I de fleste omtalene vi har lest av Battles glimrende platedebut Mirrored står det nevnt at de låter strengt. Dette forundrer oss. Riktignok er de både taktfaste og kompromissløse, men å bli karakterisert som strenge låter mer avskrekkende enn pirrende, og det er synd for et så særpreget band som Battles. Stramt er kanskje et bedre adjektiv, men samtidig lekent, utfordrende, overraskende og groovy. Robot-rock har vi også sett på trykk et sted - noe som vel henviser til at bandet har en utstrakt bruk av ny teknologi - men dette er bare delvis treffende: analoge lyder - spesielt John Staniers lite bearbeidede trommelyd (som kan låte maskinell, men det er fordi vi har å gjøre med en trommis med bakgrunn fra tung rock som er vant til å spille både hardt og taktfast), er vel så fremtredende og bidrar til å skape et fascinerende lydbilde som fusjonerer gammelt og nytt. Hør selv! her er kremkuttet "Atlas".Battles har medlemmer fra Helmet og Don Caballero, og i front finner vi Tyondai Braxton - sønn av avant-gardesaksofonisten Anthony Braxton. Mirrored kom ut på alltid interessante WARP Records i 2007.
Battles i samlinga
