22-Pistepirkko (les: toogtjue marihøner) steg opp av asken etter punkrockbandet Matti Mätä & SS i nordfinske Utajärvi, i 1980. P-K, Espe og Asko hadde forretningsidéen klar helt fra begynnelsen av: gjøre ting på sitt vis; leve av musikken; ha en internasjonal karriere; prøve å være åpne for nye ting og holde musikken streit men eventyrlysten; komponere sanger; skrive historier som er sterke, morsomme, triste, glade, snåle... og spille dem for folk. Dette har de lyktes veldig godt med på 13 album siden 1984, og på Big Lupu finnes flere av trioens største triumfer, bl.a. "Birdy", som ble en undergrunnshit i 1993.
Det fantes noen få modige sjeler i norsk jazz på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Jan Garbarek og hans kvartett var de mest kjente, men Svein Finnerud og hans trio var enda mer toneangivende og åpne mot nye impulser i sin musikk. Pianist Svein Finnerud, bassist Bjørnar Andresen og trommeslager Espen Rud levde for improvisasjonskunsten (les et fabelaktig intervju med Andresen gjort et par år før han døde som illustrerer dette), og inkorporerte uortodokse klanger i musikken sin (bl.a. lyden av drillbor, lightergnister og orale utbrudd).
Selv om både Finnerud og Andresen døde henholdsvis i 2000 og 2004, låter musikken de etterlot seg like spill levende i dag som for snart 40 år siden. De ga ut flere plater i perioden som enda bare delvis er tilgjengelig på CD, men heldigvis finnes det da noe! NRK ga ut en samling med uutgitt stoff i fjor, mens fantastiske Plastic sun (først utgitt i 1970) nå er å få tak i igjen. På sistnevnte kombinerer trioen egne låter med stoff av frijazzpionéreneAnnette Peacock og Ornette Coleman. Begge disse platene finner du selvsagt i samlinga vår sammen med Travel Pillow som er en senere innspilling med trioen gjort i 1993-94. Her er "Alnafet Street" fra Plastic sun som starter som en åpen utforsking og samler seg om et tight, funky riff spilt av Andresen på hans kontrabass.