I 1966 hadde The Rolling Stones slått igjennom for fullt, Jagger/Richards hadde begynt å skrive egne låter for bandet, og lynbegavede Brian Jones, som kunne plukke opp et hvilket som helst instrument og gjøre noe inspirert med det, hadde begynt å miste kontakten med virkeligheten. Jones var sykelig sjalu på The Glimmer Twins låtskriverferdigheter, og konsentrerte seg etterhvert mest om å opprettholde popstjerneimagen har var besatt av. De første årene Stones turnerte, reiste gjerne Jones for seg selv, bodde på andre hotell enn resten av bandet, og fikk til alt overmål manageren til å betale han ti prosent mer enn de andre, fordi han så på seg selv som bandleder. Etter gjennombruddet forsvant han fra Stones USA-turné i 1966, for å dukke opp jammende med Bob Dylan og hengende med Lou Reed og The Velvet Underground i New York. Han ble besatt av berømmelse, og mer opphengt i livsstilen og kjendislivet enn å spille i band. Dette, kombinert med ekstensiv narkotikabruk, tok tilslutt knekken på han. Han ble mer og mer fremmedgjort fra bandet, som lot han slenge med et par år til, bidro mindre og mindre musikalsk, og hadde sin siste opptreden i filmen The Rolling Stones Rock and Roll Circus i 1968. Sommeren etter ble han erstatten av tjue år gamle Mick Taylor, tidligere gitarist med John Mayall's Blues Breakers, og en måned senere ble han funnet livløs på bunnen av sitt eget svømmebasseng.På dette liveopptaket av "Under My Thumb"/"I Am Waiting"/"Paint it Black" fra 1966, ser vi litt av det Jones bidro med i bandet. Ellers vil vi på det sterkeste anbefale Keith Richards selvbiografi, Life, for mer innsikt i historien om Brian Jones og The Rolling Stones. Hos oss kan du låne en norsk utgave, en engelsk og lydbokversjonen, som leses på fortreffelig vis av Johnny Depp og Joe Hurley.
The Rolling Stones i samlinga
Hei, jeg heter Magne og jobber i VG Nett. Nå har jeg lagt innlegget inn som et av dagens anbefalinger under Lesernes VG nederst på VG-forsiden.
SvarSlettHei jeg heter Tom og har vært ihuga Stones fan siden 1964. Har nettopp startet en FACEBOOK side som heter ROLLING STONES VENNER håper jeg får med noen der ellers blir den lagt ned igjen
SvarSlettDette var dessverre en temmelig overfladisk og unøyaktig beskrivelse av Brian Jones, for å si det mildt. For å være i stand til å forstå forholdet mellom Brian og resten av Rolling Stones, må man ta med betydningen han hadde for dannelsen av gruppen - der han til å begynne med var lederskikkelsen og samlingspunktet i en tid der Mick og Keith fortsatt var usikre, kvisete unggutter, og at det var han som fant på navnet Rolling Stones, bare for å nevne noe. Årsaken til at han "så på seg selv som bandleder" - for å sitere bloggen - var at han på dette tidspunktet hadde god grunn til det.
SvarSlettUten Brian - ingen Stones, og det er høyst tvilsomt om Mick og Keith på egen hånd hadde klart å få til noe som kunne komme i nærheten av det Rolling Stones klarte som gruppe; det er verdt å merke seg hvordan deres karierre som låtskrivere begynte, men det er en annen historie.
Uansett - gruppen utviklet seg, og dynamikken i utviklingen gjorde Mick og Keith til gruppens midtpunkt. Når man så beveger seg frem til 1967, og tenker på Keiths svik med tanke på Anita Pallenberg som får en til å tenke på Judas, blir det mye enklere å forstå Brians reaksjon og fortvilelse over utviklingen både i gruppen og på det menneskelige planet; samtidig bør man også studere den britiske pressens velkjente arbeidsmetoder og sensasjonsoverskrifter i forbindelse med arrestasjonene, og innvirkningen dette hadde på Brians psykologiske tilstand - det er i lys av dette man må betrakte narkotikamisbruket og den triste utviklingen frem til Brian Jones' død natten til 3. juli 1969.
Kort sagt - å beskrive mennesket og det musikalske multitalentet Brian Jones med noen korte setninger er omtrent som å beskrive Tolstojs "Krig og fred" som en "lang og kjedelig bok". Når man gransker Rolling Stones' tidlige historie og setter seg inn i Brians bakgrunn i Cheltenham, kan man umulig være enig i at han senere "ble besatt av berømmelse" som bloggen uttrykker det; det var snarere en menneskelig reaksjon på et umenneskelig press. Hvis man skal bruke Keiths selvbiografi for å få et innblikk i Brian Jones' liv, må man være klar over hvilken rolle Keith spilte i Pallenberg-saken.
For min del har jeg Rolling Stones komplett i CD-hyllen frem til 1969, men ikke lenger - i mine øyne virker det rimelig meningsløst å holde fast ved gruppens navn når mennesket som fant på navnet og samlet gruppen først ble skjøvet ut i kulden, så ført bak lyset av sin gode kompis Keith som mer eller mindre ranet til seg Brians store kjærlighet, for å til slutt få sparken fra gruppen han selv hadde grunnlagt. Objektivt sett var Rolling Stones' behandling av Brian håpløs og kynisk. Musikalskt sett fikk han heller ikke realisert de tallrike evnene sine i gruppens musikkproduksjon, slik andre grupper har latt sine "outsidere" slippe til. Derfor er jeg totalt likegyldig til alt Stones har produsert etter 1969 - de burde i det minste ha kunnet finne på et nytt navn; Beatles er ikke Beatles uten John Lennon, og Rolling Stones vil aldri være Rolling Stones uten Brian Jones.
Hilsen en tidligere rockegitarist og musiker
Synes -tidligere rockegitarist- får frem noen viktige poeng. Brian Jones var kanskje symbolet på the swinging 60' for noen, men er uerstattelig som musiker og ved dannelsen av Stones. Han er blant mine største inspirasjonskilder, og det er så altfor synd at han døde i så ung alder.
SvarSlettHilsen Stones-fan.
Hyggelig å lese engagementet rundt Brian Jones og hans rolle i TRS. Ingen tvil om at Jones var en begavelse, og instrumentell i bandets dannelse og tidlige år. Er også helt på det rene med hans musikalske talent, Jagger & Richards dårlige behandling, og ikke minst, historien rundt trekantforholdet Anita Pallenberg/Brian Jones/Keith Richards. Uansett er det et fascinerende tema, og det er derfor vi har skrevet litt om det. Hele historien ble det ikke plass til, men desto bedre at flere supplerer! Utallige bandhistorier ligner Stones. Kompiser danner band, tilbringer så mye tid sammen at de begynner å mislike hverandre, og rammes av mobbing, svik, dop og undergang.
SvarSlettDu, anonym, tidligere rockegitarist og musiker, som skrev det lange innlegget: Kan du ikke bare lese f. eks. Life, og så får du kanskje mer innblikk i forholdet Keith/Brian/Anita, og litt om hvilken person Brian var. Og så kan du jo f. eks. sjekke ut hva Stones har gjort de siste 40 åra. Det er jo bare dumt (og litt trist) at du lar dine pussige oppfatninger av interne stridigheter avgjøre hva du skal høre på! Eller sjekk ut noen av de mange hundre mer eller mindre bra bøkene om Stones. For litt fakta, liksom.
SvarSlettBrian var en strålende musiker som kunne gjøre gråstein til gull (hans mellotron på 2000 light years from home er et godt eksempel), men Stones hadde kanskje ikke blitt så mye mer enn et coverband ingen av oss hadde hørt om - hvis ikke Mick og Keith hadde begynt å skrive gode låter. Men det blir rene spekulasjoner herfra. Jaja. Ditt problem. Aner ikke hvorfor jeg bryr meg, egentlig.