Det mørke mesterverket Imperial bedroom fra 1982 var det andre albumet med Elvis Costello and the Attraction som ikke ble produsert av Nick Lowe. Plata, hvor Beatles-tekniker Geoff Emerick ble hyra inn fordi Costello ville prøve ut nye ting i studio, inneholder kanskje den fineste Costello-låta noensinne, den formidable "Man out of time" (som vi tidlige har omtalt her), her i et liveopptak med like formidable The Attractions, et av rockens aller beste backingband.
Filmen Grace of my heart fra 1996 er egentlig en bagatell. I alle fall filmmessig. En pen og hyggelig feelgood-film uten videre dybde om en kvinnelig låtskriver (løst basert på Carole King), med ambisjoner om egen sangkarriere og hennes erfaringer i den amerikanske musikkbransjen fra 60-tallet og oppover. Det som imidlertid er spesielt bra med filmen er soundtracket. Her startet bl.a. samarbeidet mellom Elvis Costello og Burt Bacharach (som resulterte i den fine plata Painted from memory i 1998), og du finner et par flotte låter fra Dinosaur Jr.-sjefen J. Mascis (som også har en rolle i filmen), og masse fine pastisjer på 60- og 70-tallsmusikk, alt fra jentegrupper og surfpop (Matt Dillon spiller en karakter som minner kraftig om Brian Wilson) til Everly Brothers-aktige duoer og singer/songwritere.
Ett eksempel på sistnevnte er 2 sanger fra en dame med besnærende stemme og sans for musikalsk drama. Kristen Vigard er navnet, og vi har ikke hørt noe fra henne hverken før eller siden, men det hun presterer på soundtracket til Grace of my heart er såpass sterke saker at vi håper det ikke blir det siste - her er en av disse sangene, "A boat on the sea", i en scene fra filmen hvor Iliana Douglas spiller hovedpersonen Denise Waverly, men Kirsten Vigards sangstemme er den virkelige stjerna.
En av årets mest kjærkomne reutgivelser har definitivt vært Nick Lowes debutalbum Jesus of cool, som kom i en nydelig nyutgave 30 år etter den ble utgitt for første gang. Lowe kom fra et av den engelske pubrockens mest sentrale band, Brinsley Schwarz (som bl.a. sto bak "(What's so funny 'bout) Peace, love, and understanding" som kompisen Elvis Costello fikk en hit med noen år senere), og supergruppa Rockpile, hvor også Dave Edmunds spilte, og var husprodusent for Stiff Records, hvor han selv sto for den første singelutgivelsen "So it goes"/"Heart of the City" i 1976. Lowe styrte også spakene på Elvis Costellos første plater, men ble etterhvert mer sjelden å høre som produsent.
Pga Lowe og Edmunds respektive platekontraktforpliktelser ble det bare ett offisielt album med Rockpile (som ikke kom ut før bandet var på hell i 1980), mens de måtte gi ut materialet sitt under enten Lowe eller Edmunds navn, selv om de første soloplatene deres i realiteten var Rockpileutgivelser.
Rockpileplata Seconds of pleasure, kan du låne hos oss, det samme gjelder Brinsley Schwarz og solomateriale fra både Elvis Costello, Dave Edmunds og ikke minst Nick Lowe. I tillegg vil vi anbefale The Big Stiff box set, en bred oversikt (4 CDer) over Stiff Records virksomhet fra 1976 til 1987.
Her er "So it goes", Lowes første singel, i en versjon med Rockpile. Den finner du også på Jesus of Cool - et tidløst mesterverk spekket med potensielle hitsingler som vi skal være veldig glade for at er tilgjengelig igjen etter mange år som overpriset samlerobjekt.
.jpg)
Det mørke mesterverket Imperial bedroom fra 1982 var det andre albumet med Elvis Costello and the Attraction som ikke ble produsert av Nick Lowe. Plata, hvor Beatles-tekniker Geoff Emerick ble hyra inn fordi Costello ville prøve ut nye ting i studio, inneholder kanskje den fineste Costello-låta noensinne, den formidable "Man out of time" (som vi tidlige har omtalt her), her i et liveopptak med like formidable The Attractions, et av rockens aller beste backingband.
