30.9.10

Communication Breakdown


Vi feirer kommunikasjonens komplekse kunst i dag med et knippe låter om temaet. Spillelista "Knute på tråden" ligger på Spotify, og en av låtene derfra kommer fra den fantastiske debutplata til The B-52's, som kom ut i 1979: her er "6060-842" - se også flotte videoopptak fra en tidlig konsert med bandet på YouTube.



The B-52's i samlinga

29.9.10

Nytt fra dyreriket


Vi rydder plass to to gledelige gjenhør i dag. Svenske The Bear Quartet overrumplet oss fullstendig med sin nye plate Monty Python, vi visste ikke at de hadde nytt materiale på gang engang. Litt symptomatisk for bandet som går under de fleste andre enn fansens radar, til tross for at de geniforklares mer for hvert nye album. Vi er uansett begeistret over gjenhøret, og fyrer av "Fist or hand", ett av mange høydepunkt fra plata, her og nå.

Adskillig lengre er det siden sist vi hørte fra Michael Gira & Co. i Swans. De har ikke vært aktuelle på platefronten siden 1997, da Gira oppløste bandet for så å sjøsette Angels of Light som sitt nye musikalske fartøy. I januar i år annonserte Gira at han ville gjenoppta Swans og arbeide fram et nytt album. My Father Will Guide Me Up a Rope to the Sky kom ut denne uka, og det er en glede å kunne konstatere at bandet er tilbake i form! Denne finner du prov på i den særdeles uhyggelige "You Fucking People Make Me Sick", som fortoner seg som et musikalsk mareritt av dimensjoner.

The Bear Quartet - Fist Or Hand

Swans - You Fucking People Make Me Sick

The Bear Quartet i samlinga
Swans i samlinga

28.9.10

Speiderhilsen fra Sufjan

Mere godt nytt: Sufjan Stevens etterlengtede oppfølger til Illinois fra 2005 kommer ut den 11. oktober. Stevens har forlatt det konseptuelle albumet til fordel for en mer personlig, selvbiografisk plate som har fåt navnet The Age of Adz. Vi synes det låter veldig fint så langt, og har en mistanke om at materialet bare vil vokse etter flere gjennomhøringer, for som vanlig er det endel og fordøye når Stevens setter igang. Men det er slik vi liker det! Her er en forsmak på herligheta, "I Walked", så kan du høre resten hos NPR Music allerede nå.

<a href="http://sufjanstevens.bandcamp.com/track/i-walked">I Walked by Sufjan Stevens</a>

Sufjan Stevens i samlinga

27.9.10

Håvamål

Vi stiller oss bak i køen av gratulanter og hyller Enslaveds ellevte plate, Axioma Ethica Odini. I løpet av den uka som har gått siden den ble sluppet, har vi trykket den stadig nærmere brystet, og nå har den krøpet så godt inn under huden at vi får frysninger på hver eneste låt. Tittellåta, som åpner plata, setter tonen og lokker oss inn i bandets majestetiske myteunivers, hvor repetative riff og melodiøse brekk råder grunnen. Vi går med Odin fra nå av!



Enslaved i samlinga

24.9.10

Fint fuzzdraperi

Det har gått tre år siden Dunderhonning fra Harstad debuterte med Ka du vente på? Den var spilt inn i Trondheim, i legendariske Brygga Studio. Siden dengang har både bandet og det lille plateselskapet de gir ut på, Guano Recordings (som også har gitt ut Tuna Laguna), flytta til Oslo for å jobbe med oppfølgeren. Den har fått navnet Sakte ut av fokus, og slippes førstkommende mandag. Singelen "Ny aveny" har vært ute noen uker allerede. Hør den her - så kan du faktisk låne Sakte ut av fokus hos oss fra og med i dag!



Dunderhonning i samlinga

22.9.10

Fint fra årets plate

Vi finner ingen gode grunner for å la være å trekke fram Joanna Newsom igjen, dama har jo tross alt begått årets plate (med et ørlite forbehold siden det fortsatt er 3 måneder til 2011), med fantastiske Have One on Me. Nå har hun vært på TV i USA, hos Jimmy Kimmel, og det er en ypperlig anledning til å spille henne igjen. Her fremfører hun den søteste sangen på trippelalbumet, "81". Har du ikke plata enda? Løp og kjøp! Usikker på investering? Lån hos oss!



Joanna Newsom i samlinga

21.9.10

Den gamle mannen og gitaren

Vi er mer enn normalt opptatte av Neil Youngs nye plate Le Noise, som kommer ut førstkommende mandag. Plata er spilt inn hjemme hos produsent Daniel Lanois, hvor nestoren får boltre seg alene med gitarer, bare supplert av produsentens mektige lydlandskaper. Vi synes det låter mer inspirert enn på mange år, og er sikre på at dette blir en milepæl og et referansepunkt i Youngs karriere. Her er "Hitchhiker", en av låtene fra plata. Er du utålmodig kan du sniklytte på hele plata hos NPR Music hele uka, og er du nysgjerring på innspillingsprosessen kan du gå på YouTube hvor Daniel Lanois tegner og forklarer.




Neil Young i samlinga

17.9.10

Egen klasse


Siden det er fredag og vi er inne i en tung Kate Bush-periode, tar vi like godt turen inn i hennes Sensual World, representert ved 3 sanger fra det toogtjueår gamle mesterverket. Det blir rett og slett ikke stort bedre enn dette.





Kate Bush i samlinga

16.9.10

The Hardest Working Man in Indie-Rock

Det er noe fascinerende med veldig produktive kunstnere, som produserer på løpende bånd og gjør det meste tilgjengelig for et publikum. Vi liker sånne. Men kan bli kraftig irritert på dem også - kan de ikke bare begrense seg litt, trekke ut det beste og la det være med det? Men noen tenker åpenbart ikke sånn. Om de mener at alt de begår er interessant, om de gjør det i håp om å øke innkommet, for å dokumentere sin egen kreativitet, eller rett å slett fordi de ikke greier å la være, får være det samme: vi slår et slag for den hyper-produktive i dag!

Robert Pollard er en sånn. Han har gitt ut et vell av plater med Guided by Voices fra sent 80-tall til han oppløste bandet (dvs en løs og varierende sammenslutning av musikere) i 2004. Lo-fi-estetikk og uimotståelige melodier har vært gjennomgangstonen for Pollard og hans band, som har vært viktige for mange andre musikere, også norske (her kan Beezewax/Kenneth Ishak og Dipsomaniacs/Øyvind Holm nevnes). Owen Pallett er også fan, noe han demonstrerer ved å tolke en av GBVs klassikere, "Game of Pricks" her. Vi gir deg originalversjonen, pluss et par andre lyse øyeblikk fra Pollard & Co. Guided by Voices "klassiske" besetning (dvs fra midt på 90-tallet) er på gjenforeningsturné nå, foreløpig bare i USA.





Guided by Voices i samlinga

15.9.10

Høstens nyheter


Nytt fra prosjekter og band med markante frontfigurer står på planen i dag. Of Montreals False Priest kom ut denne uka, og bandet låter mer lekent enn på lenge. Denne gangen oppholder de seg i funk-/soul-land, og har med seg årets soul-komet Janelle Monae og Beyonces kule lillesøster Solange Knowles. Sistnevnte er duettpartner med Kevin Barnes på "Sex Karma", en veldig Prince-aktig affære som de gjennomfører på ypperlig vis på dette liveopptaket fra Pitchfork.tv.

Bradford Cox og hans Deerhunter er også på gang med ny plate. 28. september er datoen, og vi gleder oss stort - ikke minst pga den nydelige smakebiten som har blitt servert i form av "Helicopter".

Vi får plass til en liten gladsak tilslutt. Tom Krell er navnet bak det mystiske prosjektet How to Dress Well, som har sluppet musikk jevnt og trutt siden i fjor på sin egen blogg. Lite av denne musikken eksisterer i fysisk form, men er bare tilgjengelig som lydfiler og musikkvideoer. Siste drypp fra Krell (som faktisk slipper en"ordentlig" plate, Love Remains, 21. september), er "Ready for the World" - en døsig sak som tar utgangspunkt i "Love you Down", en skikkelig kline-R&B-ballade fra 80-tallet av bandet Ready for the World.



















Of Montreal i samlinga
Deerhunter i samlinga

14.9.10

Gammeldags distribusjon

Den mest kjente låta til ex-Waterboy Karl Wallinger og hans World Party ble kjent på grunn av en innspilling gjort av en annen artist. Låta heter "She´s the one", og var med på Robbie Williams andre soloplate, I´ve been expecting you fra 1998. World Party ga ut den nesten identiske originalen bare ett år tidligere (med flere av de samme musikerne - noe Wallinger opprinnelig ikke likte spesielt godt, men senere priset seg lykkelig over, for som han sa: "He (RW) nicked my pig and killed it but gave me enough bacon to live on for four years." Williams kom over låta fordi Guy Chambers, Williams faste låtskriver på den tida, var tilkallingsvikar i World Party (som stort sett var et enmannsforetak).

Åtte år tidligere begikk Wallinger en tidløs poplåt som du kanskje også husker? Hvis ikke kan vi opplyse om at den befinner seg på Goodbye Jumbo (kanskje WPs beste plate). Skulle det fortsatt ikke ringe en eneste bjelle, iler vi til med videoen til låta her, "Put the message in the box".

World Party i samlinga

10.9.10

Pionéren

Alt ved Pugh Rogefeldts platedebut Jä, dä ä dä fra 1969, er ikonisk. Alt fra platecoveret til låtene har sørget for det, og albumet regnes som en grunnpilar i svensk prog og psykedelia - musikalske bølger som traff grannlandet hardt på 70-tallet. En frittflytende organisk affære med blues som fundament, men utbrodert til det ugjenkjennelige, med sterke melodier og litt harde kanter. Pugh har skrevet låtene, spiller gitarer og synger, Jan Karlsson er bak trommene, mens Georg Wadenius (senere fast medlem i Blood Sweat and Tears, studiomusiker i New York for storheter som Diana Ross, Dionne Warwick og Roberta Flack, turnémusiker med Simon & Garfunkle og Steely Dan, og etterhvert plateprodusent for bl.a. Silje Nergaard, Jan Eggum og Anne Sofie von Otter) trakterte alt annet. Denne trioen skapte altså en real klassiker som har hatt innflytelse på mange siden (også her til lands, sjekk f.eks. omslaget på Bjørn Torskes Nedi myra). En av de fineste låtene på plata er "Här kommer natten", som du kan høre her. Plata låner du selvsagt hos oss!



Pugh Rogefeldt i samlinga

9.9.10

8.9.10

Stillferdig debut

Rose Elinor Dougall brøt ut av girlgroup-pastisjen The Pipettes for et par år siden for å jobbe med andre musikalske prosjekter. Resultatet av denne jobbingen er nå klart i form av hennes første soloplate, Without Why, som fremkaller helt andre musikalske assosiasjoner - hør bare her på den stillfarne og melankolske "Find Me Out".



Rose Elinor Dougall i samlinga
The Pipettes i samlinga

7.9.10

Svenskpoppar

Vi gir oss ikke med svensk musikk og trekker fram enda et opptak fra SVT-bloggen PSL. I dag hører vi på Britta Persson - enda en svenske med popteft som vi ikke har vært særlig oppmerksomme på til nå, altså. Hennes tredje soloplate, Current Affair Medium Rare, er ute nå (på Spotify her), og på dette opptaket spiller hun "Toast to M" på fortreffelig vis. Nydelig låt med et nær perfekt poprefreng. Sjekk også ut videoen til singelen "Meet a bear", flott sak det også.

3.9.10

Som fin vin

Det er fristende å følge oppfordringen som Gustav Ejstes og hans medsammensvorne i Dungen kommer med på nyplata Skit i allt, men det er enda et par timer igjen av arbeidsuka så vi får utsette det noe. Derimot er det ingen grunn til å utsette å høreSkit i allt, for nok en gang har Dungen kommet opp med en herlig, sanselig plate som har stort lagringspotensiale, og kanskje kan hentes frem igjen om noen år å smake enda bedre. Her er videoen til tittellåta og en dempet versjon av den allerede vare, vakre avslutningslåta "Marken låg stille", sistnevnte gjort for Per Sinding-Larsen i SVTs utmerkede musikkblogg PSL.





Dungen i samlinga

2.9.10

So 90's

Nittitallsnostalgien er over oss for fullt og band fra tiåret gjenforenes på løpende bånd. Det siste i rekken som er tilbake til sin "klassiske" formasjon er Soundgarden, et av de lengstlevende Seattle-bandene som slo igjennom for fullt i kjølvannet av Nirvanas popularitet på begynnelsen av nittitallet. De slipper snart en samleplate, og vi har kunnet høre "Black Sunday", en tidligere uutgitt låt som skal være med på plata, i noen uker nå. Låta er en etterlevning fra innspillingen av bandets klart sterkeste plate, Badmotorfinger fra 1991. Sett i lys av det Chris Cornell har prestert som musiker i perioden etter at Soundgarden ble oppløst i 1997, er det grunn til å både grue og glede seg. Grue seg fordi det man har kunnet høre på plate av kraftsangeren siden den gang stort sett har vært sørgelige greier, og glede seg fordi han nå endelig er tilbake der han hører hjemme (og grue seg litt igjen fordi de sannsynligvis aldri kan leve opp til forventningene). De toppet plakaten på Lollapalooza i begynnelsen av august, og kommer forhåpentligvis til en scene nær deg snart!

Hvis du, som oss, har tvilt litt på Cornell de siste årene, kan det kanskje være greit å bli minnet på hans ferdigheter som låtskriver, så her er et lite, kresent utvalg. Soundgardens mektige "Jesus Christ Pose" fra Badmotorfinger, Chris Cornells stemningsfulle "Seasons" fra lydporet til den heller forglemmelige grønsjfilmen Singles, og Supergruppa Temple of the Dog, med medlemmer fra Pearl Jam og Soundgarden (spilt inn før Pearl Jam ble Pearl Jam), som gjør Cornells vakre "Hunger Strike", hvor han og Eddie Vedder deler vokaljobben med stort hell.








Chris Cornell i samlinga
Soundgarden i samlinga

1.9.10

Matriarken

Vi har vært betatt av Janelle Monae siden hun slapp EPen Metropolis: Suite 1 (The Chase) i 2007, og mange med oss har latt seg begeistre, ikke minst siden hun albumdebuterte i år med The ArchAndroid (Suites II and III), ledet an av den uimotståelige singelen "Tightrope" hvor Big Boi sto på gjestelista. Plata er en av de mest vellykkede fusjonene av rock, funk og soul (en blanding som i de fleste tilfeller ender opp som sørgelig tynn suppe) vi kan huske å ha hørt. På sin nye singel, "Cold War", tar Monae det ned et par hakk, og leverer et vakkert budskap i en musikkvideo hvor hun synger rett foran kamera uten særlig staffasje, og resultatet er like sterkt som da Sinead O'Connor gjorde det for 20 år siden.

Dette er dessuten en dame med ambisjonene i orden: utgivelsene hennes er del av et konsept, hvor Monaes alterego Cindi Mayweather står i sentrum, og hun planlegger videosnutter til alle låtene på plata i tillegg til en graphic novel hvor historien og universet pensles ut ytterligere.



Janelle Monae i samlinga