Tøylesløs sjangerblanding

80-tallet var en musikalsk brytningstid, og en av de mest eksperimentbefengte og interessante epokene innen popmusikken. Selv om de fleste i dag forbinder tiåret med klebrige pophits a-la Stock Aitken Waterman (you should be so lucky at du glemmer denne når den først har satt seg), sydet det godt i undergrunnen hvor all verdens stilarter hadde promiskuøse nachspiel. Ett av bandene som oste mest av disse nattlige seansene var Arto Lindsay og Peter Scherers Ambitious Lovers. I årene 1984-1991 utga de tre plater som fusjonerte brasiliansk bossa nova med New Yorksk No Wave, P-funk, synthpop og avant garde-jazz. Med base i New York forsynte duoen seg grovt av byens musikerstand. Bill Frisell, Nile Rodgers, Marc Ribot, Vernon Reid og Joey Baron var alle innom Ambitious Lovers, det samme var sterke krefter utenbys fra som den brasilianske tropicalialegenden Caetano Veloso. Lindsay selv var misjonærsønn og bodde store deler av barndommen i Brasil, så inpsirasjonen derfra ga seg selv. Den brasilianske elegansen bidro sammen med støyelementer og dype grooves til at de nådde de et musikalsk raffinement som sjelden siden er overgått. 

Vi fant en fabelaktig liveopptreden fra et TV-show i 1989, hvor de introduseres av snål-Pål sjøl, Jools Holland, og der Arto Lindsay gjør seg fortjent til tittelen verdens kuleste mann.



Ambitious Lovers i samlinga
Arto Lindsay i samlinga

Sommersoundtrack

Nå er det så varm i Trondheim at vi tenker på sommermusikk. Noe av det første som renner oss i hug da er XTC sin sommersydende "Grass", fra deres udiskutable Todd Rundgren-produserte mesterverk Skylarking.

Med sitt seige psykedeliariff, leirbålkassegitar og tekst om "things we did on grass" er den selvskreven på ethvert sommersoundtrack.

Hvis det er en musikksjanger som tilhører sommeren mer enn noen annen er det reggae, som vi vet mange har tungt for å svelge, men likevel! Vi lukker øynene og forestiller oss hengekøya on some faraway beach med f.eks. Errol Baileys "People Get Ready", utgitt på Alvin Ranglin's GG Records, en litt bortgjemt avdeling av sjangermuseet, som vi gjerne besøker på denne tida.

Melodisterk pop skinner alltid omkapp med sola sommerstid, og humøret stiger i møtet med denne kraftkomboen. Vi velger oss Pavement, hvis låtkatalog er spekket med humørperler som "Carrot Rope", fra deres svanesang Terror Twilight. Vi danser sammen med Malkmus og gjengen, som ikke har på seg shorts, men som på karakteristisk vis har iført seg regnfrakker i solskinnet. 

Vi får også lyst til å dra langt sørover, f.eks. til Cuba, for å ta inn litt klassisk filin. Los Zafiros var best i klassen, og låtene deres savner sidestykke når det kommer til sol-stenk. Bossa Cubana! 


Vi får behov for å kjøle oss ned litt også, og Arto Lindsays svale, sjøsyke bossanova-pop gjør jobben for oss. Misjonærsønnen Lindsay, som tilbragte mange år i Brasil som ung, kommer ofte tilbake til det brasilianske låtlandskapet på platene sine. Som på "Clown" fra fantastiske Mundo Civilizado.


Etterpå setter vi på sommerlåtsamarbeidslista vi lagde i samarbeid med flere i fjor på denne tida, og tar det heeelt med ro.