denne gangen, og låtene er i stor grad improvisert sammen i studio, med Ishaks idéer og skisser som utgangspunkt. Resultatet er kanskje hans sterkeste album til nå. Fra før har du kanskje fått med deg mini-hiten "You Lived in a World of Your Own", som bl.a. fikk mye spilletid på P3 i sommer. Her har du to låter til fra plata, "Across the Ice" og "Bottom of the Valley".

Across the ice by kennethishak
Bottom of the valley by kennethishak

Kenneth Ishak i samlinga

Mellom Buen og Buene

Rådhussalen var åsted for en mektig seanse da Carl Frode Tiller lanserte Innsirkling 2 forrige søndag. Tiller leste en bitende morsom, bekmørk passasje fra romanen, og Stian Westerhus fulgte opp med en utrolig betagende musikalsk sekvens, hvor han utnyttet det fine klangrommet i salen til fulle. Bevepnet med fiolinbue og et stort arsenal effektpedaler (sjekk fotarbeidet) skapte Westerhus magi, intet mindre. Den stappfulle salen var halvt i sjokk, og mange fikk seg nok en musikalsk aha-opplevelse, og kusntnerisk påfyll for resten av året. Vi var på plass med et kamera og filmet det hele. Husk for all del å sjekke ut Westerhus bedrifter på plate, og kom deg på konsert når anledningen byr seg!



Stian Westerhus i samlinga

Betimelig oppsummering

Ikke nok med at Edwyn Collins er tilbake med ny plate, nå er det endelig også en omfattende samleboks på vei med bandet Collins startet i en forstad til Glasgow i 1976, Orange Juice. Og ikke nok med at Matador Records har feiret 21-årsjubileum med brask og bram, og gitt ut en overdådig oppsummering av selskapets virksomhet gjennom denne perioden - de gir jaggu ut Orange Juice-boksen også. Den inneholder 6 CD'er (bandets komplette diskografi og BBC Sessions pluss 16 tidligere uutgitte låter), DVD og en fyldig bok som presenterer det innflytelsesrike bandet skikkelig. Det var på tide! 8. november er slippdato. Frem til da kan du høre fem låter her. Vi slenger på videoen til "Rip it Up" også.





Orange Juice i samlinga

For old times' sake

De gamle kamphanene John Cale og Lou Reed kom sammen for å samarbeide i 1989, for første gang siden 1972. Anledningen var prosjektet Songs for Drella, en hyllest til deres felles mentor Andy Warhol, som døde brått i 1987. Cale og Reed fremførte materialet på en rekke konserter før prosjektet materialiserte seg i plata ved samme navn i 1990. Her er åpningstroikaen fra plata, med rørende "Style it takes" som den opplagte marsipanen, tatt fra en av disse konsertene, i Brooklyn Academy of Music, New York, 6. desember 1989.

Dessverre ble gjenforeningen kortvarig. Da innspillingen var over annonserte Cale at han aldri ville jobbe med Reed igjen, grunnet personal differences. Til tross for dette ble samarbeidet opptakten til Velvet Undergrounds gjenforening i 1992.



John Cale i samlinga
Lou Reed i samlinga
Velvet Underground i samlinga

Tillbaks på ruta ett

Som du sikkert allerede har lest er Håkan Hellström i toppslag på sin jubileumsplate, 2 steg från paradise. Den ble sluppet 13. oktober, på dagen 10 år etter debuten Känn ingen sorg för mig Göteborg, og dermed er sirkelen sluttet. I videoen til "River en vacker dröm" trasker han hjembyens gater, og kjenner på hvordan det er å være profet i egen by. Plata låner du hos oss!



Håkan Hellström i samlinga

Fint overskuddsprosjekt

Dave Sitek, gitarist i TV on the Radio og produsent for bl.a. Yeah Yeah Yeahs, er ute med sin solodebut Maximum Balloon. En kortfattet samling låter med overskuddsmateriale fra diverse tidligere prosjekter, spilt inn i Los Angeles, på den andre siden av det amerikanske kontinentet for der New Yorkeren Sitek og TVOTR oppholder seg. Plata beveger seg i litt mer diskotekorientert terreng enn TVOTR vanligvis ferdes i, og Sitek har fått med seg en småceleber forsamling gjestevokalister, med Talking Heads David Byrne og Yeah Yeah Yeahs Karen O i spissen. Her er åpningslåta "Groove Me", hvor Theophilus London står for vokalen.



Dave Sitek i samlinga

Trekk pusten

Vi rydder plass for den engelske begavelsen James Blakes griselekre versjon av Feist-låta "Limit to Your Love", opprinnelig å finne på kanadierens The Reminder fra 2007. Foruten en fantastisk stemme har Blake skjønt dette med at pauser i musikken er viktig for å skape forventning og dynamikk. Alt for mye av dagens popmusikk er spekket med lyd, som fører til at man sliten i ører og hode. All musikk trenger pauser for å puste, det blir mer organisk og menneskelig på den måten.

Pust ut nå.

Godt i vente

Det mangler ikke på godbiter på lista over kommende plater! I dag skal vi høre fra to av platene vi imøteser med størst forventning i overskuelig framtid. Fantastiske Deerhoof slipper ikke det nye albumet Deerhoof vs. Evil før 25. januar neste år, men en smakebit, i form av "The Merry Barracks", er klar allerede nå.

Selveste Brian Eno debuterer på selveste Warp Records med Small Craft on a Milk Sea 2. november, og er, om en skal dømme ut fra de to smakebitene som er sluppet derfra så langt, tilbake i bråkehumør. Her kan du høre "Horse".

Deerhoof - The Merry Barracks by All Tomorrows Parties

Brian Eno - Horse (taken from Small Craft On A Milk Sea) by Warp Records

Deerhoof i samlinga
Brian Eno i samlinga
Warp Records i samlinga

Søndagssøtsak

Nå til en uimotståelig popkaramell av den ekstra saftige sorten. Nick Lowe har skrevet endel sånne, men få er like umiddelbare som "Cruel to be Kind", hans største hit (nr. 12 i både England, USA, Canada og Australia!) fra 1979. Herlig video også, en av de første vist på MTV. Se også den fine versjonen Lowe gjorde i kompaniskap med Daryl Hall og hans nylig avdøde sidekick T-Bone Wolk, fra Halls web-show "Live from Daryl's House".



Nick Lowe i samlinga

Power duo

Miriam Wallentin og husbonden Andreas Werliin utgjør duoen Wildbirds & Peacedrums. Den uortodokse besetningen vokal og slagverk har generert fabelaktig musikk siden debuten i 2007, og neste uke er de klare med sitt tredje album, Rivers. Derfra får du den usedvanlig vakre videoen til "Bleed like there was no other flood". W&P er også et fyrverkeri live, noe du kan få med deg hvis du er i Tromsø fredag 22/10 eller i Trondheim dagen etter. Duoen dukket også opp da Bjørk ble hedret med gallaforestilling i anledning Polarprisen forleden, da de tolket islendingens klassiker "Human Behaviour".

Wildbirds & Peacedrums i samlinga

Sprek ungdom

De siste to tiårenes store indieselskap Matador Records feiret nylig sin 21-årsdag i syndens by (som seg hør og bør for en myndig), Las Vegas. Mange store navn sto på plakaten den helga feiringen pågikk, men det spørs om ikke gamlingene i Sonic Youth (som for øvrig har 30-årsjubileum neste år(!), men som bare har vært på Matador drøye året), tok kaka med sin versjon av den femoftjue år gamle klassikeren "Death Valley 69". Se bare her.

Se også opp for den griselekre CD-boksen Matador at 21, hvor selskapet oppsummerer virksomheten sin så langt, i samlinga vår snart!


Sonic Youth - "Death Valley 69 (Live at Matador 21)"



Sonic Youth i samlinga
Matador Records i samlinga

Skarpt skyggelandskap

George Lewis Jr. alias Twin Shadow har begått en oppsiktsvekkende debut med Forget, som kom ut i høst på Grizzly Bear-bassist Chris Taylor sitt selskap Terrible Records. Taylor er for øvrig også produsent på plata. Lewis nikker kraftig til 80-tallet når det gjelder produksjon, og ikke minst vokalteknikk (som vekselsvis kan minne om både Morrissey, Ian McCulloch og David Sylvian). Det mest oppsiktsvekkende ved plata er imidlertid de sterke melodiene. De sitter igjen i bevisstheten som små, skinnende stier, og leder til mange euforiske øyeblikk under lytting. Etter tre gjennomhøringer sitter de enda bedre, og plata virker enda mer lovende, med potensiale til å vare lenge. Dessuten må bass-spillet nevnes, det løfter ofte låtene flere hakk - det vites ikke om det er nevnte Taylor som står bak, men det skulle ikke forundre oss. Plata europeisk release neste uke, men har vært ute på den amerikanske markedet en stund allerede. Dessuten kan du låne den hos oss, eller høre den her!

Twin Shadow i samlinga

Albatrosh på biblioteket

Vi var så heldige å ha besøk av Albatrosh forrige uke. De var her i fjor også, omtrent på samme tid, da som duo. Denne gangen hadde pianist Eyolf Dale og saksofonist/klarinettist André Roligheten, fått følge av Lene Grenager (cello) og Hild Sofie Tafjord (horn), for å spille fra sin splitter nye plate, Mystery Orchestra with Grenager & Tafjord. Som kvartett turnerte de Norge rundt med dette materialet i fjor høst, og spilte inn plata da turnéen var overstått. Det har blitt en glimrende plate med utforskende komposisjoner i krysningen mellom samtidsmusikk og jazz, med rom for improvisasjon fra fire glimrende musikere. Grenager og Tafjord spiller bl.a. i improvisasjonsensemblet SPUNK sammen med Maja Ratkje, Tafjord og Ratkje utgjør også støy-duoen Fe-mail sammen. Begge har samarbeidet med utallige musikere i Norge og utlandet, medvirket på plater med andre, og gitt ut soloplater under eget navn.

Under plateslippet forrige torsdag spilte de gjennom plata. Vi var på plass med kameraet vårt, og fikk festet de to første låtene, "Hansen's Stroll" og "Derrick på P1" til teip.



Albatrosh i samlinga

Stilskaperne

The Incredible String Bands kjernemedlemmer (mellom 1966 og 68 besto bandet bare av denne duoen), Robin Williamson og Mike Heron skapte noen utrolige plater sammen: The 5000 Spirits or the Layers of the Onion (juli 1967), The Hangman's Beautiful Daughter (mars 1968) og Wee Tam and the Big Huge (oktober 1968), står igjen som det ypperste innen psykedelisk folk fra denne perioden. Hele freak-folk-bevegelsen er tuftet på denne musikken, og viktigheten til bandet, som var et utpreget motkultur-fenomen på 60-tallet, kan knapt overvurderes. Det er få arkivklipp tilgjengelige fra deres tidlige periode, men her er en sekvens fra et TV-show i 1968, hvor Williamson og Heron gjør hver sin låt, henholdsvis "The Half-Remarkable Question" fra Wee Tam and the Big Huge, og "Painting Box" fra The 5000 Spirits... og platene - ja, de låner du naturligvis hos oss.


The Incredible String Band i samlinga

En finger med i spillet

Mr. New Orleans, Allen Toussaint, startet sin fantastiske karriere som hyrede hender på Fats Dominos plateinnspillinger. Ettersom Fats sjøl til stadighet var på turné, måtte de av og til finne dyktige pianister som kunne gjøre jobben for han. Noe gjennombrudd fikk Toussaint imidlertid ikke før han begynte å skrive låter og produsere for det New Orleans-baserte selskapet Minit Records tidlig på 60-tallet. Her hadde han tilgang til utrolige talenter som de pur unge sangerne Aaron Neville og Irma Thomas. Neville var nitten når han spilte inn "Over You" for Minit i 1960: en låt med et fantastisk groove, og en morbid, truende tekst som avslører protagonistens besettende kjærlighet til sin kvinne. Thomas var et par år eldre da hun spilte inn "Ruler of My Heart", som ble den siste singelen på Minit i 1962. Låta ble ikke noen hit, men inspirerte Otis Redding til å skrive en av sine store hits "Pain in My Heart", som er bygd over samme lest. Minit Records ble fort historie, men mye av musikken er heldigvis tilgjengelige på plate. Samlingen Finger Poppin' and Stompin' Feet samler endel av de Toussaint-produserte singlene. Den kan du låne hos oss, så legger vi ved de omtalte låtene her. Toussaint, som de siste årene kanskje er mest kjent gjennom sitt samarbeid med Elvis Costello, har for øvrig også begått et knippe utrolige soloplater, som vi skynder oss med å anbefale på tampen.



Allen Toussaint i samlinga

Septettens åttende

På mandag kommer Belle and Sebastians åttende album, Belle and Sebastian Write About Love. Bandet har holdt jevn høy kvalitet siden debuten i 1996, og låter også lovende på den nye plata (den første på fire år), som frem til releasen kan streames hos NPR Music. Hvis du er nysgjerrig på plata og omstendighetene rundt, kan du se Stuart Murdock & Co. spille et par låter, svare på spørsmål fra fans og reflektere over hva det innebærer å drive et band i dag, i denne pussige lille filmen som for tiden ligger ute på hjemmesiden deres.



Belle and Sebastian i samlinga

Intermezzo

I dag har vi behov for å ta en pause for å klarne hodet litt. Vi drar opp på taket med The Drifters for å få perspektiv på ting. En av 60-tallets fineste singler er skrevet av en av tidenes låtskriverduoer, Carol King/Gerry Goffin, og har blitt tolket av et utall artister siden Drifters sin versjon, som fortsatt er den suverent fineste, kom i 1962.



The Drifters i samlinga

Nært og fint

Dagens to plater går tett på opphavskvinnene.

Laetitia Sadier, som har tilbrakt de siste 20 årene som frontfigur og vokalist i Stereolab, er ute med sin solodebut, The Trip. Det låter ikke helt ulikt moderbandet, men mer organisk, mindre maskinprosessert, med myke, subtile melodier som sammen med de personlige, tidvis mørke tekstene skaper en sterk, dynamisk helhet. Hør bare på åpningssporet "One Million Year Trip", hvor teksten omhandler søsterens selvmord.

Laetitia Sadier – One Million Year Trip

Sharon Van Etten platedebuterte i fjor med fine Because I was in Love, og er ute med oppfølgeren, Epic, i disse dager. Denne gangen utvider hun lydbildet, som på forgjengeren var akustisk, med flere instrumenter og opptaksteknikker - resultatet et mer søkende uttrykk som vi liker veldig godt. Sjekk ut avslutningssporet på plata, "Love More", som opprinnelig ble innspilt for Shaking Through, et samarbeidsprosjekt mellom radiostasjonen wxpn og Weathervane Music, en interesseorganisasjon for uavhengig musikk, i januar i år.

Love More - Sharon Van Etten

Laetitia Sadier i samlinga
Sharon Van Etten i samlinga

Hardtslående samling

Respekt til Soul Jazz Records som lokker fram fredagsfølelsen med sin fantastiske samling med blacksploitationfilmmusikk Can You Dig It? - the music and politics of black action films 1968-75, som kom ut i fjor. Soul Jazz har for vane å toppe seg sjøl i lekker innpakning og gjennomtenkt konsept for hver utgivelse de gir ut, men vi ser vanskelig for oss hvordan denne kan overgås. Hør smakebiter fra samlinga her, eller nyt en av høydepunktene, Bobby Womacks "Across 110th Street" (fra filmen med samme navn, 1972) i fulle drag under. Plata låner du hos oss!



Soul Jazz Records i samlinga

Communication Breakdown

Vi feirer kommunikasjonens komplekse kunst i dag med et knippe låter om temaet. Spillelista "Knute på tråden" ligger på Spotify, og en av låtene derfra kommer fra den fantastiske debutplata til The B-52's, som kom ut i 1979: her er "6060-842" - se også flotte videoopptak fra en tidlig konsert med bandet på YouTube.



The B-52's i samlinga

Nytt fra dyreriket

Vi rydder plass to to gledelige gjenhør i dag. Svenske The Bear Quartet overrumplet oss fullstendig med sin nye plate Monty Python, vi visste ikke at de hadde nytt materiale på gang engang. Litt symptomatisk for bandet som går under de fleste andre enn fansens radar, til tross for at de geniforklares mer for hvert nye album. Vi er uansett begeistret over gjenhøret, og fyrer av "Fist or hand", ett av mange høydepunkt fra plata, her og nå.

Adskillig lengre er det siden sist vi hørte fra Michael Gira & Co. i Swans. De har ikke vært aktuelle på platefronten siden 1997, da Gira oppløste bandet for så å sjøsette Angels of Light som sitt nye musikalske fartøy. I januar i år annonserte Gira at han ville gjenoppta Swans og arbeide fram et nytt album. My Father Will Guide Me Up a Rope to the Sky kom ut denne uka, og det er en glede å kunne konstatere at bandet er tilbake i form! Denne finner du prov på i den særdeles uhyggelige "You Fucking People Make Me Sick", som fortoner seg som et musikalsk mareritt av dimensjoner.

The Bear Quartet - Fist Or Hand

Swans - You Fucking People Make Me Sick

The Bear Quartet i samlinga
Swans i samlinga

Speiderhilsen fra Sufjan

Mere godt nytt: Sufjan Stevens etterlengtede oppfølger til Illinois fra 2005 kommer ut den 11. oktober. Stevens har forlatt det konseptuelle albumet til fordel for en mer personlig, selvbiografisk plate som har fåt navnet The Age of Adz. Vi synes det låter veldig fint så langt, og har en mistanke om at materialet bare vil vokse etter flere gjennomhøringer, for som vanlig er det endel og fordøye når Stevens setter igang. Men det er slik vi liker det! Her er en forsmak på herligheta, "I Walked", så kan du høre resten hos NPR Music allerede nå.



Sufjan Stevens i samlinga