Sheik Yerbouti!

Gjør deg klar for noe av dagens mest spenstige dansemusikk. Musikkformen kuduro har sine røtter i Angola og oppsto der på slutten av 80-tallet, men ble snart eksportert til Portugal og spesielt Lisboa og områder rundt, på grunn av det store antallet Angolske innvandrere der. Den portugisiske varianten av kuduro (progressiv kuduro) blander afrikansk musikk med house og techno og innslag av rap, og denne musikken er Buraka Som Sistema en av de fremste eksponentene for. Deres musikk har fått fotfeste langt utover Portugals grenser, ikke minst etter samarbeid med M.I.A. på signaturlåta "Sound of Kuduro", som du ser videoen til her, tatt opp i Angola med fantastiske demonstrasjoner på hvordan man danser til kuduro.

Likte du dette vil vi anbefale deres siste plate Black diamond på det sterkeste, og den kan du selvsagt låne hos oss.



Buraka som Sistema i samlinga
M.I.A. i samlinga

August i juli

August Darnell var svært aktiv i New Yorks musikkmiljø på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet, og utga leken og funky musikk i en rekke konstellasjoner under fargerike navn; bl.a. Don Armando's Second Avenue Rhumba Band, Gichy Dan's Beachwood #9, Aural Exiters og ikke minst Kid Creole & The Coconuts. Nå er det beste av Darnells bandprosjekter samla på CDen Going places. Hvis du kjenner igjen refrenget på "Sunshower" utgitt under navnet Dr. Buzzard's Original Savannah Band, kan det være fordi pensjonerte(?) M.I.A. (som en av mange) har sampla det på sin låt med samme navn. Dette er perfekt musikk for late fridager enten du tilbringer dem på terrassen, på fest eller hvor som helst ellers.



Video: Kid Creole & The Coconuts "He's not such a bad guy after all"

Plata i biblioteket

London calling!

Englands hovedstad er yngleplass for mer eller mindre dansbare avarter av elektronisk basert popmusikk. To av de mest toneangivende artistene som opererer i metropolen er M.I.A. og Burial som kom med platene Kala og Untrue i fjor. De har det til felles at de har latt seg inspisere av jamaicansk musikk; i M.I.A.s musikk hører man spesielt inspirasjon fra dancehall, mens Burial er eksponent for den forholdsvis ferske musikkformen dubstep, som har sterke røtter i jamaicansk dub. Forskjellene er likevel mer fremtredende; M.I.A.s oppfinnsomme, fargesprakende og overrumplende låter har høy partyfaktor, mens Burials musikk er noe i nærheten av den rake motsetningen. Den er som navnet indikerer, dyster, kjølig og sober, og funker kanskje best på naschpiel eller dagen derpå. Begge platene er perfekte soundtracks til storbyen, og blant de beste utgivelsene fra 2007.

Video: M.I.A. "Paper planes."