Fjærlett feinschmeckeri

Vi avslutter året med en favoritt fra The Shins, et band som etter en veldig lovende innledning på platekarrieren, mistet noe av piffen på Wincing the night away fra 2007. Vi håper imidlertid på mer sterkt materiale fra New Mexicanerne i framtida, og fyrer av knallsterke "St. Simon" fra deres foreløpige høydepunkt i diskografien, Chutes too narrow fra 2003, til ære for det nye året!



The Shins i samlinga

God jul!

Det er så mange slags jul! I New York f.eks., kan det arte seg omtrent slik Run DMC forteller i sin juleklassiker fra 1987, "Christmas in Hollis", eller som i The Pogues og Kirsty McColls udødelige "Fairytale of New York" fra samme år. 87 var tydeligvis et bra år for julemusikk!

Vi lar dette være god jul og på gjenhør fra oss på Musikkavdelinga!





Julemusikk i samlinga

Litt førjulsidyll

P3s Radioresepsjonen arrangerte Julesession her forleden, hvor de foruten de vanlige ablegøyene spedde på med julesanger og livemusikk av Marit Larsen. Ett av høyepunktene kom da Larsen inviterte Odd Nordstoga og medlemmer av Trondheimsolistene opp på scenen for å gjøre en versjon av den tradisjonelle irske julesangen "The Wexford carol". P3TV var på plass og filmet seasen som vi nå viderebringer til deg.



Marit Larsen i samlinga
Odd Nordstoga i samlinga
Trondheimsolistene i samlinga

Ja takk!

En av etterlevningene fra den potente musikkscenen i Chicago på 90-tallet er The Sea and Cake, som fremdeles er aktive og ga ut sin foreløpig siste plate tidligere i år. Sval og lett popmusikk inspirert av jazz og tropicalia med lekre luftige arrangementer har vært og er fremdeles deres varemerke, og i bandet finner du foruten de to fine låtskriverne Sam Prekop og Archer Prewitt, også Tortoisetrommis og studiowizard John McEntire, og plata er som vanlig spilt innspilt i hans studio Soma i Chicago. I samlinga vår finner du deres kanskje mest vellykede album, Oui, fra 2000, sammen med årets plate, Car alarm, som viser at bandet fremdeles har mye å fare med.

Her er "Weekend" fra Car alarm.



The Sea and Cake i samlinga

Gutta i gata

En av årets mest kjærkomne reutgivelser har definitivt vært Nick Lowes debutalbum Jesus of cool, som kom i en nydelig nyutgave 30 år etter den ble utgitt for første gang. Lowe kom fra et av den engelske pubrockens mest sentrale band, Brinsley Schwarz (som bl.a. sto bak "(What's so funny 'bout) Peace, love, and understanding" som kompisen Elvis Costello fikk en hit med noen år senere), og supergruppa Rockpile, hvor også Dave Edmunds spilte, og var husprodusent for Stiff Records, hvor han selv sto for den første singelutgivelsen "So it goes"/"Heart of the City" i 1976. Lowe styrte også spakene på Elvis Costellos første plater, men ble etterhvert mer sjelden å høre som produsent.

Pga Lowe og Edmunds respektive platekontraktforpliktelser ble det bare ett offisielt album med Rockpile (som ikke kom ut før bandet var på hell i 1980), mens de måtte gi ut materialet sitt under enten Lowe eller Edmunds navn, selv om de første soloplatene deres i realiteten var Rockpileutgivelser.

Rockpileplata Seconds of pleasure, kan du låne hos oss, det samme gjelder Brinsley Schwarz og solomateriale fra både Elvis Costello, Dave Edmunds og ikke minst Nick Lowe. I tillegg vil vi anbefale The Big Stiff box set, en bred oversikt (4 CDer) over Stiff Records virksomhet fra 1976 til 1987.

Her er "So it goes", Lowes første singel, i en versjon med Rockpile. Den finner du også på Jesus of Cool - et tidløst mesterverk spekket med potensielle hitsingler som vi skal være veldig glade for at er tilgjengelig igjen etter mange år som overpriset samlerobjekt.



Nick Lowe i samlinga
Rockpile i samlinga
Brinsley Schwarz i samlinga
Dave Edmunds i samlinga
Elvis Costello i samlinga
The Big Stiff box set i samlinga

Svensken, svensken og svensken

Her er en av årets mest overraskende radiohiter fra den svenske nykommeren Lykke Li. "I'm good, I'm gone" er gromsporet på hennes debutplate Youth novels som kom i år. Nedenfor ser du låta i en fin løssluppen utgave med bl.a. landsmanninnen Robyn som medsanger. Lykke Li spilte nylig i Oslo, hvor nevnte Robyn (som var i Oslo i anledning Nobelkonserten) dukket opp sammen med en tredje svenske, samarbeidpartneren Kleerup, og gjorde kvelden til en uforglemmelig opplevelse ifølge flere anmeldeldere.



Lykke Li i samlinga

Klart farvann

Ambientmusikkens fanebærer for øyeblikket er østerrikske Christian Fennesz, som med sin ferske plate Black sea, leverer episk elektronika dandert med støyelementer, ved hjelp av laptop og gitar som er Fennesz instruments of choice. På hjemmesiden hans karakteriseres musikken på følgende vis:

His lush and luminant compositions are anything but sterile computer experiments. They resemble sensitive, telescopic recordings of rainforest insect life or natural atmospheric occurrences, an inherent naturalism permeating each piece.

Ikke dårlig! Vakkert er det udiskutabelt, som her på ett av sporene fra Black sea: "Vacuum".



Fennesz i samlinga

Ung sprelsk popgruppe slår seg sammen med tilårskommen distingvert crooner - med hell!

De engelske pophodene i Hot Chip samarbeider med selveste Robert Wyatt på sin kommende EP With Robert Wyatt and Geese som er i handelen på bitte lille julaften.

I dag kan du få ett av sporene på EPen "Made in the dark", gratis mot utveksling av e-postadresse og noen personopplysninger, og 19. desember får du ett spor til fra EPen sendt til din innboks. Ikke verst hva? Særlig ikke når musikken er så fin som dette.

Bestill låta her.

Hot Chip i samlinga
Robert Wyatt i samlinga

Skal vi dekadanse?

Gruff Rhys, frontmann i eventyrlystne Super Furry Animals, og hip-hop-produsenten Boom Bip slo seg sammen i 2006 og begynte å lage musikk sammen under navnet DeLorean. I år kom plata Stainless style under navnet Neon Neon, og det viser seg jaggu at resultatet er en av årets beste plater.

Bakgrunnen for samarbeidet var en fascinasjon for John DeLorean (mannen bak bl.a. sportsbilen DeLorean DMC-12, kjent fra Back to the Future-filmene); amerikansk bilmagnat og self made man, og Stainless style er et konseptalbum som kretser rundt DeLoreans liv og dermed temaer som ingeniørkunst, fart, biler, dekadanse, stil, jet-setlivet osv. Det hele oser av tidlig 80-tall, med utstrakt bruk av synther og kjølig elektronikk, men med Boom Bips rike hip-hop-produksjon og Rhys melodiske teft, psykedeliaøre og varme stemme som opptinende faktorer. En nydelig, helstøpt og stilren plate som garantert sitter godt i bilstereoen.

Vi vil også anbefale deg å sjekke ut plater med både Super Furry Animals og Boom Bip hvis du ikke har gjort det. Begge er selvsagt representert i samlinga vår!

Her er en av de mest poppa låtene på plata, "I Told Her On Alderaan".




Neon Neon i samlinga
Super Furry Animals i samlinga
Boom Bip i samlinga

Potensiell klassiker

Vi har ikke for vane å reklamere for musikk vi ikke har i samlinga, men når musikken er så slående som tittelsporet på Irans nye EP Buddy, gjør vi et unntak. Låta blir også å finne på Irans andre album, Dissolver, som kommer ut i februar 2009, i mellomtiden: hør og nyt!



MP3: Iran "Buddy"

I baksetet

Kurt Wagner fra soulcountryensemblet Lambchop var nylig i London og benyttet anledningen til å delta på en Black Cab Session hvor han gir en av Bob Dylans fineste låter en typisk Wagnersk innpakning. Se det kostelige klippet med Dylan og John Lennon som Wagner snakker om i introen til sangen her, og hør originalen til "You´re a big girl now" her.



Lambchop i samlinga

Et revitalisert band

Når vi først er inne på 2008 er det umulig å komme utenom Motorpsychos knallsterke og kompromissløse comeback som band. Little lucid moments innfridde forventningene til selv den mest hardbarka (og bortkjemte) fansen og tilbød 4 låter, alle over 10 minutter lange, med utbroderende, utfordrende og ekstatisk rockemusikk. I år samlet også bandet endelig sine videoer og ga dem ut sammen med dokumentarfilmer og annet snacks fra sin 20-årige eksistens på den doble DVDen Hair cuts. Begge to finner du i samlinga vår, sammen med det meste av psychoenes rikholdige backkatalog.

Motorpsycho inviterer for øvrig til førjulskos på Trondheims Rosendal Teater fredag 19. desember, og alle som kjenner til bandets livemeritter burde kjenne sin besøkelsestid.

For alle andre viderebringer vi (via Fabchannel) en konsert fra Paradiso, Amsterdam i 2002, da besetningen og situasjonen i bandet var en ganske annen, men du verden som de låt også da!



Motorpsycho i samlinga

Ingen parantes

Vi skal ikke belemre dere med noe årets beste-liste, men siden debuten til Vampire Weekend kom så tidlig på året, synes vi det er betimelig å dra de fram igjen i lyset når status for 2008 nå gjøres opp. Dessuten er videoen til "Oxford comma" såpass morsom i seg sjøl at bare det er en god nok grunn. Skulle du være interessert i å bidra til å kåre 2008s beste plater, kan du bl.a. gjøre det her.

De fleste av platene som dukker opp på disse kåringene kan du selvsagt også låne hos oss.



Vampire Weekend i samlinga

Gledelig gjenhør

Ett av de gledeligste comebackene på platefronten i år var det 90-tallsstilskaperne i Portishead som sto for. Mange hadde antakelig glemt eller fortrengt deres eksistens: Beth Gibbons hadde gått solo og trip-hop-hypen var død og begravet. Men der tok vi feil! Det viser seg at bandet lever videre uavhengig av trender gitt, takk og lov for det.

På den pragmastisk titulerte Third (nettopp, deres tredje plate), viste de at de fremdeles er å regne med, og vi mener den burde figurere på mange årets beste-lister i disse dager. Her er den siste videoen fra Third, "Magic doors".



Portishead i samlinga

Funky radarpar

De musikalske begavelsene Amadou & Miriam møttes på Bamako Institute for the Young Blind i Mali i 1975, giftet seg i 1980 og starta sin felles musikalske karriere omtrent samtidig. Imidlertid ga de ikke ut sin første plate sammen før i 1999, og virkelig anerkjennelse fikk de ikke før en av den såkalte verdensmusikkens største stjerner, Manu Chao produserte Dimance a Bamako som kom ut i 2004. Siden da har de turnert verden rundt, gitt ut liveplate og DVD, varmet opp for Scissor Sisters i England og jobba med ex-Blur og Gorollaz-frontmann Damon Albarn, som introduserte dem for det europeiske rockepublikumet med deltakelse på Glastonburyfestivalen i 2007 gjennom hans Africa Express prosjekt. Albarn produserer og spiller også på deres helt ferske plate Welcome to Mali, hvor du bl.a. finner "Magossa", som du ser her i et liveopptak fra Later with Jools Holland tidligere i høst.



Amadou & Miriam i samlinga

Musikk for mørke kvelder

Vi tjuvstarter adventstida med et par julelåter fra mormonerne fra Minnesota, Low. Her er en stemningsmetta utgave av "Little drummer boy" fra deres glimrende EP Christmas fra 1999, og en ny julesang, "Santa's coming over." EPen og andre plater med Low låner du hos oss, sammen med et vell av julemusikk i alle genre.




Low i samlinga

Noe for seg selv

The Flaming Lips rører på seg igjen, og som vanlig går de ikke akkurat stille i dørene. Nå har de endelig realisert filmprosjektet Christmas on Mars som er ute i en utgave med film og filmmusikk i en innpakning. Egentlig er ikke dette noe overraskende vending for bandet; musikken deres har de senere åra vært utprega filmatisk, og de siste platene deres har lekt med filmestetikk i omslag og innhold; konseptalbumer med stor fokus på dramaturgi. I tillegg har de gjennomført mange store eksperimenter med sceneshow og plateutgivelser.

Et par eksempler: skulle du få noe særlig ut av musikken på Zaireeka måtte du skaffe deg 4 forskjellige CDer som du spilte av samtidig, for ikke å glemme rekken med happenings som ble kalt "Flaming Lips Parking Lot Experiment", hvor 40 biler ble satt opp for å danne et slags bilstereoanlegg på en parkeringsplass, hvor musikken de spilte av utgjorde rare 20 minutters dronekomposisjoner. Et sted mellom disse prosjektene og de episke senere års plateutgivelser finner vi Christmas on Mars - filmen er kanskje en kuriositet, musikken er likevel fascinerende på egen hånd, som nok et prov på bandets hvileløse virksomhet. Vi sier all ære til The Flaming Lips som tør å slå litt på stortromma (men på en utprega skakk gjør-det-selv-måte), går sine egne veier og realiserer sine prosjekter, samme hvor urealiserbare de måtte være.

Se traileren til filmen her, og se videoen til fin-fine "Waiting for superman" fra mesterverket The Soft Bulletin fra 1999 under. Christmas on Mars låner du hos oss!



The Flaming Lips i samlinga

Inntrengende og intenst

Få med deg fantastiske The Walkmen i den optimale settingen for deres type musikk: live! Her i et ferskt opptak fra Paradiso i Amterdam via Fabchannel. Deres siste plate You & me er en av våre klare favoritter fra året som snart er omme. Glem Madrugada, Nick Cave and The Bad Seeds, Tinderstick og Arcade Fire, her er The Walkmen!



Hør og last ned mer musikk med The Walkmen her.

The Walkmen i samlinga

Hyggelig bekjentskap

Det skorter neiggu ikke på god norsk popmusikk på tampen av året. Et fint eksempel på det er Magnus Moriarty™, som nylig slapp sin nye plate Perhaps interior heart politeness. Magnus Nielsen som han egentlig heter, er en av plateselskapet Metronomicon Audios ildsjeler, og medvirker på et ukjent antall plater utgitt både der og andre steder, bl.a. med Lukestar, Truls and the Trees, Now we've got members og The Samuel Jackson Five.

Stemmemessig er han snarlik både St. Thomas og Elliott Smith, men er nærmere sistnevnte i musikalsk uttrykk, uten at det skal være noen referanse; vi lar Magnus være seg sjøl lik! Den snirklete, gjennomarrangerte psykedeliske folkpopen Perhaps interior heart politeness er fylt med er uansett en av de hyggeligste overraskelsene vi har fått på platefronten på lenge.


Her er to fine låter fra plata: "Warning from the skies" og "No tale for a ferry". Begge disse kan du også laste ned gratis fra NRK Urørt.



Magnus Moriarty™ i samlinga

Tilbake i manesjen

Britney Spears nye plate Circus kommer ut 2. desember, men allerede nå kan du høre alle låtene via Britneys Imeemside. Vi inkluderer hele spillelista her så du kan gjøre deg opp en mening om plata holder samme nivå som comebackalbumet Blackout fra i fjor.

Circus finner du i samlinga vår så snart den kommer ut.



Britney Spears i samlinga

Essensiell arkeologi

Hedersselskapet Plastic Strip, som bl.a. har inngått en avtale med NRK om å gi ut uutgitt musikk fra deres arkiver, slår til med en boks inneholdende alt utgitt materiale av Svein Finnerud Trio. The Complete Released Works 1968-1999 inneholder 6 plateutgivelser fordelt på 3 CDer, samt 1 DVD med TV-opptredener, intervjuer, bilder og til og med en MP3-fil med et uutgitt konsertopptak fra Henie-Onstad Kunstsenter i 1971 - litt av en kraftpakke altså! Og det er som seg hør og bør, vi snakker tross alt om en av de viktigste Skandinaviske avant-gardejazzgruppene noensinne. Selskapet kom for øvrig også med en samling uutgitt materiale fra NRKs arkiver i fjor. Keep up the good work! kan vi bare si. Begge utgivelsene og mere til fra SFT låner du hos oss.

Som et eksempel på trioens storhet får du her "Alnafet Street", henta fra mesterverket Plastic sun fra 1970.



Svein Finnerud Trio i samlinga

Alternativ julekalender

Lei av den gamle sjokoladekalenderen? Til advent i år kan du få musikk hver dag til din e-postinnboks, og det fullstendig vederlagsfritt! Initiativet er tatt i Trondheim og musikken kommer fra mer og mindre kjente trønderske undergrunnsartister, som f.eks. Lasse Marhaug, Soup, Stian Westerhus og Like Rats from a Sinking Ship.

Er du enda i tvil om dette er noe for deg, kan du lese mer om kalenderen her, og blir du overbevist kan du melde deg inn i støttegrupper både på MySpace og Facebook.

Seige saker

Det sies at grønsjen drepte heavy metal på begynnelsen av 90-tallet. Dette er selvsagt bare tull. Mange av de såkalte grønsjbanda inkorporerte jo store doser metal i musikken sin, de utviklet den bare i en litt annen retning enn pop- og hårmetallen på slutten av 80-tallet. Ikke minst gjelder dette Alice in Chains, et knallsterkt band som har kommet litt i bakevja i forhold til f.eks. Soungarden, Nivana og Pearl Jam, men som ga ut minst to fenomenale plater tidlig på 90-tallet før heroinen tok nuven av vokalist Layne Staley som tilslutt døde av en overdose i 2002.

På åpningslåta fra debuten Facelift fra 1990, er det i alle fall ikke tvil om at metallen ligger tjukt utenpå. Her er "We die young".




Alice in Chains i samlinga

Deilig dystopi

Etter år med sporadisk virksomhet er endelig debutplata til Trondheimsbandet BC (tidligere Bitch Cassidy) her. Og hvilken plate! Et mer gjennomført og smakfult produkt skal du lete lenge etter. Det dreier seg om en forholdsvis behersket affære, men med en brennende intensitet hele veien igjennom, produksjonen er nydelig og låtene smyger seg inn under huden på deg. Det bedrives høy melodiføring i et strengt musikalsk landskap med synther og sequensere i sentrum, og sobre tekstformidlinger fra bassvokalist Andreas Elvenes, en av Trøndelags beste stemmer. Rett og slett meget bra. Måtte de nå ut til mange!

Her er et liveopptak av BC fra Betong i Oslo, 1. 11., hvor man ser at en konsert med disse gutta er en begivenhet man ikke bør gå glipp av.



BC i samlinga

The comeback kid

Svenske Robin Carlsson har hatt en ekstraordinær karriere i popbransjen så langt. Fra hun debuterte som tenåring i 1995 under superprodusent Max Martins vinger til hennes foreløpig siste album som selvstendig sanger, låtskriver og produsent i 2005, har det kommet tilsammen 4 plater, alle med 3 års mellomrom. De 2-3 første årene var Robyn høyt på hitlistene både i Skandinavia, England og USA, men fram til 2005 befant hun seg i en komersiell bølgedal. Nå nyter hun derimot både komersiell suksess og stor kredibilitet som autonom artist - singelen "With every heartbeat" ble nummer 1 i England i fjor, og hun er også på full fart inn i Amerikanernes bevissthet igjen med hyppig turnering og profilering av Robyn, abumet som kom ut i Europa i 2005.

Du husker kanskje det som var den første singelen fra den plata, "Be mine", i en helt annen drakt enn denne som virkelig viser Robyns vokalferdigheter. Denne versjonen blir dessuten og finne på den akustiske EPen The Cherrytree sessions som slippes eksklusivt på iTunes 3. februar sammen med 2 andre låter fra plata - noe å kose seg med mens man venter på Robyns nye plate.

Se også videoen til den nye singelen "Dream on" på MySpace.




Robyn i samlinga

Mektig melankoli

Når det begynner å nærme seg den mørkeste tida av året bringer vi tidenes tristessemelodi fra Randy Newman. "I think it's going to rain today" er noe av det vakreste som er festet til vinylriller. Legg spesielt merke til det omtumlende mellompartiet: en perfekt blanding av melankoli og melodiføring, romantisk Disneypomp (Newman har senere utmerket seg spesielt som filmkomponist, og har blitt brukt hyppig av nettopp Disney) og kantete modernisme.

Her er mannen og sangen i et konsertopptak fra 2004.



Randy Newman i samlinga

Edel vare

Sonic Youths livevideo til Daydream nation-klassikeren "Silver rocket" er et mesterstykke som makter å fange veldig mye av det som er så bra med bandet på 3 minutter og 30 sekunder. Som mange av Sonic Youths videoer har den et distinkt gjør-det-selv preg, men denne tilfører noe episk og dramatisk som gjør den ekstra heftig. Alle videoene deres finner du på DVDen Corporate ghost, "Silver rocket" finner du på den relativt ferske deluxeutgaven av 20-årsjubilanten Daydream nation, pakket med ekstraspor: demoer,liveopptak og coverlåter. Begge deler finner du selvfølgelig i samlinga vår.!

Sonic Youth - Silver Rocket - Jubii TV

Sonic Youth i samlinga

Fra scratch

Ny uke, nye muligheter! Vi føler imidlertid ikke at vi står på så bar bakke at vi kan stemme i refrenget på "Learn to learn", åpningslåta på engelske The Week That Was nylig utkomne debutplate. Derimot stemmer vi gjerne i kritikerkorets overveldende positive respons på plata, og presenterer videoen til overnevnte låt nedenfor. Vi synes også det var på tide at noen finner inspirasjon i XTC og Genesis 80-tallsproduksjon.



Bonus: MP3 - The Week That Was "The story waits for no one"

The Week That Was i samlinga

På prøvestadiet

Ett av de absolutt tøffeste banda som dukket opp på 90-tallet var The Beta Band fra Edinburgh, Skottland. Tre barndomsvenner dannet basisen for bandet med det unike soundet, som rakk å gi ut 3 plater og en drøss med EPer og singler i løpet av sin korte levetid. I 2005 var det dessverre slutt for The Beta Band, men det er all grunn til å holde musikken deres i live! Her er åpningslåta fra det som ble deres siste plate, Heroes to zeros, "Assessement".



The Beta Band i samlinga

Håndverkeren Holm

Øyvind Holm er etterhvert blitt en erfaren låtsnekker med 9 album på samvittigheten, alle prosjekter medregnet. Nå er han tilbake for andre gang med konstellasjonen Deleted Waveform Gatherings. Baby warfare, deres oppfølger til Complicated view fra et par år tilbake, er ute nå på Osloselskapet Big Dipper. Musikalsk er det mer av det samme fra mannen bak Dipsomaniacs, og som sedvanlig er materialet av høy kvalitet. Se også opp for Whonderweel, Holms samarbeid med Ulf Risnes som finner veien til plate snart.

Holm & co. har ingen video klar fra den nye plata enda så vi tyr til "Emily Barratt's dead" fra debuten. Hør også flere låter fra Baby warfare på deres MySpace-side.

Les intervju med Holm i Adressa i forbindelse med plateslippet.



Øyvind Holm i samlinga
Dipsomaniacs i samlinga
Deleted Waveform Gatherings i samlinga

foto: Grete Tetli

Gamlisungdommen

Kristian Matsson aka The Tallest Man on Earth, fra Dalarna i Sverige, begikk en vakker og stemningsmettet folkplate tidligere i år. På Shallow grave forteller Matsson historier fra det mytologiske vesten, med kjærlighet, livet på veien og sjelekvaler som gjennomgangstema, alt tilsynelatende uten å anstrenge seg for mye. Musikken til 24-årige Mattson høres ut som den kunne vært innspilt for 40 år siden og assosiasjonene går til tidlig Bob Dylan og bluesmenn som Mississippi John Hurt eller Leadbelly. Her hører du platas åpningslåt, "I won't be found".

Hør flere låter fra albumet på MySpace, og se livevideoer her.



The Tallest Man on Earth i samlinga

Tilbake i triumf

Vi gleder oss stort over at Q-Tip fra A Tribe Called Quest endelig er tilbake med ny plate, nesten 10 år etter hans første soloframstøt, Amplified, kom ut i 1999. Q-Tip har i mellomtiden slitt med å få tillit hos flere plateselskap, og har etter sigende spilt inn 3 fulle album som forblir uutgitt.

Desto hyggeligere er det da at den svært passende titulerte Renaissance er en triumf fra begynnelse til slutt. Mannen kaster ikke engang bort tid og plass på å være bitter etter et tiår med forsømming, men fortsetter som før i sin sjelfylte stil, henter elementer fra funk, soul, jazz, ja tilogmed krautrock for å gi liv til tekstene som spinner rundt temaer som konflikt, kamp, kjærlighet og forsoning. Her er første video fra plata, "Gettin up". Flotte saker!




Q-Tip i samlinga
A Tribe Called Quest i samlinga

Å bygge slott

I dette avsnittet av In the studio fra Pitchfork.tv får vi være med under innspillinga av Deerhunters nydelige nye plate Microcastle i april i år. Vi får intervjuer med band og produsent, og et innblikk i skapelsesprosessen og utforminga av arrangementer og Microcastles besnærende lydbilde. Plata låner du selvsagt hos oss!

Se del 2 av dokumentaren her.
Les mer om Deerhunter og se dem spille 2 sanger fra plata live her.



Deerhunter i samlinga

Guilty pleasure

Vi satser på en pangåpning av uka med Jim Steinmans fantastiske over-the-top-perle "Tonight is what it means to be young" - et melodrama av nesten operatiske proposjoner. Inntrykket forsterkes ytterligere av den tilhørende videoen som er fra kultfilmen Streets of Fire, hvor låta figurere.

Steinman må kunne kalles kongen av det melodramatiske rockeeposet: han står bak både Bonnie Tylers "Total eclipse of the heart" og "Faster than the speed of night", mye av Meat Loafs beste materiale, bl.a. fra Bat out of Hell I & III, og har i tillegg samarbeidet med bl.a. Andrew Lloyd Webber, Barbara Streisand, Celine Dion og Sisters of Mercy. Bak gruppenavnet Fire Inc., som framfører "Tonight is what it means to be young" finner et knippe studiomusikere satt sammen for anledningen.

I samme slengen anbefaler vi gjerne også dokumentaren om innspillinga av det første Bat out of hell-albumet i serien Classic albums, hvor vi møter både Steinman, Meat Loaf og produsent Todd Rundgren. Både den og filmmusikken fra Streets of fire låner du hos oss!



Streets of fire i samlinga

Feminin flow

Jean Grae fra Brooklyn, New York, men med røtter i Sør-Afrika (hun er datter av den Sør-Afrikanske jazzpianisten Abdullah Ibrahim), slapp i år sitt 4. album Jeanius i tospann med produsenten 9th Wonder. Sistnevnte er virkelig ett av hiphopens unge vidundre, med jobber for Jay-Z, Murs, Destiny's Child, Mary J. Blige, Erykah Badu, De La Soul og Mos Def bak seg i en alder av 33 år.

Jean Grae er en sosialt bevisst tekstforfatter med viktige tema på blokka (at plata er utgitt på barndomsvennen Talib Kwelis selskap Blacksmith burde si sitt), men sørger for at alvoret ikke tar overhånd ved å balansere det med mer humoristiske, battleaktige rhymes. Hennes uvilje mot å la seg markedsføre som en typisk hip-hop babe har også skaffet henne problemer i platebransjen, og har bidratt til at Jeanius ikke har kommet ut før nå, selv om den i realiteten har vært ferdig siden 2004. Verden er definitivt ikke rettferdig!

På den første singelen fra plata, "Love thirst", er det som tittelen antyder en adskillig mykere utgave av dama vi møter. Tekstmessig er vel denne nærmere soverommet enn barrikadene, og i videoen bekler hun baksetet på en vintage New Yorktaxi med en viss forstyrret ung mann bak rattet...



Jean Grae i samlinga

Forrykende f**nskap

Fucked Up fra Toronto, Canada, spiller til tross for det rølpete navnet, en sofistikert form for hardcorebasert rock med massive gitarvegger (opptill 17 gitarspor på en låt!) og episke låter om liv og død. På "Son the father", det vel seks minutter lange åpningssporet på deres nye plate, The Chemistry of Common Life, viser de sedvanlig forakt for kirke og religion med refrenget "It's hard enough being born in the first place: who would want to be born again?".

Er du svak for intens, livsbejaende og grandios rock, vil du garantert få ståpels av Fucked Up - eller som plateselskapet deres Matador sier det: "...they have created a great, weird, heavy record that stubbornly sticks in your brain and your heart." Den er vi med på!

Se også FU oppføre seg svært...vel, fucked up her.

Discover Fucked Up!

Fucked Up i samlinga

Forandring fryder

Dagens nyheter inspirerte oss til å trekke fram denne klassikeren fra en av soulmusikkens aller flotteste stemmer.



Sam Cooke i samlinga

Synder i sommersol

Overhallingen Sigurd Wongraven satser stadig for fullt på sitt Satyricon, som har spilt inn sin nye plate The age of Nero i solfylte Los Angeles med stjerneprodusenten Joe Barresi (Melvins, Queens of the Stone Age, Bad Religion, Weezer, Tool osv.) bak spakene. I denne reportasjen fra Lydverket snakker Wongraven om egen arbeidsmoral, sitt forhold til norsk platebransje og norsk jantelov.

Hør singelen fra plata "Black crow on a tombstone" her.



Satyricon i samlinga

Tysk techno

Helt siden Krautrockens eksperimenter tidlig på 70-tallet (eller før) og framvoksten av den første maskinbaserte musikken med Kraftwerks robotpop i sentrum, har Berlin vært et hovedsete for elektronisk musikk. Minimalisthousemesteren Ricardo Villalobos holder til der, og det samme gjør Stefan Betke alias Pole. Betke beveger seg innenfor litt av det samme musikalske landskapet som Villalobos, og gjør mye med få virkemidler: bassrik dub-inspirert elektronika med delikate diskantrytmer er stikkord.

Nylig ble hans 3 første langspillere, 1 2 & 3 fra 1998, 1999 & 2009, utgitt på nytt sammen i en boks, og det ventes i spenning på Poles oppfølger til fabelaktige Steingarten fra i fjor. Begge utgivelsene finner du i samlinga vår, og vi synes dette er musikk flere utenom de innerste elektronikakretser burde få øynene opp for!

Her er åpningsporet fra Steingarten, hvor Betke stiller urspørsmålet "Warum"



Pole i samlinga
Ricardo Villalobos i samlinga

Musikalske bilder

New Orders nitidig oppbygde romantiske synthpop når sitt potensiale i "The perfect kiss" fra 1985. Det gjør ikke noe at videoen også er griselekker, for øvrig filmet live i New Orders studio i 1985 av stjerneregissør Jonathan Demme (Silence of the lambs): en mann som også har bevist sin musikalitet gjennom de flotte konsertfilmene Stop making sense (Talking Heads) og Heart of gold (Neil Young).



New Order i samlinga
Jonathan Demme i samlinga

Godt og blandet

Dagens påfyll burde holde hele helga gjennom og vel så det. Her er et kresent utvalg låter fra omtrent 30 år innen de unevneligste sjangre, med fokus på kvalitet, holdbarhet og den gode melodi. Disse sangene tåler endel gjennomlyttinger - mange av dem blir sågar bedre etterhvert!

Plater med artistene får du selvsagt hos oss.