20.6.11

Exile on Moan St.

Miles Davis såkalte elektriske periode (1968-1975), er en eneste lang gullåre av materiale som fortsetter å inspirere og forbløffe tilhørere. En av de aller beste platedokumentasjonene av denne vanvittige perioden, er Get Up With It, et oppsamlingsheat med musikk innspilt i årene 1970-74. Miles sjøl var spesielt opptatt av gitarer på den tida, og hadde foruten to fenomenale gitarister i bandet (først og fremst Pete Cosey og Reggie Lucas, men også John McLaughlin og Cornell Dupree), også funnet ut at han ville gjøre sine egne instrumenter, trompet og orgel, mer gitarlike gjennom utstrakt bruk av wah-wah-pedal. Plata inneholder noen av de mest flammespyttende, men også jordbundne musikkstrekkene i Davis diskografi, og høres fortsatt ut som musikken fra en tenkt science fiction-film 35-40 år senere.

Her er sjefen med bandet anno 1973, live under Berliner Jazztage: David Liebman, sax/fløyte; Pete Cosey, gitar, perkusjon; Reggie Lucas, gitar; Michael Henderson, bass; Al Foster, trommer & James Mtume, perkusjon.



Get Up With It i samlinga

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar