musikkprat

Third time around

2012-01-30T12:20:00.004+01:00

Stemmen til Sharon Van Etten har fascinert oss siden hun slapp debutplata si, Because I Was in Love i 2009. Den har en særegen, hypnotisk kraft. I begynnelsen hudløs og tilsynelatende på sammenbruddets rand, etterhvert stødigere, mer insisterende, men hele tiden betroende og utleverende. I takt med at hun stadig blir sikrere også som låtskriver, spennes forventningene våre, og denne uka slipper hun sitt tredje album, Tramp. Vi synes "Give Out" viser frem det meste av det vi liker så godt med SVE, og hvis du helst ikke vil vente til fredag med å høre resten, kan du tjuvlytte hos NPR Music nå.

Sharon Van Etten i samlinga

Grandiosa

2012-01-25T12:56:00.007+01:00

Stor lyd og store følelser fra aktuelle band!

Kenneth Ishak har vært en av våre favoritter lenge, enten som frontmann i smått legendariske Beezewax, eller som soloartist med diverse backingband. Nå er han klar med sitt nye prosjekt, Heyerdahl, hvor han har med seg bl.a. Tore Løchstøer Hauge, vokalist i Hiawata! Det låter litt mer maskinorientert enn vi har for vane når det gjelder Ishak, samtidig som vi drar kjensel på den gode melodien, inderligheten og fortellerkunsten vi er vant til fra den kanten. Smakebiten "Mirage" er forhåpentligvis nok til å få flere til å sperre ørene opp for mannens udiskutable talenter.

Shearwater ble dannet av Okkerville River-medlemmene Will Sheff og Jonathan Meiburg i 2001 som et utløp for duoens roligere låtmateriale. Sheff hoppet overbord i 2009, men Meiburg holder fortsatt stø kurs mot det tredje utgivelsen på egen hånd, den åttende totalt, Animal Joy, som slippes 10. februar. Hør åpningssporet "Animal Life" utfolde seg som en stille storm, med truende krusninger som er på nippet til å gå over i bårer.

Mirage by Heyerdahl

Shearwater - Animal Life by weallwantsome1

Kenneth Ishak i samlinga
Hiawata! i samlinga
Shearwater i samlinga

Godt gjenhør

2012-01-23T13:40:00.003+01:00

Vi har savnet Joanna Newsom, og synes det er altfor lenge siden sist, så da vi fikk nyss i at hun skulle stille på en episode av Austin City Limits denne helga kunne vi nesten ikke vente på at opptakene skulle nå nettet. Dessverre må hun dele plass med Fleet Foxes, så hvis dere, som oss, har litt trøbbel med dem, anbefaler vi å skippe fram til ca 28:27 ut i videoen. Joanna gjør "Bridges and Balloons" (åpningskuttet fra debuten The Milk-Eyed Mender), "Have One on Me" og "Good Intentions Paving Company" (begge fra 2010s beste album, mesterverket Have One On Me).

Watch Fleet Foxes / Joanna Newsom on PBS. See more from Austin City Limits.

Joanna Newsom i samlinga

Kodede beskjeder

2012-01-23T09:16:00.004+01:00

Da St. Vincent nylig stilte opp hos Conan O'Brien for å spille sin nye single "Cheerleader" innledet bandet låta med å parafrasere en annen berømt tv-opptreden. Elvis Costello and the Attractions ble hyret inn som erstatningsband for Sex Pistols, som egentlig skulle spille på Saturday Night Live 17. desember 1977, men som måtte melde avbud fordi de fikk trøbbel med å ordne seg pass til Amerikaturen (sjekk t-skjorta til trommis Pete Thomas, som har teksten "Thanks Malc" påtrykt, som et spark til Pistols-manager Malcolm McLarens mangel på styring av bandet sitt). Det finnes flere forklaringer på de følgende hendelsene:

(a) NBC og showets produsent Lorne Michaels var skeptiske til at Elvis & Co skulle fremføre "Radio Radio" ettersom låta protesterer mot kommersialiseringen av massemedia og plateselskapenes sensur av politisk innhold i sangtekster. Bandet trosset imidlertid dette gjennom å starte å spille "Less than Zero", avbryte med beskjeden "I'm sorry ladies and gentlemen, there's no reason to do this song here", for så å fyre igang "Radio Radio". Dette førte til at showet gikk over sin sendetid, noe som irriterte Michaels såpass at Costello ble bannlyst fra SNL på livstid (forbudet ble opphevet i 1989).

(b) Elvis ble bedt om å fremføre "Less Than Zero", noe som irriterte han så mye at han valgte å bytte låt. Michaels ble forbannet fordi forbyttingen av sanger betød at kameracrewet ikke visste hva de skulle gjøre.

(c) Costello ville spille "Radio Radio", men plateselskapet hans ville at en allerede etablert låt heller skulle spilles for å øke blæsten i forkant av de amerikanske utgivelsene av My Aim is True og Less than Zero. Denne forklaringen antyder også at beskjeden Costello kommer med når han avbryter låta, refererer til at "Less than Zero" ble skrevet som et svar til den britiske facistpolitikeren Oswald Mosley (et ukjent navn i USA).

(d) Costello har selv sagt at inspirasjonen til låtbyttet kom fra en lignende episode fra BBC 8-9 år tidligere, da Jimi Hendrix avbrøt "Hey Joe" med beskjeden "We’d like to stop playing this rubbish and dedicate a song to the Cream regardless of what kind of group they might be. I’d like to dedicate this to Eric Clapton, Ginger Baker, and Jack Bruce." (fra ca 2:34) for å gå over i en forrykende versjon av Creams "Sunshine of Your Love", som en hyllest til supergruppa som nettopp hadde skilt lag. Låta pågikk mye lengre enn produsenten hadde beregnet, og Hendrix annonserer følgende et stykke uti: "We’re being pulled off the air", før sendingen ble stoppet.

Og som om ikke dette er nok, kan du se nok en kommentar til Costellos SNL-opptreden her!

Uansett hvilken forklaring som er mest plausibel eller underholdende, kan du nyte denne deilige intertekstuelle dominorekka nedenfor.

Elvis Costello - Radio Radio, SNL, 1977 from jmannen77 on Vimeo.

St. Vincent i samlinga
Elvis Costello i samlinga
Jimi Hendrix i samlinga

Bek på voks

2012-01-19T18:50:00.006+01:00

Ole Petter Andreassens frådende progmonster El Doom & The Born Electric skremmer fanden på flatmark. Den selvtitulerte debutplata (ute nå på kvalitetsgarantisten Rune grammofon) slo ubarmhjertig ned som lyn fra svart nattehimmel midt i mørkeste januar. Vi har anskaffet den lekre, doble vinylutgaven som du kan låne hos oss farlig snart. Her er one-two-punchen "Fire Don't Know"/"It's Electric" som åpner side A.

El Doom & The Born Electric gjester storsalen på Samfundet kommende lørdag, sammen med Shining.

El Doom & The Born Electric by calibanrecords

El Doom & The Born Electric i samlinga

Fra vårkatalogen

2012-01-16T13:29:00.006+01:00

To eggende smakebiter fra kommende norske plater i dag.

Erland Dalen, studiotrommis extraordinaire, medvirkende på rundt 130 utgivelser med bl.a. Marit Larsen, Odd Nordstoga, Bjørn Eidsvåg og Madrugada, men med et hjerte som brenner heftig for mer eksperimentell musikk (med bl.a. HET, Kiruna og i bandet til Eivind Aarset; og sist med Nils Petter Molvær, i trio med Stian Westerhus), kommer med sin første soloplate, Rolling Bomber på det utmerkede selskapet Hubro, førstkommende fredag. Her hører du "Piratman", ett av kuttene derfra, med sag i sentrum!

Bergensbaserte The Megaphonic Thrift tøyer grensene på sin suggererende støyrock på sin kommende, selvtitulerte oppfølger til den oppsiktsvekkende debuten Decay Decoy fra 2010. Siden da har de jobba på seg rykte som et godt liveband, og har blitt håndplukket som oppvarmingsband av betydeligheter som Dinosaur Jr og Steven Malkmus. Singelen "Raising Flags" kan tyde på at de er på vei mot noe stort.

Erland Dahlen i samlinga
The Megaphonic Thrift i samlinga

Lee is free

2012-01-13T14:11:00.005+01:00

Nå som Sonic Youth ser ut til å fått statisk plassering i rockehistoriebøkene, må medlemmene tenke nytt for å forsyne sine familier framover. Dette fører med seg det fantastiske at Lee Ranaldo skal gi ut sin første sangbaserte plate noensinne, etter å ha beveget seg i dunklere soniske landskaper som soloartist. En undervurdert låtskriver med klassikere som "In the Kingdom #19" (Evol), "Pipeline/Kill Time" (Sister), "Eric's Trip", "Hey Joni" (Daydream Nation), "Mote" (Goo) & "Wish Fulfillment" (Dirty) på samvittigheten. Første godbit fra plata er tilgjengelig nå, og på "Off the Wall" er det nesten så vi mistenker han for å ha hentet insopirasjon fra sin våpendrager Thurson Moores akustisk orienterte soloplate fra i fjor. Vi gleder oss til Between the Times and the Tides kommer ut på Matador Records 20. mars!

Lee Ranaldo "Off the Wall" by Musikkavdelinga

Spilleliste: Lee is Free

Fullt hus i Paris

2012-01-11T15:26:00.003+01:00

Vi ble gjort oppmerksom på dette magiske liveopptaket med Fairport Convention fra Paris i 1970 av @svennevenn på twitter. Da Sandy Denny hadde sluttet for å danne Fotheringay, mens bassist og grunnlegger Ashley Hutchings også hadde gitt seg, for senere å gjøre suksess som medlem av Steeleye Span. Plata de var aktuelle med når dette opptaket ble gjort, Full House, preges av ny giv i bandet, en mer elektrisk, improvisert og rocka stil, og ikke minst et bemerkelsesverdig låtskriversamarbeid mellom Richard Thompson og fiolinist Dave Swarbrick. Liker du det du hører, oppfordrer vi deg til å låne platene til dette fenomenale bandet hos oss!

Fairport Convention i samlinga

Luftige rom

2012-01-06T13:34:00.004+01:00

Hvis noen trodde Jenny Hval hviler på fjorårets laubærkrans Viscera, må de tro om igjen. Hun er nemlig ute med ny plate sammen med sin mangeårige samarbeidspartner, gitarist Håvard Volden, under navnet Nude on Sand. Utfra lengden på dette sporet som ligger ute på Soundcloud, antar vi at det dreier seg om åpningssporet "Vowel", og det låter riktig så fint! Sparsomt, akustisk landskap, med god plass til lyden fra duoens gitarer og Hvals stemme, og rom for utprøvinger. Plata, som gis ut på SOFA Music, ventes til samlinga vår i løpet av uka.

Nude on sand by martintaxt

Jenny Hval i samlinga

Intimkonsert

2012-01-06T11:51:00.004+01:00

Vi er så takknemlige for å komme tett på Tinariwen (ved tre av dem), som tropper opp bak NPR Music sin tiny desk for å gi oss en tjue minutters musikalsk hypnose vi desperat trenger, etter å ha blitt tuta ørene fulle med julemusikk flere uker for lenge. Og musikken blir ikke mindre besettende med amputert besetning! Har du ikke hørt fjorårets Tassili enda, foreslår vi at setter fart. Et band med en musikk som aldri slipper taket.

Tinariwen i samlinga

Kraftpakke til jul

2011-12-20T11:32:00.005+01:00

Hvert år siden 1986 har (nå 73 år gamle) Darlene Love fremført sin legendariske julelåt "Christmas (Baby Please Come Home)" på David Lettermans The Late Show et par dager før jul. Originalen finnes på Phil Spectors fantastiske juleplate fra 1963, og er en av de fineste julesangene vi vet om. Her er den i tre årganger fra Letterman, premiereåret 1986 (mindre budsjett, mer sjarme), 1995 (kor, strykere og blåsere) og 2010 (mer av alt!).

Plata i samlinga

Familieforhold

2011-12-19T14:48:00.008+01:00

Miranda Lambert sto bak vårt favorittalbum innen mainstream-country i år, Pistol Annies Hell on Heels. Straks er hun klar med sin fjerde plate, Four the Record (clever, ikke sant), og første singel derfra er "Baggage Claim". Som vanlig er Lambert peronifiseringen av attitude, og bruker bagasjebåndet som metafor for følelsesmessig bagasje konsekvent hele låta igjennom, uten at det blir forsert. Her kan du se prov på holdningen under en livefremføring av låta på CMA Awhttp://www.blogger.com/img/blank.gifards forleden, der Lambert for andre året på rad ble kåret til årets kvinnelige vokalist. For øvrig også en utmerkelse husbonden Blake Shelton fikk i år som i fjor, noe som føyer dem inn i en lang rekke av førstepar innen countrymusikken, fra Johnny Cash & June Carter via George Jones & Tammy Wynette til Tim McGraw & Faith Hill.

Miranda Lambert i samlinga

Blast from the past

2011-12-16T14:48:00.004+01:00

Fredag ettermiddag og hva mer trenger du enn The Ramones? Live fra The Rainbow Theatre i London, nyttårsaften 1977.

1-2-3-4!

The Ramones i samlinga

Underkjent melodimester

2011-12-15T17:15:00.004+01:00

Magnus Nielsen AKA Magnus Moriarty™, som til tross for at han har blitt forbigått av samtlige musikkjournalister samt spellemannkomitéen, faktisk sto bak en av årets fineste popplater, Kodachromerockopera. Nå er han ute med julesangen, "Transmitting Alien Radio" som kommer på Metronomicon Audios juleplate Great Beardmas som slippes 17/12, og sikkert blir en av årets fineste juleplater. Hør flere av låtene hos Metromonicon på Soundcloud.

magnus moriarty™ - transmitting alien radio by Metronomicon Audio

Magnus Moriarty™ i samlinga

2011 i lange drag

2011-12-14T10:32:00.005+01:00

Vi har overhodet ikke vett til å begrense oss, så her får du hundre høydepunkt fra musikkåret 2011, med årets låt først på lista, og random rekkefølge deretter. Topp-ti, du liksom.

På repeat: Legend In My Own Mind

2011-12-13T13:12:00.004+01:00

Denne slackeren fra The Stepkids selvtitulerte debutalbum, som kom ut på Stones Throw tidligere i år, er en skikkelig sjarmis som det lukter retro lang vei av. 70-tallsekstravagansa med dypt, deilig, analogt lydbilde som gir godt med rom rundt alle instrumentene, til å puste i. En smittende soulvokalfrase som hekter deg, og et takstfast, gyngrende komp som kroppen reagerer svært positivt på, med flyktige strykere og analogsynther som passeres hastig innimellom stramme gitarvariasjoner. Hele plata anbefales kraftig. En vinner!

Førjulspralin

2011-12-12T13:50:00.004+01:00

At Field Music (sist sett sammen med Jaga Jazzist og Tortoise i Bergen i sommer) for tiden fullfører nytt album (Plumb, ute 13/2/2012), og er ute med smakebiten "(I Keep Thinking About) A New Thing", har unnsluppet vår oppmerksomhet fullstendig. Vi kjenner igjen lydbildet, arrangementene og de snurrige vendingene fra fenomenale Field Music (Measure) (2009), og gleder oss over å ha brødrene Brewis tilbake igjen!Field Music - (I Keep Thinking About) A New Thing by memphisindustries

Field Music i samlinga

Ozzy og verdens beste band

2011-12-09T09:20:00.004+01:00

Vi har full forståelse for at folk betaler 750 kroner for å se originalbesetningen til Black Sabbath i 2012, og misunner alle med billett, men det spørs om de har samme vitaliteten som 1970-utgaven. Sjekk dette livesettet fra Paris i kjølvannet på Paranoid-plata. FOR et band!!

Black Sabbath i samlinga

Årets mest delikate

2011-12-08T12:23:00.005+01:00

Det har vært et aktivt år for Bill Frisell på platefronten, med Lennon-plata All We Are Saying... og Sign of Life, hans andre album sammen med 858 Quartet. Men vi skal henge oss opp i ei plate han ga ut i januar, sammen med en av våre helter, den brasilianske gitaristen, auteuren og fløyelsstemmen Vinicius Cantuaria. Lágrimas Mexicanas gikk oss hus forbi helt fram til sommeren, da vi heldigvis slumpet til å komme over den. Siden har den bare vokst seg større, og blitt til en av våre favorittplater i 2011.

Se opphavsmennene fortelle om prosjektet, og vær vitne til samspill av ypperste klasse i dette klippet fra radiostudioet til WNYC i New York. Du kan også høre hele seansen nedenfor. For øvrig anbefales Cantuarias soloplater intenst.

Bill Frisell i samlinga
Vinicius Cantuaria

2012 på forskudd

2011-12-07T13:43:00.002+01:00

Vi venter i spenning på Kathleen Edwards nye Justin Vernon-produserte plate som kommer over nyttår. Treogtredveåringen fra Ottawa, Canada, som sto bak Asking for Flowers, en av våre favorittplater i 2008, gjestet Pitchforks musikkfestival i Paris sent i oktober, og gjorde et opptak med La Blogotheques Take Away Show i samme slengen. Her kan du se og høre "Sidecar" og "Empty Threat", begge fra den kommende plata, Voyageur. En av de fineste stemmene vi vet om.

Kathleen Edwards i samlinga

A-lagsbande med julepresang

2011-12-06T11:26:00.004+01:00

Bak det noe ugjestmilde navnet Ryanbanden skjuler det seg en godlynt gjeng karer, og et veritabelt A-lag av musikere. Øyvind Ryan er bandesjef, mens Bent Sæther, Øyvind Holm, Even Granås og Alexander Pettersen lusker bak. I år er de ute med julesingel på Crispin Glover Records, som finnes både digitalt og i fysisk format (7-tommer, selvsagt). A-sida rommer "Det jeg ønsker meg til jul", en metalåt om popjulesanger spekket med julelåtklisjéer, mens B-sida er en melankolsk vals ved navn "Juggel", som du kan høre her!

Ryanbanden - Juggel by Crispin Glover Records

Øyvind Ryan i samlinga

Mørketidsmusikk

2011-12-05T14:40:00.004+01:00

Folkemusikk er ikke hverdagskost for de fleste, heller ikke oss, men vi når en stemme så sterk og særegen som Kim André Rysstad sin dukker opp, bør en revurdere matvanene sine. På sin andre plate Vegen, lykkes han med et popularisert folkemusikkuttrykk, under kyndig musikalsk veiledning av gitarnestor Knut Reiersrud. Ei plate med potensial til å nå ut til de store massene. For den stemmen, altså, tror vi ikke det er mange som kan motstå. Rikskonsertene har lagd en video som introduserer Rysstad, hvor han presenterer seg selv åpent og likefram, før han synger "Adamsvisa" så vi blir helt myke innvendig.

Kim André Rysstad i samlinga

Vital anemi

2011-12-02T10:26:00.006+01:00

Ukas overraskelse: at Jenny Hval som eneste norske artist, og som en av to nordiske (Björk er den andre), havnet på Uncut sin liste over årets 50 beste plater. Hennes fabelaktige Viscera befinner seg på plass nummer 42. Grattis med fortjent oppmerksomhet til Jenny! Blir spennende å se om dette får noe å si når årsoppsummeringene her på berget offentliggjøres.

Her er videoen til nifse og nydelige "Blood Flight" pluss et liveopptak fra Jennys Italiaturné i oktober, med den nye sangen "Bloodletting".

Jenny Hval - Bloodletting from Manh Luong Bui on Vimeo.

Jenny Hval/Rockettothesky i samlinga

Harmoniheavy

2011-12-01T11:00:00.004+01:00

Vi snakker altfor sjelden om melodisk metall, og gjør vi det er det lett å ty til gamle helter som Iron Maiden og Thin Lizzy. Desto hyggeligere da å rapportere om en ny plate som viser at sjangeren lever i beste velgående. John Cobett, mest kjent fra det fenomenale svartmetallbandet Ludicra, som skilte lag i år, er hjernen bak Hammers of Misfortune, som altså legger seg i en veldig annerledes musikalsk gate. Bandet har holdt det gående siden før Ludicra ble dannet i 1998, men nå kan altså Cobett konsentrere seg fullstendig om hjertebarnet. 17th Street er navnet på årets plate, og der finner vi "The Grain".

The Grain by hammersofmisfortune

Ludicra i samlinga

Den forsvunne diamanten

2011-11-30T13:58:00.008+01:00

The Everly Brothers vendte tilbake til countryrøttene sine med Roots i 1968, men til tross for at den ble godt mottatt da den kom, sang brødrenes karriere på siste verset, med synkende platesalg og stigende rusavhengighet. Spesielt gjaldt dette eldstemann Don, som ga ut sin første soloplate i 1970, den også sterkt countryinfluert, med et kremlag av musikere, bl.a. Ry Cooder, Chris Ethridge, Jim Keltner, Sneaky Pete Kleinow og Spooner Oldham. Denne plata har vi forelsket oss helt i denne høsten. Den spriker formidabelt fra reinhekla country til afrikanske rytmer og dronerock, alt sammen med en eim av eksperimentalitet og et visst skinn av undergang over seg - en fjern slekning av Gene Clarks No Other og Big Stars Sister Lovers. Vi deler åpningssporet "Tumbling Tumbleweeds", som setter tonen på fortreffelig vis.

Favoritten

2011-11-25T12:43:00.003+01:00

En av våre favorittlåter for tida er Stevie Nicks "Wild Heart", som vi plutselig ble minnet på når Susanne Sundfør gjorde en fabelaktig versjon på Trygdekontoret forleden. Her er en helt spesiell "privat" versjon, filmet på avstand, på fotoopptak for Rolling Stone, over skuldra til Nicks sminkør.

Post din favorittlåt for tida på vår Facebookside, så er du med i trekninga av tre av årets beste plater! Vinneren trekkes over helga.

Vekkelsesmøtet

2011-11-24T10:43:00.005+01:00

DM Stith sto bak et av 2009s mest givende album, med Heavy Ghost. En plate vi stadig henter frem fra hylla. Nå er han aktuell med samarbeidsprosjektet The Revival Hour, hvor han han slått seg sammen med John Mark Lapham fra The Earlies. Stith selv kaller det mørk soulmusikk, vi synes at duoen blander følsom falsettvokal, kor og elektronikk på fortreffelig vis (vi får bl.a. assosiasjoner til Joan as Police Womans beste stunder). En digital singel er ute, med låtene "Hold Back" og "Run Away", og plate er på gang. Vi tar også med et liveopptak av en annen låt på den kommende plata, der Stith må klare seg sjøl, men ikke ser ut til å preges nevneverdig av det. Det kan også være verdt å få med seg Stiths nylig innspilte session hos Daytrotter.

Hold Back / Run Away by The Revival Hour

DM Stith i samlinga

Perfeksjon

2011-11-23T09:36:00.005+01:00

Denne poster vi med jevne mellomrom, både fordi den aldri holder seg lenge på samme sted på nettet, fordi den fortsatt ikke er tilgjengelig i annet format enn på VHS, og naturligvis fordi det er kanskje verdens beste konsertfilm. Vi snakker om The Cure, foreviget på høyden av sin skaperkraft, i perfekt setting. Nyt den så lenge det er mulig!

The Cure i samlinga

Trubaduren

2011-11-21T12:30:00.004+01:00

Justin Townes Earle, som har hatt litt å leve opp til med Steve Earle som far og Townes Van Zandt som navneopphav, er på Norgesbesøk. Mannen, som snart er oppe på siden av opphavet hva demoner angår, ligger heller ikke langt etter som låtskriver/formidler. Samtidig er det vel liten tvil om at hans diskografi, som teller fire plater siden 2007, går farens en høy gang i tilsvarende periode.

Her fremfører han "Slippin' and Slidin'", en meditasjon over turnélivets plager, fra fjorårets plate Harlem River Blues. Sjansene for at det blir like fint i Credos mildt sagt intime barlokale i morra kveld er store. I hvert fall hvis Earle holder seg unna Bourbonen.

Justin Townes Earle i samlinga

Slaggtømming

2011-11-18T11:18:00.007+01:00

Neste år er det 20 årsjubileum for Ministrys mesterverk Psalm 69, men vi bryr oss ikke om det og feirer den nå kun fordi det er et så inni helskottes bra album! Dessuten er det vanskelig å være uenig i at det fortsatt kan være behov for en ny verdensorden, som Al Jourgensen, Paul Barker & Co. krever i åpningslåta, nådeløse "N.W.O."

Ministry i samlinga

Eksplosiv tretrinnsrakett

2011-11-17T09:40:00.001+01:00

Vi sikter mot skyene med tre aktuelle jazznavn, som sammen utgjorde en forrykende trio under studietida på Jazzkonservatoriet i Trondheim på tampen av 90-tallet.

Håkon Kornstad foredler uttrykket ytterligere på sin tredje sax-soloplate Symphonies In My Head, her i et liveopptak fra Italia i år; Mats Eilertsen skinner som komponist og bandleder på sin nye plate Skydive, her representert med "The Void"; og alltid aktuelle Paal Nilssen-Love (mannen med landets største diskografi?) viser at trommesolo ikke behøver å være kjedelig, i et opptak fra Kongsberg Jazzfestival i sommer.

The Void by matseilertsen

Ettertenksom veteran

2011-11-16T09:10:00.001+01:00

J. Mascis er i det kontemplative hjørnet på B-sida av sin nye singel "Circle". A-sida er en cover av Edie Brickell, mens "I've Been Thinking" er en Mascis-original i tråd med det roligste han serverte på Without a Sound. Nydelige gitarfigurer og sedvanlig sår vokal over spede trommer i bakgrunnen. Singelen er ute på Sub Pop 22/11.

J Mascis - I've Been Thinking by subpop

J. Mascis i samlinga

Svartnissens jul

2011-11-15T10:36:00.006+01:00

Det er fortsatt en stund til vi setter ut julemusikken, men når to av landets mest hardslående og svartsynte band samarbeider om julesingel, er det naturlig å foregripe begivenhetenes gang en smule. Haust slår til med fjorårets Alternativ julekalenderlåt "No Christmas", samt en versjon av Stoggesklassikeren "No Fun", mens Okkultokrati kommer med det noe utradisjonelle julegaveønsket "All I Want for Christmas is Glue". Fysisk Format slipper Black Hole X-Mas på juletregrønn vinyl 25. november. Her er Haust!

Haust - No Christmas by TigerFysiskFormat

Haust i samlinga
Okkultokrati i samlinga
Fysisk Format i samlinga

Livet er ikke rettferdig

2011-11-14T12:58:00.005+01:00

Vi skal ikke mase mye mer med Morgenbladets Topp-100-kåring, og selv om vi kunne ha trukket fram flere titalls artister som vi gjerne skulle sett på lista, nøyer oss med ett. Life... But How to Live It? er blant de mest originale bandene som har eksistert i dette landet. De spilte en form for melodiøs hardcore som gikk de alle fleste en høy gang, både innen og utenfor sjangeren, og hadde et større navn i sentraleuropa, hvor de turnerte flitting (bl.a. med Green Day som oppvarmingsband - riktig orden spør du oss!), enn her hjemme. LBHTLI kunne ha vært på lista med hvilken som helst av sine tre langspillere, f.eks. den selvtitulerte debuten fra 1989, som du ser og hører tittelsporet fra her.

Life...But How to Live It? i samlinga

Lekent og lovende

2011-11-09T13:30:00.006+01:00

Spacediscokonge og analogsynthmeister Hans-Peter Lindstrøm annonserte nytt album i går. Six Cups of Rebel er hans første fullengder siden Christobel-samarbeidet Real Life is No Cool i 2009. Plata kommer ikke ut før i februar neste år, men en smakebit er på plass, den snedlig titulerte "De Javu", som kombinerer et tungt discogroove og funky clavinet med New Orleans-brassband, Bollywood- og over-the-top soulvokal. Lovende, Lindstrøm!

Lindstrom - De Javu by smalltownsupersound

Lindstrøm i samlinga

Gjørmegrønsj

2011-11-07T15:00:00.005+01:00

Inspirasjonskildene kommer godt fram når Årabrot covrer Californiapunkerne Fang sin klassiker "The Money Will Roll Right In", en låt som utallige storheter har tolket før dem, bl.a. Metallica, Mudhoney og Nirvana. Vi synes at sludgeprinsene fra Haugesund går sine mer kjente kolleger en høy gang med sin versjon. Låta finnes på EPen I Rove fra 2009, men nå har det kommet en actionfylt fanvideo til denne. Vi slenger samtidig med originalen, og passer på å anbefale årets Årabrotplate Solar Anus, som du selvsagt låner hos oss.

http://www.blogger.com/imghttp://www.blogger.com/img/blank.gif/blank.gif

Årabrot i samlinga

Årets mann

2011-11-07T10:42:00.005+01:00

Cass McCombs har allerede gitt ut en av årets beste plater med Wit's End som kom i april, men du må ikke tro at nomaden McCombs gir seg med det. Han haster videre med oppfølgeren Humor Risk, som viser seg å være av samme høye standard, og er med på å gjøre 2011 til Cass sitt år.

Cass McCombs - Humor Risk by DominoRecordCo

Cass McCombs i samlinga

Årets smyger

2011-11-07T10:07:00.005+01:00

Real Estate fra New Jersey har levert et av høstens fineste popalbum med Days. Singelen "It's Real" er et godt bevis på kompisgjengens lett naivistiske slumrepop fra samme nabolag som The Sea and Cake, Kurt Vile og The Shins. Men du skal ikke la deg lure av den glatte overflaten, tar du deg tid til å bli kjent med plata vil du oppdage at det ligger mye raffinement under. Ikke la denne slippe under radaren din i år!

Real Estate i samlinga

Susanna tar av seg hatten for Harper

2011-11-03T16:38:00.005+01:00

Etter en vellykket tur ned Gunvor Hofmos mørke bakgate, med egne melodier og norske tekster, er Susanna Wallumrød tilbake med nytt covermateriale på engelsk. "Twelve Hours of Sunset" er den andre Roy Harper-låta hun tolker, og må være noe av det vakreste hun har gjort overhodet. Låta er Susannas første utgivelse på hennes egen digitale label SusannaSonata.

Twelve Hours of Sunset by Susanna Wallumroed

Susanna i samlinga

Spilleliste for november

2011-11-03T15:33:00.004+01:00

Novemberlista vår er en nett liten sak som sveiper innom tidlig psykedelia, jazzfunk, moderne folkemusikk, dub, tropicalia, trønderrock og norsk 90-tallsindie, alt på en snau time. Innomhussyssel god som noen i slaktemåneden. Kos deg med den!

Bakmann på storskjerm

2011-11-02T08:25:00.005+01:00

Smalfilmentusiasten Martin Hagfors, kjent for å gjøre mye ut av få virkemidler, har gitt Lars Horntvedt stort rom som produsent og arrangør på den nye plata I Like You, og finner sin indre Beatle med sanger blåst opp til glorious CinemaScope. Banjo og kassegitar er byttet ut med blåsere, orgel (fantastisk spilt, for øvrig!), synther og trommesolo med flanger (en Kiss-hyllest?) I forhold til Hagfors normalt sett svært så økonomiske metode, spares det altså her ikke på noe. Men det fungerer bra! Med Kenneth Kapstad, Nikolai Eilertsen og Horntvedt selv som kjerneband er Hagfors i trygge hender, og låtene hans får spillerom som sjelden før. Her er tittellåta, en småpsykedelisk poplåt med en uimotståelig melodilinje, som får oss til å tenke på både Beck og Wilco.

Martin Hagfors i samlinga

We Lovett!

2011-11-01T15:19:00.004+01:00

Vi gratulerer Lyle Lovett med 54-årsdagen, og feirer med hans fine nedpå-versjon av Grateful Dead-klassikeren "Friend of the Devil". Mange forbinder fortsatt Lovett med Julia Roberts eller snurrige biroller på film, og henger seg opp i det pussige utseendet, men mannen har også mye å fare med på musikkfronten. Sjekk for eksempel ut hans glimrende gjennopmbruddsplate Pontiac fra 1987. Du låner den hos oss.

Lyle Lovett i samlinga

Øregodt

2011-10-31T10:17:00.005+01:00

Mandag morgen, og noen og enhver kan trenge en restart. Det nye samarbeidet til Erik K. Skodvin AKA Svarte Greiner og Alexander Rishaug hjelper deg med det. I november skal duoen ut på en miniturné i Europa, og feirer anledningen med minialbumet Black Oyster, i begrenset opplag på 100 eksemplarer. Heldigvis ligger musikken ute på SoundCloud også. På med hodetelefonene!

SGAR (Svarte Greiner & Alexander Rishaug) by miasmah

Svarte Greiner i samlinga
Alexander Rishaug i samlinga

Tilbake i form

2011-10-28T09:39:00.006+02:00

Et av 90-tallets mest interessante rockeband, dEUS fra Antwerpen, Belgia har etterhvert havnet under de flestes radar, inkludert vår. Keep You Close er navnet på deres sjette album, som har vært ute en drøy måned uten at vi har fått det med oss. Vi hører et mer modent og tryggere band enn det villstyrlige, innfallsrike vi husker fra Worst Case Scenario (1994) og In a Bar, Under the Sea (1996), uten at de har mistet snerten vi likte så godt da. Ett av høstens høydepunkt for vår del.

Her kan du høre hele plata.

dEUS - Keep You Close (2011) by dEUSbe

dEUS i samlinga

Syndefullt fengende

2011-10-27T11:40:00.004+02:00

Morgebladet avslører 25-plassen på sin topp 100-liste over tidenes norske plater i dag, og der ligger Motorpsychos Blissard. Litt derfor og litt fordi det er en av tidenes poplåter uansett nasjonalitet, spiller vi åprningssporet "Sinful Wind-borne". Tenk litt på evolusjonen Demon Box -->Timothy's Monster-->Blissard (1993-1995), og på at dette ble produsert av 23-25-åringer. Vi regner med at de to foregående platene dukker opp høyere opp på lista til Morgenbladet.

Vi har det aller meste av Motorpsychos diskografi i samlinga, til og med Maiden Voyage, den første kassettdemoen de ga ut i begrenset opplag på 100 eks. i 1990 . Kan beskues på forespørsel!

Motorpsycho i samlinga

Nerven i en sang

2011-10-26T08:41:00.004+02:00

Den unge Chicagobaserte folksangeren Angel Olsen står for noen av de fineste øyeblikkene på Bonnie "Prince" Billys nye plate Wolfroy Goes To Town, når hun fletter chanteusestemmen sin sammen med Oldhams sombre tenor, løfter sangene hans flere hakk og smører øregangene våre med ørsmå, smakfulle virkemidler. Her er hun på egen hånd, med to låter fremført live med begrenset opptaksutstyr, stemmen og nerven står i sentrum.

Angel Olsen Part 1 from Yours Truly on Vimeo.

Stigende stjerne

2011-10-25T10:22:00.004+02:00

2011 har vært et særdeles aktivt år for pianist Eyolf Dale. Han har solodebutert og gitt ut ny plate sammen med André Roligheten i den prisvinnende duoen Albatrosh, i tillegg til å ha medvirket på plater med Hayden Powell Trio og Kristoffer Kompen. Vi hadde nylig besøk av Eyolf under releasekonsertturnéen for soloplata Hotel Interludes (se mobilvideoopptak her), og nå har han spilt inn en lekker video til "Prolleprepp", en låt hvor han har "preparert" pianoet med gummibolter og pianostemmingsverktøy. Funky greier!

Eyolf Dale i samlinga

Rapport fra skyttergraven

2011-10-24T11:40:00.004+02:00

Vi skal til ett av Frank Zappas mest fengende pop-øyeblikk fra 80-tallet. Sjefen må ha syntes det selv også, ettersom "I Don't Wanna Get Drafted" ble utgitt på singelplate i 1980 (med tredjeplass i Sverige som høyeste plassering). Låta har vært sjelden vare på plate, fram til Lost Episodes samlet obskuriteter fra hele karrieren i 1996, og selv om den kanskje er for en bagatell å regne i den enorme Zappakatalogen, synes vi den oppfyller alle kriterier for en god Zappa-poplåt: morsom tekst, knallgode hooks og et majestetisk melodisk klimaks (Aiieeeeeeeee... Shot in the foxhole).

Frank Zappa i samlinga

På felgen

2011-10-20T10:16:00.005+02:00

Hva med en god, gammeldags skatevideo? Toppskatere mislykkes også av og til, slik som Leo Romero på musikkvideoen til "Crawl", en av knallperlene fra punksupergruppa OFF! sin vanvittige vitamininnsprøyting FirstFour EPs fra i fjor. Au!

"Crawl" by OFF! - Official Music Video ft Leo Romero from RVCA on Vimeo.

OFF! i samlinga

Eksklusiv trekant

2011-10-19T12:40:00.004+02:00

Har du 12 minutter å avse, anbefaler vi å lene deg tilbake og hengi deg til musikken. Hvilken musikk? Det nye samarbeidet mellom Massive Attack, Burial og Hope Sandoval (Mazzy Star), vel. Du kommer garantert ikke til å angre.

"Four Walls" er kun tilgjengelig på en eksklusiv tolvtommer, som til tross for at den ble utgitt i forgårs antakelig allerede er utsolgt (vil du likevel prøve lykken, sjekk her). B-siden, en omarbeidet utgave av "Paradise Cirkus" fra Massive Attacks seneste plate Heligoland, kan høres her.

Massive Attack i samlinga
Burial i samlinga
Hope Sandoval i samlinga

Mer av alt!

2011-10-18T12:31:00.007+02:00

Ola Kvernbergs Liarbird, et felles bestillingsverk til Jazzfest i Trondheim og Moldejazz i 2010, er nylig utgitt på plate, og Kvernbergs ensemble er for tiden ute på turné i regi av Rikskonsertene. Ensemblet er bygd opp med grunnlag i to hovedprinsipper: symmetrisk instrumentering og utøvere som representerer to ulike estetiske tilnærmingsmåter. Det vil si at han har fått med seg to trommeslagere, to strykere, to treblåsere og to bassister. Klanglig og musikalsk oppstår helt nye muligheter med en slik instrumentering. Musikere som vanligvis besitter sin rolle alene i ensemblet blir utfordret til å bruke instrumentet på nye måter. Og det er litt av et ensemble Kvernberg har med seg! Han har plukket sine absolutte favoritter fra den norske jazzsfæren, med parene Håkon Kornstad/Eirik Hegdal (saksofoner), Ingebrigt Håker Flaten/Ole Morten Vågan (bass) og Torstein Lofthus/Erik Nylander (trommer), i tillegg til Kvernberg sjøl og Bergmund Skaslien på fiolin og Mathias Eick på trompet.

Her er et formidabelt konsertopptak av "Boog" fra en av konsertene på turnéen, og her er det mulig å registrere, både gjennom lyd og bilde, at musikerne koser seg glugg ihjel i hverandres selskap. (Takk til dialog mellom @Kvernberg og @Kvalshaug på Twitter for tips).

Liarbird - Boog from Rikskonsertene on Vimeo.

Ola Kvernberg i samlinga

Trist sorti

2011-10-17T10:35:00.006+02:00

Det kan gå mot slutten for et av vår tids mest innflytelsesrike og mest originale rockeband, Sonic Youth. Kim Gordon og Thurston Moore, som har vært sammen siden bandet startet i 1981 og gift siden 1984, skal skilles. Bandet fullfører sin kommende turné i Sør-Amerika, men SYs videre eksistens er foreløpig i det blå.

Vi håper selvsagt at dette ikke er slutten, men finner det uansett naturlig å fokusere på 30 år med et fabelaktig band. Her er en ti år gammel dokumentar, niogtyve musikkvideoer og en fantastisk TV-spesial fra 1988, året de ga ut sitt mest bejublede album Daydream Nation. Lån plater og DVDer med Sonic Youth hos oss.

Sonic Youth i samlinga

Trippel

2011-10-07T11:46:00.008+02:00

I likhet med en viss annen sak som dominerer nyhetsbildet i dag, vil vi også gjøre stas på et XX-kromosonbasert trekløver, som alle er aktuelle med nye plater.

Russisk-amerikanske Nika Roza Danilova AKA Zola Jesus har vært oppslukt av opera og eksperimentell amerikansk rock siden barndommen, og bruker sin helt spesielle stemmeprakt til å kombinere de to inspirasjonskildene. "Vessel" er første video fra den nye plata Conatus.

Retro-garage bandet Dum Dum Girls er noe av det mest stilbevisste vi kan tenke oss, både musikalsk og visuelt. Sammen skaper det en perfekt pakke, som i videoen til "Bedroom Eyes" fra deres ferske andrealbum Only in Dreams.

Leslie Feist er endelig ute av skrivesperra, og innfrir forventningene på Metals, hennes første plate siden braksuksessen The Reminder fra 2007. Nylig gjestet hun Letterman med singelen fra plata, "How Come You Never Go There".

Zola Jesus i samlinga
Dum Dum Girls i samlinga
Feist i samlinga

Bert Jansch 1943-2011

2011-10-06T12:18:00.006+02:00

Nok en storhet har falt fra. Bert Jansch døde natt til i går. Folklegenden, som har vært en viktig inspirasjon for medgitarister som Neil Young, Paul Simon, Nick Drake, Donovan, Jimi Page, Johnny Marr, Bernard Butler, Devendra Banhart og Lillebjørn Nilsen, måtte gi tapt for kreften etter lengre tids sykdom. Jansch var aktiv til det siste, som soloartist og som medlem av det like innflytelsesrike bandet Pentangle, som ble gjenforent med originalbesetningen tidligere i år.

Vi minnes virtuosen med et neddempet spor fra en av hans beste LPer, Rosemary Lane fra 1971. Her er Janschs tolkning av den tradisjonelle engelske balladen "Reynardine".

Bert Jansch i samlinga
Pentangle i samlinga

Oktober

2011-10-03T14:06:00.001+02:00

Finn fram skjerf og lommetørkle, her er oktoberlista vår!
Full av lengsesfulle låter for måneden vi går inn i.

Tett trio

2011-09-27T15:13:00.006+02:00

Nils Petter Molvær skuer stadig lengre fremover i horosonten. På sin nye plate Baboon Moon, samarbeider han i trio med gitarist Stian Westerhus, som også produserer plata; og trommis Erland Dalen, mangslungen studiomann som har holdt rytmen hos Bjørn Eidsvåg og Madrugada, men også har et hjerte for mer eksperimentell musikk. Resultatet er en slags kammermusikk som for en stor del er innspilt live i studio gjennom improvisering, og gruppearbeidet har manet fram Molværs mest potente plate på flere år. Her er en medley fra studioinnspillingene.

Nils Petter Molvær i samlinga

Urokråka flyr igjen

2011-09-23T10:18:00.005+02:00

Hyperaktive Ryan Adams er snart klar med Ashes & Fire, hans trettende studioalbum på elleve år (sjekk ut denne karamellen), men i dag skal vi skal tilbake til 2005, da Adams for sikkerhets skyld kom med tre plater, blant annet Cold Roses, hans absolutte høydepunkt på albumfronten så langt, spør du oss. Et bredt anlagt dobbeltalbum, som helt tydelig er inspirert av 70-talls Grateful Dead. Adams har bl.a. plukket opp en hel del gitarfraseringstips fra Jerry Garcia, og låtene glir rett som det er over i Deadske instrumentalbreaks og jampartier. Enda mer tydelig blir dette når materialet spilles live, som her i et opptak fra New York i 2007, når Ryan og The Cardinals spilte mesteparten av Easy Tiger, som kom ut det året, men også lurte inn Cold Roses majestetiske åpningslåt "Magnolia Mountain".

Grateful Dead-bassist Phil Lesh må ha tenkt det samme som oss, for han har likt låta godt nok til å covre den sammen med bandet sitt (med Joan Osbourne som vokalist, noen som husker henne?) Se opptak her.

Få for all del også med deg Adams fine versjon av Iron Maidens klassike powerballade "Wasted Years", og kanskje kan en av tekstlinjene derfra også tjene som forklaring på mannens ekstreme produktivitet "...too much time on my hands."

Ryan Adams i samlinga

Gabriel og hans menn

2011-09-21T14:50:00.005+02:00

Vi skal tilbake til 16. september 1978, Grugahalle i Essen, Tyskland. Det er tre år siden Peter Gabriel forlot Genesis på høyden av deres kunstneriske utvikling, og han har nettopp sluppet sitt andre soloalbum. Gabriel og hans band er hyret inn for å bidra til å gjøre den tredje Rockpalast-festivalen til en minneverdig affære. Det blir den. Inspirert av punkbølgen som skyller over musikkverdenen stiller de med barberte hoder, og i veiarbeideruniformer. De gjør sin entre via publikum i salen og åpner showet med åpningssporet på plata de turnerer med, "On the Air" - vi er live, musikken strømmer gjennom lufta, stemningen er elektrisk, og Gabriel og hans menn er igang med en kontant, kompromissløs konsert. En time og ti låter senere avslutter de med "The Lamb Lies Down on Broadway", i en forrykende, oppspeeda, punkete versjon. Med seg på laget har han Tony Levin, Jerry Marotta, Sid McGuiness, Larry Fast & Timmy Capello. Værsågod, scenen er deres.

Peter Gabriel i samlinga

Videonytt

2011-09-20T11:46:00.007+02:00

I dag bringer vi nytt fra to av våre favoritt-singer/songwritere. To bemerkelsesverdige videoer av svært forskjellige grunner. Først Bonnie "Prince" Billys fornøyelige nye video til flotte "Quail and Dumplings", fra Wolfroy Goes To Town som slippes 3. oktober; så Ariel Pink og hans Haunted Graffiti sin helt spesielle 9/11-kommentar "Witchhunt Suite for WWIII", som ble innspilt i 2001, men ikke gitt ut før nå, ti år etter terrorangrepet i NYC.

Progførerne

2011-09-19T14:17:00.000+02:00

Finnes det en bedre måte å starte uka på enn med årgangsprog av aller beste merke? We think not! Her holder King Crimson minikonsert for fransk tv i 1974, med det som muligens var deres beste besetning og deres beste låtmateriale. I tur og orden får vi "Larks' Tongues in Aspic pt II", "The Night Watch", "Lament" og "Starless", og det er veldig vanskelig å ikke la seg berøre av denne utrolige musikken (selv om Robert Fripp gjør sitt ytterste for å ikke vise noen følelser).

King Crimson i samlinga

Verdens beste trommis med tett trio

2011-09-16T14:54:00.000+02:00

Vi kunne hørt på Paal Nilssen-Love spille til evig tid, uavhengig av medmusikere eller ikke, men når han først skulle sette sammen sin egen trio er ikke Ken Vandermark og Ab Baars de verste han kunne fått med seg! Her er de ute på oppdrag i lokalene til TV-aksjonen 2011 på NRK-huset, som også står bak kontorkonsertserien sammen med MIC.

Paal Nilssen-Love Trio - Live At The Office from MICnorway on Vimeo.

Paal Nilssen-Love i samlinga

Silkestemme i storslag

2011-09-15T15:54:00.001+02:00

Vi var kanskje ikke klar over hvor mye vi hadde savnet han, men det ble fort klart når vi fikk høre det første nye materialet fra Jens Lekman, barytonen fra Bohuslän, på fire år. Nå er det nemlig like før han slipper sin An Argument with Myself-EP, og Jens han er ikke snauere enn at han legger hele plata ut til lytting for oss som nødig vil vente. Og det kan jo ikke vi annet enn formidle videre.

Jens Lekman - An Argument With Myself by snipelondon An Argument With Myself by Jens Lekman

Jens Lekman i samlinga

Lovende drypp

2011-09-12T12:58:00.000+02:00

Denne uka gir Trondheimsbaserte Riot Factory ut debut-EPen til det unge Oslobandet Dråpe, ett av bandene det har blitt hvisket mest om i krokene det siste halvåret (de har bare eksistert i litt over et år). Vi har blitt begunstiget med en sniklytting, og kan melde om ganske så oppsiktsvekkende saker. Det er nemlig ikke ofte vi hører støypop i My Bloody Valentine-gata mer innsmigrende og umiddelbar - i hvert fall ikke i norsk sammenheng - og dyktigheten syder gjennom i alle ledd: fengende melodier, energisk og dedikert musisering, raffinerte løsninger på arrangementssiden og helproff produksjon. I tillegg til nevnte MBV må vi også kunne nevne The Besnard Lakes som en ganske åpenbar inspirasjonskilde, uten at det blir for påtrengende.

Dråpe setter en sterk standard for norsk popmusikk, som få antakelig kommer til å toppe i 2011. Her er to av låtene fra EPen, "Silver Spoon" og "We Want the World". De drar dessuten på lanseringsturné mot slutten av september, som ender på Blæst i Trondheim den 30.

DRÅPE - Silver Spoon by Riot Factory

Sølvrev i stim

2011-09-08T16:29:00.000+02:00

Den aldrende gitareleganten Lindsey Buckingham er som enogsekstiåring langt unna førtidspensjon. Han har tvert i mot trappet opp virksomheten med tre soloplater og en liveplate i løpet av de fem siste årene, etter å ha vært inaktiv som soloartist siden 1992. Og hver og en disse platene er ganske så formidable! Seeds We Sow er navnet på årets plate fra Buckingham, og her oser han fortsatt av vitalitet, både som låtskriver, formidler og gitarist. Hør bare her, på ett av platas sterkeste kutt, "In Our Own Time". Lindsey Buckingham i samlinga

Sprikende, i alle retninger

2011-09-07T08:31:00.007+02:00

The Olivia Tremor Control, foregangsband i det sagnomsuste Denver, Colorado-kollektivet Elephant 6 (sammen med bl.a. Neutral Milk Hotel, som også er aktuelle med en boksutgivelse i disse dager), er gjenforent og slipper ny plate i løpet av 2012, og når man lytter til smakebiten fra albumet, "The Game You Play Is in Your Head, Parts 1, 2, & 3", er det som om tiden har stått stille siden 1999, da Black Foliage: Animation Music Vol. 1 kom ut. Vi minnes sistnevnte med dens eneste single, hyperfengende "Hideaway", som sender tankene til engelsk Rickenbackerpop a-la The Beatles og The Boo Radleys. Plata slippes for øvrig i nyutgave i disse dager sammen med bandets eneste andre fullengder, Music From the Unrealized Film Script: Dusk at Cubist Castle fra 1996. Hurra for det!

Meditasjonsmusikk

2011-09-06T14:16:00.006+02:00

Diamond Mine er en av årets vakreste og mest bemerkelsesverdige plateutgivelser så langt. Den hyperproduktive skotten Kenny Anderson AKA King Creosote (med over 40 plater på samvittigheten!) står bak sangene, og har funnet tonen med ambientartisten Jon Hopkins (kanskje mest kjent for fjorårets samarbeid med Brian Eno på Small Craft On A Milk Sea). Plata beviser at to tilsynelatende motstridende musikalske uttrykk kan forenes og gå opp i en høyere enhet. Det er lavmælt og vart, stormfullt og mektig, og ispedd found sounds fra skotsk dagligliv, transenderer plata oss til den skotske landsbygda med uspesifiert tidsfeste.

Her kan du se duoen gjenskape deler av plata i NPR Musics lokaler i Washington D.C., under en av deres Tiny Desk Concerts nylig.

Plata i samlinga

Naboene fra helvete

2011-09-01T16:10:00.005+02:00

The Residents har skremt og forbløffa folk i 40 år med sin sprut originale blanding av eksperimentell rock, cabaret og performance. Dette kommer naturligvis først til sin fulle rett live, noe vi ser beviset på i dette opptaket fra den amerikanske musikkserien Night Music fra sent 80-tall, der de fremfører en mini-teateroppsetning som kulminerer i en versjon av Elvis Presleys "Teddy Bear" som virkelig får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Grøss!

The Residents i samlinga

Undersøkende, futuristisk rap

2011-08-29T12:53:00.008+02:00

Shabazz Palaces har vært en av årets mest positive overraskelser for oss så langt. Debutplata Black Up kom ut på grønsjens hjemlabel Sub Pop tidligere i år (den første rapskiva på selskapet noensinne), og krever sin mann, men man belønnes så ettertrykkelig for tålmodigheten. Etter to-tre runder begynner groovet å sitte, men den store pay off'en må du vente lengre på. Etter et titalls runder på spilleren er vi solgt, uten å være i nærheten av lei.

Selv om det er snakk om en LP-debut her (etter to mini-album, og soundtracket til en film om limsniffing i Kenya(!)), er det langt fra uerfarne folk vi har med å gjøre. Hovedmann er Palaceer Lazaro, også kjent som Ishmael "Butterfly" Butler, med fortid i feel good-rapperne Digable Planets.

Her er en av de råeste låtene på plata, "Are you... Can you... Were you (Felt)".

Shabazz Palaces - Are you... Can you... Were you (Felt)

Shabazz Palaces i samlinga
Digable Planets i samlinga

Ferskvare fra favorittdame

2011-08-25T14:58:00.011+02:00

"Cruel" er den andre låta vi får høre fra St. Vincents kommende album Strange Mercy. Den ledsages av en usedvanlig lekker og småmakaber (som ofte er gjennomgangsmelodien til St. Vincent) video som just har hatt verdenspremiere. Du kan se den under, og lese Annie Clarks erfaringer fra videoinnspillingen her. Vi kan nesten ikke vente plata slippes den 9/9.

I tilfelle du ikke fikk med deg den vanedannende "Surgeon" slenger vi med en nedlastbar utgave av den i samme slengen. De to første soloplatene til Annie Clark finner du naturligvis i samlinga vår, hvor Strange Mercy også vil finne sin like naturlige plass når den kommer ut.

St. Vincent i samlinga

Høydepunkter

2011-08-24T15:14:00.004+02:00

Pstereo 2011 er historie, og vi husker dette spesielt godt: Susanne Sundførs komplette dedikasjon til sin kunstneriske visjon, Santigold (med verdens kuleste dansere) som ble tatt på senga av det feststemte trønderske publikumet, Wannskrækks spilleglede og driv, Monolithic som fyrte til det brant i helvete, og denne karens slentrende sjarme og fantastiske låter, alene på scenen med gitaren og publikum i sin hule hånd.

The Tallest Man on Earth i samlinga

Månedens spilleliste

2011-08-23T12:57:00.008+02:00

Vi er på en solid nostalgitripp i dag, med låter fra et tiår på som ga oss evige traumer, men også ekstatiske musikalske opplevelser, nemlig 90-tallet. Gjenoppdag tiåret du også gjennom spillelista vår for september, "90 bra 90-tallslåter".

Fuglen har lettet

2011-08-18T11:24:00.006+02:00

Få band lener seg like mye på rytme som grunnpsinsipp i sin musikk som Dodos fra San Fransisco. Få får det til å funke like bra som dem også, og det til tross for at de bare er to stykker (gitar/vokal og trommer, supplert med en ekstra gitarist live). De fikk et lite gjennombrudd med sin andre plate, Visiter, i 2008, men har så dukket litt under radaren igjen. I år kom de med sin kanskje sterkeste plate til nå, No Color, og den flotteste låta derfra er en av våre favoritter for tida, "Going Under". Fortvil ikke hvis du ikke har fått den med deg, du kan nemlig høre den her!

Sørg også for å få med deg Dodos opptreden under årets South by Southwest.

Going Under by The Dodos by Mute-Song

Dodos i samlinga

Genial gullgutt

2011-08-17T12:43:00.007+02:00

En av dem vi alltid kommer tilbake til, rett og slett fordi han lager musikk som ingen andre, er Van Dyke Parks. Kanskje fortsatt mest kjent for sitt samarbeid med Brian Wilson på den (etter sigende) endelig snart utgitte Smile, men kriminelt lite kjent som soloartist. Som sekstiåtteåring er han forsatt veldig aktiv. I år gir han ut en samling syvtommere man kan abonnere på, og reiser rundt og spiller live som aldri før.

Her fremfører han "The All Golden" (kjent i en mer kompleks versjon på Song Cycle, solodebuten fra 1968) i et radiostudio i New York i fjor, all by his lonesome, og avslører en ny skjønnhet med det nedstrippede arrangementet.

Vi vil også sterkt anbefale Parks besøk hos Daytrotter tidligere i år.
Soloplatene hans kan lånes hos oss!

Van Dyke Parks i samlinga

Eksplosiva

2011-08-16T12:20:00.005+02:00

Vi ble veldig sjarmert av den ambisiøse, livsbejaende indierocken (som får oss til å tenke på både American Music Club, Sonic Youth, Modest Mouse og Springsteens mest eksalterte øyeblikk) til Cymbals Eat Guitars, da de platedebuterte i 2009. Nå er oppfølgeren like rundt hjørnet, og som sist sparker de igang plata med en real mastodont. "Rifle Eyesight" klokker inn på åtte minutter, spriker i alle retninger, og fremkaller frysninger på alle de rette stedene.

Lenses Alien slippes 29/8.

Topptroika

2011-08-12T09:00:00.004+02:00

De to gamle kumpanene Jay-Z og Kanye West samarbeider om en fullengder for første gang, og skal vi tro anmelderne har vi mye godt i vente. Smakebiten "Otis" lover i alle fall godt. Kanyes teft for samples bevises nok en gang, når han utnytter en av soulmusikkens største klassikere, Otis Reddings "Try a Little Tenderness" til fulle. Når videoen i tillegg er regissert av selveste Spike Jonze, kan man vel nesten ikke be om mer.

Watch the Throne er ute 15/8, men kan høres f.eks. på WiMP nå!

Jay-Z i samlinga
Kanye West i samlinga
Spike Jonze i samlinga

Pstereo 2011

2011-08-11T14:30:00.004+02:00

Midt oppe i årets Øyafestival, slår vi et slag for det som skal foregå på Marinen i Trondheim neste helg. Pstereo stiller med sterkt program i år. 28 artister fordelt på 4 scener over 2 dager pluss masse aktivitet på byens klubbscener etter mørkets frembrudd.

Vi har satt sammen en YouTube-spilleliste med liveopptredener fra alle artistene som spiller utendørs, så du kan plotte konsertruta til neste helg. Sees der!

Strålende mørke

2011-08-09T13:46:00.002+02:00

Vi kaster oss på hypen som omringer Lana Del Rey. Den mørke, sensuelle sarkasmen som preger "Video Games" er noe av det mest besnærende vi har hørt på lenge. Lizzie Grant omtaler seg selv som "the gangsta Nancy Sinatra" og musikken sin som "Hollywood Pop/Sad Core" og fortsetter: "think Nina Simone singing a Cat Power song over Lil Wayne‘s track." Indeed.

Ren energi manifestert

2011-08-09T12:04:00.004+02:00

R.E.M. både fant formen og nådde formtoppen tidlig. Høsten 1985 var de midt mellom sitt tredje og fjerde album, Fables of the Reconstruction og Lifes Rich Pageant, og nøt stadig større suksess, både som plateartister og turnerende band, selv om det kommersielle gjennombruddet ikke kom før et par år senere, med "The One I Love". Her er bandet i sin fulle utstrekning, i et konsertopptak fra et sted i Tyskland, oktober 1985, hvor de spiller materiale fra sin allerede fenomenale back-katalog, og hamler opp med både Creedence, Stones, Aerosmith og Johnny Cash underveis.

R.E.M. gir for tiden ut de tidligste platene sine i deluxeutgaver. Lifes Rich Pageant er foreløpig siste tilskudd. Få også med deg denne konserten fra høsten 1982, året før de debuterte med Murmur.

R.E.M. i samlinga

Field recordings

2011-08-05T09:32:00.007+02:00

Kyle Field, surfer, tegner og musiker, på forskjellige tidspunkt delaktig i band som The Microphones, YACHT, og Rodriguez (med bl.a. M. Ward), har utgitt plate med en løs sammensetning av musikere under navnet Little Wings siden tampen av 90-tallet. Vi er veldig betatt av musikken hans, og bringer "Scuby" fra Soft Pow'r (2007) og en "Look at What the Light Did Now" i duett med Feist fra den glimrende dokumentaren om sistnevnte ved samme navn. Den kan du låne hos oss, og snart kan du låne flere av platrene til Little Wing.

Er du nysgjerrig på mer om Field kan du se denne dokumentaren fra MTV i 2004.

Look at What the Light Did Now i samlinga

Ja, for satan!

2011-08-04T14:48:00.003+02:00

Vi byr på noe i nærheten av antipoden til lett og ledig sommermusikk i dag. Med fjorårets Paracleteus (=Mennesket) kompletterte det franske metallbandet Deathspell Omega sin trilogi om det teologiske aspektet ved Satan, Gud, og menneskets forhold til begge. Lite vites om bandet, som ikke utleverer opplysninger om medlemmer, sjelden gir intervjuer, og aldri spiller konserter. Likevel skjønner du med en gang øregangene dine stifter bekjentskap med faenskapen, at du er vitne til noe stort. Her er "Abscission".

Deathspell Omega i samlinga

I helgenens hender

2011-08-01T12:43:00.004+02:00

Vi føler oss som vanlig helt trygge på at vi har mye godt i vente når Annie Clark gir ut sin tredje plate under aliaset St. Vincent. Enda mer overbevist blir vi etter å ha hørt "Surgeon", den første smakebiten fra Strange Mercy, som slippes 13. september. Låta kan også lastes ned helt vederlagsfritt på http://strangemercy.com

surgeon // st. vincent

St. Vincent i samlinga

Gode, gamle gubber

2011-07-01T13:10:00.006+02:00

Som en motvekt til den kvinnedominerte spillelista vi la ut i går må vi få noen karer på banen. Denne gjengen er gode eksempler på at det går an å eldes med verdighet!

Neil Young i samlinga
Randy Newman i samlinga
Leonard Cohen i samlinga
Todd Rundgren i samlinga
Daryl Hall i samlinga
Elvis Costello i samlinga
Richard Thompson i samlinga
Nick Lowe i samlinga
Allen Toussaint i samlinga
Levon Helm i samlinga
The Band i samlinga

Sommersysler

2011-06-30T12:15:00.004+02:00

Det blir smått med oppdateringer her fremover ettersom vi glir over i feriemodus. Med på veien tar vi en raus videoliste fra BBCs legendariske musikkprogram The Old Grey Whistle Test, og en Spotify-spilleliste med noen av de flotteste damene vi vet om. Samtidig minner vi om sommerlåtsamarbeidslista mange hjalp oss med å lage i fjor.

Så høres vi på andre sida av sommeren!

Lystseilas

2011-06-24T08:55:00.007+02:00

Det er ikke like lett for alle band å strippe ned musikken sin til the bare essentials. YACHT, for eksempel, lener seg tungt på intrikat elektronisk infrastruktur for å gjenskape låtene sine live, så når de skulle gjøre en av NPRs Tiny Desk Concerts, bød det på særskilte utfordringer. Vi synes likevel at resultatet ble noe av det bedre vi har sett i konsertserien. Ikke minst pga av vokalist Claire Evans magnetiske scenepersonlighet, selv når scenegulvet ikke gir mye rom for utagering.

YACHT er ute med sin nye plate, Shangri-La, 8. juli, men du kan allerede høre hele på NPRs nettsider. Her gjør de to låter fra plata, samt hiten "Psychic City" fra 2009s flotte See Mystery Lights. Vi slenger også med den lekre nye videoen til "Utopia and Dystopia (The Earth is on Fire)"

YACHT Utopia / Dystopia (The Earth Is On Fire) from DFA Records on Vimeo.

YACHT i samlinga

Strålende grums

2011-06-21T10:38:00.005+02:00

Grouper, soloprosjektet til ambientmusiker Liz Harris, er tilbake med ny plate. Dragging a Dead Deer Up a Hill var en av våre favoritter i 2008, og Harris har siden det bl.a. vært oppvarmer for Animal Collective på deres suksessrike 2009-turné i kjølvannet av Merriweather Post Pavilion. A I A er en dobbel, todelt vinylutgivelse som består av Dream Loss og Alien Observer, og med den følger en av de mest urovekkende musikkvideoene vi har sett på en stund. "I Saw A Ray" (kutt to fra Dream Loss) er regissert av Weston Currie, og er den første av en rekke videoer fra samme mann som er inspirert av plata.

Hold sansene åpne!

Grouper - I Saw A Ray from Weston Currie on Vimeo.

Grouper i samlinga

Exile on Moan St.

2011-06-20T13:24:00.002+02:00

Miles Davis såkalte elektriske periode (1968-1975), er en eneste lang gullåre av materiale som fortsetter å inspirere og forbløffe tilhørere. En av de aller beste platedokumentasjonene av denne vanvittige perioden, er Get Up With It, et oppsamlingsheat med musikk innspilt i årene 1970-74. Miles sjøl var spesielt opptatt av gitarer på den tida, og hadde foruten to fenomenale gitarister i bandet (først og fremst Pete Cosey og Reggie Lucas, men også John McLaughlin og Cornell Dupree), også funnet ut at han ville gjøre sine egne instrumenter, trompet og orgel, mer gitarlike gjennom utstrakt bruk av wah-wah-pedal. Plata inneholder noen av de mest flammespyttende, men også jordbundne musikkstrekkene i Davis diskografi, og høres fortsatt ut som musikken fra en tenkt science fiction-film 35-40 år senere.

Her er sjefen med bandet anno 1973, live under Berliner Jazztage: David Liebman, sax/fløyte; Pete Cosey, gitar, perkusjon; Reggie Lucas, gitar; Michael Henderson, bass; Al Foster, trommer & James Mtume, perkusjon.

Get Up With It i samlinga

I kampens hete

2011-06-17T12:08:00.005+02:00

Sommeren er her og vi føler et ekstra behov for å kjøle oss ned med litt iskrem i dag. Likevel har vi på følelsen at Battles nye musikkvideo muligens ikke vil føre til ønsket effekt. En knakende god låt er det uansett, fra Battles fremragende nye plate Gloss Drop, som er deres første uten frontmann Tyondai Braxton. Denne gangen har de i stedet knyttet til seg håndplukkede vokalister (bl.a. Gary Numan og Yamantaka Eye!) på omtrent halvparten av låtene på plata, resten er instrumentaler. På "Ice Cream" har de med seg den chilenske technoprodusenten Matias Aguayo bak mikrofonen.

Vi slenger også med en flott filmet liveutgave av en av instrumentallåtene på plata, "Futura", fra La Blogothèque, hvor du får et godt inntrykk av hvordan bandet kjemper med låtene live. Fabelaktige greier.

Battles | Futura | A Take Away Show from La Blogotheque on Vimeo.

Battles i samlinga

Frijazz, anyone?

2011-06-14T13:13:00.003+02:00

Vil du vite mer om improvisert og eksperimentell musikk, og hvilket forhold utøverne selv har til disse begrepene, anbefaler vi Thomas Loyens pratsomme dokumentar How About Free Jazz? som ligger ute på Vimeo. Litt musikk følger også med, men den nysgjerrige må nok gjøre en innsats på YouTube, eller ta turen innom oss for videre lytting.

Som så ofte før når det gjelder jazzrelatert musikk har vi fått tips fra en av bloggene vi leser regelmessig, Wyatting. Sjekk den ut!

How about free jazz? from Thomas Loyens on Vimeo.

Jazz på CD i samlinga

Henda i været

2011-06-09T15:32:00.007+02:00

I dag er det så varm i Trondheim at vi knapt orker jobbe. Men høre på musikk gjør vi selvsagt forsatt gjerne! Og hva passer vel bedre i fluktstolen enn noe fra De La Souls feelgood-klassiker 3 Feet High and Rising. Med på "Buddy" finnes også flere medlemmer av hip-hop-kollektivet Native Tongues; The Jungle Brothers, Q-Tip fra A Tribe Called Quest og Queen Latifa.

De La Soul i samlinga

Singelnytt

2011-06-08T12:44:00.005+02:00

Singelnytt fra to ulike hold i dag. Først ute er den amerikanske hip-hop/elektronikaduoen Spank Rock. Rapper Naeem Juwan (MC Spank Rock) og produsent Alex Epton (XXXChange) har ikke latt høre fra seg på de fem årene som har gått siden den flotte debutplata YoYoYoYoYo, men avslørte nylig detaljer rundt sin neste plate Everything Is Boring and Everyone Is a Fucking Liar, som skal slippes i september. Den eneste låta som er avslørt så langt er den forbløffende poppa "Energy" som har et typisk Can-groove fra verdens stødigste trommis, Jaki Liebezeit, som grunnstamme.

Spank Rock - Energy (Produced by Boys Noize) by srlaughery

Noen av oss har lenge vært klar over at stortingsrepresentant for SV, Snorre Valen, kan mer enn å argumentere overbevisende for økt miljøbevissthet, han fører også en god sak bak tangentene i ett av sine mange band, Amish 82, som er ute med singelen "Crocodile".

AMISH 82 - Crocodile by Riot Factory

Spank Rock i samlinga

Ingen smågutter

2011-06-06T20:51:00.008+02:00

Den kanadiske duoen Junior Boys har laget frisk, romantisk ladet, elektropop på tre plater så langt. Nå er de tett på å slippe sin fjerde, og denne gangen låter de virkelig som summen av sine formodentlig mangslungne platesamlinger. På mystisk vis klarer de å blande popsensibiliteten til Scritti Politti og Erasure, melankolien hos The Blue Nile og Japan, minimalistisk techno og intrumental hip-hop, på en svært tilfredsstillende måte, som i alle fall får smilet til å bre seg på våre ansikter. It´s All True er ute 1. juli, men kan høres i sin helhet via The Hype Machine nå!

Junior Boys i samlinga

Sløyt, stramt og stilsikkert

2011-06-06T12:53:00.004+02:00

Steely Dan-maestro Donald Fagen ga ut sin første soloplate, The Nightfly, i 1982, og det høres. Plata var en av de første som ble innspilt hel-digitalt, og brukes som lydreferanse for hi-fi-nerder og lydteknikere verden over. Likevel er det ett tiår som manes sterkere fram på plata enn 80-tallet, nemlig 50-tallet, nærmere bestemt det amerikanske 50-tallet - en tid preget av uskyld, naivisme og ukuelig fremtidsoptimisme. Tekstene er som vanlig fra Fagen både gripende og ironiske. På åpningslåta "I.G.Y." (kort for International Geophysical Year) gjør han narr av romkappløpets dagdrømmer "By '76, we'll be A-OK," lover fortelleren, undervannstog, "wheels in space" og "Spandex jackets, one for everyone." Men det hele omtales på melankolsk vis, med stor ømhet for disse framtidsdrømmene. På den andre hiten fra plata, "New Frontier", brukes JFKs berømte frase som metafor for seksuallivet og voksentilværelsens mysterier. Låta følger en wannabe hipster gjennom en fest i foreldrenes bombeskur, mens han jakter en jente "with a touch of Tuesday Weld" og tilstår "I can't wait till I move to the city, 'til I finally make up my mind to learn design and study overseas."

En utrolig vellykket, helhetlig plate, med sammenhengende tematikk både tekstlig og musikalsk. Materiale som ligger helt på høyde med det beste fra Steely Dan. Her er musikkvideoen til omtalte "New Frontier".

Donald Fagen i samlinga

Ti på tid

2011-06-04T11:25:00.004+02:00

Uforlignelige Ungdomskulen har fullført dogmeprosjektet sitt, Gimme Ten - ti låter på tilsammen ti minutter. Verket skal etterhvert ut på syvtommer, men kan allerede streames i sin helhet, f.eks. her. Videoer til alle ti har de lagd også!

GIMME TEN by UNGDOMSKULEN

Ungdomskulen i samlinga

På tur med Cass

2011-06-03T10:47:00.005+02:00

Vi har skrevet om Cass McCombs "County Line" før, men kan ikke dy oss for å gjøre det igjen nå som Cass har laget video til låta fra Wit's End. Vi synes det er en av årets beste låter (og plater), og videoen, som bl.a. finner sted under Mardi Gras i New Orleans, er ferfekt akkompagnement. Folkens, hvis dere enda ikke har fått ørene opp for Mr. McCombs: tiden er inne!

Wit's End i samlinga

På repeat: The Rip

2011-06-03T09:37:00.010+02:00

Av og til, ikke ofte, dukker det opp låter som setter seg i ryggmargen din. Portisheads "The Rip" er en slik låt, og det er det ikke bare vi som mener. Brian Eno proklamerte sin kjærlighet til låta når han var gjeste-DJ hos NPR Music sin podcast All Songs Considered nylig, og den frekventerte Radioheads konsertrepertoar en stund. Låta, som like gjerne kunne hett "The Trip", tar deg med på en suggererende reise. Fra den spede begynnelsen med akustisk gitar, forsiktig synthpuls og Beth Gibbons sorgtunge vokalfraseringer, til groovetoget plukker deg opp midtveis og setter kurs mot ukjent mål. En tur du vil gjenta så fort den er over.

"The Rip" er ett av mange høydepunkter på Portisheads comebackalbum Third fra 2008. Her er tre utgaver av den: Portishead live hos Jools Holland, studioversjonen med animert musikkvideo, og et kornete backstage-opptak med Thom og Jonny fra Radiohead.

Third i samlinga

Siri slipper nytt

2011-05-30T18:05:00.004+02:00

Siri Wåhlberg alias Sissy Wish gir ut sitt fjerde album, det første på fire år, i overskuelig fremtid. 6. juni slipper hun singelen "Dance All Night With You" for salg, og den har hun også har laget video til. Vi gleder oss til resten!

Sissy Wish - Dance All Night With You from Karl Erik Brøndbo on Vimeo.

Sissy Wish i samlinga

Langt fra uappetittlig

2011-05-30T15:19:00.005+02:00

Slack vokal, Fender Jazzmaster, kvinnelig bassist, knallmelodi. Det meste stemmer når britiske Yuck parafraserer amerikansk 90-tallsindie hos Jools Holland. Dette er da ganske så uimotståelig?

Yuck i samlinga

Bobscura, vol. IV

2011-05-27T10:57:00.006+02:00

Bob Dylan er kanskje mer aktet som låtskriver enn som artist, noe som ikke minst reflekteres av alle coverversjonene som eksisterer. Det finnes også eksempler på sanger som er mer kjent i andres tolkning. En av disse er "Percy's Song", som ble covret av både Fairport Convention, Arlo Guthrie, og Joan Baez. Dylan spilte den inn sammen med låtene som skulle utgjøre hans tredje album, The Times They Are a-Changin' i 1963, men den kom ikke med på plata og ble først utgitt i originaltapning på samleplata Biograph i 1985. Den vakre melodilinjen hadde Dylan tatt fra kollega Paul Claytons låt "The Rain and the Wind", som igjen var en variant av mordballaden "The Twa Sisters".

Dylan i 1985:

"Paul was just an incredible songwriter and singer. He must have known a thousand songs. I learned 'Pay Day at Coal Creek' and a bunch of other songs from him. We played on the same circuit and I traveled with him part of the time. When you're listening to songs night after night, some of them rub off on you. 'Don't Think Twice' was a riff that Paul had. And so was 'Percy's Song.'"

Her er to ulike utgaver av "Percy's Song", Fairport Conventions fenomenale versjon fra Unhalfbricking (1969), og Joan Baez som synger låta akkompagnert av vår manns maskinskriving i en scene fra D.A. Pennebakers klassiske dokumentar fra Dylans Englandsturné i 1965, Don't Look Back (1967). Dylans egen versjon kan du høre her!

Don't Look Back i samlinga
Unhalfbricking i samlinga

Bobscura, vol. III

2011-05-26T12:49:00.005+02:00

George Harrison satte igang arbeidet med en veldedighetskonsert for flyktninger i Bangladesh på oppfordring fra sin mentor Ravi Shankar i 1971. Bare Ringo stilte fra The Beatles. Lennon takket først ja, men trakk seg, sannsynligvis fordi Harrison stilte som betingelse at Yoko Ono ikke skulle være med, og McCartney uteble pga de pågående rettslige tvistene i kjølvannet av moderbandets oppløsning. Mange superstjerner stilte imidlertid opp, og konserten, som skulle finne sted over to seanser 1. august 1971, ble imøtesett med enorme forventninger.

Vår mann Bob Dylan hadde sin første sceneopptreden under konserten siden Isle of Wight-festivalen i august 1969 denne dagen. Dylan deltok ikke på øvingene og stilte først på lydprøven. Harrison visste ikke om Dylan kom til å synge, før han plutselig stod på scenen, og endte opp med å dominere plateutgivelsen, en trippel-LP, med sine seks låter. Bortsett fra et par ubetydelige opptredener ga ikke Bob Dylan noen konsert igjen før i 1974.

Her ser vi Harrison og Dylan i et uformelt øyeblikk, hvor de øver inn "If Not For You" på lydsjekken før konserten, en låt som ikke kom med på konsertplata, men som til gjengjeld finnes på to flotte plater fra 1970: Dylans New Morning og Harrisons All Things Must Pass.

New Morning i samlinga
All Things Must Pass i samlinga
Concert for Bangladesh i samlinga

Bobscura, vol II

2011-05-25T12:42:00.010+02:00

Dylans periode som born again christian på sent 70-/tidlig 80-tall har irritert mange, men også etterhvert begeistret stadig flere. Hva du enn mener om materialet fra denne perioden, er det ikke mulig å nekte for en veldig intensitet i opptredenene hans på denne tida. Endel gode plater ble det jo også på 80-tallet. Ikke minst Infidels fra 1983, med Eric Clapton som medprodusent, med den elegante åpningslåta "Jokerman". Sangen ble gjenstand for en adskillig mer rocka tolkning (ett av Dylans mest karakteristiske kjennemerker: ugjenkjennelige liveversjoner) på Dylans kanskje beste TV-opptreden, fra Late Night with David Letterman i mai 1984. Her har han med seg eks-punkerne fra The Plugz som backingband. Legg spesielt merke til den ubetalelige avslutningen, der Dylan starter med feil munnspill – og bandet bare riffer videre mens Dylan leter og leter før de kommer seg i havn med en forrykende munnspillsolo. Sterkt!

Infidels i samlinga