30.4.10

Godt oppsummert

The Jon Spencer Blues Explosion er ute med samleplata Dirty shirt rock 'n' roll: the first ten years, og her er det mye gull! Det slår oss hvor mangfoldig og innfallsrikt dette bandet egentlig var - spesielt på 90-tallet, som oppsummeres med denne utgivelsen - og feirer plata (som du selvsagt låner hos oss) med denne überkule remixen av "Flavor". Låta finnes i sin opprinnelige form på Orange fra 1994, mens remixen, hvor Beck, Mike D. og Mario Caldato fra Beastie Boys hip-hopifiserer låta, kom på en EP-samling med remixer fra samme plate utgitt året etter.



The Jon Spencer Blues Explosion i samlinga

28.4.10

Sterkt og sentimentalt

Dagmar Krause fra Hamburg, Tyskland, ble kjent gjennom sitt vokalarbeid med Slapp Happy, en trio hun dannet sammen med den britiske avant-gardekomponisten Anthony Moore og den amerikanske singer-songwriteren Peter Blegvad i 1972. Gruppa kokte ihop en særegen blanding av lette, naive popmelodier og komplekse, litterære tekster, og samarbeidet med både Faust og Henry Cow. En omarbeidet utgave av sistnevnte ble til Art Bears, og Krause dannet senere News from Babel med folk fra samme musikalske miljø. Senere har hun beskjeftiget seg mye med Bertolt Brecht-tekster, først som skuespiller i en oppsetning av Brecht/Weill-stykket Rise and Fall of the City of Mahagonny på slutten av 70-tallet, senere som utsøkt tolker av det samme materialet på plate. Høydepunktet i så måte er Supply & demand, en plate med sanger av Brecht/Weill og Eisler, som kom ut i 1986. Krauses stemme er som skapt for dramaet i disse sangene, ettersom hun er kan skifte ubesværet mellom rolig, melodiøs crooning og en mer kompromissløs, aggressiv stil, gjerne innenfor en og samme låt. Her er et eksempel på dette, fra filmen Lost in the stars, hvor ulike artister tolker sanger av Kurt Weill: "Surabaya Johnny", opprinnelig fra Brecht/Weill-komedien Happy End (1929). Skal du ha tak i Supply & demand må du regne med å ofre skjorta, og den finnes hverken på Spotify eller WiMP, men du kan selvfølgelig låne den hos oss. Oppdag en stor stemme!



Dagmar Krause i samlinga

Slapp Happy i samlinga
Henry Cow i samlinga

21.4.10

Perfekt timing

Vi tar tidlig helg på bloggen med en dobbel dose The Meters, det legendariske New Orleansbandet som fungerte som backingband for alt som kunne krype og gå av funk-folk i bayoubyen, samtidig som de gjorde karriere med sine egne låter. Mange er blitt funk-klassikere, ikke minst gjelder det for de som serveres i dene gumboen, "Look-Ka Py Py" & "Jungle man".



The Meters i samlinga

19.4.10

Stor gut no

Outkasts Big Boi har kommet ufortjent i skyggen av sin mer flamboyante makker André 3000, men mannen har da vel så interessante ting å komme med som kumpanen. I fjor slapp han superfunky "Fo yo sorrow", hvor han i tillegg til raplegenden Too $hort, har fått med seg Mr. Funk himself, George Clinton, for å understreke låtas rytmiske kvaliteter ytterligere. Nylig kom det en video til låta, som du kan se her. Og mens vi venter på solodebuten som etter planen skal komme i år, anbefaler vi en ekstra lytt på Speakerboxxx, Big Bois halvdel av Speakerboxxx/The Love Below, der ligger det mye fint!



Outkast i samlinga

16.4.10

En mann og hans luner

Det meldes i dag om at Axl Rose og hans menn inntar Bergen og Oslo i månedskiftet mai/juni. Vi får håpe turen blir litt mindre strabasiøs enn første gang Guns n' Roses skulle besøke Norge i 1991, da konserten i Oslo Spektrum ble avlyst fordi Axl bestemte seg for at han heller ville til Paris, og tusenvis av fans måtte vende hjem med uforettet sak. Konserten på samme sted ti år senere gikk også opp i røyk da hele europaturnéen ble kansellert, og konserten i 2006 hang i en tynn tråd da Axl ble satt i fyllearresten i Stockholm to dager før. Det spørs vel uansett om den norske fansen kan forvente samme magi som bandet var i stand til i sin ungdom. Her vrenger de ut en av sine største klassikere, "Nighttrain", med alle originalmedlemmer inntakt, live på The Ritz, New York i 1988. DVDen låner du hos oss!



Guns n' Roses i samlinga

14.4.10

Portrett av kunstneren som ung mann

Will Oldhams persona Bonnie "Prince" Billy er ute med ny fin plate, denne gangen i kompaniskap med The Cairo Gang (AKA gitarist/vokalist Emmett Kelly). Uttrykket hans har blitt mer strømlinjeformet de siste 10 årene, og mange mener Oldham var bedre under andre navn som Palace Brothers og Palace Music på 90-tallet. Vi liker musikalsk utvikling og er ikke nostalgikere, men kan vanskelig motså denne ulidelig vakre hymnen fra Lost blues and other songs, en samling med singler, liveopptak og andre rariteter gitt ut under Oldhams daværende pseudonym, Palace Music i 1997.



Will Oldham i samlinga

12.4.10

The Unthanks

Søstrene Rachel og Becky Unthank utgjør kjernen i The Unthanks, som forankrer musikken sin i den engelske folkemusikktradisjonen, men som også blander inn pop, country og mye annet rart (eksempelvis covret de både Robert Wyatts "Sea song" og Bonnie "Prince" Billys "A minor place" på sin forrige plate The Bairns). I kveld spiller de på Blæst I Trondheim før turen går til Oslo og Blå i morgen. Forresten dukker de også opp i Bergen om knappe 3 uker, som en del av programmet på Bergensfest 2010. I fjor slapp de sin første plate som The Unthanks, etter å ha kalt seg Rachel Unthank & the Winterset på 2 plater, og denne plata, Here's The Tender Coming, har imponert mange og høstet utmerkelser både her og der, bl.a. til "Folk Album of the Year 2009" av musikkmagasinet Mojo. Her er de i et liveopptak fra i fjor, hvor de fremfører en av sangene fra plata, "The Testimony of Patience Kershaw". Kan bli en fin kveld på Blæst!





The Unthanks i samlinga
Rachel Unthank and the Winterset i samlinga

9.4.10

Dans og vær gla´


Funky soul-grønsj er kanskje ikke helt stuereint selv om grønsjen har fått sin revival. Likevel er det lite som passer så godt til fredagen som nettopp slik musikk fra New Yorkerne i White Trash, som kom med en lovende platedebut i 1991, hvor åpningssporet "Apple pie" ble en stor hit.



7.4.10

Glitrende og gåtefullt

Det mørke mesterverket Imperial bedroom fra 1982 var det andre albumet med Elvis Costello and the Attraction som ikke ble produsert av Nick Lowe. Plata, hvor Beatles-tekniker Geoff Emerick ble hyra inn fordi Costello ville prøve ut nye ting i studio, inneholder kanskje den fineste Costello-låta noensinne, den formidable "Man out of time" (som vi tidlige har omtalt her), her i et liveopptak med like formidable The Attractions, et av rockens aller beste backingband.



Elvis Costello i samlinga