Waliseren John Cale dro til New York for å studere og utøve moderne "seriøs" musikk med LaMonte Young og John Cage, men rocken tok han og innlemmet han i et av tidenes mest innflytelsesrike band, The Velvet Underground. Etter et par år fikk han sparken fordi bandet ikke hadde plass til egoene til både han og Lou Reed, og Cale starta på en solokarriere som rommer mye bra men også er frustrerende ujevn. Vintage violence (1970) og Paris 1919 (1973) er antakelig hans 2 beste utgivelser under eget navn. Her serveres vakker orkestrert kammerpop med både veldig intime øyeblikk og grandios Phil Spectoresk produksjon. Her er et eksempel; den ironiske og ekstatiske "Gideon's bible" fra Vintage violence.
John Cale i samlinga
The Velvet Underground i samlinga
Og "Fear", "Helen of Troy"og "Slow Dazzle" også, når vi først er i gang! Shit, ta med "Fragments of a rainy season" også!
SvarSlett