Noen mener Kevin Ayers har fortjent sin plass på aneelses-stigen helt der oppe ved siden av kompisene Syd Barrett, Robert Wyatt og Mike Oldfield. John Peel var en av dem. Han formulerte det slik i selvbiografien sin, Margrave of the Marshes: "Kevin Ayers' talent is so acute you could perform major eye surgery with it." Ayers var med på å danne Soft Machine sammen med nevnte Robert Wyatt og senere Gong-frontfigur Daevid Allen. Han ga ut et av tidenes sterkeste debutalbum, Joy of a Toy, i 1969. Låtene skrev han sammen med Allen på Ibiza, etter at han trakk seg fra Soft Machine i kjølvannet av en amerikansk turné med The Jimi Hendrix Experience, og solgte bassen sin til Noel Redding. På første halvdel av 70-tallet ga han ut et knippe fenomenalt rare, grensesprengende og morsomme plater med backingbandet The Whole World, hvor Mike Oldfield var sparringpartner og både Wyatt, Lol Coxhill og Bridget St. John bidro. Den 1. juni 1974 spilte han en konsert på Rainbow Theatre i London sammen med Oldfield, John Cale, Nico og Brian Eno, som ble utgitt på plate bare 27 dager senere. Stemningen på scenen var høyspent fordi Cale hadde fersket Ayers med sin egen kone kvelden før.
Det kom flere plater utover på 70-tallet med bemerkelsesverdig høy kvalitet. Mot slutten av tiåret eskalerte narkotikamisbruket hans, som forverret seg utover på 80-tallet. Han fortsatte å gi ut plater, men har selv uttalt at han ikke husker noe av disse innspillingene. Etterhvert ble det stille, og Ayers levde et tilbaketrukket liv i Sør-Frankrike, før han gjenoppsto som artist med det som skulle bli hans siste album, The Unfairground, i 2007. Her fikk han med seg gamle kjente som Hugh Hopper, Bridget St John og Roxy Musics Phil Manzanera, og fans fra nyere band som Teenage Fanclub, Neutral Milk Hotel og Ladybug Transistor.
Den 18. februar døde han, 68 år gammel.
Les Robert Wyatts minneord hos BBC.
Se Ayers med Oldfield ved sin side, og resten av The Whole World rundt seg i et opptak fra BBC tidlig på 70-tallet. Vi har også laget et spilleliste med våre Ayers-favoritter.
Kevin Ayers i samlinga
▼
19.2.13
Skittent, seigt og satirisk
Comeback også denne uka! De skitneste gutta i gata, Pissed Jeans, returnerer med ny plate. Honeys er et knallsterkt kobbel av låter grunnfestet i den amerikanske hardcoretradisjonen, moderert av variert inspirasjon fra 90-tallet. Rastløsheten til The Birthday Party, kraften til Melvins og intensiteten til The Jesus Lizard, innsatt med en mørk form for humor, som kommer godt til syne i videoen til "Bathroom Laughter".
You’re in the kitchen crying.
You're in the hallway screaming.
Pissed Jeans i samlinga
You’re in the kitchen crying.
You're in the hallway screaming.
Pissed Jeans i samlinga
12.2.13
Britta is back!
Glem My Bloody Valentine, glem Matthew E. White, Beyoncés lipsync-gate og nye Prince-låter - Britta Persson er tilbake! Hennes tredje plate Current Affair Medium Rare gikk på konstant rotasjon hos oss i 2010, og i april foreligger oppfølgeren, den fenomenalt titulerte If I Was a Band My Name Would Be Forevers. Første singel "Baby No Name" ble premiert på svensk P3 i går og slippes på ordentlig 8. mars. Britta forklarer selv litt i forkant, og forteller og spiller enda mer hos Pär Sinding-Larsen. Dette gleder vi oss veldig til.
Britta Persson i samlinga
Britta Persson i samlinga