30.4.09

Utvid synsfeltet

Svenske Alex Willner aka The Field gjorde furore lang utenfor elektronikamiljøet med From here we go sublime i 2007. 19. mai er han klar med sin nye plate Yesterday and today, og denne gangen har han bl.a. samarbeidet med Battles- og ex-Helmet-trommis John Stanier. Dette - sammen med større bruk av analoge synthesizere, bassgitarer og altså trommer - har visstnok bidratt til å gi plata et mer organisk preg enn forgjengeren. Vi gleder oss, og skal vi dømme ut fra smakebiten "The more that I do", har vi all grunn til det!

MP3: The Field: "The more that I do"

The Field i samlinga

Helt koko

Vi fortsetter nyhetsuka her på bloggen og drar fram et perfekt helgenummer. Engelsk raps wonderboy Dizzee Rascal er tilbake! og denne gangen har han fått med seg stjerneprodusent Armand Van Helden på den fullstending helsprøe "Bonkers". Selvsagt murres det i rapmiljøet om sellout, men vi mener Dizzee bare utforsker nye sider ved seg sjøl, og tror låta kan bli en av sommerens store slagere. En knalltøff og morsom sak er det i alle fall - selvironi byr han også på, og det er normalt ikke en del av etiketten i hans kretser.

"Bonkers" kommer som single 18. mai og blir å finne på Dizzee Rascals nye plate, Tounge 'n' cheek.




Dizzee Rascal i samlinga

29.4.09

Pop anno 2009

Spør du oss står den 21 år gamle engelske Mica Levi bak årets single så langt med "Lips". Ikke bare klokker inn godt under god gammel singleplatelengde (1 min, 19 sek), men den setter seg umiddelbart fast i hjernen sin og blir der. Micachu, som hun kaller seg, og hennes 2 medmusikere - The Shapes - kaller musikken sin pop, men ignorerer vanlige kjøreregler innen genren som fengende refrenger og lett tilgjengelige tekster, og benytter seg ofte av hjemmelagede instrumenter og uortodokse spilleteknikker. Mica har også studert både fiolin, bratsj og komposisjon ved flere velrenommerte institusjoner, og til og med skrevet et orkesterstykke på kommisjon fra London Symphony Orchestra. Ikke verst merittliste så langt altså! Men nå er det altså pop som gjelder for Micachu og det er i alle fall vi veldig glade for.

Micachu and The Shapes debut Jewellery, kan du låne hos oss.



Micachu i samlinga

28.4.09

Syrlig skuespill

Mer nytt: i dag fra Annie Clark aka St. Vincent som imponerte stort med sin forrige plate Marry me i 2007. Neste uke kommer oppfølgeren Actor, og første singel, "Actor out of work", har vært i omløp et par uker allerede. Her framfører Clark sitt ambivalente kjærlighet/hat-budskap i en låt som bygger seg opp mot et refreng som aldri kommer, men som forløses i en smittende melodi over stadig mer intense vers. Fin sak!



St. Vincent i samlinga

27.4.09

Nedpå fra fjellklatrer


Pink Mountaintops er kanadiske Stephen McBeans hovedprosjekt ved siden av stoner rock-bandet Black Mountain. De er rett rundt hjørnet med sin tredje plate, Outside love, og samtlige låter derfra streames for tiden på MySpace-sida deres. De ti sangene omhandler og er - i følge McBean - inspirert av vinter, Pink Floyd's The Final Cut, juleplater, Bermudatrianglet, å være deprimert i solskinn og The Everly Brothers; og med seg på plata har han bl.a. folk fra Godspeed you! Black emperor og Whiskeytown.

Se opp for plata i samlinga vår i begynnelsen av mai, og lån i mellomtida mer Pink Mountaintops hos oss. Her er "Vampire", et spor fra Outside love, i en fanvideo fra YouTube med klipp fra den svenske vampyrfilmen Låt den rätta komma inn.

2 låter fra plata kan også lastes ned fra Pink Mountaintops hjemmeside.



Pink Mountaintops i samlinga
Black Mountain i samlinga

25.4.09

Obligatorisk oppsummering



Flere essensielle 70-tallsband har først nå kommet med skikkelige samleplater. The Nerves - som levde kort og intenst fra 1975-78 - leverte feiende flott kraftpop som bl.a. inspirerte Blondie, men ga ikke ut mer enn en EP mens de holdt på. Den er til gjengjeld en klassiker, og inneholder bl.a. "Hanging on the telephone" som Blondie senere gjorde til en av sine signaturlåter. Denne EPen har knapt vært tilgjengelig fram til i fjor da samleren One way ticket endelig forelå. Denne kan du nå låne hos oss. Det samme gjelder for plater med to av de mest innflytelsesrike bandene innen New Yorks No wave-scene på slutten av 70-tallet, Teenage Jesus and the Jerks og Mars, som i likhet med The Nerves endelig har blitt tilgodesett med ordentlige karriereoppsummeringer som burde være obligatorisk å få med seg. Her er The Nerves uimotståelige godbit fra 1976.



The Nerves i samlinga
Teenage Jesus and the Jerks i samlinga
Mars i samlinga

24.4.09

Pusteøvelse

Vi trenger et pusterom før siste innspurt så helg. Dermed finner vi fram musikk som skapt for formålet: "On" - en tidlig Aphex Twin-klassiker (hvor er det forresten blitt av han?) fra 1993. Fantastisk. Senke skuldrene nå... og pust.



Aphex Twin i samlinga

23.4.09

Til hutiheita

The road to God knows where er en av de minst glamorøse musikkdokumentarene som finnes. Den følger den kanskje mest klassiske inkarnasjonen av Nick Cave and the Bad Seeds på tur gjennom USA i 1989 - før Cave slo gjennom skikkelig og mens han og bandet enda reiste i en skranten gammel buss - og skildrer Caves ambivalens overfor musikkindustrien, bandets gnistrende liveopptredener og kameratslige samhold og turnélivets ørkesløshet, alt filmet i nydelig kornete og deskriptiv svart/hvitt.

Her er en uortodoks akustisk versjon av tordnende "The mercy seat" henta fra Tender pray, plata som Cave og hans kumpaner promoterte på veien til Gud vet hvor. Filmen kom på DVD i 2005 parret med konsertfilmen Live at Paradiso fra 1992.



Filmen i samlinga
Nick Cave and the Bad Seeds i samlinga

22.4.09

Kaptein Kirk viser vei

Roland Kirk var et unikum: en postmodernist lenge før begrepet ble skapt, og en multiinstrumentalist uten sidestykke med en altoppslukende musikalitet. Kirk gjorde det til sin gimmick å spille på 2 og 3 blåseinstrumenter samtidig, og til sitt varemerke å dra inn elementer fra mange forskjellige musikalhistoriske epoker, og kunne være innom barokkmusikk, arabisk tradisjonsmusikk, dixieland og frijazz i en og samme låt uten at det låter hverken påklistret eller masete. Samtidig var han blant jazzhistoriens absolutt mest originale og heftigste saksofonister og fløytister, med en uovertruffen teknikk og ustoppelig musikalsk kreativitet. Her hører du han med en hardtslående rytmeseksjon i ryggen bestående av Coltranetrommis Elvin Jones, Mingus mangeårige pianist Jaki Byard og bassist Richard Davis som har spilt med alt fra Sarah Vaughan til Eric Dolphy, i et nummer fra fantastiske Rip, rag and panic fra 1965: "From Bechet, Byas, and Fats".



Roland Kirk i samlinga

21.4.09

Psykedelisk sjel

16-åringen Randy California - som kom fra samspill med daværende Jimmy James (senere Jimmy Hendrix) og hans The Blue Flames - dannet Spirit sammen med bl.a. låtskriverne Jay Ferguson og John Locke i 1967. Gutta var unge, men den tjue år eldre trommisen Ed Cassidy dro med seg verdifull musikalsk erfaring. Han kom fra jazzverdenen og hadde spilt med storheter som Canonball Adderley, Gerry Mulligan, Roland Kirk, Thelonious Monk og Lee Konitz; og dessuten vært med å danne Rising Sons sammen med Taj Mahal og Ry Cooder. Spirit hadde moderat suksess fra sin svært psykedeliske debut i 1968, og begitt sitt mesterverk tre plater senere med den psykedelisk titulerte Twelve dreams of Dr. Sardonicus i 1970. California hadde forhørt seg med Neil Young om bruk av David Briggs som produsent, noe Young selv hadde gjort med stort hell på sine første soloplater. Innspillingen tok 5 måneder og Briggs ble som et sjette bandmedlem underveis. Hans rolle som katalysator og kompis inspirerte Spirit til sin beste studioopptreden, og førte til deres mest fokuserte plate.

Twelve dreams of Dr. Sardonicus regnes i dag som et landemerke innen psykedelisk rock på linje med The Whos Tommy og Pink Floyds Dark side of the moon, og tar for seg store temaer som livets skjørhet og den menneskelige eksistens komplekshet. Dessuten var Spirit tidlig ute med utforskingen av miljøspørsmål på platas klassiker, Randy Californias "Nature's way".



Spirit i samlinga