18.5.09

Finlands finest

22-Pistepirkko (les: toogtjue marihøner) steg opp av asken etter punkrockbandet Matti Mätä & SS i nordfinske Utajärvi, i 1980. P-K, Espe og Asko hadde forretningsidéen klar helt fra begynnelsen av: gjøre ting på sitt vis; leve av musikken; ha en internasjonal karriere; prøve å være åpne for nye ting og holde musikken streit men eventyrlysten; komponere sanger; skrive historier som er sterke, morsomme, triste, glade, snåle... og spille dem for folk. Dette har de lyktes veldig godt med på 13 album siden 1984, og på Big Lupu finnes flere av trioens største triumfer, bl.a. "Birdy", som ble en undergrunnshit i 1993.



22-Pistepirkko i samlinga

15.5.09

Når Fred tolker Fredman, da er det fredag

De lærde strides om hvem som tolker den svenske skalden Carl Michael Bellman best. Vi holder en knapp på Fred Åkerström som hadde Bellmans musikk så kjær at han kalte opp sin datter CajsaStina etter en av jentene i Fredmans epistler. Her er kanskje Åkerströms Bellmannhøydepunkt, Fredmans epistel nr. 23, "Ack, du min moder" som har den beskrivende undertittelen: "som är ett soliloquium, då Fredman låg vid krogen Kryp-in, gent emot bankohuset, en sommarnatt år 1768". La det være en advarsel før helgens utskeielser!



Fred Åkerström i samlinga
Carl Michael Bellman i samlinga

14.5.09

En musikalsk mystiker

Two suns, den nye plata til engelske Natasha Khans enkvinnesprosjekt Bat for Lashes, har vært ute i en måneds tid nå, og så langt er den en av årets mest omtalte og kritikerroste poputgivelser. Pop er også stikkordet her, plata er fylt med hooks og melodiske høydepunkt i langt større grad enn forgjengeren Fur and gold fra 2006. For den ble hun nominert til Mercuryprisen og fikk ASCAP Vanguard Award fra American Society of Composers, Authors and Publishers. I tillegg har hun høstet godord fra innflytelsesrike kolleger som M.I.A., Bjørk og Radioheads Thom Yorke, og på Two suns har hun med seg selveste Scott Walker som duettpartner på ett spor, og flere medlemmer fra ett av fjorårets mest omtalte band, Yeasayer.

Singelen "Daniel", som er en hyllest til protagonisten i The Karate Kid, Daniel LaRusso, har fått usedvanlig vakkert visuelt følge i videoen som du ser her.



Bat for Lashes i samlinga

13.5.09

Best før 1992


Bare for å minne om at de tamme, avdanka skaterne i Red Hot Chili Peppers har vært unge og vitale en gang de også, klemmer vi til med ett av deres absolutt friskete øyblikk. "Subway to Venus" er henta fra det midterste albumet i gullrekka The Uplift Mofo Party Plan (1987)/Mother's Milk (1989)/Blood Sugar Sex Magik (1991), og låter omtrent slik:



Red Hot Chili Peppers i samlinga

12.5.09

Sært og smått, gjenkjennelig og flott

Jeffrey Lewis er en tegneserieforfatter med litteraturutdanning som begynte å opptre som musiker sent på 90-tallet, ga ut sin første EP i 1997 og sin første plate i 2002. Hans personlige og treffende betraktninger har fornøyet mange og gjort Lewis til en typisk kultartist, men med et stadig voksende publikum. Sangene er spekket med popkulturelle og politiske referanser (sjekk Magnet Magazine hvor han denne uka kommentere nyheter og gjør morsomme coverlåter i en videoserie), og mannen har virkelig a way with words. De komplekse tekstene ledsages av enkle, folkaktige sanger (Lewis knyttes ofte til den amerikanske antifolkbevegelsen), og pakkes inn i forseggjorte, selvtegnede plateomslag, som gis ut på det lille engelske selskapet Rough Trade: en autonom artist helt utenom det vanlige som mange flere burde gjøre seg kjent med!

Her kan du se og høre en typisk Lewislåt, om Will Oldham og en tur på t-banen som langtfra ender godt.




Jeffrey Lewis i samlinga

11.5.09

Ikke akkurat 50 Cent


Antipop Consortium var en av den alternative hip-hopens mest spennende konstellasjoner i den korte tiden de eksisterte mellom 1997 og 2002. MCene Priest, Beans, og M. Sayyid, og produsenten E. Blaize slo seg sammen etter Rap and poetry-kvelder på Nuyorcian Theatre i New York, og startet med å gi ut kassetter som sirkulerte i NYs undergrunnsrapmiljø. Etterhvert ble det kontrakt med de engelske elektonikapioneerene WARP Records, og et par moderne klassikere innen eksperimentell rap. Spesielt gjelder dette Arrhythmia som kom helt på tampen av kvartettens karriere i 2002, som bl.a. inneholder fabelaktige "Ghostlawns", som du ser og hører her.

Antipop Consortium kom sammen igjen i 2007 og har etter sigende planer om å spille inn mer materiale sammen, men foreløpig har de holdt seg til konsertopptredener: de var med på Public Enemys It takes a nation of millions to hold us back-turnée i fjor, og sist helg (8.-10. mai) spilte de under All Tomorrow's Parties festival ATP vd The Fans i Minehead, England. Vi satser på at det ikke blir med det, men at AC holder seg aktive både live og på platefronten framover! Arrhythmia finner du selvsagt i samlinga vår.



Antipop Consortium i samlinga

8.5.09

Dinosaurene kommer!... igjen


Det finnes vel knapt en bedre måte å tjuvstarte helga på enn med nytt materiale fra J. Mascis, Lou Barlow og Murph, AKA Dinosaur Jr. Gutta er aktuelle med sin andre plate etter originalbesetningens gjenforening i 2005. Beyond fra 2007 satt som et skudd og gjorde heller ikke skam på trioens klassiske materiale live. Det samme kan en vel spå om de nye sangene, hvis en skal dømme ut fra smakebitene. Hør bare her på en av låtene fra Farm (kommer 22. juni), den typisk titulerte "I don't wanna go there", i opptak fra J. Mascis hjemmestudio hvor plata ble til. Bildene overfor er for øvrig tatt med tjue års mellomrom, ved utgivelsen av den epokegjørende andreplata You're living all over me i 1987 og i forbindelse med comebackplata Beyond i 2007.

Last også ned enda ei låt fra plata, "I want you to know", fra Dinosaurenes hjemmeside.

Samtidig vil vi også minne om at platene til Lou Barlows band Sebadoh (som også er tilbake i originalbesetning) ikke står noe tilbake for Dinosaurenes beste stoff, flere av disse har kommet i nye utgaver de siste åra og finnes også i samlinga vår!



Dinosaur Jr. i samlinga

7.5.09

I stormens sentrum

Den Trondheimsbaserte jazzkvartetten The Core har vært særdeles aktive på platefronten. Nå er de her med The art of no return, et bestillingsverk av Vidar Johansen som ble framført på årets Vossa Jazz, men som har blitt festa på plate etter to datoer på Nasjonal Jazzscene i Oslo i januar i år. Johansen er med og spiller på plata også. Han trakterer de dypeste blåseregistrene (barytonsax og bassklarinett), og deler på blåsejobben med Jørgen Mathisen (tenorsax, klarinett), The Cores faste nye saksofonist (etter Kjetil Møster) og den svenske knallduoen Jonas Kullhammar på tenorsax og Magnus Broo på trompet. Det rytmiske og harmoniske fundamentet legges som vanlig av The Cores harde kjerne, pianist Erlend Slettevoll, bassist Steinar Raknes og trommis Espen Aalberg. The art of no return er først ut i det som ser ut til å bli en serie med utgivelser fra et utvidet The Core, The Core and more, og er bandets sjuende album siden debuten med Vision i 2004. Som om ikke det er nok har de også begynt å gi bort liveopptak fra hele karrieren. Sist i rekken er et opptak fra Ålesund 17. april, som du kan høre eller laste ned fra The Cores hjemmeside.

En smakebit fra nevnte konsert kan du høre her og nå. Dette er en ny låt som har fått det foreløpige navnet "Jørgens journey to the outer space" - indeed!

5.5.09

Forbilledlig fusjon

I de fleste omtalene vi har lest av Battles glimrende platedebut Mirrored står det nevnt at de låter strengt. Dette forundrer oss. Riktignok er de både taktfaste og kompromissløse, men å bli karakterisert som strenge låter mer avskrekkende enn pirrende, og det er synd for et så særpreget band som Battles. Stramt er kanskje et bedre adjektiv, men samtidig lekent, utfordrende, overraskende og groovy. Robot-rock har vi også sett på trykk et sted - noe som vel henviser til at bandet har en utstrakt bruk av ny teknologi - men dette er bare delvis treffende: analoge lyder - spesielt John Staniers lite bearbeidede trommelyd (som kan låte maskinell, men det er fordi vi har å gjøre med en trommis med bakgrunn fra tung rock som er vant til å spille både hardt og taktfast), er vel så fremtredende og bidrar til å skape et fascinerende lydbilde som fusjonerer gammelt og nytt. Hør selv! her er kremkuttet "Atlas".

Battles har medlemmer fra Helmet og Don Caballero, og i front finner vi Tyondai Braxton - sønn av avant-gardesaksofonisten Anthony Braxton. Mirrored kom ut på alltid interessante WARP Records i 2007.



Battles i samlinga

4.5.09

Ballerock?

The Cute Crash Combo, som slipper debutplata si i dag, er et eksempel på at rocken lever i beste velgående i Trondheim også i dag. Så får tiden vise om Motorpsychosjef Bent Sæther har rett i at ballerock er trøndernes foretrukne musikkgenre. Plata sparker i alle fall godt fra seg! noe åpningslåta "City light" er et godt eksempel på.

The CCC ble dannet i 2006, og både "City light" og "Die on my feet" ble spilt mye på P3 i 2006/2007. Bandet fikk også Adresseavisens Ut-Award for ”Årets mest lovende band” i år, stemt fram av avisens lesere.




The Cute Crash Combo i samlinga