I serien underkjente band som flere burde kjenne til, har vi idag kommet til det snedige cabaretpopensemblet Slapp Happy. Trioen ble starta av den engelske avantgardekomponisten Anthony Moore, Dagmar Krause: den tyske kjæresten hans (som aller nådigst påtok seg å synge, til tross for stemmeproblemer, fordi de to andre hevdet de sang så forferdelig), og deres amerikanske venn, Peter Blegvad i Hamburg i 1972. Slapp Happy er et postmoderne popband, pop med distanse - sjøl har de karakterisert seg som primitiv pop og "naive rock". Musikken har uansett udiskutable kvaliteter, med sterke melodier og Krauses klokkeklare iskalde røst som deklamerer de snodige, tørrvittige tekstene, så langt fra klassisk poplyrikk som det omtrent er mulig å komme.
Bandet hadde en kort, men minneverdig platekarriere som består av 5 plater utgitt mellom 1972 og 1980, og 2 comebackplater, i 1998 og 2000 samt en liveskive fra turné i Japan i 2000 (hvor de brøt med sitt opprinnelige prinsipp om å ikke spille live "like a real pop group"). På platene var de flinke til å alliere seg med gode krefter: på Acnalbasac noom (utgitt i 1980 men innspilt i 73) var Faust backingbandet, mens Henry Cow backet de på In praise of learning og Desperate Straights fra 1975. Både Acnalbasac noom og søsterplata Casablanca moon fra 1974 (med nøyaktig de samme låtene men i forskjellige utgaver) finner du i samlinga vår, sistnevnte på en CD parret med Desperate Straights, og begge er utrolig morsom lytting som vi gjerne anbefaler. Her er tittelsporet (Casablanca moon) i to ganske ulike utgaver.
Se og hør også Dagmar Krauses fortreffelige evner som Brechttolker her.
Hør flere låter på MySpace
Slapp Happy i samlinga
Henry Cow i samlinga
Faust i samlinga
Jeg MÅ jo bare kommentere i dag også, her dukker det jo opp favoritter annenhver dag! Enig i at dette bandet er totalt underkjent! Dere som ikke kjenner platene, vær obs på at Casablanca Moon og opprinnelige Acnalbasac Noom er helt forskjellige i uttrykket. Samme feiene flotte låter, men forskjellige tilnærminger. Personlig gir jeg 6,5 på terningen til Acnalbasac, som er mer rocka.
SvarSlettKunne ikke vært mer enig! Acnalbasac noom er mer rocka enn sin søsterplate, det må det jo nesten bli med Faust som backingband. Nå er for øvrig også den plata innlemma i samlinga vår.
SvarSlett