Fredagstrippel

Forventningene var store før The Bands siste natt med gjengen på Winterland i San Fransisco Thanksgiving (25. november) 1976, og de ble ikke mindre da Van Morrison entret scenen i purpur slengdress. Van hadde vært borte i timesvis før han dukket opp i den oppsiktsvekkende habitten, og kompletterer opptredenen (bl.a. en knallskarp versjon av "Caravan") med noen velvalgte høyspark perfekt timet med Levon Helms synkoper og blåserekkas cresendo, før han går av scenen og overlater den til bandet som fullfører alene. Regissør Martin Scorsese hadde sine problemer under innspillingen, med dårlig kjemi bandmedlemmene imellom (bare Robbie Robertson snakker, og det så selvtilfreds og regissert at man nesten blir dårlig), men bandet, som svinger som ville helvete (ja, endel pålegg er gjort i studio i ettertid), nydelig fotografi, komposisjon og fantastiske artister redder prosjektet. Egentlig er det jo bare fascinerende å være vitne til den dårlige stemninga også, skarpe blikk som skjerper tilskueren, og - vil man tro - musikerne på scenen.

Ett svært høydepunkt i konsertfilmhistorien, og en av The Last Waltz's mest minneverdige nummer. Morrison, som har rykte på seg for å være lite samarbeidsvillig, tar selv grep og løfter band og publikum opp i en høyere enhet, man fornemmer hvordan det ville vært å være tilstede. Det hele dokumentert så stilrent av Scorsese og hans crew. Like stilrent som en av de mest klassiske sekvensene i Pink Floyds  Live at Pompeii, når kamera sveiper over forsterkene med påtrykket "Pink Floyd London" i starten av "Echoes part II". Har du ikke sett denne enda, foreslår vi at du gjør det. Den ligger ute på YouTube i sin helhet. Dette gjelder for stadig flere godbiter fra musikkhistorien. Etter at YouTube fjernet opplastingssperren sin (maks 10 min per klipp) for et par år siden, har det dukket opp stadig flere hele konserter på nettstedet. Vi spår en enda større utstrekning av YouTube-avhengighet basert på dette. Er du musikkinteressert begynner det å bli veldig vanskelig å rive seg løs.

Live at Pompeii har vært parafrasert uttallige ganger, ikke minst av Beastie Boys, hvis "Gratitude"-video (fra Check Your Head, 1992) er en ren hyllest til Floyds klassiker. Her kan de ikke dy seg og har til og med fått satt samme trykk på sine forsterkere (nesten litt overtydelig, men like vel morsomt for oss som setter pris på sånt). Disse to har også noe mer til felles: coole bassister. Roger Waters anno 1972 ser nesten farlig ut, mens nylig avdøde MCA er kanskje verdens fremste perfeksjonist av den edle kunst å se verdensmester ut samtidig som man trakterer et instrument. Kombinasjonen tyggis og fuzzbass er uovertruffen. Keyboardist og assosiert medlem Money Mark stjeler for øvrig lydbildet fullstendig når han skrur på Leslien og kommer inn (ca 2:11) med sine Hammond-chops. MCA tar seg like godt en pause når dette skjer. Nå er han på permanent pause.

Hvil i fred MCA, vi kommer til å savne deg.


The Band i samlinga
Van Morrison i samlinga
Pink Floyd i samlinga
Beastie Boys i samlinga

Friday on my mind

Finnes det bedre fredagslåt?

Beastie Boys mesterverk Paul's Boutique var til og begynne med en kommersiell skuffelse, i alle fall sett i forhold til den enorme suksessen de hadde med gjennombruddsplata Licence to Ill i 1986. Så skuffende var faktisk salget at plateseskapet på et tidspunkt bestemte seg for at det ikke var vits i å promotere plata lengre. De klarte likevel ikke å ødelegge for populariteten, som økte jevnt år for år, og et rykte som det trehodede trollets hovedverk nå drøyt tjue år senere.

Mye av æren for albumets kunstneriske kvaliteter kan tilskrives produsentduoen The Dust Brothers (som bl.a. også oppnådde lignende pinonerstatus noen år senere, som produsenter på Becks innflytelsesrike Odelay), som egentlig hadde tenkt musikken til sin egen instrumentalplate, men som ga den bort etter massiv overtalelse fra Mike D. og de andre. Dette forklarer tettheten i lydbildet, og den ekstensive bruken av samples som dominerer butikken, men plata fungere likevel enda bedre med rim på toppen.

Bare "Shake Your Rump" inneholder tolv forskjellige samples, fra de obligatoriske (i hip-hop-sammenheng) Sugarhill Gang og Afrika Bambaataa til Bar-Kays, The Supremes og Led Zeppelin ("Good Times, Bad Times"), uten at det blir anmasende. Et imponerende finmasket flettverk som evner og overraske oss selv noenogtjue år senere.

Vet du om enda bedre fredagslåter? Bidra til vårt spillelistesamarbeid!

Sjekk gjerne også ut denne spillelista, som vi lagde for en stund tilbake med The Dust Bros. beste bedrifter.



Beastie Boys i samlinga

Stjernespotting i New York

Nydelig å endelig se og høre fra Beastie Boys igjen! Det har vi nesten ikke gjort siden deres forrige plate, To the 5 Boroughs, kom for sju år siden. Hot Sauce Committee skulle egentlig være en todelt utgivelse. Del en var på trappene i 2009, men ble utsatt da Adam "MCA" Yauch ble diagnostisert med kreft. Plata gjenoppstår nå som Part Two, og singelen som ledsager den prydes av en stjernespekken video vi vel aldri har sett maken til. Se herligheta her, og lån plata hos oss!



Beastie Boys i samlinga

How u gonna kick it?

Vi feirer fredagen med en video fra 2004 hvor Beastie Boys rocker Las Vegas, med en av de mest groovy låtene fra Ill Communication, "Root down".

Beastienes gyldne trilogi Paul's boutique, Check your head og Ill Communication kom alle i deluxeutgaver i år, og kan lånes hos oss. Den gråhårede, MCA, er nylig blitt operert for kreft, vi håper han blir frisk snart!



Beastie Boys i samlinga

Samplingskunstens mesterverk

Vi slår til med en dobbel dose Beastie Boys i anledning 20-årsjubileet for deres fantastiske andrealbum, Paul´s boutique, som slippes i en lekker jubileumsutgave i disse dager. Hurra!

Her er videoene til to av godbitene fra plata, og det som må være en av tidenes sterkeste 7-tommere, "Hey ladies"/"Shake your rump". Nå kan helga begynne!




Beastie Boys i samlinga

Rimsmeder av rang

The Pharcyde fra South Central, Los Angeles, ga ut sin debutplate Bizarre ride II i 1992, plata fikk enormt mye skryt og skulle vise seg å bli ett av nittitallets mest innflytelsesrike rapalbum. Gruppa turnerte med åndsfellene i A Tribe Called Quest og De La Soul, og opptrådte på den alternative musikkens høyborg, Lollapaloozafestivalen i 1994. Året etterpå kom oppfølgeren Labcabincalifornia til mer blandede kritikker (mye pga brudd med forventningene: debuten var en leken, oppløftende affære, mens denne var mørkere og hadde mindre sprell), før gruppa forsvant fra rampelyset i flere år. The Pharcyde er fremdelses aktive men langt mindre profilerte enn de var på første halvdel av 90-tallet, og platene deres holder ikke så høyt nivå som de to første (som du selvsagt kan låne hos oss).

Ett av høydepunktene fra Labcabincalifornia er singelen "Drop" som Spike Jonze regisserte videoen til, en video som fikk folk til å sperre øynene opp da, og som fortsatt holder seg veldig godt (les Jonzes notat om premisset for videoen her). Produksjonen på plata er for øvrig en studie i seg selv, fabelaktig gjennomført av en framtidig mester i faget, J. Dilla. Se også opp for en gjesteopptreden fra Beastie Boys.



The Pharcyde i samlinga
J. Dilla i samlinga
A Tribe Called Quest i samlinga
Beastie Boys i samlinga
De La Soul i samlinga