Erfaren bande albumdebuterer

Ryanbanden, som ga ut en luksuriøs julesingel i fjor, er rett rundt hjørnet med sin LP-debut. Det vil si, bandesjef Øyvind Ryan (Monster Blomster, Øyvind Ryan-gruppen, Øyvind Ryan Og), er da langt fra fersk i gamet, og det samme gjelder for resten av banden. Et toppet lag som tar igjen det de mangler på tempo med suveren musikkforståelse og lang erfaring på toppnivå. Bent Sæther (Motorpsycho), Øyvind Holm (Dipsomaniacs, Deleted Waveform Gatherings), Alexander Pettersen (The South, Ida Jenshus) og Even Granås (Moving Oos, The Intertational Tussler Society, New Violators) er vel kjente navn for de fleste med et snev av interesse for trøndersk musikkliv. Det går rykter om at dobbelalbumet mangfoldiggjøres i to vinylutgaver, en vanlig svart og en grønn, begge i begrenset opplag (vær kjapp!) i tillegg til dobbel-CD. Vinylentusiastene i Crispin Glover Records står bak, og som vanlig der i gården gjøres ikke ting halvveis. Den første smakebiten "Dobbelt bunn" har vært å høre i et par uker, og nå er "(Ingen irriterer meg) Mindre enn deg" også tilgjengelig. Hvis vi skal dømme ut fra disse smakebitene kan vi vente oss en humørfylt, løssluppen og mangeslungen plate, akkurat slik gode dobbelalbum skal være!

Ryanbanden har slippfest i lobbyen på Verkstedhallen, Svartlamon fredag 2/3, plata slippes 9/3, og blir å finne i samlinga vår, både på CD og vinyl etterhvert. Klarer du ikke vente til da, kan du høre hele greia på Spotify allerede nå.

PS: Premie til den som vet hvilket bandbilde fra hvilket berømt platecover bandens bilde er en parafrase over.



Øyvind Ryan i samlinga
Crispin Glover Records i samlinga

Ingen ornamentikk, takk

Hvis du, som oss, på en mandag, av og til, behøver frisk tilførsel av energi, vet vi råd. Om det fungerer på livstid, er vi mer usikre på, men det skulle ikke forundre oss. Det er nemlig sjelden vi får så store kick som da vi satte Livstids LP-debut i sving på spilleren forleden. Bandet har eksistert i fem års tid, men debuterte altså ikke som albumartister før i november i fjor - på Fysisk Format, hvor ellers? Og hvilken debut! Vi lar deg likegodt høre med egne ører. Her er plata i all sin prakt, 14 låter fordelt på 28 minutter. Du finner LPen til låns i vinylseksjonen vår!



Livstid i samlinga
Fysisk Format i samlinga

Troké fra Torche

Florida-kvartetten Torche har spesialisert seg på en sjeldent innbydende blanding av stoner rock og power pop siden debuten i 2005. På sin kontante nye singel "Kicking", som ligger til gratis nedlasting her, forløser de sitt stadionrockpotensiale. Et to-og-et-halvt minutters energiboost, for alle som måtte trenge det på en fredags ettermiddag. Det hadde vært gøy å se disse på en norsk festivalscene i sommer!

Harmonicraft, Torches tredje album, kommer i salg 24. april.



Torche i samlinga

Perfekt mørnet

Lambchop er et ganske unikt band. “Nashville’s most fucked-up country band” (salgsfremmende(?) utsagn fra plateselskapet) har gitt ut sin svale, mørkt humoristiske country-soul på plate i over tjue år, først med rene kassettutgivelser, så i større opplag, med større anerkjennelse for hvert år som gikk på 90-tallet. Det vil ikke være en overdrivelse og hevde at Kurt Wagner og Co, sto bak en av de mest imponerende høykvalitetsdiskografiene uansett musikkstil det tiåret. Vinnerrekka How I Quit Smoking (1996)/Thriller (1997)/What Another Man Spills (1998)/Nixon (2000) står skrevet med forgyllt skrift i musikkhistorieboka. På 2000-tallet holdt de en nesten like høy standard, men forsvant litt under radaren, som stayere gjerne gjør før eller siden. Nå er de i høyeste grad tilbake! Med sin første plate på fire år, en syv minutter lang singel, og en episk wrestlingvideo som akkompagnement. Og det er vi så glade for at vi nesten ikke får sagt det. Vendepunktene i "Gone Tomorrow" (ca 2:50, og igjen rundt 4:42) er intet mindre enn sublime. Det blir vanskelig å sette på noe annet etterpå.



Lambchop i samlinga

Mental Molotow cocktail

Jana Hunter fra Houston, Texas var den første artisten som fikk gi ut plate på Devendra Banhart og Andy Cabic (Vetiver) sitt plateselskap Gnomonsong, med Blank Unstaring Heirs of Doom i 2005. Siden har det blitt enda en fullengder, en EP og en split-plate med Banhart; i tillegg til samarbeid med bl.a. Phosphorescent og CocoRosie. Så var det stille fra Hunter mellom 2007 og 2010, før hun dukket opp som frontfigur i et nytt band med base i Baltimore, Lower Dens. Debutplata deres, Twin Hand Movement, fikk mye skryt, og nå er oppfølgeren i anmarsj, med singelen "Brains" som hare. En lavmælt, høyintens, spøkelseslåt, som glir avgårde på en deilig gitardrone, pompøs analogsynth, og et luftig, snertent trommekomp i drøye fem minutter. På toppen får vi en drømmende vokalmelodi fra Hunter, som aldri helt tar av, men holder tilbake på en svært tilfredsstillende måte. Og da har vi ikke engang nevnt videoen! Men den får dere kikke på selv. Vi gleder oss i alle fall til Nootropics, som slippes 30. april, og lar Hunter selv fortelle om ambisjonen for plata:

"The record as a whole begs for an assessment of all the flaws inherent in our existence, and to imagine a better, more suitable, logical way for humanity to live."

Friday on my mind

Finnes det bedre fredagslåt?

Beastie Boys mesterverk Paul's Boutique var til og begynne med en kommersiell skuffelse, i alle fall sett i forhold til den enorme suksessen de hadde med gjennombruddsplata Licence to Ill i 1986. Så skuffende var faktisk salget at plateseskapet på et tidspunkt bestemte seg for at det ikke var vits i å promotere plata lengre. De klarte likevel ikke å ødelegge for populariteten, som økte jevnt år for år, og et rykte som det trehodede trollets hovedverk nå drøyt tjue år senere.

Mye av æren for albumets kunstneriske kvaliteter kan tilskrives produsentduoen The Dust Brothers (som bl.a. også oppnådde lignende pinonerstatus noen år senere, som produsenter på Becks innflytelsesrike Odelay), som egentlig hadde tenkt musikken til sin egen instrumentalplate, men som ga den bort etter massiv overtalelse fra Mike D. og de andre. Dette forklarer tettheten i lydbildet, og den ekstensive bruken av samples som dominerer butikken, men plata fungere likevel enda bedre med rim på toppen.

Bare "Shake Your Rump" inneholder tolv forskjellige samples, fra de obligatoriske (i hip-hop-sammenheng) Sugarhill Gang og Afrika Bambaataa til Bar-Kays, The Supremes og Led Zeppelin ("Good Times, Bad Times"), uten at det blir anmasende. Et imponerende finmasket flettverk som evner og overraske oss selv noenogtjue år senere.

Vet du om enda bedre fredagslåter? Bidra til vårt spillelistesamarbeid!

Sjekk gjerne også ut denne spillelista, som vi lagde for en stund tilbake med The Dust Bros. beste bedrifter.



Beastie Boys i samlinga

Bylarmfri nyhetsbulleteng

Nå er det så mye flott, ny musikk på gang at vi må arrangere et ekstraordinært oppsamlingsheat for å få vist frem bredden. Mye å glede seg over med andre ord, og mye å glede seg til, når dette dukker opp på fremtidige utgivelser. Her har vi en bemerkelsesverdig god, nedtonet ny r&b-singel fra Usher, med låt- og produsenthjelp fra Diplo; en steinkul marching band-dominert låt fra Geoff Barrow (Portishead) sitt hip-hop-alias Quackers; det første materialet sluppet på plate fra Slugfield: samarbeidsprosjektet til Maja Ratkje, Lasse Marhaug og Paal Nilssen-Love, som har holdt på i flere år, men bare live; et meget gledelig gjenhør med de tyske 90-tallsfavorittene i Mouse on Mars, som kommer med sin første plate på seks år 24. februar; og musikk fra det 22 år gamle elektronikahåpet Kristian Torkelsen fra Fredrikstad sitt nært forestående debutalbum. Det bobler!

Spilleliste for februar

Februar kan være våt og nitrist, og krever definitivt god musikk for å gjøre tida mer levelig. Ta en kikk på februarlista vår, (som har hentet navnet sitt fra en viss Don McLean-slager), som både inneholder eldre ting (Norgesaktuelle Todd Rundgren, Pixies, PJ Harvey, Ole Paus og to nylig avdøde divaer: Etta James og Whitney Houston), og en god del nytt norsk stoff, fra bl.a. Son of Light, Nekromantheon, Highasakite, Anne Lene Hägglund, Jenny Hvals Nude on Sand & Bushman's Revenge.

Spilleliste:
"February made me shiver" (WiMP)
"February made me shiver" (Spotify)

Musikkprat

Det kommer antagelig ikke som noen bombe at vi liker musikkprat, og vi mener det er få som behersker kunsten like godt som vår mann Robert Wyatt. Han har ikke bare stått bak noe av den mest idiosynkratiske musikken de seneste 45 årene, men å høre han dosere om inspirasjonskildene sine, er en deilig, innfallsrik reise gjennom en enda lengre periode av musikkhistorien. En musikkrekke bestående av Brahms, New Orleans-jazz, Cecil Taylor & The Platters; like mangeslungen som mannens egen musikk. Nedenfor intervjuet kan du høre låtene Wyatt snakker om i sin helhet.

Denne praten fant sted under musikk-kritikkfestivalen Off the Page, i regi av Sound and Music og tidsskriftet The Wire, i Whitstable, Kent for ganske nøyaktig et år siden. Wyatt deltar på en lignende seanse på Café Oto i London 12. april i år. Da skal han snakke om sin egen musikk. Der skulle vi gjerne vært, men ettersom det er litt langt å dra, og arrangementet i tilegg nylig ble meldt utsolgt, får vi satse på at dette også blir filmet. Oddsen for at Brian Eno, som er kurator for Punkt i Kristiansand i år, drar med seg sin samarbeidspartner dit i September, er vel høye, men likevel et prospekt å trøste seg med for oss og alle andre Wyatt-venner.

In Conversation: Robert Wyatt from Sound and Music on Vimeo.

Robert Wyatt i samlinga

Don't Spook the Horse!

Det spørs om ikke 2012 blir et nytt Year of the Horse! Neil har samlet bandet igjen, og de har brukt fjoråret på å komme inn i grooven. Etter sigende er de ferdige med et nytt album og godt igang med enda et. Dessuten stiller de opp når Paul McCartney skal hylles i forbindelse med MusiCare's Person of the year-galla 10. februar i Los Angeles. Forleden dukket det opp en noget kryptisk opptak av studioutstyr og forsterkere, med lyden av bandet som jammer seg gjennom Crazy Horse-klassikere som "Fuckin' Up" og "Cortez the Killer", på sjefens hjemmeside. Vi feirer gjenforeningen med et litt mindre kryptisk opptak fra noen år tilbake, hvor Neil og hans trofaste kumpaner spiller en av sine vakreste låter, "Change Your Mind" fra 90-tallsmesterverket Sleeps With Angels. Skal bli godt å se dere igjen gutter!



Neil Young i samlinga

None more black

Ikke mye rom å boltre seg på for Bonnie "Prince" Billy (lyseblå neglelakk, rosa vinterlue) og hans kompanjonger bak i drosjen i den etthundrede inkarnasjonen av Black Cab Sessions, men til tross for liten plass skaper de plenty av rom og atmosfære i denne versjonen av "Black Captain", som vi kjenner fra fjorårets triumf Wolfroy Goes to Town.

B"P"B har nettopp vært en sving innom Europa, med Susanna som reisepartner og sceneoppvarmer.

Bonnie Prince Billy - Black Captain from Black Cab Sessions on Vimeo.

Bonnie "Prince" Billy i samlinga

I tet i trioformatet

Bushman's Revenge, som er aktuelle med to album samtidig, utfordrer Motorpsycho som landets tøffeste powertrio. Even Helte Hermansen (gitar), Rune Nergaard (bass) og Gard Nilssen (trommer) låter så tett og samspilt uansett om de velger slakk eller stram line, at det hensetter tilhøreren i en konstant frydefull tilstand. På A Little Bit Of Big Bonanza holder de seg stort sett til egne komposisjoner, bortsett fra åpningssporet, Sonny Sharrocks "As We Used to Sing"; mens de på Never Mind The Botox tar for seg et knippe personlige favoritter, fra Sun Ra og Black Sabbath via Bob Hund og Ornette Coleman til Police og Pixies. Alt hentet fra samme innspillingsprosess i Haldens Athletic Sound, alt gjort med like stor suverenitet. Du finner begge platene til utlån i vinylhylla vår!

Her er gutta i fantastisk driv på Big Dipper i Oslo, forrige lørdag. Når hørte du sist en liveband som sparka tilsvarende fra?



Bushman's Revenge i samlinga