Mens 80-talls nostalgien er på hell og 90-talls nostalgien er på vei inn, vil vi holde litt fast ved et høyt respektert, men altfor lite kjent band som ga ut ett av sine beste album i overgangen mellom de to tiårene. Hats var skotske The Blue Nile sitt andre album, og ett av bare 4 totalt på 20 år så langt, og her oser det kvalitet i alle ledd. Produksjonen er deilig sval, sterkt dominert av elektroniske instrumenter; myke synthtepper og standhaftige trommemaskiner som vugger deg duvende avsted. Tekstene er melankolske og stemningsfulle, hverdagslige og drømmende, og sammen med musikken låter det både distansert og intimt på samme tid. På toppen av dette får vi Paul Buchanans stemme, som er en av popens absolutt fineste; alt i alt blir dette en ganske så uimotståelig cocktail som garantert vil fremkalle frysninger hos deg som lytter. Hør bare her på mesterlige "The downtown lights", ett av mange høydepunkt på en plate som bør høres i sin helhet for å komme inn i den rette stemningen.
The Blue Nile i samlinga
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar