Engelske Comus - ett av opphavene til dagen freak-folk, og inspirasjonskilder til mange til tross for bare 2 plateutgivelser tidlig på 70-tallet - kom til overflaten gjennom David Bowies Beckenham Arts Lab, men fant fort ut at deres morbide morderballader krasjet fullstendig med datidas hippieånd, og den stadig mer populære nye musikkgenren glam rock. Comus ville ikke tilpasse seg trenden (som både Bowie sjøl, Marc Bolan og Pink Floyd gjorde med den følgen at de ble superstjerner), fikk ikke spillejobber, og døde brått i 1972 etter bare en plate som følge av dette, selv om de stablet en annen utgave av bandet på beina for en ny utgivelse, To keep from crying i 1974. Bandet sjøl betegner debuten First utterance fra 1971, som en mislykket plate som ikke ytet bandets liveopptredener rettferdighet bl.a. pga tynn og fislete produksjon, men i retrospektiv er slike ting lett å se bort fra når platas kvaliteter er så åpenbare. Her er to av høydepunktene fra First utterance, åpningen "Diana" og signaturlåta "Song to Comus".Comus har etter påtrykk fra flere hold (bl.a. sine store fans i det svenske metallbandet Opeth) kommet sammen igjen, og lager både ny musikk og spiller konserter på flere festivaler i høst. Hør mer om bandets aktiviteter i det engelske musikkmagasinet The Wires musikkserie Adventures in modern music, hvor de var gjester i juni, her.
Begge Comus sine plater er samlet på Song to Comus, the complete collection, som du nå kan låne hos oss.
Comus i samlinga
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar