Amerikaneren Cass McCombs har arbeidet i det stille og gitt ut 3 plater over 5 år med lavmælt, men humørfylt, grandios musikk. Hans nye plate Catacombs er den beste så langt, og
nydelige "You saved my life" er en god introduksjon. Her er videoen til låta, hvor McCombs fortaper seg i mengden og vender publikum ryggen, bokstavelig talt. Se opp for plata i samlinga vår snart!
Wilcos nye selvtitulerte plate følger i samme spor som forgjengeren Sky blue sky, men spenner nok litt bredere i stemning og uttrykk. Musikken er fortsatt fersk og skal fordøyes noe enda (og vi er sikre på at plata tåler mange runder i spilleren), men så langt peker den foruroligende og messende "Bull black nova" seg ut som et klart høydepunkt. Kontrasten som oppstår når denne låta når sitt klimaks, og neste låt - den søte, lavmælte kjærlighetsballaden "You and I" (en duett med Leslie Feist) - starter, er kanskje platas aller beste øyeblikk.
Wilco the album anbefales altså foreløpig, og vil antagelig bare bli bedre.
Vi lokker på sommeren med Snah-komponerte "Serpentine" fra ett av Motorpsychos mest utskjelte album, It's a love cult fra 2002 - den siste plata med Håkon Gebhardt bak trommene og Baard Slagsvold som assosiert fjerdemedlem. Selv om plata kanskje ikke er Motorpsychos beste, inneholder den et par virkelige høyedepunkt, som "Sepentine", med en nydelige video gjort av Kim Hiorthøy. Den finner du også på bandets glimrende musikkvideo-oppsummering Hair cuts som kan lånes på DVD hos oss. Se også en makeover av "Serpentine" slik den hørtes ut på fjorårets europaturne her.
Motorpsychos 20-årsjubileumsplate Child of the future, kommer ut senere denne måneden på Rune Grammofon, og den blir bare tilgjengelig på vinyl. Plata inneholder 7 låter og er spilt inn i Steve Albinis legendariske studio Electrical Audio i Chicago.
Motorpsycho i samlinga
St. Vincents særdeles vellykkede nye plate Actor tyter med fiffigheter på arrangementssiden, men det viser seg at musikken også fungerer utmerket i neddempet form. Se bare på minikonserten helgenen gjorde for Lake Fever Sessions forleden, hvor kassegitar og vokal er hennes eneste hjelpemidler. Nydelig.
I dag er både Pixies og The Breeders gjenforent, men i 1995 var førstnevnte skrinlagt av Black Francis og sistenevnte lagt på is grunnet Kelley Deals herionavhengighet. Tvillingsøster Kim Deal ble dermed brått hjemløs og bestemte seg for å starte The Amps. The Amps skulle egentlig være et rent solo-/studioprosjekt, men hun rekruterte trommis Jim MacPherson fra The Breeders og et par kompiser fra Dayton, Ohio i site liten. Bandet fikk en runde som oppvarmere på Foo Fighters første turné, og var booka til en rekke festivaljobber sommeren 1996, men Deal avlyste for å gjenforene The Breeders. På The Amps eneste plate, Pacer, fra 1995, finnes et knippe låter som antakelig var ment for The Breeders oppfølger til hitplata Last splash fra 1993, og som sikkert kunne solgt mange ganger så mange plater hvis det hadde gått som planlagt (det hadde da også plateselskapet kalkulert med, så Pacer ble trykt opp i et kjempesvært opplag, og endte for en stor del i platebutikkenes salgskasser).
Uansett er Pacer en veldig fin plate, som låter ganske annerledes enn både The Breeders og Pixies, råere og røffere i kantene, men med Deals umiskjennelige popteft intakt. Her er en av to videoer som kom i forbindelse med Pacer, "Tipp city". Plata låner du naturligvis hos oss!
The Amps i samlinga
The Breeders i samlinga
Pixies i samlinga
Hva med et stykke Iggy and the Stooges-inspirert riffrock anno 1987, attpåtil er det svensk og flere av medlemmene har gjort det stort siden i The Soundtrack of our Lives, som vel egentlig bare er en raffinert utgave av Union Carbide Productions (selv om kanskje noen vil hevde at vokalist Ebbot kanskje ser mer raffinert ut her enn nå).
Her er videoen til "Cartoon animal" fra førsteplata, In the air tonight - med en estetikk som er veldig typisk for rockevideoer fra skandinaviske undergrunnsband på denne tida.
Union Carbide Productions i samlinga
The Soundtrack of our Lives i samlinga
I dag skal vi til to artister med det til felles at de har gitt ut sin første plate i år, og at både musikken og tekstene er av det intime slaget - ja, også er de begge kvinner. Speech DeBelle er en 26 år gammel Londoner med sin egne hip-hop-vri bestående av utleverende, selvbiografiske tekster som presenteres i luftig akustisk innpakning på plata Speech terapy, som er blitt til i kompaniskap med Roots Manuva-produsent Wayne Lotek og plateselskapet Big Dadas grunnlegger, Will Ashton. Hør prov på Speech DeBelles kvaliteter i den flotte singelen "The Key".
Sharon Van Etten fra New Jersey presenterer seg også i lite, intimt format på sin debutplate Because I was in love. Hun føyer seg fint inn i en slags folktradisjon, med forgjengere som Vashti Bunyan og Sibylle Baier, samtidige som Meg Baird fra fenomenale Espers, og snakker direkte til lytteren på "For you" som du finner på plata.
Speech DeBelle i samlinga
Sharon Van Etten i samlinga
Mastodon er ute med enda en spektakulær musikkvideo, denne gangen til episke "Oblivion" fra deres siste plate Crack the skye. Gutta er ute på viktig oppdrag i verdensrommet, og får oss nesten til å ønske at flere astronauter hadde svære øreringer og armene dekket med tatoveringer. Mastodon spiller oppvarming for Metallica i et forlengst utsolgt Oslo Spektrum onsdag i neste uke.
Mastodon i samlinga
Fleetwood Mac har vært rammet av dramatiske hendelser og gått gjennom mange forandringer siden oppstarten i 1967. Mellom Peter Green-perioden som tok slutt i 1970, og da bandets andre klassiske era med Lindsay Buckingham og Stevie Nicks begynte i 1975, skjedde det mye. Jeremy Spencers forsvant for å slutte seg til den religiøse sekten Children of God, og neste album, Future games - hvor Danny Kirwan og nyansatte Christine McVie ledet an - gikk i retning av mer mainstream rock. Denne trenden videreføres på etterfølgeren, den stenmningsfulle Bare trees fra 1972, hvor gitarist Bob Welch hadde sluttet seg til bandet. Han setter kraftig preg på plata som inneholder mange av Fleetwood Macs fineste øyeblikk, og bærer bud om storheten bandet når i påfølgende år.
Her hører du den Bob Welch-skrevne Bare trees-låta "Sentimental lady", som går over i tittelsporet fra Future games i et konsertopptak fra Record Plant i Sausalito, California den 15. desember 1974. Hele konserten kan du høre hos Wolfgangs Vault.
Fleetwood Mac i samlinga
Sørgelig oversette Youth Pictures of Florence Henderson (YPOFH) (navnet er hentet fra tv-serien The Brady Bunch, der en av karakterene heter Florence Henderson) er i gang med innspillingen av sin andre plate. Debuten Unnoticable in a tiny town, invisible in the city - som ble utgitt på Trondheimsselskapet How is Annie Records - var en av 2005s fineste norske utgivelser, og vi håper at den nye plata som kommer i høst vil sette bandet på kartet en gang for alle. Nå har de også spilt inn en ny og lekker video til en av låtene fra debuten, "We may be remembered by what we did when we sat down".
Youth Pictures of Florence Henderson i samlinga
Innlegg
Alle kommentarer
