To av Trondheims (for ikke å si landets!) dyktigste og mest drevne popsmeder, Ulf Risnes og Øyvind Holm (Dipsomaniacs, Deleted Waveform Gathering), er hovedpersoner når andre konsert i bit-serien går av stabelen i morgen. Duoen, som møttes i Beatles-tributeband, leverer popmusikk av internasjonalt format på platedebuten Safe and sorry som kom i sommer, og i morgen har altså du muligheten til å høre dette materialet live!
Nyutgivelsen av The Jesus Lizards back-katalog og det mektige 90-tallsbandets comback på scenen er anledning nok til å hente fram en av reptilenes største øyeblikk på plate, "Mouth breather" fra Goat (1991). Fy flate.
Los Angeles-bandet HEALTH blander støy og industriell ambience med skarp rytmisk presisjon, eterisk vokal og catchy synthriff. De spilte på Parkteatret i Oslo i helga (til alt overmål spilte åndsfrendene og bysbarna i No Age også i hovedstaden samme kveld, det ble nok et vanskelig valg for mange!), og jobber seg nå nedover BeNeLux og Frankrike for å promotere sin siste plate Get color, som kom tidligere i år. Der finner du bl.a. den flotte singelen "Die slow", som du ser den makabre videoen til her.
Soul Train var en av de store institusjonene innen amerikansk tv med 35 år på lufta. De ga seg i 2006, men hvelvene er stappa fulle med r&b-, jazz-, soul-, og hip-hop-godbiter fra flere generasjoner artister. Nå finnes endelig mye av dette materialet på YouTube, etter mye copyright-trøbbel, og vi anbefaler gjerne Soul Trains egen YouTube-kanal, hvor du kan kose deg i timesvis.
Det er vanskelig å velge blant så mye gull, men vi henter fram en opptreden fra soulens største karismatiker, Al Green, hvor han gjør en av sine største hits "Take me to the river" i en fantastisk ekstatisk, utvidet versjon.
En skikkelig godbit på tampen av uka: The Cures konsertfilm In Orange er spilt inn i Théâtre antique d'Orange, et romersk teater bygd av Keiser Augustus i det første århundret før Kristus. En spektakulær setting som setter en magisk stemning for The Cures tidlige repertoar. Konserten er spilt inn i 1986, og festet til film av deres faste regissør Tim Pope, som gjør en fantastisk jobb med å fange kommunikasjonen på scenen, stemningen blant publikum og musikken - og for en musikk! Dette er ett av 80-tallets mest særegne band på sitt aller beste, i sin beste periode, med den beste besetningen (trommis Boris Williams er et unikum!) og de beste låtene. Ergrelsen over at In Orange ennå ikke finnes på DVD kan stilles med denne fine HD-versjonen som noen nylig lastet opp til YouTube. Her har du alle de 23 låtene fra to augustkvelder i Orange, Frankrike i 1986.
Den amerikanske delstaten Georgia er full av fenomenalt gode, uortodokse metallband. Mastodon, Harvey Milk og Kylesa har alle kommet med imponerende plater i senere år, men det spørs om ikke kaka likevel tas av Baroness, som leverte fremragende Red Album i fjor, og er ute med like imponerende Blue Record i disse dager. Du finner knapt bedre metall i 2009. Hør hele plata nedenfor, og lån den gjerne hos oss!
Vi, og mange med oss, har latt oss begeistre av The xxs sparsomme og rigide misere-pop. De fire 20-åringene fra London leverer sin smakfulle og stillfarne musikk med største selvfølgelighet på den selvtitulerte debutplata, som kom i august. "Basic space" er en av platas mest livlige øyeblikk og ledsages av en usedvanlig lekker video.
Bonus: Micachu, en annen ung Londoner, har gjort en remix av låta som du kan laste ned her.
Albatrosh åpnet Musikkavdelingas nye mini-konsertserie bit fredag 2. oktober. André Roligheten (tenorsaksofon, bassklarinett) og Eyolf Dale (flygel), varmet de frammøtte med én låt fra plata Seagull island og to nye komposisjoner før de dro videre til konsert på Dokkhuset med Lene Grenager og Hild Sofie Tafjord. Vi filmet selvfølgelig seansen slik at alle de som ikke hadde anledning til å komme også kunne få det med seg. Værsågod.
Den særegne ethio-jazzens far Mulatu Astatke får, etter 40 år som aktiv musiker og komponist, endelig litt av den hederen han fortjener. Astatke dannet sitt første band i New York på slutten av 50-tallet etter å ha studert på Berklee i Boston. The Ethiopian Quintet besto av han selv, afro-amerikanske og puertorikanske musikere. Her kombinerte han etiopiske melodier med vestlige instrumenter og 12-tonesystemet. Misjonen var å understreke de afrikanske røttene til den latinamerikanske musikken.
Mot slutten av 60-tallet returnerte Astatke til Addis Abeba og ble en sentral aktør i undergrunnsscenen som blandet jazz og etiopiske melodier med mer moderne musikkformer som vestlig pop, soul og funk, en scene som begynte å produsere og gi ut plater selv i det undertrykte og strengt regulerte Etiopiske regimet under diktator Mengistu Haile Mariam på 70-tallet. Astatke måtte dermed ut for å få uttrykt seg, og reiste bl.a. til Nigeria hvor han var vitne til sjelsettende konserter med Fela Kuti og Sun Ra. Senere har musikken hans blitt kjent gjennom CD-serien Ethiopiques, og spesielt gjennom Jim Jarmuschs film Broken flowers, hvor musikken hans ble brukt i utstrakt grad.
I år står Astatke bak den flotte plata Inspiration information, hvor han har med seg det engelske kollektivet The Heliocentrics. De har henta navnet sitt, og mye inspirasjon fra en av Astatkes forbilder, Sun Ra, og inkorporerer elementer fra hip-hop, funk, jazz. psykedelia, elektronika, trip-hop, avant-garde og etnisk musikk i sin sound. Her er et opptak som demonstrerer samarbeidets vellykkethet til fulle. Sjefen sjøl står bak vibrafonen på "Yekermo sew" i et opptak gjort i London i fjor vår.
En sjelden godbit i dag: Steely Dan trakk seg tidlig tilbake fra konsertscenen for å konsentrere seg om studiojobbing, men var aktive som liveband fram til 1973. Dette året var de gjester i det amerikanske TV-showet Midnight Special, hvor de bl.a. fremførte "Reelin in the years", en låt som til syvende og sist handler om å bli dumpa. Teksten leveres med sedvanlig lakonisk snert av Donald Fagen, og grunnriffet kunne ha vært temamusikken fra en typisk amerikansk 70-talls-sitcom, men den største stjerna her er utvilsomt gitarist Jeff "Skunk" Baxter som var en av The Dans viktigste støttespillere i tidlige år. Baxter spilte i en kort periode også i Jimi Hendrixs formative band Jimmy James and the Blue Flames (sammen med bl.a. Spiritsjef Randy California), senere med The Doobie Brothers, og har vært studiomusiker for en drøss med kjente folk. I senere år har han dessuten også gjort karriere som forsvarskonsulent hos Pentagon og NASA(!).
Steely Dan har gjenoppstått som liveband for lenge siden, og er for tiden ute på turné og spiller sine klassiske album i sin helhet. Her er de for 36 år siden, introdusert av en afroinfisert Bill Cosby. For øvrig er vi glade for at de kvittet seg med vokalist David Palmer, som sang lead vocal på alle sangene fram til Donald Fagen overkom sceneskrekken sin.
For å feire vårt nyervervede eksemplar av King Crimsons mørke 90-tallsmesterverk THRAK (deres første plate på 11 år da den kom i 1995), spanderer vi tittelsporet i livetapning fra Tokyo, Japan samme år. Ved drillen: Adrian Belew.
The sound the speed the light er Mission of Burmas tredje album siden gjenforeningen i 2002, og det klart beste! Bostonerne begikk en av post-punkens hellige graler, Vs. i 1982, før de la inn årene året etter som følge av gitarisk Roger Millers tinnitustrøbbel. Vs. ble nyutgitt sammen med bandets debut-EP Signals, Calls and Marches på Matador Records i fjor, og nå er altså ny plate klar. "1,2,3, partyy!" er åpningslåta og den slår an tonen på ypperlig vis.
Tid for en real klassiker! The Moves "Blackberry way" er et slags mørk variasjon over samme tema som "Penny Lane", med en melodi som heller ikke er så ulik (i tillegg har de rappet mellompartiet fra introen til Harry Nilssons "Good old desk"). Låta var adskillig mørkere enn The Moves tidligere solskinnspsykedelia, men ble, til tross for dette, deres mest suksessfulle single noensinne! Her har du både plateversjonener og en liveutgave fra britisk tv i 1968.
Nick Zammuto og Paul de Jong har satt sammen sine musikalske collager under navnet The Books siden 1999. Vanligvis kombineres en akustisk melodi eller et tema (spilt av enten Zammuto på gitar/banjo eller de Jong på cello) med samples fra kassetter kjøpt i bruktbutikker, som igjen behandles og redigeres digitalt. Når duoen spiller live matches også lydbildet med videoer som er satt sammen av "funnet" materiale og satt sammen til en helhet.
Her er et eksempel på en slik video, denne er til låta "Smells like content" fra deres foreløpig siste utgivelse Lost and safe. Den kom så langt tilbake som i 2005, men oppfølgeren - som lenge har vært ivrig imøtesett av mange - er under innspilling og skal foreligge tidlig neste år. Det blir bare deres fjerde album siden 2002, og vi er blant dem som gleder seg veldig! Tør vi samtidig håpe på en booking av The Books til en norsk konsertscene?
Et par korte notiser i dag, med tips om ny musikk:
1) Washed Out er Ernest Green, som så langt ikke har gjort musikken sin tilgjengelig på CD, bare på vinyl og kassett(!). Han kommer fra Columbia, South Carolina (et stykke fra kysten mao!), og da kan vi vel bare konkludere med at det er lengselen etter havet som gjør seg gjeldende i musikken hans, som er blitt beskrevet som solblind lo-fi slacker/surfer-elektropop. Sjekk deilige "Feel it all around" under.
2) Mange har nok forventningene spent til bristepunktet i forkant av The Flaming Lips første ordinære plateutgivelse siden At war with the mystics fra 2006. Embryonic kommer ikke ut før førstkommende tirsdag, men vi kan allerede nå berolige fansen - det låter friskt, utfrika og episk som bandet på sitt beste. Du kan forresten gjøre deg opp din egen mening, ettersom hele plata streames på national public radio sine nettsider nå!
Vi oppdaget nylig at Henie-Onstad Kunstsenter har sin egen YouTube-kanal hvor de legger ut liveopptak fra konserter som er blitt arrangert der. Der finner du masse fine ting, bl.a. klipp med Stephen O'Malley (aka Sunn O)))), Serena Maneesh, Sidsel Endresen, Maja Ratkje, og Susanna Wallumrød aka Susanna - denne gang uten sitt magical orchestra (aka Morten Qvenlid) men med husbond Helge Sten (aka Deathprod, for anledningen på gitar) og Pål Hausken (fra bl.a. In the Country) bak trommene. Hun framfører et par godbiteri sedvanlig lavmælt modus: først Bonnie "Prince" Billys "Joy and jubilee", opprinnelig på hans gjennombruddsplate Master and Everyone, så "Hangout" fra Sonata mix dwarf cosmos -plata Susanna ga ut under sitt eget navn i 2007. Opptaket er gjort 29. september i år.
Susanna and the Magical Orchestra er for tiden aktuelle med plata 3.
Tvillingsøstrene Johanna og Miriam Eriksson Berhan komponerer, spiller og synger sammen under navnet Taxi Taxi! Etter et mindre gjennombrudd i Sverie i 2006, heftig tunering i inn- og utland, gjesteopptredener på plater her og der, og 2 EPer, er de nå endelig klare med sin første fullengder. Still standing at your back door er den noget melankolske tittelen, og her har du en nydelig akustisk versjon av tittellåta komplett med storbyen Stockholms eget soundtrack i bakgrunnen, hentet fra Per Sinding-Larsens SVT-blogg PSL. Fine saker!
Taxi Taxi! reiser til England og Wales for å spille i midten av oktober, bl.a. flere datoer som oppvarming for nylig gjenoppståtte Kings of Convenience.
To av Trondheims (for ikke å si landets!) dyktigste og mest drevne popsmeder, Ulf Risnes og Øyvind Holm (Dipsomaniacs, Deleted Waveform Gathering), er hovedpersoner når andre konsert i bit-serien går av stabelen i morgen. Duoen, som møttes i Beatles-tributeband, leverer popmusikk av internasjonalt format på platedebuten Safe and sorry som kom i sommer, og i morgen har altså du muligheten til å høre dette materialet live!
