tag:blogger.com,1999:blog-21589819486031669002024-02-19T06:02:03.908+01:00musikkpratFå smakebiter, les om nyheter og utforsk musikksamlinga til Trondheim folkebibliotekMusikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.comBlogger870125tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-76181837904399116002015-03-10T14:54:00.003+01:002015-03-10T14:55:17.226+01:00FlyttemeldingVi har flyttet plattform. Besøk oss her:<br />
<br />
<a href="https://musikkprat.wordpress.com/">https://musikkprat.wordpress.com/</a> <div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-62427246703099063712015-03-09T11:51:00.000+01:002015-03-09T13:47:19.443+01:00Paul Simons Graceland – antiapartheid i praksis<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdPJObQ910UiwGJq2Klr4xeWOAvsLrRR13S_VcNIpxfZ4REXi8SRiCM93LffGeqFQPPfpfqKew1Idm0s0Saac8VfAKkuv0yB-6NIrvUAa6a8XBfFS5CkutNjLEpeqDaYd6sNP-fQZwaUao/s1600/Graceland_cover_-_Paul_Simon.jpg" height="320" width="320" /></div>
<br />
I 2012 gjestet Paul Simon Norge sammen med musikerne fra
Graceland-albumet, og de spilte mye av musikken fra nettopp den plata. Plata kom ut i 1986, og selv om den i ettertid er blitt hyllet som et mesterverk, var det stor kontrovers rundt den da den kom ut.<br />
<br />
Grunnet det umenneskelige apartheidregimet var det full boikott av
Sør-Afrika midt på åttitallet. Da Paul Simon dro dit for å samarbeide
med sørafrikanske musikere fikk han mye pepper, fra ANC (African
National Congress, som Nelson Mandela jobbet for) såvel som fra andre
antiapartheidaktivister. Konsertene i kjølvannet av plateutgivelsen ble
ledsaget av illsinte demonstrasjoner, noen steder til og med
håndgranater og bombetrusler. Sikkerhetssjekkene på konsertene var
ekstreme. Motstanderne av Simon hadde en sterk sak og de hadde gode
argumenter. Boikott er boikott, vi kan ikke gjøre unntak, da er det ikke
lenger en boikott.<br />
<br />
Historien har vist at den totale boikotten av Sør-Afrika fungerte.
Verden kunne fordømme styresettet moralsk så mye den ville, men det
hjalp lite. Det er penger som skriker høyest. Omsider falt regimet.
Simons brudd på boikotten greide ikke ødelegge det, med det var jo
heller aldri hans hensikt.<br />
Hva var så hans hensikt? Jo, ganske enkelt å lage musikk. Simon hadde ingen politisk agenda, han ville bare lage plate. <i>Graceland</i>
kan ses på som antiapartheid i praksis. Simon ville samarbeide med
svarte sørafrikanere på like vilkår. Det at han ikke hadde noen politisk
agenda gjør dette aspektet enda sterkere, enda mer overbevisende. Det
var ingen «jeg må samarbeide med de stakkars, undertrykte folkene for å
støtte deres sak»-holdning, han ville ha et samarbeid av rent
kunstneriske årsaker, uten å forholde seg til politikken. Naivt, ja, men
likeverd i praksis.<br />
<br />
Historien har ikke bare vist at boikott fungerte, den har også vist at Paul Simons plate <i>Graceland</i> er et ruvende mesterverk i populærmusikkens historie, en klassiker, og et lite stykke pionerarbeid. Det var kanskje ikke <i>riktig</i> det han gjorde, men jammen er jeg glad han gjorde det likevel. Verden ville vært et fattigere sted uten <i>Graceland</i>.<br />
<br />
Nå er det snart 30 år siden platen kom ut, Paul Simon har vært i Sør-Afrika
og pratet med ANC, skværet opp, kan man si. Det hele ble filmet, og
finnes på dokumentaren Under African Skies, som ble sendt på NRK. Den er også å finne som en del av den nyutgitte
jubileumsutgaven av Graceland-skiva, som vi har til utlån på biblioteket.<br />
<br />
Graceland-turneen, der Simon fikk med seg størrelser som Miriam
Makeba, Hugh Masekela og koret Ladysmith Black Mambazo, gikk, til tross
for protestene, sin seiersgang verden over. Dessverre fikk de ikke spilt
i Sør-Afrika, siden Miriam Makeba ikke hadde innreisetillatelse i sitt
eget hjemland. Det nærmeste de kom var Zimbabwe, og konserten de gjorde
der ble filmet og utgitt på DVD (Graceland, The African Concert). Jeg
håper utgiverne kjenner sin besøkelsestid og trykker opp denne i nytt
opplag.<br />
<br />
Oslo Spektrum, tirsdag 24. juli 2012, bevende av glede sitter jeg
nesten rett foran scenen og ser og hører musikken som har vært en så
viktig del av min ungdom og mitt voksne liv. Miriam Makeba døde i 2008,
men ellers var de der, de fleste som var med på turneen i 1987. De
afrikanske musikerne gjorde flere solonummer, og ett av de mange
høydepunktene for meg var Hugh Masekelas intense Stimela (Coal Train).
Denne ble mer som et verk enn en sang, han fortalte, sang, stønnet,
spilte, ropte og gryntet så vi både så, hørte og luktet toget som
dundret gjennom det afrikanske landskapet, på vei til gruvene i
Sør-Afrika, der gruverarbeiderne klatrer langt under jorda, langt vekk
fra sine kjære, til sin mørke verden av støv og trange ganger med farer
rundt hvert hjørne.<br />
<br />
Sør-Afrikas politiske framgang ble selvsagt feiret på denne
konserten, det skulle bare mangle. 25 år er gått, og det utrolige har
skjedd: Nelson Mandela er satt fri og de svarte sørafrikanerne har fått
rettigheter i sitt eget land. Om Paul Simon kan tillegges noen rolle i
det hele, så er jeg ganske overbevist om at han var en positiv drivkraft
heller enn det motsatte.<br />
<br />
<img alt="" class="alignnone size-full wp-image-1015" src="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/08/simon.jpg" height="378" title="Paul Simon og Joseph Shabalala" width="520" /><br />
Bildet viser Joseph Shabalala, lederen for Ladysmith Black Mambazo, sammen med Paul Simon, under Graceland-turneen, anno 2012.<br />
<br />
Innlegget har tidligere vært publisert på <a href="http://rotrock.no/">rotrock.no</a><br />
Tekst: Ranja Bojer<br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=simon%2C+paul&sok=" target="_blank">Paul Simon i samlinga</a> <div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-32855717525183464802015-03-03T11:55:00.001+01:002015-03-03T12:53:09.943+01:00Poetisk om og av Patti Smith<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh16n8V9218Bsox8H2eaeNLbVptaJc-4NQ_MxKKZGB3EZ9M6dCja6n6UAwYHlsx_glmcJXtCIcGHOUyyRMFuiyLq4Im4ZEtWw0iapbbBASvkIYVX0eiwwnHH2hexR8y3oMRit94IX3vnvZJ/s1600/smith.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh16n8V9218Bsox8H2eaeNLbVptaJc-4NQ_MxKKZGB3EZ9M6dCja6n6UAwYHlsx_glmcJXtCIcGHOUyyRMFuiyLq4Im4ZEtWw0iapbbBASvkIYVX0eiwwnHH2hexR8y3oMRit94IX3vnvZJ/s1600/smith.jpg" height="213" width="320" /></a></div>
<br />
Just Kids er historien om de to unge kunstnerne Patti Smith og Robert
Mapplethorpe, de to fattige ungdommene som møttes i New York på
sekstitallet. I starten hadde de ikke stort annet enn hverandre og en drøm om å
leve av egen kunst. Innimellom hadde de ikke engang mat eller noe sted å
bo.<br />
<br />
Dette var før Patti Smith ble musiker, før hun visste at hun ville
bli musiker. Hun skrev dikt, tegnet, malte. Dette var også før
Mapplethorpe ble fotograf, før han visste at han ville bli fotograf, han
malte, lagde smykker, lagde kollasjer av bilder han klipte ut av
blader, tegnet. Flere ganger oppfordret Smith Mapplethorpe til å ta
bilder selv, heller enn å kjøpe blader med bilder som aldri var helt
slik han ønsket. Flere ganger oppfordret Mapplethorpe Smith til å synge.
Det satt litt langt inne hos dem begge å gjøre det de for ettertiden
vil bli best husket for. Begge var multikunstnere, med mye de ville
uttrykke og mange mulige måter å gjøre det på.<br />
<br />
Smith flyttet til New York i 1967, uten noen plan, bare med en drøm
om å bli poet. Tidvis sultet hun. Hun gikk rundt og søkte jobber i
bokhandler og traff tilfeldigvis på Mapplethorpe. De flyttet inn hos
noen venner av ham og brukte tiden sin på å overleve og på å lage kunst,
sammen og hver for seg.<br />
Vi får vite litt om begges barndom, men mesteparten av boka handler
om tiden de hadde sammen. De ble kjærester og samboere. Etter hvert fant
Mapplethorpe ut at han var tiltrukket av menn, men også etter det
fortsatte de å være tett på hverandre. De skapte kunst sammen, delte
atelier, de bodde på legendariske Chelsea Hotel og traff på Jimi
Hendrix, Grace Slick og andre av datidens storheter på hotellpuben. De
ble kjent med andre kunstnere og skaffet seg kontakter.<br />
<br />
Da de flyttet til Chelsea Hotel var Mapplethorpe syk, veldig syk. Det
ingen visste var at han hadde hiv. Mapplethorpe døde av aids i 1989, og
på dødsleiet ba han Smith om å fortelle historien deres. Det tok tid
før hun fikk til å gjøre det, men Just Kids er denne historien, boka
slutter idet Mapplethorpe dør.<br />
<br />
Robert Mapplethorpe fikk aids i en tid da ingen visste hva det var,
da han fikk sin primærinfeksjon på slutten av sekstitallet var det ingen
som ante hva som feilte ham. Han skrev brev til Patti, som var i Paris
på den tiden, og fortalte at munnen hans var syk og full av sår. Da hun
kom hjem hadde de sex. Det skulle gå mange år før det ble slått fast hva
han led av. Heldigvis ble han frisk igjen og levde et godt og kreativt
liv i mange år før infeksjonene tok innersvingen på ham. Da det skjedde
var Patti gift og hadde to barn.<br />
<br />
Omslaget til Horses, den første plata Patti Smith ga ut, er et av
svært mange bilder Mapplethorpe tok av henne. I boka får vi en vakker
beskrivelse av hvordan omslaget ble til. «I flung my jacket over my
shoulder, Frank Sinatra style. I was full of references. He was full of
light and shadow.» Hele boka er en sann nytelse å lese.<br />
<br />
<img alt="Horses" class="alignnone wp-image-2127 size-full" src="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2015/02/MI0002459850.jpg" height="394" width="400" /><br />
<br />
Boka Just Kids kom i 2010. I 2007 kom filmen Dream of Life laget av
Steven Sebring, også den om Patti Smith. Filmen handler mer om Smiths
voksne liv. Også i filmen er poesien sterkt tilstede. Store deler av den
er i svart-hvitt, mye er filming av polaroidbilder, av Patti i ulike
situasjoner, Patti som leser poesi, Patti som snakker. Hun forteller at
hun aldri drømte om å synge i rockeband, men at livet stadig forandrer
seg, hun forteller om da hun øvde seg på å lære å praie en drosje med
samme håndbevegelse som Bob Dylan, hun forteller om sin
takknemlighetsgjeld til William Burroughs, som hun virkelig beundret.
Hun snakker mye om poeter og kunsnere, om poesi og kunst. Vi hører Smith
lese et rasende dikt mot George Bush og hans politikk, vi ser henne
hjemme hos foreldrene. Filmen viser Smith som en multikunstner.<br />
<br />
Boka er skrevet av Patti Smith selv, og er således en del av hennes
verk. Noe annet blir det med filmen, som er laget av en annen, men også
den har et uttrykk som gjør at den ikke bare forteller om Patti Smith og
kunsten hennes, men at den gjenspeiler den, på en måte <i>er</i> den.<br />
<br />
Første gang jeg hørte om Robert Mapplethorpe var på samleplata No
Alternative, som kom ut i 1993, til støtte for aids-saken. Mot slutten
av plata kommer en liveversjon av Patti Smiths Memorial Song, som hun
skrev til Mapplethorpe.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen="" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://ytimg.googleusercontent.com/vi/m8fejoJ7bQk/0.jpg" frameborder="0" height="266" src="http://www.youtube.com/embed/m8fejoJ7bQk?feature=player_embedded" width="480"></iframe> </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Både boka og filmen om Smith er til utlån hos oss.<br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=Smith%2C+Patti&sok=" target="_blank"> Patti Smith i samlinga</a><br />
<br />
Innlegget har tidligere vært publisert på <a href="http://rotrock.no/">rotrock.no</a><br />
Tekst: Ranja Bojer<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-33284305156584683132015-03-02T11:43:00.000+01:002015-03-02T11:43:43.705+01:00Fugazi<div class="posttitle">
<div class="postauthor">
<br />
</div>
</div>
<strong>«This world is totally fugazi!»</strong><br />
<br />
<img alt="red_medicine" class="aligncenter size-large wp-image-55998" height="400" src="http://blogg.deichman.no/musikk/files/2015/02/red_medicine-640x640.jpg" width="400" /><br />
<br />
<br />
I 1984 satte jeg på albumet <em>Fugazi</em> av Marillion. Jeg tok frem tekstene, hentet engelsk-norsk ordboken og prøvde å skjønne hva i all verden Fish sang om. Og ble ikke veldig mye klokere etter endt lytting. Tekstene gikk langt over mitt 12 årig hode. Gudene vet hva Fish gikk på den gang. Men, et ord husker jeg godt, <em>fugazi</em>.
Ordet ble visstnok brukt under Vietnamkrigen for å beskrive noe som
gikk rett til helvete eller var «fucked up». Det kan også bety at noe er
falskt. Hvilken betydning vektla <em>gruppa</em> Fugazi? Sikkert en miks av begge betydninger.<br />
<br />
Fugazi dukket opp på slutten av 80-tallet<strong>,</strong> og var tuftet på restene av Minor Threat, et hardcore-punk band Ian MacKaye startet i 1980. Et skikkelig DIY-prosjekt, som ga ut plater på MacKays eget Dischord-selskap. Minor Threat var inspirert av Bad Brains og Black Flag, to pionerer innen hardcore-punken, der credoet var <em>faster</em>, <em>harder</em>, <em>louder</em>. Ian MacKaye hadde sett seg lei på dopkulturen, som preget punkemiljøet, og bestemte seg for å rendyrke en <em>straight-edge</em> livsstil, som innebar null dop, alkohol, røyk og tilfeldig sex.<br />
<br />
At det skulle bli en bevegelse var aldri MacKayes hensikt, og han tok senere avstand fra straight-edge kulturen. Ufrivillige eller ei, hundrevis av grupper ble influert av MacKaye de to neste ti-årene. Onward, med fetterne Peter og Torgny Amdam i spissen, er det mest kjente eksempelet her til lands. Gruppa oppsto tidlig på 90-tallet, angivelig etter at Peter Amdam var på en Youth of Today-konsert på Blitz i 1989, som 17-åring. Torgny forlot etter kort tid gruppa, og dannet Amulet. Peter fortsatte i Onward, samtidig som han var vokalist i Sportswear, et annet straight-edge prosjekt.<br />
<br />
<img alt="MINOR-THREAT-COMPLETE-DISCOGRAPHY-A1" class="aligncenter size-large wp-image-56010" height="400" src="http://blogg.deichman.no/musikk/files/2015/02/MINOR-THREAT-COMPLETE-DISCOGRAPHY-A1-640x640.jpg" width="400" /><br />
<br />
MacKaye likte dårlig at Minor Threat begynte å bli populære, og etter noen ep’er og én fullengder ble bandet oppløst i 1983, drøye to år etter oppstarten. MacKaye konsentrerte seg om å drive plateselskapet Dischord noen år, for så i 1987 å starte Fugazi sammen med Brendan Canty, Joe Lally og Guy Picciotto.<br />
<br />
DIY-estetikken var fremdeles inntakt. Ingen konserter skulle koste mer enn 5 dollar og ingen cd’er mer enn 10 dollar. Fugazi fjernet seg fra <em>rett-frem-punken</em>,
ble mer nyanserte og i større grad opptatt av temposkifte og
stopp/start-dynamikk. I tillegg blandet de inn elementer fra reggae og
dub, som ofte resulterte i groovy rullende basslinjer fra Joe Lally. Guy Picciotto og MacKaye byttet på vokal-jobben, det skapte en fin variasjon, med Ians råe gutturale stemme mot Guys nasale (også vakre) stemme. Alt i alt, en kjærkommen endring fra Minor Threats ensformighet og evige primalskrik.<br />
<br />
<img alt="piccit_fugazi___the_argument_1600x1_1184199158" class="aligncenter size-large wp-image-55999" height="400" src="http://blogg.deichman.no/musikk/files/2015/02/piccit_fugazi___the_argument_1600x1_1184199158-640x640.jpg" width="400" /><br />
<br />
En kan lett beskylde Fugazi<strong> </strong>for å være humørløse, at de for ofte retter den moralske pekefingeren. Det overskygger ikke det faktum at de lagde noen knakend<del>e</del> gode album, som fremdeles slår oss rett i bakken, <em>13 Songs</em> (1990), <em>Repeater</em> (1990), <em>Red Medicine</em> (1995) og <em>The Argument</em>
(2001), sistnevnte er jeg mest hekta på for tiden. Dette er det siste
ordinære de albumet de ga ut. Fugazi var fremdeles aggressive og
potente, og viste dessuten fram en mer melodiøs side. Tittelsporet er en
fabelaktig poplåt. Sikkert riv ruskende feil i noens hardcore-punk
ører, men vakkert i andres. Låta får en til å undre på hva de ville
gjort på neste utgivelse.<br />
<br />
Fugazi er aldri blitt offisielt oppløst. I 2011 lanserte Dischord «<em>Fugazi Live Series»</em>, et online-arkiv som huser over 1000 liveopptak. Og like før jul i fjor slapp de <em>First Demo</em>, en samling med uutgitte låter innspilt i 1988. Uttrykket er rått, tidvis rufsete, det var her det hele startet. Guy Picciotto
hadde bare vært med i et par måneder, de låter likevel usedvanlig
tight, og til å være demoer er dette svært imponerende. Vi får håpe at
Fugazi kommer til fornuft og lager noe nytt snart. Vi trenger Fugazi mer enn noesinne!<br />
<br />
Innlegget har tidligere vært publisert på <a href="http://blogg.deichman.no/musikk/" target="_blank">Deicmans musikkblogg</a><br />
Skrevet av Stian Bjørnsson Hope<br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=Fugazi&sok=" target="_blank">Fugazi i samlinga</a> <div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-61814985468509627802015-02-11T15:01:00.002+01:002015-02-11T15:02:27.225+01:00Harry Belafonte – utrettelig aktivist og allsidig artist<div class="post-meta">
<br /></div>
Harry Belafonte fyller snart 88 år, og for noen år siden kom hans selvbiografi «My Song». For en bok, for en mann, for et liv!<br />
<br />
«My Song» forteller historien om et usedvanlig og begivenhetsrikt
liv, og gir samtidig interessante innblikk i amerikansk historie.
Belafonte var politisk aktivist hele sitt liv, og han var nær venn med
Martin Luther King Jr. Men han pleide også omgang med en rekke andre
kjente personer, som Marlon Brando, Eleanor Roosevelt, Paul Robeson,
John F. Kennedy, Nelson Mandela, Miriam Makeba og Fidel Castro, for å
nevne noen av de mange menneskene som fyller de nesten 500 sidene i
denne innholdsrike boka.<br />
<br />
Belafonte ble født på Jamaica, men flyttet som barn til New York.
Barndommen tilbragte han delvis hos foreldrene i Harlem, New York,
delvis hos bestemoren på Jamaica. Det var på ingen måte noen lett
barndom, de var svært fattige, begge foreldrene var alkoholisterte og
faren var voldelig.<br />
Som ungdom ble han kjent med Sidney Poitier, som delte hans
skuespillerdrøm. De ble gode venner, Harry forteller hvordan de pleide å
spleise på en teaterbillett så en av dem kunne se første akt og den
andre kunne se andre akt.<br />
<br />
Nærmest ved en tilfeldighet ble Belafonte sanger. Han sang svisker og
standardlåter, og selv om det slo an, og ga sårt tiltrengte inntekter
til familien han hadde stiftet, trivdes han ikke med dette. Han følte
seg falsk. Etter noen år bestemte han seg for å legge opp. Han ville jo
bli skuespiller!<br />
<br />
Men så ble det mer musikk likevel. Harry hadde veldig sans for
folkemusikk, men mente at han ikke hadde noen rett til å fremføre den.
Med sin sammensatte bakgrunn var han ikke autentisk verken det ene eller
det
andre, og folkemusikken handler jo nettopp om autentisitet. Likevel, i
1951 hadde han sin første opptreden med folkesanger fra flere deler av
verden. Han møtte kritikk, men han fikk også enorm suksess. Hans første
store platesuksess ble <i>Calypso</i>, som kom ut i 1956.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE2SVrX1tLQMIvH_EXspVZasf6uzdsNSSwzp_ce5rqkq4muV1glM_KaXkr4VEJof76Slj19_6Dwb6c8JEbUDsPR4UKUA7Yoe5eKtCM_x10xTQNU0KZMKr1BUAynU9gkfHbIpbu1_Wo_h6f/s1600/calypso.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE2SVrX1tLQMIvH_EXspVZasf6uzdsNSSwzp_ce5rqkq4muV1glM_KaXkr4VEJof76Slj19_6Dwb6c8JEbUDsPR4UKUA7Yoe5eKtCM_x10xTQNU0KZMKr1BUAynU9gkfHbIpbu1_Wo_h6f/s1600/calypso.jpg" /></a></div>
<br />
<br />
Store deler av boka handler om borgerrettsbevegelsen. Som nevnt var
Martin Luther King og Harry nære venner, og mange av de store aksjonene
og marsjene ble planlagt i Harrys leilighet i New York. Vi får også vite
mye om bakgrunnen for at nettopp denne saken var så viktig. Det gjør
stort inntrykk å lese om hvordan det var å kjenne den ekstreme rasismen
på kroppen, å leve med ydmykelsene. På flere av stedene de opptrådte
måtte de svarte artistene, så snart showet var over, smyge seg ut
bakveien og pelle seg av gårde til en svart bydel hvor de kunne
overnatte under kummerlige kår.<br />
<br />
Harrys andre kone var en hvit jødisk kvinne, noe som falt mange tungt
for brystet. Men hva er det vi kjemper for hvis det ikke er retten til å
gifte oss med hvem vi vil? sa Harry. Han ville ha integrering.<br />
<br />
Også i skuespilleryrket var rasismen påtrengende. Harry spilte i
flere filmer, men det var sterke begrensinger på hvilke roller svarte
skuespillere kunne ha. Og ingenting virket mer truende på de hvite,
mannlige makthaverne enn tanken på at en hvit kvinne kunne være
tiltrukket av en svart mann.<br />
<br />
Et eksempel på hvor på tuppa de var når det gjaldt akkurat dette får
vi i en episode fra en TV-innspilling. Mens Harry synger duett med
Petula Clark legger hun forsiktig en hånd på armen hans. Dette var
fullstendig uakseptabelt og de fikk klar beskjed om at opptaket måtte
gjøres på nytt. Hva ville vel annonsørene si? Men Petula og Harry
nektet. Harry sto ofte steilt på sitt og nektet å fire, noe som kostet
ham dyrt flere ganger i hans karriere. (I dette tilfellet var han
bekymret for hva episoden kunne gjøre med karrieren til Clark. Boka har
flere eksempler på folk i underholdningsbransjen som fikk sine karrierer
ødelagte fordi de utfordret datidens normer for hva som var akseptert
interaksjon mellom hvite og svarte.)<br />
<br />
Den kalde krigen hadde mye å si for livene til folk på femtitallet,
ikke minst for svarte mennesker i underholdningsbransjen. Harry, med
sitt politiske engasjement, ble selvfølgelig svartelistet<i></i>. Det
skjedde like før han skulle opptre på the Ed Sullivan Show, og han ble
kalt inn til Sullivan for en samtale. Her ble han konfrontert med en
liste over alle de politiske møtene og demonstrasjonene han skulle ha
deltatt i. Han svarte med å si «Herr Sullivan, ikke bare er alle disse
anklagene sanne, det er også mange flere som ikke er med på listen».
Deretter fortalte han Sullivan om sin bakgrunn, sin oppvekst og hvorfor
han måtte kjempe for disse sakene.<br />
<br />
Samme ettermiddag fikk Belafonte, overraskende nok, en telefon om at
han fikk være med på The Ed Sullivan Show. Prisen han måtte betale for
det var mistenkeliggjøring blant sine likesinnede. Hadde han tystet? På
den tiden var det mange som pekte ut «kommunister» for å redde sitt eget
skinn.<br />
<br />
Belafonte fungerte i en årrekke som mellommann mellom
borgerrettsbevegelsen og makthaverne i Det hvite hus, i tillegg til at
han var aktiv i planleggingen, gjennomføringen og – ikke minst –
finansieringen av de store aksjonene. Han forhandlet mye med både Bobby
og John F. Kennedy, og fikk dem til å strekke seg langt for å møte
kravene fra bevegelsen. Men det var sterke krefter de kjempet mot, både
Bobby og John F. ble jo, i likhet med King, drept.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKDuWI9MlhCSdi5Iuzw-yQKfAxJt59up8o2orlOL-GojDsc06yqP91PGiCmJAbulF9D12JKOmpgvwQBpcqcTCE7K1hDjecB62f5wirbchsMoglCs99t9u18EHQYVi8pZjsZmJ1C6Zmkkvy/s1600/belafonteking.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKDuWI9MlhCSdi5Iuzw-yQKfAxJt59up8o2orlOL-GojDsc06yqP91PGiCmJAbulF9D12JKOmpgvwQBpcqcTCE7K1hDjecB62f5wirbchsMoglCs99t9u18EHQYVi8pZjsZmJ1C6Zmkkvy/s1600/belafonteking.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
På tampen må jeg nevne at da Mandela
gjorde sin første utenlandsreise etter sin løslatelse, var det
Belafonte som fikk ansvar for å ta i mot ham og legge opp programmet
hans i USA og Canada.<br />
<br />
I en alder av 87 år fortsetter Belafonte å være en skarp
samfunnsdebattant. Og i en alder av 87 år er han fortsatt
oppsiktsvekkende vakker å se på.<br />
<br />
Harry hevder at han alltid har vært skuespiller og at hans største
prestasjon noensinne er at han har lurt folk til å tro at han er sanger.<br />
<br />
Innlegget har tidligere vært publisert på rotrock.no<br />
– Ranja Bojer<br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=Belafonte%2C+Harry&sok=" target="_blank">Harry Belafonte i samlinga</a> <br />
Biblioteket har i tillegg flere av filmene Belafonte spiller i. Boka (My Song) og filmen (Sing Your Song) om livet hans har vi bestilt.<div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-58303053920381660112015-01-28T15:49:00.000+01:002015-01-28T15:57:16.558+01:00Robert Wyatt fyller 70 årTidligere i vinter kom beskjeden om at Robert Wyatt har sluttet å lage musikk. "Når lokførere pensjonerer seg når de runder 65, kan jeg også gjøre det", som han uttrykte det til bladet Uncut. I dag fyller en av musikkavdelingens største helter 70 år, noe som selvfølgelig må markeres. Wyatt ble kjent som trommeslager og vokalist i det fantastiske bandet Soft Machine, som sammen med Pink Floyd var de store navnene i den engelske prog- og psykedeliabølgen i Swinging London rundt 1966-67.<br />
<br />
Wyatt var med på de første fire albumene til Soft Machine, før han forlot bandet i 1971 for å starte opp Matching Mole (machine molle er soft machine på fransk). Han var uenig med de andre medlemmene i Soft Machine med hvordan lydbildet skulle være. Matching Mole ga ut to fantastiske album, før Wyatt falt ut av et vindu på en fest i 1973 og ble lam fra livet og ned. Men Wyatt lot seg ikke stoppe. Wyatt har uttalt at ulykken faktisk hjalp ham med musikken fordi han fikk tid til å virkelig tenke i gjennom hvordan han ville at det skulle låte. I 1974, bare et år etter den tragiske hendelsen kommer hans andre soloalbum Rock Bottom ut. I følge Wyatt var mye av materialet klart før ulykken inntraff. <br />
<br />
Wyatt har alltid vært politisk engasjert (sjekk ut coveret til Matching Moles Little Red Record fra 1972), noe som influerte musikken utover 80-tallet. Shipbuilding som ble utgitt i 1982, skrevet av Elvis Costello og Clive Langer er et eksempel på det. Old Rottenhat fra 1985 viste en mer jazzete side av Wyatt, selv om jazzen alltid har vært en viktig del av låtskrivingen hans. Wyatt har vært aktiv helt opp til 2010-tallet, hans siste utgivelse var For The Ghosts Within fra 2010 sammen med Gilad Atzmon og Ros Stephen. Tidligere i vinter kom biografien Different Every Time skrevet av Marcus O'Dair, samtidig som to samleplater ble utgitt. <br />
<br />
Vi slår på stortromma og legger med et opptak av Shipbuilding gjort på The Old Gray Whistle Test. Enjoy!<br />
<br />
- David Jønsson <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/B6T9qp9XbRY" width="500"></iframe><br />
<br />
<br />
<br />
<div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-26906021902178437482015-01-27T09:31:00.000+01:002015-01-28T15:36:01.732+01:00Peps Persson – rotekte skåningPer-Åke Persson, mest kjent som Peps Persson, har vært aktiv i Sveriges musikkliv siden slutten av sekstitallet. Til å begynne
med spilte han blues, så gikk han mer og mer over til reggae, med
sidesprang til både calypso og afrikanske musikkformer. Han har
samarbeidet med et hundretalls ulike musikere opp gjennom årene, under
ulike bandnavn (det mest kjente er nok Peps Blodsband, som ga ut sin
første skive i 1974).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlhGy7Ie9o1ioTwsWbMfAIs3-mgH-pifgDg-El8YUv3ge4_z86R8WovziK0BVMZ1kPIWUF7URAPPLKEAKaOzG3qhi6SK4jgT-AlcE3v1wZy-b9kS5Owmb9c_eQlkImBqenTzDrdRqNllOz/s1600/peps.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlhGy7Ie9o1ioTwsWbMfAIs3-mgH-pifgDg-El8YUv3ge4_z86R8WovziK0BVMZ1kPIWUF7URAPPLKEAKaOzG3qhi6SK4jgT-AlcE3v1wZy-b9kS5Owmb9c_eQlkImBqenTzDrdRqNllOz/s1600/peps.jpg" height="320" width="256" /></a></div>
<br />
<br />
For femten år siden gjorde jeg et lengre intervju med Peps per
telefon, et intervju jeg var oppe på loftet og hentet her forleden.<br />
<br />
Det begynte med blues. I 1972 reiste Peps til Chicago og spilte inn
sin tredje skive, dobbel-LP-en The Week Peps Came to Chicago, over to
dager.<br />
<br />
«Det var en rystende opplevelse. De fleste musikerne var veldig
vennlige og imøtekommende, men jeg hadde aldri noensinne satt min fot i
ghettoen, det ble litt av et sjokk å oppleve den svarte ghettoen i USA.
Det var derfor jeg begynte å skrive på svensk, på skånsk, jeg innså at
mitt liv er så annerledes enn livet til en svart Chicago-musiker, jeg
måtte forsøke å finne meg selv, i tekstene i alle fall.»<br />
Og nettopp det gjorde han. Han er kjent for å ha oversatt en rekke
klassikere innen både blues og reggae til skånsk. I tillegg til å ha
skrevet utallige låter selv, såklart.<br />
<br />
Peps fikk mye støtte for sin musikkinteresse av foreldrene, og han
planla å bli musiker allerede da han var barn. Faren hans, Anton
Persson, var en aktiv amatørmusiker som riktignok aldri ga ut noen
plater, men som skrev flere viser (blant annet «En fattig trubadur»).<br />
<br />
«Jeg holder også mye på med innspillingsteknikk. Det er en annen ting
jeg har arvet etter min far, han var radiotekniker og
innspillingstekniker. Jeg bruker mye tid på innspillingsteknikk, ikke
bare mine egne greier, men også for andre. Også har jeg en veldig stor
hage midt i skogen som vokser igjen hvis jeg ikke tar meg av den, så jeg
har nok å gjøre.»<br />
<br />
Ranja: «Ja, det er kanskje bra å bo ute på landet og få inspirasjon.»<br />
Peps: «Javisst, fuglesang betyr mye for meg for eksempel. Jeg lærer mye av fuglene.»<br />
Ranja: Du har jo skrevet mange opprørske og radikale tekster til
mange av låtene dine. Har du beholdt opprøret, eller har du blitt
rundere i kantene med årene?<br />
Peps: Det har man jo blitt, det er nok en slags allmennmenneskelig
prosess det der at kantene slipes litt med årene, man blir mindre
skråsikker. Når man er 20 så tenker man at man vet nøyaktig hvordan
verden er konstruert, men når man er 50 så innser man at det er så mye
man ikke vet. Derimot håper jeg at jeg kan beholde litt av den
skjerpetheten i tekstene, det blir viktigere og viktigere for hvert år
som går. Det blir mer og mer sjelden å ha tekster med innhold, i hvert
fall her i Sverige.<br />
<br />
Peps har en forkjærlighet for skånske folkeviser. Sammen med
Pelleperssons Kapell ga han ut en plate med mange gamle, skånske
arbeiderviser, blant annet «Titta inn till oss», en kampvise mot alkohol
fra 1929.<br />
<br />
Peps er en multiinstrumentalist, på låten Rotrock (som har gitt navn til nettstedet der dette innlegget først ble publisert) spiller han samtlige
instrumenter selv.<br />
<br />
Ranja: Har du lært deg å spille selv eller har du fått undervisning?<br />
Peps: Nei, jeg har ikke fått noen undervsning, jeg har lært alt på
egen hånd. Jeg er ingen ordentlig musiker i den forstand at jeg bruker
all min tid på å sitte og øve på instrumentene. Jeg er nok en
juksemaker. (Han ler). Jeg spiller når jeg spiller og forsøker å gjøre
det beste ut av øyeblikket. Jeg øver veldig lite og er ingen spesielt
god tekniker på mitt instrument, i hvert fall ikke på gitar.<br />
Ranja: Det lyder bra på plate i hvert fall.<br />
Peps: Ja, man må forsøke å fange de lykkelige øyeblikkene.<br />
<br />
Disse øyeblikkene har det vært mange av opp gjennom årene. I følge
Wikipedia har han gitt ut 18 plater, og han har samarbeidet med blant
andre Timbuktu (på låten Dynamit). I 2005 ble han utropt til Årets
skåning, og i 2007 ble han tildelt Cornelis Vreeswijk-stipendiet, som
gis til en artist som uttrykker seg på svensk.<br />
<br />
Peps har også vært i det sørlige Afrika, med blant andre Lovemore Majaivana og hans Zulu Band.<br />
«Ja, vi var en gjeng svenske musikere som dro ned og gjorde en turné
som var organisert av ANC. Vi reiste rundt i det de kalte frontstatene,
landene som ligger rundt Sør-Afrika. Vi dro ned og gjorde en hel rekke
konserter der sammen med afrikanske musikere, blant annet Lovemore. Det
var en fantastisk opplevelse på mange måter, både det å oppleve Afrika,
naturligvis; og å få et innblikk i ANC, som på den tiden var forbudt i
Sør-Afrika, og som arbeidet i eksil.<br />
<br />
Det går en historie om at Peps under dette oppholdet i Afrika fikk
mange sterke reaksjoner fra de lokale musikerne da de hørte ham spille.
De stirret på ham, lyttet, og stirret igjen. En av dem skal ha kommet
bort til ham og sagt: «Jeg tror du er inkarnasjonen av en svart mann,
men at Gud glemte fargen.»<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen="" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://ytimg.googleusercontent.com/vi/sFk_bDFnj4U/0.jpg" frameborder="0" height="266" src="http://www.youtube.com/embed/sFk_bDFnj4U?feature=player_embedded" width="480"></iframe></div>
<br />
<br />
<br />
Innlegget har tidligere vært publisert på <a href="http://rotrock.no/">rotrock.no</a><br />
<br />
– Ranja Bojer<br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=persson%2C+peps&sok=" target="_blank">Peps Persson i samlinga</a><br />
<br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-21870567233242213962015-01-13T11:07:00.002+01:002015-02-02T14:04:50.495+01:00Fisk og due<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhr_yQzyY5E7HYJzFqw9VC8AVrwSRccxPky39WrFJu4aF7nz_ElOQEBHQyv2LgrHvZrbBKc4nAO8Porkc-3kSMBspJLvgYDU62EyZZ5hdJ9tTdvE8Jy90KS2r4dYatLw0j4xKEek1N2nVlG/s1600/Gallowhill-Porn_Hearts-Front_Cover_SMALL.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhr_yQzyY5E7HYJzFqw9VC8AVrwSRccxPky39WrFJu4aF7nz_ElOQEBHQyv2LgrHvZrbBKc4nAO8Porkc-3kSMBspJLvgYDU62EyZZ5hdJ9tTdvE8Jy90KS2r4dYatLw0j4xKEek1N2nVlG/s1600/Gallowhill-Porn_Hearts-Front_Cover_SMALL.jpg" height="200" width="200" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWR2F-cx3ysqXQgPaYEC9gKIWA0pcRRJ_puiU43OD6yG3JWWAnkellYETL1NXiv7SggG8_snjcwC1iFNtC8Ie1DzrWy6JZyrOUP_nEzKevxYbmrtOJoHGzTKX9mhRbSByDPQ3737qrqhRH/s1600/Lucky_Fish-Maria_Due-Front_Cover_SMALL.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWR2F-cx3ysqXQgPaYEC9gKIWA0pcRRJ_puiU43OD6yG3JWWAnkellYETL1NXiv7SggG8_snjcwC1iFNtC8Ie1DzrWy6JZyrOUP_nEzKevxYbmrtOJoHGzTKX9mhRbSByDPQ3737qrqhRH/s1600/Lucky_Fish-Maria_Due-Front_Cover_SMALL.jpg" height="200" width="200" /></a></div>
<br />
<br />
Begavede Bård Ingebrigtsen har beskjeftiget seg med rytmisk leken, melodisk utforskende prog-pop i årevis. Blant annet i bandkonstellasjonene James Band og Sirens and Us. Ingebrigtsen er også hustekniker i Kjartan Kristiansens Amper Tone studio, og har hatt fingrene borti produksjoner med Stein Torleif Bjella, Valkyrien Allstars, Jonas Alaska, Tønes, osv. de seneste årene. I år er han aktuell med (minst) to plateutgivelser. Han deler produsent- og låtutvalgkreditt med HP Gundersen på Lucky Fish, et kommende coverplateprosjekt med Maria Due, og fronter bandet <a href="http://www.gallowhill.no/" target="_blank">Gallowhill</a>, som slipper <i>Porn Hearts</i> denne måneden. <br />
<br />
Her er en smakebit fra hver av platene. "<i>Tired Man</i>" fra Gallowhill, og Van der Graaf Generator-coveren "<i>My Room (Waiting for Wonderland)</i>" fra Lucky Fish. <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/lYolZdkE8Ow" width="480"></iframe><br />
<br />
<iframe frameborder="no" height="450" scrolling="no" src="https://w.soundcloud.com/player/?url=https%3A//api.soundcloud.com/tracks/173136391&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false&visual=true" width="100%"></iframe><br />
- Stian<div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-16598049378211474202014-12-22T12:16:00.001+01:002014-12-22T12:18:05.892+01:00Ry Cooder – fra Paris, Texas til Timbuktu, Mali<br />
Første gang jeg la merke til Ry Cooder var gjennom filmmusikken til <i>Paris, Texas</i>.
Vi spilte den plata igjen og igjen; de smygende gitartonene, med smak
av ørken og ødemark. Ingenmannsland. Og så til slutt den ensomme, triste
historien som sto perfekt til musikken, langsom og melankolsk.<br />
<br />
Det er vanskelig å si noe kort og oppsummerende om Cooder, han har en
bredde få kan matche, uten at det har gått ut over kvaliteten på
musikken han har spilt, arrangert, komponert eller produsert. Han har
vært aktiv musiker siden sekstitallet, da han blant annet spilte med
Captain Beefheart og Taj Mahal. Siden har han samarbeidet med utallige
musikere innen flere ulike sjangere. Han har gravd fram gamle
amerikanske skatter og spilt dem inn på nytt, han har gitt ut
soloplater, filmmusikk og vært gjesteartist på plater av artister som
Johnny Cash, Nancy Sinatra, Arlo Guthrie, Little Feat, Van Morrison,
Rolling Stones og mange flere.<br />
<br />
De senere år har Cooder brukt mye av sin tid på å samarbeide med folkemusikere fra ulike land og verdensdeler. Mest kjent er <i>Buena Vista Social Club</i> fra 1997. I 1999 kom dokumentarfilmen med samme navn, regissert av Wim Wenders, samme mann som lagde <i>Paris, Texas</i>
noen tiår tidligere. Dokumentaren ble nominert til en Oscar i 2000.
Cooder reiste til Cuba, tanken var å spille inn musikk sammen med
kubanske og vestafrikanske musikere, men vestafrikanerne ble sittende
fast et sted på veien, så de kom aldri fram. Cooder begynte arbeidet med
å oppspore glemte kubanske musikere, og han fant den ene etter den
andre, gamle, falmede stjerner fra en svunnen tid, enkelte hadde ikke
spilt på over ti år, noen hevdet de ikke kunne spille lengre. Men det
kunne de, noe denne perlen av en plate viser med all tydelighet.
Resultatet ble «et bisart band som aldri eksisterte på sekstitallet»,
ifølge Joachim Cooder, sønnen til Ry, som medvirker som perkusjonist på
både plata og i filmen (og som har fortsatt å spille med faren siden).
Den ble en verdenssuksess, og Ibrahim Ferrer er den største stjernen av
dem alle, med en fremtredende rolle både i filmen og på plata; den
vakre, gamle mannen, med en glød og dybde i de mørke øynene, en dybde
som gjenspeiler seg i stemmen hans. <i>Buena Vista Social Club</i> var
en stor suksess både for Cooder og for de kubanske musikerne, som hadde
sin siste felles konsert i Carnegie Hall 1. juli 1998. I ettertid har
flere av de aldrende musikerne som fikk sitt comeback med denne plata,
sluppet soloalbum.<br />
<br />
<img alt="Ry Cooder" class="alignnone wp-image-1901" src="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/Ry_Cooder_playing-690x1024.jpg" height="502" style="line-height: 1.5em;" width="338" /><br />
Cooder ble født i California, og begynte å spille gitar som treåring.
Han er mest kjent som slidegitarist, og har figurert høyt på ulike
kåringer over de beste gitaristene gjennom tidene. Men han spiller også
andre instrumenter, blant annet instrumenter fra ulike
folkemusikktradisjoner han har jobbet med. På nittitallet vant han to
grammypriser for sitt samarbeid med musikere fra andre musikkulturer.
Den første var for plata <i>A Meeting By The River</i> med inderen V.M. Bhatt, og den andre var for <i>Talking Timbuktu</i> med malieren Ali Farka Touré.<br />
<br />
Cooder har alltid vært en studiomusiker, han liker ikke å spille
live, å bli sett og vurdert mens han spiller musikken sin. Han vil
spille uten å måtte forholde seg til et publikum, han liker rett og
slett ikke å opptre. Derfor har han ikke drevet noen utstrakt
turnévirksomhet, og da skiva <i>Live in San Francisco</i> kom i fjor, var det den første liveskiva hans på 35 år, og den andre
i hele hans karriere. Denne plata er innom flere epoker i hans
karriere, og består blant annet av mye rootsmusikk.<br />
<br />
Vi runder av med et klipp som viser Cooder som slidegitarist. Dette er hans versjon av Guthrie-låten Vigilante Man, avslutningssporet på plata Into the Purple Valley fra 1972.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<object class="BLOGGER-youtube-video" classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0" data-thumbnail-src="https://ytimg.googleusercontent.com/vi/RN_uX1Og_Gg/0.jpg" height="266" width="480"><param name="movie" value="https://youtube.googleapis.com/v/RN_uX1Og_Gg&source=uds" /><param name="bgcolor" value="#FFFFFF" /><param name="allowFullScreen" value="true" /><embed width="480" height="266" src="https://youtube.googleapis.com/v/RN_uX1Og_Gg&source=uds" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true"></embed></object></div>
<br />
<br />
<br />
Innlegget har tidligere vært publisert på <a href="http://rotrock.no/">rotrock.no</a><br />
Tekst: Ranja Bojer<br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=cooder%2C+ry&sok=" target="_blank">Ry Cooder i samlinga</a><br />
<br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-69121843739006466892014-12-18T13:43:00.004+01:002014-12-18T14:17:14.312+01:00Curtis Mayfield – Curtis/Live!<br />
<img alt="Curtus" class="aligncenter size-full wp-image-54251" src="http://blogg.deichman.no/musikk/files/2014/12/Curtus.jpg" height="400" width="400" /><br />
<br />
<b><br />
Noen ganger kan musikk føles vagt meningsløst. For eksempel når folk
blir halshugd foran et kamera et eller annet sted ute i ørkenen i Irak,
barn blir utsatt for gassangrep i Syria eller hele landsbyer utslettes
av ebola i Vest-Afrika. Da kan jeg finne en form for trøst i en plate
som «Curtis /Live!».</b><br />
<br />
Curtis Mayfield
er en av de viktigste politiske agitatorene i rockosfæren, samtidig som
musikken hans holder et usedvanlig høyt nivå. På denne konsertskiva er
det i tillegg en tilstedeværelse og nærhet mellom sal og scene som
løfter musikk og tekst opp på et høyere nivå.<br />
<br />
1960-tallet var et politisk tiår i USA, i tillegg til at alle fikk
langt hår og sleng i buksene. Folk flest så muligheten til en ny
generasjons politkk med John F. Kennedy. Borgerretighetsbevegelsen hadde
sterkt momemtum og den offentlige segregeringspolitikken i sørstatene
ble lagt død. Vietnamkrigen skapte en proteststorm mot det etablerte som
ingen hadde sett maken til. Det var en følelse av endring i lufta, at
alt var mulig. Samtidig kom tilbakeslaget ganske så brutalt og nådeløst
mot slutten av tiåret og begynnelsen av neste. Richard Nixon ble
president, en representant for den gamle, korrumperte makteliten. Mange
svarte nabolag var i kraftig forfall og en narkotikaepidemi skylte over
områdene. Martin Luther King (og Robert Kennedy) ble snikmyrdet.
Vietnamkrigen fortsatte tilsynelatende med uforminsket styrke.<br />
<br />
Med dette bakteppet spiller Curtis Mayfield
inn disse fire platesidene på klubben The Bitter End i New York i
januar 1971 foran kun 200-300 sjeler. Låtene er både fra tida i The Impressions
og fra hans første soloplate «Curtis» fra året før. Samtidig som det er
en brytningstid sosiokulturelt, noe Mayfield i stor grad beskriver og
kommenterer i tekstene sine, er han også artistisk i sin mest spennende
og kreative epoke.<br />
<br />
Hvis du forventer deg et funky fyrverkeri er ikke «Curtis/Live!»
plata for deg. De rolige, nedtonede melodiene dominerer. Dette skuffet
meg litt i starten, men etter å ha hørt en del på skiva har jeg lært å
like den. Veldig godt. Kompet er både neddempet og tilstedeværende,
stemmen til Mayfield er hele veien det klart mest fremtredende. Lyden er
ekstremt god. Hvert instrument har sin definerte og dynamiske plass i
lydbildet. To gitarer, en bass, perkusjon og trommer. Det hjelper helt
sikkert at den fantastiske Eddie Kramer (Hendrix, Zeppelin) har mikset
det hele.<br />
<br />
Det som gir Mayfield en politisk sprengkraft er at han ikke ser
problemstillingene i svart hvitt. Det er forbedringspunkter i alle
miljøer, også i de i utgangspunktet svakerestilte. Se på dette verset
fra låta<br />
“We People Who Are Darker Than Blue”.<br />
Loving one brother and killing the other<br />
When the time comes and we are really free<br />
There’ll be no brothers left you see<br />
<br />
Jeg syns det er oppmuntrende og forbilledlig å se fram mot en tid da
rase ikke spiller noen rolle, kanskje spesielt i en tid da verden i stor
grad har sunket ned i skyttergravene igjen når det gjelder disse
spørsmålene. Kan jeg uttale meg om dette, som en del av den hvite,
maktdominerende majoritet? Generelt foretrekker jeg kritisk tenkning og
kommentarer uten fasitsvar. Samtidig ser jeg at det kan være i hvite,
middelaldrende menn av begge kjønn sin interesse å heie fram artister
som også kritiserer ‘sine egne’. Da blir presset mot oss her oppe på
toppen mindre. Kanskje.<br />
Noe av det samme budskapet, kanskje med enda beskere undertone,
finner vi i “(Don’t Worry) If There’s A Hell Below, We’re All Going To
Go”. Bare tittelen kaster vrak på og stiller spørsmålstegn ved det
grunneggende fundamentet kristendom i amerikansk samfunnsliv. Samtidig
ligger det implisitt i tittelen, og uttrykkes mer direkte i teksten, at
ingen går fri, ingen er i utgangspunktet helligere enn andre. Her er en
generell tilstandsrapport:<br />
<br />
Everybody’s praying<br />
And everybody’s saying<br />
But when come time to do<br />
Everybody’s laying<br />
<br />
Og styresmaktene klapper fornøyde i hendene: “And Nixon talking about
don’t worry”. Selv om samfunnet på mange måter hangler og går
predikerer det bestående den samme leveregelen som folk flest følger.
Selvsagt. Status quo er motsatsen til revolusjon.<br />
<br />
“We’re A Winner” har en mer positiv undertone enn de to ovenstående låtene, som begge er fra Curtis (1970). Her er vi i The Impressions-tida.
Gjennom hele 60-tallet hadde de (stort sett med Curtis penn) beskrevet
og oppildnet den pågående borgerrettighetsbevegelsen, og på mange måter
vært et soundtrack til tidsånden. Hele “We’re A Winner” er en peptalk av
dimensjoner til USAs svarte befolkning: “Just keep on pushing, like
Martin Luther told you to […] cause we’re movin’ on up.” Tre år senere
synger Mayfield fremdeles med innlevelse og overbevisning, men legger
inn en kanskje lett desillusjonert snakkesekvens mitt i låta: “Try not
to offend anyone, but tell it basically like it is.”<br />
<br />
Curtis Mayfield er
viktig fordi han skrev god musikk og sang tekster med politisk brodd
gjennom hele karrieren. Han betalte en tidvis høy pris, med utestenging
fra radiostasjoner og økonomisk tap, men lot aldri dette stoppe seg.<br />
<br />
Verdens fattige og fornedrede blåser antagelig en lang mars i hva jeg
lytter til. Men ved å høre på musikk og tekster som kan få meg til å
reflektere og kanskje til og med trekke meg opp av sofaen på en god dag,
er jeg kanskje nettopp et ørlite hakk nærmere disse menneskene som ikke
ble født som vinnere i verdens lottospill. Også derfor.<br />
<br />
Innlegget er tidligere publisert hos <a href="http://blogg.deichman.no/musikk/" target="_blank">Deichman musikkblogg </a><br />
Tekst: Kjetil Syverud<br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=curtis+mayfield&sok=" target="_blank">Curtis Mayfield i samlinga</a><br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-54193167329632035022014-12-15T13:59:00.000+01:002014-12-15T20:03:51.372+01:00Musikkåret 2014 ifølge Ranja<br />
Er det sant at 2014 er det beste musikkåret på årevis? Mange mener det. Selv tenkte jeg bare å kaste ut spørsmålet, ikke besvare det.<br />
<br />
Her er en liten liste over det som i mine ører er årets beste plater. Det er en deilig blanding av sjangere, og en viss geografisk spredning, selv om jeg ser det er en overvekt av amerikanske artister her. Likevel: bare plata Unstraight Ahead har god geografisk spredning i seg selv. Karl Hector er aliaset til den tyske gitaristen og produsenten Jay Whitefield, plata er utgitt på et Los Angeles-selskap, og musikken låter tidvis ganske så afrikansk.<br />
<br />
<br />
Årets skiver:<br />
The War on Drugs – Lost in the Dream<br />
Mark Lanegan – Phantom Radio<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"> </span><br />
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Highasakite –
Silent Treatment</span><br />
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Thurston
Moore – The Best Day</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Elbow – The
Take Off and Landing of Everything</span><br />
<span class="uficommentbody"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Karl Hector & The Malcouns – Unstraight
Ahead</span></span><br />
<span class="uficommentbody"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">St. Vincent – St. Vincent </span></span> <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjd4CRwje5dDDCLBtquRLaAyFOb8js37kre8bt09gEtKx7oxPmXNtw64gUQ8KdgHYz9gkGGe9Ypf6ZVUTbzjucBWQl2DfwTurYCcllQrYTSFWio_Eud0_IIHP7LY5vtt4PYgYP5u56qnA0E/s1600/phantomradio.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjd4CRwje5dDDCLBtquRLaAyFOb8js37kre8bt09gEtKx7oxPmXNtw64gUQ8KdgHYz9gkGGe9Ypf6ZVUTbzjucBWQl2DfwTurYCcllQrYTSFWio_Eud0_IIHP7LY5vtt4PYgYP5u56qnA0E/s1600/phantomradio.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVj5ndamP6aiCTrKzAUsnJJy2smzBXrcj06s5HsmM-z_T3o-xJFsGWHnNWjXXjfSBQaYPr859m9MehLUOFdEcjKp4mvR3CBBCuiadhVFqULZH9C10aqIewPW6PQVN12jY11lOnvIonYhO6/s1600/Highasakite-Silent-Treatment-500x500.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVj5ndamP6aiCTrKzAUsnJJy2smzBXrcj06s5HsmM-z_T3o-xJFsGWHnNWjXXjfSBQaYPr859m9MehLUOFdEcjKp4mvR3CBBCuiadhVFqULZH9C10aqIewPW6PQVN12jY11lOnvIonYhO6/s1600/Highasakite-Silent-Treatment-500x500.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirfdXa0N-JakTGLP3GLHs5LkW6G1KEFQfEImQT8pyMQQ63L1IfIQ0j5xhturr5PHHGR6Da0OG2O5QIv7lcPMGvReAAwmj_sKPYNqV3b9sv3iIms3JfeqwmscaMmNhJButIys0H28sw7XG1/s1600/Lostinthedream.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirfdXa0N-JakTGLP3GLHs5LkW6G1KEFQfEImQT8pyMQQ63L1IfIQ0j5xhturr5PHHGR6Da0OG2O5QIv7lcPMGvReAAwmj_sKPYNqV3b9sv3iIms3JfeqwmscaMmNhJButIys0H28sw7XG1/s1600/Lostinthedream.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOVJ2e_81fXWh_UzZ88oUslbedEmLYjnMKBphCMqBNmz3kHF4BeusnFmk1BJTfkWpsNTnkOKma_aKJ6-5y7gw8duktvkVss1zAbsk58P5uuWd5GcGsyKNaEeT2PZNMMtY-BQJbVOCaCooZ/s1600/unstraight+ahead.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOVJ2e_81fXWh_UzZ88oUslbedEmLYjnMKBphCMqBNmz3kHF4BeusnFmk1BJTfkWpsNTnkOKma_aKJ6-5y7gw8duktvkVss1zAbsk58P5uuWd5GcGsyKNaEeT2PZNMMtY-BQJbVOCaCooZ/s1600/unstraight+ahead.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Til stor glede for DJ-en i meg kom</span></span><br />
<span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Ibibio
Sound System – Ibibio Sound System </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Todd Terje – It's Album Time </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><br /></span></span>
<span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Årets konsert:</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Pearl Jam var på europaturné igjen<span style="font-family: inherit;">, og</span> jeg så to energiske og upåklagelige konserter. Nok en gang. De leverer alltid<span style="font-family: inherit;">.</span> <span style="font-family: inherit;">J</span>eg gikk hjem i lykkerus begge kveldene, samtidig som jeg angret bittert på at jeg bare hadde bestilt billetter til to konserter denne gangen.</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Årets samleplate: </span></span><br />
<span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Calypso –</span> Musical Poetry in the Caribbean 1955-69 </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><span style="mso-bidi-font-style: normal;"><span .0pt="" 115="" en-us="" lang="EN-US" line-height:="" mso-ansi-language:="">Nok en elegant utført samler fra Soul Jazz Records. Calypsoen fra Trinidad er like
interessant å lese om som å lytte til, derfor passer det fint at denne vinylen
har utbrettcover med masse bakgrunnsstoff både om artistene og den sosiale
konteksten til musikken.</span></span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK2Xdef_CKp_JSkSV4g9fK04S27Y7S_GC5Nuo72os57IyLuqoVOwpAog1tRRk_G-yb7JTjM8keGbQ6DqstokoWVhIZ-E1O8x12MQVSN-Pnsswm1w19QdXE2qK86exWfvV8kQGU4WCXFxqI/s1600/calypso.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK2Xdef_CKp_JSkSV4g9fK04S27Y7S_GC5Nuo72os57IyLuqoVOwpAog1tRRk_G-yb7JTjM8keGbQ6DqstokoWVhIZ-E1O8x12MQVSN-Pnsswm1w19QdXE2qK86exWfvV8kQGU4WCXFxqI/s1600/calypso.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
</div>
Elektroniske, afrikanske rytmer som funker som fjell. Dessuten er videoen til singelen Let's Dance særdeles fin.
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='480' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/qSiOMzNSPxY?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe><br />
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; line-height: 115%;"> </span>
</div>
<div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-45907029478388871582014-12-03T11:57:00.000+01:002014-12-03T11:57:32.342+01:00Musikkåret 2014 ifølge DavidJuletid er listetid og som den strukturerte musikknerden jeg er, har jeg laget en liste som oppsummerer musikkåret 2014 og hva jeg har hørt på /likt /elsket/vært fanatisk opptatt av i år. For første gang på lenge er det totalt fravær av hiphop på listen min, selv om både Run The Jewels og Freddie Gibbs & Madlib nesten snek seg med på listen. Det har som vanlig vært mange solide utgivelser i år, men det er som de sier i bladet Sonic: hvert år er et bra musikkår. Listen har en salig blanding av både nye og gamle helter, lokalt og fjernt og blander sammen rølpepunk, AOR, countryrock, sophistipop og frijazz.<br />
<br />
1. Mac DeMarco - Salad Days<br />
2. The War On Drugs - Lost In The Dream<br />
3. Motorpsycho - Behind The Sun<br />
4. Woods - With Light and With Love<br />
5. The Men - Tomorrow's Hits<br />
6. The Delines - Colfax<br />
7. Spoon - They Want My Soul<br />
8. Steve Gunn - Way Out Weather<br />
9. Tweedy - Sukierae<br />
10. Stephen Malkmus & The Jicks - Wig Out At Jagbags<br />
11. David Crosby - Croz<br />
12. Jenny Lewis - The Voyager<br />
13. Sugarfoot - Big Sky Country<br />
14. Dagens Ungdom - Dagens Ungdom<br />
15. Meatbodies - Meatbodies / Krokofant - Krokofant<br />
<br />
Årets samleplate: Warfaring Strangers: Darkscorch Canticles.<br />
<br />
Fantastiske Numero Group leverer med en samling obskur hardrock fra 70-tallet, bestående av band sterkt inspirert av Dungeons and Dragons og Black Sabbath. Flesteparten av bandene rakk så vidt å gi ut en singel før de forsvant inn i obskuriteten. Helt magisk!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPLT1nbOKJSQERm0RQkODDoBvhDrWkt5EZKqSwcA8O4qTOQE3iC0p9dLidgQWao6VmrWrWBrw-6r5LvRL1ISKBmoCGrYpG5wPWHBjnUjVxaV46EaNFcfPz2qlqeuomKbN0fO0fiy3RjLyA/s1600/warfaring-strangers-darkscorch-canticles-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPLT1nbOKJSQERm0RQkODDoBvhDrWkt5EZKqSwcA8O4qTOQE3iC0p9dLidgQWao6VmrWrWBrw-6r5LvRL1ISKBmoCGrYpG5wPWHBjnUjVxaV46EaNFcfPz2qlqeuomKbN0fO0fiy3RjLyA/s1600/warfaring-strangers-darkscorch-canticles-1.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
Årets låt OG video: Skogen Brinner - Mr. Fantastic.<br />
<br />
Sue av David Bowie må nevnes når man snakker om årets låt, men det er svenskene i Skogen Brinner som så vidt stikker av med seieren. Skogen Brinner ga ut det finfine albumet 1st i 2013 og gir oss nå skyhøye forventninger til det nye albumet med Mr. Fantastic. Bandet har tydeligvis et ganske avslappet forhold til musikkvideoer, legg merke til snusboksen som dukker opp i den fantastiske lavbudsjettsvideoen under.<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/ZuNLIT2W6yg" width="480"></iframe><br />
<br />
- David Jønsson<br />
<br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-40695269715489742512014-12-02T11:15:00.000+01:002014-12-02T11:57:06.816+01:00Ethio-jazz, stort kulere blir det ikke<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/11/ethiopiques.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" class="size-full wp-image-1160" src="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/11/ethiopiques.jpg" height="395" title="ethiopiques" width="450" /></a></div>
Tradisjonell etiopisk musikk er influert av arabisk så vel som
afrikansk musikk, men populærmusikken er også i stor grad påvirket av
vestlig storbandmusikk. Store blåserekker blandet med tradisjonell
etiopisk musikk er et av kjennetegnene. Flere av de kjente etiopiske
sangerne startet sine karrierer som vokalister i musikkorpsene til hæren
eller politistyrken.<br />
<br />
Mulatu Astatke (også Astatqé) blir gjerne sett på som oppfinneren av den nye
sjangeren han kalte ethio-jazz. Astatke studerte musikk i Wales, England
og USA, der han blant annet fattet interesse for latin-jazz. Han tok
med seg conga-trommer, latinsk inspirasjon og termen ethio-jazz tilbake
til Etiopia. I 1973 spilte han med Duke Ellington og hans band da de var
på turné i Etiopia.<br />
<br />
På seksti- og tidlig på syttitallet blomstret moderniteten,
musikklivet og utelivet i Addis Abeba. Denne perioden omtales gjerne som
«Swinging Addis». Men ved keiserdømmets fall i 1974 ble det brått slutt
på moroa, da det ble innført portforbud på kveldstid av det nye
kommunistregimet. Flere artister gikk i eksil. Få år etter ble den siste
vinylplaten trykt opp, og fra da av var det kassetter som gjaldt. En
mann kjent som Ali Tango jobbet iherdig med å gi ut kassetter, og han
sørget for at salgstallene ble mangedoblet. Ali Tango drev en
musikkforretning og han spilte inn og produserte utallige låter under
det tøffe diktaturet. Innspillingene foregikk stort sett med én mikrofon
til vokalisten, og én plassert mellom musikerne, alt ble spilt inn live
og ingenting ble mikset i ettertid.<br />
<br />
Den briljante CD-serien Éthiopiques samler mye av det beste innen
etiopisk musikk, dette er et fint sted å starte hvis man er nysgjerrig.
Filmen Broken Flowers har også mye etiopisk musikk på sitt lydspor.<br />
<br />
Men også trøndere kan spille etiopisk musikk. Flere av musikerne i Trondheim World
Music Ensemble bor eller har bodd i Addis Abeba, og
de har spilt inn den fortreffelige platen Fendinka Sessions vol. 1
sammen med flere etiopiske musikere. <br />
<br />
Den som har hørt litt på etiopisk musikk, har kanskje lagt merke til at ordet
«fikir» går igjen i en del titler. Jeg spurte en etiopier hva det betyr, og svaret er
selvfølgelig «kjærlighet», det vanligste temaet i populærmusikk verden
over.<br />
<br />
Vi runder av med et spor av Mahmoud Ahmed, som er å finne på The Very Best of Éthiopiques. Dette er Erè Mèla Mèla, produsert av den
tidligere nevnte Ali Tango.<br />
<br />
– Ranja Bojer<br />
(deler av innlegget har tidligere vært publisert på <a href="http://rotrock.no/">rotrock.no</a>) <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<object class="BLOGGER-youtube-video" classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0" data-thumbnail-src="https://ytimg.googleusercontent.com/vi/vl7vCGI_-4Q/0.jpg" height="266" width="480"><param name="movie" value="https://youtube.googleapis.com/v/vl7vCGI_-4Q&source=uds" /><param name="bgcolor" value="#FFFFFF" /><param name="allowFullScreen" value="true" /><embed width="480" height="266" src="https://youtube.googleapis.com/v/vl7vCGI_-4Q&source=uds" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true"></embed></object></div>
<br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=ethiopiques&sok=" target="_blank">Ethiopiques i samlinga</a><br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=astatke%2C+mulatu&sok=" target="_blank">Mulatu Astatke i samlinga</a><br />
<br />
<br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-17881961412551330322014-11-26T13:36:00.001+01:002015-01-28T15:43:27.772+01:00Dagens klassiker: Let It BeJoda, vi kunne ha skrevet om Beatles-albumet med samme navn, men i dagens klassiker-spalte handler det om The Replacements og deres fantastiske plate Let It Be. Bandet ble dannet i Minneapolis i 1979 da Paul Westerberg (som da jobbet som vaktmester) ble med som vokalist i bandet bestående av Chris Mars på trommer og brødrene Tommy og Bob Stinson på henholdsvis bass og gitar. Let It Be er bandets tredje fullengder og ble sluppet i oktober 1984, så albumet har nylig fylt 30 år. Albumet viser at bandet tar stadig større steg som låtskrivere og en mer voksen side av bandet. Vel, kanskje ikke helt...<br />
<br />
Let It Be starter med I Will Dare med Peter Buck fra R.E.M. på gitar, er der oppe blant de flotteste åpningssporene noensinne. En klassisk, catchy og sår poplåt med fremragende tekst av Westerberg, Frontfiguren med stor F, med kjærlighet og usikkerhet som evig aktuelle temaer. Festen blir tatt til et nytt nivå med Favorite Thing, We`re Coming Out og Tommy Gets His Tonsils Out, tre kjappe og frenetiske rockelåter på rappen, før tempoet blir tatt ned igjen med den nydelige Androgynous. Etter albumets eneste halvsvake låt, Kiss-coveren Black Diamond, kommer det flere topplåter som Unsatisfied, Seen Your Video, Sixteen Blue og Answering Machine. Gary's Got A Boner viser at bandet kanskje ikke hadde blitt så voksne allikevel, men den passer perfekt inn på Let It Be.<br />
<br />
The Replacements slapp det fremragende albumet Tim i 1985, som skulle bli det siste albumet med den opprinnelige besetningen. Bob Stinson fikk sparken i 1986 på grunn av fyll, dop og rot, noe som bandet var viden kjent for. Pleased To Meet Me med "hiten" Alex Chilton (Big Star!) ble utgitt i 1987 og var også det siste virkelige gode albumet til bandet. Men det skal sies at Don't Tell A Soul fra '89 definitivt har sine høydepunkt.<br />
<br />
I tidsrommet fra 1984 til 1987 var The 'Mats et av de beste rock and roll-bandene der ute. Start derfor med Let It Be. Bandet har i de siste årene spilt noen gjenforeningskonserter som har blitt meget
godt mottatt og det er utrolig morsomt. Det hadde vært en krembooking til for eksempel Øyafestivalen. Det er vanskelig å finne gode liveopptak av bandet, spesielt fra Let It Be-perioden. Derfor legger vi ved opptaket av Alex Chilton fra Jimmy Fallon nå i høst som er deres første tv-opptreden på 25 år. Vi har Let It Be inne på musikkavdelinga, samt dokumentarfilmen Color Me Obsessed og biografien All Over But The Shouting. Let It Be-boken i serien 33 1/3 skrevet av Colin Meloy (frontfigur i The Decemberists og blodfan) får vi straks inn. <br />
<br />
- David Jønsson<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/gZi-dw03fE8" width="480"></iframe> <br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-52559860547684057962014-11-25T14:30:00.000+01:002014-11-25T14:43:41.592+01:00Mark Lanegan og hans mange prosjekter<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6FYHl851aBvUb-fABMErmDUaLoIIQ_FEJlRB3FJqyIi8oenAIeYt3b05-MCm2SJV3hm3yVsvjpOKFzOXXLWqDUwAA3P1HQ7GKhOKiB9io09OwXLCQ9iBioD5l7X2tZhCSjmB334Jya7UF/s1600/lanegan.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6FYHl851aBvUb-fABMErmDUaLoIIQ_FEJlRB3FJqyIi8oenAIeYt3b05-MCm2SJV3hm3yVsvjpOKFzOXXLWqDUwAA3P1HQ7GKhOKiB9io09OwXLCQ9iBioD5l7X2tZhCSjmB334Jya7UF/s1600/lanegan.jpg" height="225" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Musikkavdelinga gratulerer Mark Lanegan så mye med femtiårsdagen i dag. Hvis de neste femti årene blir like interessante og produktive som de femti første har vært, har vi mye å glede oss til.<br />
<br />
Det er ikke gjort i en håndvending å lage en oversikt over alle prosjektene han har vært involvert i, i større og mindre grad. Hjelp oss gjerne med å fylle hullene i denne oversikten.<br />
<br />
<b>Screaming Trees</b><br />
Dette bandet kom fra Washington og var tilknyttet Seattle-scenen på nittitallet. De eksisterte fra 1985 til 2000. Lanegan var vokalist og låtskriver. Sweet Oblivion fra 1992 er det mest kjente (og beste) albumet deres.<br />
<br />
<b>Isobel Campbell & Mark Lanegan</b><br />
Isobel Campbell, kjent fra Belle and Sebastian, har gitt ut tre plater sammen med Mark Lanegan. Musikken har stort sett vært skrevet og produsert av Campbell, og de to har sunget sammen. Campbells lyse, klare stemme danner en fin kontrast til Lanegans dype bass. Skivene de har gitt ut er Ballad of the Broken Seas fra 2006, Sunday At Devil Dirt fra 2008 og Hawk fra 2010.<br />
<br />
<b>Duke Garwood & Mark Lanegan</b><br />
I 2013 kom plata Black Pudding der Lanegan jobber med den britiske multiinstrumentalisten Duke Garwood. Lanegan har omtalt Garwood som hans favorittartist gjennom tidene.<br />
<br />
<b>The Gutter Twins</b><br />
Dette er en duo band bestående av Greg Dulli (kjent fra The Afghan Whigs) og Mark Lanegan. De har gitt ut en skive sammen, Saturnalia som kom i 2008.<br />
<br />
<b>The Twilight Singers</b><br />
Lanegan har også vært med på flere Twilight Singers-plater. Dette er enda et av Greg Dullis band. <br />
<br />
<b>Mad Season</b><br />
Band med musikere fra Pearl Jam, Alice in Chains og Screaming Trees. Ga ut ett album, Above, i 1995. Lanegan synger på et par av låtene, ellers er Layne Staley hovedvokalist. Senere døde to av medlemmene av overdoser, så det planlagte andrealbumet ble aldri noe av.<br />
<b><br /></b>
<b>Queens of the Stone Age</b><br />
Dette bandet er mer å regne som et musikerkollektiv, med tanke på alle musikerne som kommer og går. Lanegan var med på flere låter på Songs for the Deaf fra 2002, minst fire låter på Lullabies to Paralyze fra 2005, én låt på Era Vulgaris fra 2007 og to låter fra ... Like Clockwork fra 2013.<br />
<b><br /></b>
<b>Creature With the Atom Brain</b><br />
Lanegan bidro på skivene I Am the Golden Gate Bridge i 2007, Transylvania i 2009 og The Birds Fly Low i 2012 <b> </b><br />
<br />
<b>Soulsavers</b><br />
Soulsavers er en elektronika-duo, og Lanegan har medvirket på to av skivene deres, It's Not How Far You Fall, It's the Way You Land fra 2007 og Broken fra 2009<br />
<br />
<b>Plater utgitt som Mark Lanegan</b><br />
The Winding Sheet, 1990<br />
Whiskey For The Holy Ghost, 1994<br />
Scraps at Midnight, 1998<br />
I'll Take Care of You, 1999<br />
Field Songs, 2001<br />
Imitations, 2013 (versjoner av gamle standardlåter) <br />
<br />
<b>Plater utgitt med The Mark Lanegan Band</b><br />
Bubblegum, 2004<br />
Blues Funeral, 2012<br />
Phantom Radio, 2014<br />
<br />
Et lite utvalg av andre plater han har medvirket på:<br />
Ball-hog or Tugboat (Mike Watt, 1995)<br />
We Are Only Riders. The Jeffrey Lee Pierce Sessions Project, 2009<br />
Little Beast (Christine Owman, 2013)<br />
I'm Not There. Filmmusikk. (2007)<br />
<br />
The Lonely Night, singel utgitt sammen med Moby i 2013.<br />
<br />
Mens vi venter på at The Mark Lanegan Band skal komme til Norge (de spiller på Rockefeller 3. februar), kan vi nyte dette herlige liveopptaket. <br />
<br />
– Ranja Bojer<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='480' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/dCa9BBVeTjo?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
<br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(((screaming+trees))+eller+((screaming+trees*)))+&st=p" target="_blank">Mark Lanegan i samlinga</a>
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(((screaming+trees))+eller+((screaming+trees*)))+&st=p" target="_blank">Screaming Trees i samlinga</a><br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(((gutter+twins))+eller+((gutter+twins*)))+&st=p" target="_blank">The Gutter Twins i samlinga</a><br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(((queens+of+the+stone+age))+eller+((queens+of*+the*+stone*+age*)))+&st=p" target="_blank">Queens of the Stone Age i samlinga</a><br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(%26quot;dynamite+steps%26quot;%2fHT)+&st=p" target="_blank">The Twilight Singers i samlinga</a><br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=%28%28%28we+are+only+riders%29%29+eller+%28%28we+are*+only*+riders*%29%29%29+&st=p" target="_blank">We Are Only Riders</a><br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(Im+not+there+og+ff%3ddc)+&st=ccl" target="_blank">Filmmusikken til I'm Not There</a><br />
<br />
<br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-73397875815705787772014-11-20T14:04:00.001+01:002014-11-20T20:35:05.867+01:00Stor skrivekunst om stor kunstner – Bob Dylans memoarer og hvorfor du bør lese dem<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFdFCwf4rp4lwfI4qG9wJbWfrp9fhAjCgg7LVTu-xtWMfCsPU2M-Rew2dr_979yiB-d3Cs0CbVynl1usXD5rhg_U1S1E0_j-GWQbnqkmpFOI7DbHWIiYrWDWyAny6rDlCU7HOrfxM7Lzn7/s1600/dylans+memoarer.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFdFCwf4rp4lwfI4qG9wJbWfrp9fhAjCgg7LVTu-xtWMfCsPU2M-Rew2dr_979yiB-d3Cs0CbVynl1usXD5rhg_U1S1E0_j-GWQbnqkmpFOI7DbHWIiYrWDWyAny6rDlCU7HOrfxM7Lzn7/s1600/dylans+memoarer.jpeg" height="400" width="252" /></a></div>
<br />
<br />
Chronicles vol. 1 er den noe ironiske tittelen på Bob Dylans
selvbiografi fra 2004. (Memoarer del 1 har den blitt hetende på norsk, i Hans Marius Stormoens oversettelse.) Jeg aner ikke hvorfor jeg ventet i ni år med å
lese den, kanskje jeg ble skremt av å ha forsøkt å lese Tarantula som
tenåring. Dette er noe helt annet. Hver side i denne boka er en litterær
nytelse. Det er ingen selvfølge at en mann som kan skrive sanger også
kan skrive bok. Samtidig oppleves det som selvfølgelig når man først
leser boka. Den er så veldig dylansk, uten at jeg skal beskrive det noe
nærmere.<br />
<br />
Dylan spilte på alle klubber og puber i New York, sov rundt på
sofaene til folk, han forteller om bøkene han leste, musikken han hørte
på, hva som rørte seg i tiden. Hva som manglet. Han forteller om
bestemora hans, som fortalte at han måtte være snill, fordi alle han kom
til å møte i livet kjemper en hard kamp. Han forteller om Roy Orbison,
som overskred sjangre, til og med de som enda ikke var oppfunnet. «With
Roy you didn’t know if you were listening to mariachi or opera. He kept
you on your toes. (…) He sang like a professional criminal», mens alt
det andre på radioen på den tiden «came at you like you didn’t have a
brain».<br />
<br />
Han forteller om Harry Belafonte, «Everything about him was gigantic.
Harry was the rare type of character that radiates greatness and you
hope some of it rubs off on you. The man commands respect.» Harry Belafonte forteller i sin egen selvbiografi
om hvor overrasket og glad han ble av de to sidene Dylan skrev om ham.
Dylans første plateinnspilling noensinne var da han spilte munnspill på
Belafontes <i>Midnight Special</i>.<br />
<br />
Dylan forteller om at han leste gamle artikler fra 1800-tallet på
mikrofilm på biblioteket, om første gang han hørte Hank Williams, «The
sound of his voice went through me like an electric rod”, om hvordan han
reagerte da han hørte at Hank var død. «The silence of outer space
never seemed so loud.» Han forteller om kunstnerisk tørke, om å være på
turné med Tom Petty and the Heartbreakers mens han følte at hans egen
tid som skapende artist var forbi.<br />
<br />
Noe av det mest smertelige er å lese om hvordan han opplevde å bli
utpekt til talsmann for en generasjon – en generasjon han hadde lite til
felles med og visste lite om, som han sier. Han så på seg selv som en
fyr som hadde laget noen sanger, en familiemann som prøvde å være sann
mot seg selv. Han drømte om et rolig familieliv, men uansett hvor de
flyttet ble gaten utenfor fylt av marsjerende mennesker som krevde at
han kom ut og ledet dem. «I felt like a piece of meat that someone had
thrown to the dogs.»<br />
<br />
Chronicles er en utradisjonell selvbiografi i den forstand at den i
liten grad er en kronologisk gjennomgang av Dylans liv og karriere.
Dette er en helt annen type bok. Det var mange ting jeg hadde sett fram
til å lese om, men ble snytt for. Han hopper glatt over lange og viktige
perioder i sin karriere. Det meste blir ikke nevnt med et ord. Men det
går likevel ikke an å være skuffet over Chronicles. For den er noe helt
annet, noe mer. I størsteparten av boka forteller han utvalgte episoder
og anekdoter, gjerne svært detaljert. Som leser vet man ikke engang om
det han skriver er sant. Men det spiller ingen rolle, for først og
fremst er denne boka god litteratur.<br />
<br />
Innspillingen av Oh Mercy, med Daniel Lanois som produsent, blir viet
stor plass. Plata ble spilt inn i New Orleans, og beskrivelsen av byen
er ett av mange litterære høydepunkter i boka. Etter dette gjør vi et
hopp tilbake i tid, og Dylan forteller igjen om tiden før han ble
etablert artist.<br />
<br />
Etter at Dylan hørte – virkelig hørte – Woody Guthrie, ville han ikke
spille noe annet enn Guthrie-låter etterpå. «I listened all afternoon
to Guthrie, as if in a trance, (…) feeling more like myself than ever
before.» Andre artister som får hederlig omtale er Johnny Cash («ten
thousand years of culture fell from him») og Robert Johnson («I
immediately differentiated between him and anyone else I had ever
heard.»).<br />
<br />
I denne siste delen av boka får vi interessante innblikk i noe av det
som har formet Dylan som kunstner. Guthrie er allerede nevnt. På den
tiden skrev ikke Dylan låter selv, og han hadde egentlig aldri vurdert
det heller. Det var ikke sånt folk drev med i hans kretser. Men så gikk
han på teateret og fikk høre musikk av Kurt Weill og Bertold Brecht. Han
bruker flere sider på å beskrive denne åpenbaringen, og han forteller
hvordan det fikk ham til å begynne å produsere eget låtmateriale.<br />
<br />
Chronicles er en ekstraordinær leseropplevelse. Sjelden har jeg lest
en mer velskrevet bok. Jeg brukte lang tid på den, hver side er så
innholdsrik, så full av finurlige språklige bilder, av velklingende
formuleringer. Dette er den perfekte bok for den som er interessert i
både litteratur og musikk.<br />
<br />
Det er blitt lovet en del to og en del tre av Chronicles. Nå vet jeg
hvorfor folk går og venter så utålmodig på disse. Det gjør nemlig jeg
også.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='480' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/gKkZcgrec8A?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
– Ranja Bojer<br />
Innlegget har tidligere vært publisert på <a href="http://rotrock.no/">rotrock.no</a> <br />
<br />
Bob Dylan i samlinga:<br />
<br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=((dylan+bob%2fPE)+og+(ff%3dl))+&st=a&sortering=aar" target="_blank">Bøker av Dylan </a><br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(Dylan+Bob%2fEO+og+ff%3dl)+&st=ccl" target="_blank">Bøker om Dylan</a> <br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(dylan+bob+og+ff%3ddc)+&st=ccl" target="_blank">CD-er </a><br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(dylan+bob+og+ff%3dda)+&st=ccl" target="_blank">Vinyl</a> <br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(Dylan+Bob+og+ff%3de*)+&st=ccl" target="_blank">Filmer</a> <br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-27286929980282947972014-11-19T12:18:00.000+01:002014-11-19T12:33:49.722+01:00Welcome To The Fillmore EastThe Allman Brothers Band At Fillmore East fra 1971 er viden kjent som et av historiens beste livealbum. På albumet som ble spilt inn over 3 konserter i mars '71, fyrer bandet på alle sylindre og gir oss gåsehudfremkallende versjoner av blant annet In Memory of Elizabeth Reed og Whipping Post. YouTube-kanalen Music Vault offentliggjorde nylig et opptak av bandet fra Fillmore East seks måneder tidligere, nærmere bestemt 23. september 1970. Her får vi muligheten til både å se og høre bandet i et unikt opptak fra deres storhetstid, faktisk på dagen til utgivelsen av andrealbumet Idlewild South. <br />
<br />
Selv om vokalen til Gregg Allman er altfor lav, spesielt i første halvdel og at opptaket er selvfølgelig altfor kort, er dette helt klart verdt å få med seg. Man blir sittende med hakeslepp over hvor bra og samspilte bandet var i denne perioden, hvor selvsagt Duane "Skydog" Allman utmerker seg. Grunnen til at opptaket kun varer i 25 minutter er at det er en del av et tv-program kalt Welcome To The Fillmore East, hvor også blant annet The Byrds og Van Morrison opptrådte. <br />
<br />
Duane Allman og bassist Berry Oakley døde i motorsykkelulykker med kort tids mellomrom (Allman i oktober '71 og Oakley i november '72), men bandet fortsatte videre og ga ut klassikere som Eat A Peach (1972) og Brothers and Sisters (1973). Bandet har 45 års jubileum i år og har samtidig annonsert at de skal gi seg. De hadde nettopp sin avslutningskonsert i New York (http://www.rollingstone.com/music/live-reviews/the-allman-brothers-band-take-a-final-bow-at-epic-beacon-theatre-show-20141029). Du kan derfor ha din private feiring ved å sette av en liten halvtime og få med deg klippet, det blir nesten ikke bedre enn dette!<br />
<br />
- David Jønsson<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/oeLDLVImwYA" width="480"></iframe><br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-82000299384590986392014-11-18T12:43:00.004+01:002014-11-18T12:44:28.364+01:00Cat Stevens alias Yusuf Islam ruller igjen. On the Peace Train<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTC6bNKSXT4j8v7eVlWRIu33wIaxByCXSrMhJ22sJ-6fT_0ekE3k0GmnO8m9ksvs4I72GQ-QDmVxBEw2nmBM5sP1Tj31AXqDnZQp1f0Xx6dLcgs1Du-Jiy1BkDaXvM5IwB7m-jMJfBIsLo/s1600/catstevens.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTC6bNKSXT4j8v7eVlWRIu33wIaxByCXSrMhJ22sJ-6fT_0ekE3k0GmnO8m9ksvs4I72GQ-QDmVxBEw2nmBM5sP1Tj31AXqDnZQp1f0Xx6dLcgs1Du-Jiy1BkDaXvM5IwB7m-jMJfBIsLo/s1600/catstevens.jpg" height="228" width="400" /></a></div>
<br />
Yusuf Islam har han kalt seg siden han ble muslim, foreldrene kalte ham Steven Demetre Georgiou, men han er kanskje mest kjent som Cat Stevens. Det var under det navnet han ga ut sine mest kjente album og singler. Nå er han på turné igjen, Peace Train Late Again Tour 2014 er i disse dager på veien i Europa.<br />
<br />
Siden 1967 har Stevens/Islam gitt ut fjorten studioalbum (ikke medregnet det han på sitt nettsted omtaler som religiøse utgivelser), og det var på slutten av seksti- og begynnelsen av syttitallet han hadde sin storhetstid som musiker. Flere av albumene fra denne perioden toppet salgslistene, og flere av låtene har vi hørt i utallige coverversjoner, spesielt Wild World og Morning Has Broken. Stevens slo altså an både som albumartist og som singelmaker. Tekstene bar ofte preg av en spirituell søken, og denne søken førte til at han konvertere til Islam i 1979.<br />
<br />
Etter konverteringen skiftet han altså navn, og i tillegg trakk han seg tilbake som artist. På nittitallet og utover 2000-tallet kom flere religiøse plater, men det var først i 2006 at han var tilbake som pop-/visesanger. I år kom den tredje platen etter den lange pausen, Tell 'em I'm Gone, produsert av selveste Rick Rubin. Ifølge en anmeldelse låter denne platen på sitt beste som «Cat Stevens meets rhythm and blues». I høst kom også boka Why I Still Carry a Guitar, der Yusuf Islam forteller om livet sitt og de valgene han har tatt, og også imøtegår noen av de underlige ryktene som har svirret om ham etter at han forsvant fra offentligheten. Boka har allerede rukket å få prisen for beste internasjonale ikke-fiksjonelle bok, på Sharjah International Book Fair 2014.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGvcyCXENtJX7ZYtH9vbUmvstwZdV1llsj0riGuDCOJKR07Ab1OmBnj6M3fkz8y3PXAo5uTD6NkAMUjmMhAw40jSc16xnVw3gy0308jn_SkRQM6ihN6JON8JuY6qStz6gAwR0LTzjToqaB/s1600/Tea_for_the_Tillerman.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGvcyCXENtJX7ZYtH9vbUmvstwZdV1llsj0riGuDCOJKR07Ab1OmBnj6M3fkz8y3PXAo5uTD6NkAMUjmMhAw40jSc16xnVw3gy0308jn_SkRQM6ihN6JON8JuY6qStz6gAwR0LTzjToqaB/s1600/Tea_for_the_Tillerman.jpeg" height="320" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Denne plata har vi til utlån på vinyl.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="firstHeading" id="firstHeading" lang="nb">
Som en kuriositet kan jeg på tampen nevne at Islam i 2004 fikk utdelt en pris for sitt arbeide med å «alleviate the suffering of thousands of children and their
parents and dedicating himself to promoting peace, reconciling people
and the condemnation of terrorism.» Prisen ble delt ut av ingen ringere enn <span style="font-weight: normal;"><span dir="auto">Mikhail Gorbatsjov, og kåringen var gjort av en komité av tidligere mottakere av Nobels fredspris. Dette altså til samme mann som i 2004 ble nektet innreise til USA fordi navnet hans lignet på navnet til en person som sto på lista deres over skumle personer.</span></span></div>
<br />
Vi avslutter med en gammel perle fra den gang han het Stevens, så kan dere heller komme på biblioteket og låne de siste skivene hans.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='480' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/T27IMxQ7LeI?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
– Ranja Bojer<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=cat+stevens&sok=" target="_blank"><br /></a>
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=cat+stevens&sok=" target="_blank">Cat Stevens og Yusuf Islam i samlinga</a><br />
<br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-26982598162367907182014-11-14T14:38:00.002+01:002014-11-15T13:22:50.826+01:00Black Magic Woman<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwSDKzhTrWz_20sWzQUU-GkFMI1M-oR4LIo1sawmAvCMsuXxNaamhnwJ7kTFRTbkPDbID02YfX8cyzNHrPBl0RcOLP1H_NsQgQTMBzMQ18jXyDDisD7gEsrm0mA67_RXF0fOrTVaoBJ6KO/s1600/blackmagiswoman.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwSDKzhTrWz_20sWzQUU-GkFMI1M-oR4LIo1sawmAvCMsuXxNaamhnwJ7kTFRTbkPDbID02YfX8cyzNHrPBl0RcOLP1H_NsQgQTMBzMQ18jXyDDisD7gEsrm0mA67_RXF0fOrTVaoBJ6KO/s1600/blackmagiswoman.jpg" /></a></div>
<br />
På denne dag i 1970 ble Santanas versjon av Black Magic Woman sluppet på singel. Låten var opprinnelig skrevet av Peter Green, og ble spilt inn av Fleetwood Mac i 1968. Men det var først i Santanas tapning at låten ble en hit. <br />
<br />
Santanas versjon av Black Magic Woman har i sammenligning med originalen et mer jazza preg, og bandet har lagt til noen karibiske elementer. Det er Gregg Rolie (som senere ble vokalist i Journey) som har hovedvokalen på dette sporet. Carlos Santana spiller Gibson Les Paul. Santana hektet på en knappe to minutter lang instrumental på slutten av
sin versjon. Denne heter Gypsy Queen og ble skrevet av den ungarske
jazzgitaristen Gábor Szabó i 1966. Låten er å finne på Santanas andre studioalbum, Abraxas, som også inneholder hiten Oye Como Va. <br />
<br />
I januar 1998 ble Carlos Santana innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Samme år ble også Peter Green innlemmet sammen med resten av Fleetwood Mac. Og da lå selvfølgelig forholdene godt til rette for at Peter Green og Carlos Santana skulle framføre Black Magic Woman sammen.<br />
<br />
Likevel tenkte jeg vi skulle kose oss med en gammel versjon i dag. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='480' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/w2q2om4rVdA?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe><br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=((santana%2fPE)+og+(ff%3ddc+og+ff%3ddg))+&st=a" target="_blank"><br /></a><span style="background-color: white; color: #4b4b4b; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 18px;"> – </span>Ranja Bojer<br />
<br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=((santana%2fPE)+og+(ff%3ddc+og+ff%3ddg))+&st=a" target="_blank">Santana i samlinga</a><br />
<br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-73835815749914052662014-11-13T15:23:00.000+01:002014-11-13T15:23:11.324+01:00Dagens klassiker: The Velvet UndergroundThe Velvet Undergrounds tredje album ble sluppet 12.mars 1969 og er det første albumet uten John Cale. Cale ble erstattet av Doug Yule, som tidligere hadde vært med i The Grass Menagerie og senere på 70-tallet skulle gi ut to flotte album med vestkystrockerne i American Flyer. På The Velvet Underground får vi høre en mildere og mer nedtonet versjon av Velvet Undergrounds støykunstrock som dominerte forgjengerne The Velvet Underground & Nico (1967) og White Light/White Heat (1968). I stedet får vi høre folkinspirerte låter som Pale Blue Eyes, Candy Says (om Warhol-musen Candy Darling), Beginning To See The Light og After Hours. Det er en fredelig og harmonisk stemning på albumet, samtidig som det er sårt og vakkert. Ni minutter lange The Murder Mystery er vel den eneste låten som kunne ha passet inn på deres to første album.<br />
<br />
Lester Bangs var en av de som ikke var fornøyde med albumet og i sin anmeldelse i Rolling Stone trekker han spesielt frem Pale Blue Eyes som en av låtene som ikke holder mål. I følge Bangs er låten en "folky ballad that never really gets off the ground either musically or lyrically". 45 år senere er det vanskelig å forstå helt hva Bangs mente, for min del er Pale Blue Eyes en av de beste låtene Lou Reed har skrevet.<br />
<br />
Backkatalogen til Velvet Underground har blitt reutgitt flere ganger og nå har vi kommet til 45-års utgaven av dette albumet som kommer senere i november. Som en bonus har vi lagt ved et klipp av Pale Blue Eyes fra gjenforeningsturneen i 1993 med John Cale på plass. <br />
<br />
- David Jønsson<br />
<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/WQzPvJWeofU" width="480"></iframe><br />
<div style="background-color: white; border: medium none; color: black; overflow: hidden; text-align: left; text-decoration: none;">
<br /></div>
<div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-56857055504592127182014-11-11T09:26:00.000+01:002014-11-13T12:26:48.823+01:00Vinteren med Vivaldi<div id="navbar">
<br /></div>
<a href="http://blogg.deichman.no/musikk/files/2014/11/vivaldi.jpg"><img alt="vivaldi" class="aligncenter size-large wp-image-52931" src="http://blogg.deichman.no/musikk/files/2014/11/vivaldi-640x426.jpg" height="266" width="400" /></a><br />
<br />
<b>Vinteren er i gang og ingenting er mer naturlig enn å fylle
ørene med Antonio Vivaldis store barokkslager L`Inverno fra Le Quattro
Stagiono (eller Vinteren fra De fire årstider, om du ikke er så god i
italiensk).</b><br />
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
De fire årstidene er fire fiolinkonserter skrevet av Vivaldi
i 1723. Konsertserien består av Våren, sommeren, Høsten og nettopp
Vinteren, som også kan påstås å være den best kjente. Dette er på alle
måter ekte rocknroll-barokk. Her snakker vi dramatisk festmusikk med
røde vinflekker på hvit skjorte, parykker på snei og skjemtende ord fra
grov mannemunn.<br />
<br />
Kanskje har du hørt de fire årstider på restaurant, pent og pyntelig
fremført over et middelmådig stereoanlegg, mens du har inntatt middagen
din i ordnede former. De fire årstider er nemlig en av kunstmusikkens
mest innspilte verker. Dermed også i svært mange tilfeller radbrukket og
ødelagt, og servert på fullstendig gal måte. Først på 80-tallet begynte
man i enkelte kretser å fremføre barokk-musikk med tidsriktige instrumenter og med dynamikken som trengs for å løse opp hemninger og skape datidens personlige intensitet.<br />
<br />
Under kan du høre en kool og suggerende fremførelse av Fabio Biondi og bandet hans Europa Galante.
Legg merke til at alle fiolinistene og bratsjistene står. Fabio bruker
også buen sin til å slå strengene med og skaper illusjonen om klaprende
tenner i vinterkulden, og mannen på tangenter tar seg store friheter i
forhold til komposisjonen (noe han også har lov til i følge barokkens
musikalske normer). Vivaldi skrev forresten også noen små sonetter til hver av konsertene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='480' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/8SrE0VNoNNY?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
Innlegget er tidligere publisert hos <a href="http://blogg.deichman.no/musikk/" target="_blank">Deichman Musikkblogg.</a><br />
Tekst: Gunnar Vilberg<br />
<br />
<a href="https://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(Quattro+og+Stagioni+og+Vivaldi)+&st=ccl" target="_blank">De fire årstider i samlinga</a><br />
<br />
<span class="vvqbox vvqyoutube" style="height: 400px; width: 600px;"></span>
<div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-22208977577422809112014-11-07T14:57:00.002+01:002014-11-07T14:57:55.625+01:00Dagens klassiker: Steve McQueenDet er mange album som har en ekstra stor plass i hjertet til Musikkavdelinga. Steve McQueen av Prefab Sprout fra 1985 er et slikt album. Andrealbumet til Prefab Sprout viser hvilken utrolig låtskriver Paddy McAloon er. Låter som Bonny, When Love Breaks Down og Goodbye Lucille #1 går inn i historien som tidløse pop-perler. McAloon har vist sin teft for sofistikert pop i gjennom hele bandets karriere, men kommer bare tidvis opp mot høydene på Steve McQueen. Tittelen på albumet støtte ikke overraskende på problemer i USA, hvor de etterlatte av skuespilleren Steve McQueen nektet bandet å bruke navnet. Derfor ble albumet lansert som Two Wheels Good i USA, en tittel som ikke har helt den samme snerten som navnet til den ikoniske skuespilleren.<br />
<br />
På albumcoveret ser vi bandet rundt en motorsykkel som kan ses på som en hyllest til mannen, ettersom McQueen hadde en forkjærlighet for Triumph-motorsykler og i tillegg som en kobling til filmklassikeren The Great Escape (som også anbefales på det sterkeste). McAloon sliter både med synet og hørselen, noe som gjør at han lever et tilbaketrukket liv i Durham, ikke så langt unna Newcastle. Heldigvis kommer det fortsatt album fra mannen, fjorårets Crimson/Red er også absolutt verdt å sjekke ut. Men hvis du vil gjøre deg kjent med Prefab Sprout, er det sophistipop-mesterverket Steve McQueen du bør starte med. Albumet har vi selvfølgelig til utlån på Musikkavdelinga. Under kan du se et flott liveklipp av Bonny fra München i 1985. <br />
<br />
- David Jønsson <br />
<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/zefR13phCKM" width="480"></iframe><br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-27990315047523441252014-11-06T10:07:00.000+01:002014-11-06T10:10:12.711+01:00Ny Decemberists-skive like over nyttår<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuQGAGKIBO4Fu7z_WeoV4cs4sgVjUDtTuMVOddocjKWDHsLHaxd2mf5efXQyDCek-cU-OmIU5TziZuq3Ux32edTqkR0N4ePBihuXgUyt1ewmY0eE_dw6Cl-8tLF0MdeNvUKYKC3pdqo9zz/s1600/decemberists.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuQGAGKIBO4Fu7z_WeoV4cs4sgVjUDtTuMVOddocjKWDHsLHaxd2mf5efXQyDCek-cU-OmIU5TziZuq3Ux32edTqkR0N4ePBihuXgUyt1ewmY0eE_dw6Cl-8tLF0MdeNvUKYKC3pdqo9zz/s1600/decemberists.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
Musikkavdelinga gleder seg over at Decemberists kommer med ny plate snart. 20. januar skal de slippe albumet What a Terrible World, What a Beautiful World. Det blir det første studioalbumet siden 2011, da finfine The King is Dead stadig snurret på spilleren hos mange av oss. (I 2012 slapp de liveskiva We All Raise Our Voices to the Air, som ble spilt inn i 2011.)<br />
<br />
Dette er låtene vi får servert i januar:<br />
1. The Singer Addresses His Audience<br />
<span style="line-height: 1.25em;">2. Cavalry Captain</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">3. Philomena</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">4. </span><a href="http://www.youtube.com/watch?v=Xq76aQRmbQA" style="line-height: 1.25em;" target="_blank">Make You Better</a><br />
<span style="line-height: 1.25em;">5. Lake Song</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">6. Till The Water’s All Long Gone</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">7. The Wrong Year</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">8. Carolina Low</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">9. Better Not Wake the Baby</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">10. Anti-Summersong</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">11. Easy Come, Easy Go</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">12. Mistral</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">13. 12/17/12</span><br />
<span style="line-height: 1.25em;">14. A Beginning Song</span><br />
<br />
<span style="line-height: 1.25em;">Albumet blir tilgjengelig på CD, på dobbel vinyl og som mp3. Det kommer også en DeLuxe-utgave med alt dette og mere til, for de som vil ha litt ekstra.</span> <br />
<br />
Decemberists legger også ut på turné på nyåret. Foreløpig er det ikke satt opp noen konserter i Norge, men<a href="http://www.decemberists.com/" target="_blank"> nettsiden deres</a> lover flere datoer etter hvert, så det er lov å håpe.<br />
<br />
Frontfigur Colin Meloy gjorde et noe uvanlig stunt her om dagen for å promotere den nye skiva. Han stilte seg opp på gata i Brooklyn og spilte en helt ny låt:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='480' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/oWnPxXyQI6M?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe><br />
<br />
<br />
Mens vi venter på den nye skiva kan vi trygt spille de gamle noen ganger til. Det tåler de. Og vi har dem på biblioteket. <br />
<br />
– Ranja Bojer<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=decemberists&sok=" target="_blank"><br /></a>
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=decemberists&sok=" target="_blank">Decemberists i samlinga</a><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-6224386531564207022014-11-05T10:48:00.000+01:002014-11-05T10:48:39.191+01:00Bored In The UsaJosh Tillman (også kjent som J. Tillman) har en høy stjerne her på Musikkavdelinga. I disse dager går han under artistnavnet Father John Misty, en karakter som er en blanding av en forførerisk predikant, kultleder og eksentrisk rockestjerne. Tillman flyttet til musikkmetropolen Seattle tidlig på 2000-tallet og fikk fart på sin karriere etter å ha blitt oppdaget av Damien Jurado. Etter et par fine og lavmælte soloalbum ble Tillman med som trommeslager i bandet Fleet Foxes, som høstet glimrende kritikker og lovord allerede fra den første ep'en Sun Giant som kom ut i 2008. Fleet Foxes sine flerstemte vokalharmonier og vestkystrock-inspirerte låter ble en stor suksess, spesielt i Europa.<br />
<br />
Gjennombruddet med det selvtitulerte debutlalbumet resulterte i intensiv turnering verden rundt, noe som førte til at andrealbumet Helplessness Blues ble utsatt til 2011. Helplessness Blues var mørkere enn sin forgjenger og det var tydelig at bandet merket presset rundt deres plutselige suksess, noe som kom frem i tekstene til frontfigur Robin Pecknold. Tillman sluttet i bandet tidlig i 2012 for å satse videre på sine egne prosjekter og i april samme år ble Fear Fun, det første albumet til Father John Misty utgitt på Sub Pop. Albumet er produsert av Laurel Canyon-kompisen Jonathan Wilson som de siste årene har produsert flotte album for bl.a Dawes og Roy Harper og ikke minst har gitt ut to fantastiske album selv, spesielt Fanfare fra 2013.<br />
<br />
Fear Fun var et av høydepunktene i musikkåret 2012, hvor lettere surrealistiske og utleverende tekster blandet med Wilsons produksjon og fengende melodier førte til et flott album. På Late Show med David Letterman 3.november fikk vi se og høre første smakebit fra det nye albumet I Love You, Honeybear som kommer over nyttår. Tillman fremfører låten Bored In The Usa (en liten ironisk Springsteen-hommage der altså) med strykere og bokslatter og fremstår som en moderne Harry Nilsson. Det lover utrolig bra for det nye albumet. <br />
<br />
PS: Det er også verdt å sjekke ut Tillmans innspilling av hele (!) Tonight's The Night albumet til Neil Young på Aquarium Drunkard. <br />
<br />
- David Jønsson<br />
<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/hIFrG_6fySg" width="480"></iframe><br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2158981948603166900.post-5595404386039941162014-11-04T13:14:00.002+01:002014-11-05T13:33:27.525+01:00Verdens sterkeste kvinne – Bi Kidude fra Zanzibar<img alt="" class="alignnone wp-image-779" src="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/03/bikidude.jpg" height="266" title="Bi Kidude" width="400" /><br />
<br />
Verdens sterkeste kvinne kom fra Zanzibar. Hun var musiker, hun ble
hundre år gammel og hun utfordret gjerne 20 år gamle gutter til
boksekamp.<br />
<br />
21. desember 2010, på stranda på østkysten av Zanzibar, mangeognitti
år gamle Bi Kidude holder konsert. I time etter time etter time, med
pauser der hun røyker sigaretter og drikker sprit. Strandbålene brenner,
det er folk overalt, hundrevis av mennesker har valfartet for å få
oppleve legenden på nært hold.<br />
<br />
For Bi Kidude var en legende, også da hun levde. Det be skrevet
bøker om henne, lagd film, holdt forelesninger. En muslimsk kvinne som
på 40-tallet kastet sløret og barberte hodet, som ga unge kvinner
seksualundervisning, som røyket, drakk, danset, flørtet, sang og
spilte trommer; en sensasjon, det var det denne kvinnen var, knøttliten,
gammel og skrukkete, med en enorm autoritet og aura. Hun var en skikkelse
omspunnet av mystikk og myter. Alle på Zanzibar visste hvem hun var. Alle
elsket henne.<br />
<br />
Ingen, ikke en gang hun selv, visste når hun ble født, men hun visste at
det var før første verdenskrig («det var på den tiden da vi brukte
rupier»). Noen hevdet hun bare er i nittårene, andre hevdet hun var 113.
Karrieren hennes startet på 20-tallet, og sannsynligvis var hun i flere år verdens
eldste praktiserende vokalist. I februar 2012 opptrådte hun på Sauti za
Busara, en årlig musikkfestival på Zanzibar. Hun var mest kjent for
taarab-musikken, en musikkform som kombinerte et arabisk lydbilde med
afrikanske rytmer.<br />
<br />
Hele livet gikk hun barbeint. «Idet du tar på sko blir du svak», skal hun ha sagt. (Hvorvidt hun fravek dette prinsippet da hun turnerte i
Europa, sier historien ingenting om.) Hun hadde flere ektemenn og
mange elskere gjennom livet, men ingen barn. Men hun kalte alle hun
snakker med for «mitt barn», og hun var raus med menneskene rundt seg,
stoppet og snakket med alle hun traff, elsket all oppmerksomheten.<br />
<br />
Kimte Beach Inn var et svært avslappet sted på stranda i Jambiani,
Zanzibar. Vertskapet fortalte at de skulle arrangere konsert, at det kom
til å komme masse, masse folk. Jeg så for meg rigging av scene og
lydprøver, men dagen skred fram og ingenting slikt skjedde. Det som
derimot skjedde, var at stranda fyltes opp av zanzibarere, landsbyboere
fra fjern og nær. Folk strømmet på, voksne, unger og gamle, kvinner
svøpt i fargerike kangaer, de kom i små flokker, langs stranda og langs
veien. Alle kom for å se, høre og oppleve Bi Kidude.<br />
<br />
Så kom hovedpersonen og hennes band, en bitteliten, eldgammel kvinne
med et tannløst og hjertelig smil, og noen damer som bar på trommer og
et teppe. Det var det hele. Ingen scene, ingen kabler, ingen rigging. De
sto der på et teppe på stranda og sang og trommet og danset hele
ettermiddagen og kvelden, til langt på natt. De danset så rumpene ristet
og tilskuerne jublet og lo. Innimellom skled det såpass ut at publikummere kastet seg med i
dansen, denne dansen gikk i stor grad ut på å gni underliv mot underliv
til ellevill glede for tilskuerne.<br />
<br />
Publikum besto av hundrevis av lokale landsbyboere og et titalls
turister, alle samlet i en tett sirkel rundt Bi Kidude, alle feststemte,
leende, glade. Stemningen var oppunder himmelhvelvingen. Det var ikke
lett å komme til for å se. Barna løp rundt og lekte, noen krøp mellom
beina på de voksne for å sitte fremst, noen fikk sitte på skuldrene. Bi
Kidude sang og trommet på teppet i sanda, under den store, mørknende,
afrikanske himmelen.<br />
<br />
Jeg har vært på mange konserter i mitt liv, rockekonserter med unge,
sterke menn som har holdt på i et par, i spesielle tilfeller kanskje
tre, timer. Men denne gamle kvinnen gav seg ikke så lett. Ungene sovnet i
sanda, eller på ryggene til mødrene, sola gikk ned, bålene brant mot
himmelen og månen lyste måpende ned på oss. Bi Kidude tok seg nok en
pause, nok en dram konyagi og nok en Portsman-sigarett, og så gjøv de
løs igjen, ristet løs på hoftene, dundret løs på trommene med seige,
muskuløse armer. Sangen og rytmene danset bortover stranda og utover
havet, lenge etter at lukta av grillspyd hadde svunnet hen, lenge etter
at grillene var blitt kalde og kokken hadde kastet seg ut i dansen.<br />
<br />
Da Bi Kidude var ferdig hadde jeg for lengst gått og satt meg et
stykke unna, men da hun gikk forbi meg kom hun til min overraskelse og
glede bort og takket meg og tok meg i handa. Heldigvis husket jeg i
befippelsen å si «Shikamoo», som er en respektfull hilsen til en eldre
person. Er det noen som har gjort seg fortjent til denne hilsenen så må det være Bi Kidude. <br />
<br />
17. april 2013 døde Bi Kidude. Måtte hennes lys skinne herfra og til evigheten!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/03/bikidude3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" border="0" class="wp-image-780 alignnone" src="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/03/bikidude3.jpg" height="266" title="Bi Kidude med band" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/03/concert.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" border="0" class="alignnone wp-image-788" src="http://www.rotrock.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/03/concert.jpg" height="300" title="Bi Kidude hviler, damene danser" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='480' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/yTjEn04kB6c?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
– Ranja Bojer<br />
Innlegget er tidligere publisert på <a href="http://rotrock.no/">rotrock.no</a> <br />
<br />
<a href="http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=bi+kidude&sok=" target="_blank">Dokumentarfilmen om Bi Kidude har vi til utlån</a><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /><div class="blogger-post-footer"><p id="blogfeeds"><$BlogFeedsVertical$></p></div>Musikkavdelingahttp://www.blogger.com/profile/13104295742462293168noreply@blogger.com0