Melankoliens mestere

Ikke nok med at vokalist Paul Buchanan allerede har levert ett av årets fineste album, men nå er jaggu også de to første platene til moderbandet The Blue Nile kommet i nye, oppussede utgaver. Om det er mulig å forbedre disse platene noe særlig er vel heller tvilsomt, men i tillegg til remastrede versjoner av originalplatene følger det med med nok av bonusmateriale og glede seg over. Her har du "Tinseltown in the Rain" fra Across the Rooftops (1984) i en liveutgave fra Later with Jools Holland for noen år tilbake, og musikkvideoen til "The Downtown Lights" fra Hats (1989).





The Blue Nile i samlinga
Paul Buchanan i samlinga

Blå toner

Mens 80-talls nostalgien er på hell og 90-talls nostalgien er på vei inn, vil vi holde litt fast ved et høyt respektert, men altfor lite kjent band som ga ut ett av sine beste album i overgangen mellom de to tiårene. Hats var skotske The Blue Nile sitt andre album, og ett av bare 4 totalt på 20 år så langt, og her oser det kvalitet i alle ledd. Produksjonen er deilig sval, sterkt dominert av elektroniske instrumenter; myke synthtepper og standhaftige trommemaskiner som vugger deg duvende avsted. Tekstene er melankolske og stemningsfulle, hverdagslige og drømmende, og sammen med musikken låter det både distansert og intimt på samme tid. På toppen av dette får vi Paul Buchanans stemme, som er en av popens absolutt fineste; alt i alt blir dette en ganske så uimotståelig cocktail som garantert vil fremkalle frysninger hos deg som lytter. Hør bare her på mesterlige "The downtown lights", ett av mange høydepunkt på en plate som bør høres i sin helhet for å komme inn i den rette stemningen.



The Blue Nile i samlinga