Det virker som Ariel Pink har funnet hjem etter samarbeidet med sin store inspirasjonskilde, lo-fi-pioneren R. Stevie Moore. Hvis noen synes Mature Themes blir litt vel innfallsrik, kan vi forsikre om at det er ingenting sammlingnet med duoens Ku Klux Glam. Pink starter med blanke ark etter oppsamlingsheatet Before Today (2010), som for en stor del besto av nyinnspillinger av gamle låter. Mature Themes er mer mangfoldig, og samtidig mer helhetlig og homogen enn forgjengeren. Men naturligvis låter det fortsatt som Ariel Pink: impulsstyrt (idéene, ikke utførelsen), lekent (både idéene og utførelsen) og småschizofrent. Pinks musikk besitter den eiendommelige dobbeltheten som ofte er en kvalitet ved virkelig god popmusikk: du synes du har hørt det før og samtidig høres det ut som noe fra en annen planet. Noe av det som rant meg i hug mens jeg hørte på Mature Themes: tidlig Zappa/Mothers (anno Freak Out), 70-talls-Sparks, gullalder-Elvis Costello & The Attractions, The Damned anno Machine Gun Etiquette, Beach Boys, The Byrds og P.I.L., i tillegg til nevnte R. Stevie Moore. Alt samlet sammen i Pinks vidunderlige lydunivers, som låter hjemmesnekret, men ikke tilfeldigvis. Dette er et uttrykk han har perfeksjonert gjennom tiår. Tekstene er et kapittel for seg, noe titler som "Is This The Best Spot?", "Schnitzel Boogie", "Pink Slime" og - ikke minst - "Symphony of the Nymph" gir ganske klare indikasjoner på.
Nå er det også en video ute til den mest motstandsløse låta på plata, "Only in My Dreams" - denne platas ekvivalent til allsangvennlige "Round and Round" fra Before Today - der du kan studere Pinks campe VHS-estetikk til fulle. Fenomenale greier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar