Tett trio

Nils Petter Molvær skuer stadig lengre fremover i horosonten. På sin nye plate Baboon Moon, samarbeider han i trio med gitarist Stian Westerhus, som også produserer plata; og trommis Erland Dalen, mangslungen studiomann som har holdt rytmen hos Bjørn Eidsvåg og Madrugada, men også har et hjerte for mer eksperimentell musikk. Resultatet er en slags kammermusikk som for en stor del er innspilt live i studio gjennom improvisering, og gruppearbeidet har manet fram Molværs mest potente plate på flere år. Her er en medley fra studioinnspillingene.



Nils Petter Molvær i samlinga

Urokråka flyr igjen

Hyperaktive Ryan Adams er snart klar med Ashes & Fire, hans trettende studioalbum på elleve år (sjekk ut denne karamellen), men i dag skal vi skal tilbake til 2005, da Adams for sikkerhets skyld kom med tre plater, blant annet Cold Roses, hans absolutte høydepunkt på albumfronten så langt, spør du oss. Et bredt anlagt dobbeltalbum, som helt tydelig er inspirert av 70-talls Grateful Dead. Adams har bl.a. plukket opp en hel del gitarfraseringstips fra Jerry Garcia, og låtene glir rett som det er over i Deadske instrumentalbreaks og jampartier. Enda mer tydelig blir dette når materialet spilles live, som her i et opptak fra New York i 2007, når Ryan og The Cardinals spilte mesteparten av Easy Tiger, som kom ut det året, men også lurte inn Cold Roses majestetiske åpningslåt "Magnolia Mountain".

Grateful Dead-bassist Phil Lesh må ha tenkt det samme som oss, for han har likt låta godt nok til å covre den sammen med bandet sitt (med Joan Osbourne som vokalist, noen som husker henne?) Se opptak her.

Få for all del også med deg Adams fine versjon av Iron Maidens klassike powerballade "Wasted Years", og kanskje kan en av tekstlinjene derfra også tjene som forklaring på mannens ekstreme produktivitet "...too much time on my hands."



Ryan Adams i samlinga

Gabriel og hans menn

Vi skal tilbake til 16. september 1978, Grugahalle i Essen, Tyskland. Det er tre år siden Peter Gabriel forlot Genesis på høyden av deres kunstneriske utvikling, og han har nettopp sluppet sitt andre soloalbum. Gabriel og hans band er hyret inn for å bidra til å gjøre den tredje Rockpalast-festivalen til en minneverdig affære. Det blir den. Inspirert av punkbølgen som skyller over musikkverdenen stiller de med barberte hoder, og i veiarbeideruniformer. De gjør sin entre via publikum i salen og åpner showet med åpningssporet på plata de turnerer med, "On the Air" - vi er live, musikken strømmer gjennom lufta, stemningen er elektrisk, og Gabriel og hans menn er igang med en kontant, kompromissløs konsert. En time og ti låter senere avslutter de med "The Lamb Lies Down on Broadway", i en forrykende, oppspeeda, punkete versjon. Med seg på laget har han Tony Levin, Jerry Marotta, Sid McGuiness, Larry Fast & Timmy Capello. Værsågod, scenen er deres.



Peter Gabriel i samlinga

Videonytt

I dag bringer vi nytt fra to av våre favoritt-singer/songwritere. To bemerkelsesverdige videoer av svært forskjellige grunner. Først Bonnie "Prince" Billys fornøyelige nye video til flotte "Quail and Dumplings", fra Wolfroy Goes To Town som slippes 3. oktober; så Ariel Pink og hans Haunted Graffiti sin helt spesielle 9/11-kommentar "Witchhunt Suite for WWIII", som ble innspilt i 2001, men ikke gitt ut før nå, ti år etter terrorangrepet i NYC.

Progførerne

Finnes det en bedre måte å starte uka på enn med årgangsprog av aller beste merke? We think not! Her holder King Crimson minikonsert for fransk tv i 1974, med det som muligens var deres beste besetning og deres beste låtmateriale. I tur og orden får vi "Larks' Tongues in Aspic pt II", "The Night Watch", "Lament" og "Starless", og det er veldig vanskelig å ikke la seg berøre av denne utrolige musikken (selv om Robert Fripp gjør sitt ytterste for å ikke vise noen følelser). 

King Crimson i samlinga

Verdens beste trommis med tett trio

Vi kunne hørt på Paal Nilssen-Love spille til evig tid, uavhengig av medmusikere eller ikke, men når han først skulle sette sammen sin egen trio er ikke Ken Vandermark og Ab Baars de verste han kunne fått med seg! Her er de ute på oppdrag i lokalene til TV-aksjonen 2011 på NRK-huset, som også står bak kontorkonsertserien sammen med MIC. 


Paal Nilssen-Love Trio - Live At The Office from MICnorway on Vimeo.


Paal Nilssen-Love i samlinga

Silkestemme i storslag

Vi var kanskje ikke klar over hvor mye vi hadde savnet han, men det ble fort klart når vi fikk høre det første nye materialet fra Jens Lekman, barytonen fra Bohuslän, på fire år. Nå er det nemlig like før han slipper sin An Argument with Myself-EP, og Jens han er ikke snauere enn at han legger hele plata ut til lytting for oss som nødig vil vente. Og det kan jo ikke vi annet enn formidle videre.

Jens Lekman - An Argument With Myself by snipelondon   An Argument With Myself by Jens Lekman

Jens Lekman i samlinga

Lovende drypp

Denne uka gir Trondheimsbaserte Riot Factory ut debut-EPen til det unge Oslobandet Dråpe, ett av bandene det har blitt hvisket mest om i krokene det siste halvåret (de har bare eksistert i litt over et år). Vi har blitt begunstiget med en sniklytting, og kan melde om ganske så oppsiktsvekkende saker. Det er nemlig ikke ofte vi hører støypop i My Bloody Valentine-gata mer innsmigrende og umiddelbar - i hvert fall ikke i norsk sammenheng - og dyktigheten syder gjennom i alle ledd: fengende melodier, energisk og dedikert musisering, raffinerte løsninger på arrangementssiden og helproff produksjon. I tillegg til nevnte MBV må vi også kunne nevne The Besnard Lakes som en ganske åpenbar inspirasjonskilde, uten at det blir for påtrengende.

Dråpe setter en sterk standard for norsk popmusikk, som få antakelig kommer til å toppe i 2011. Her er to av låtene fra EPen, "Silver Spoon" og "We Want the World". De drar dessuten på lanseringsturné mot slutten av september, som ender på Blæst i Trondheim den 30.



DRÅPE - Silver Spoon by Riot Factory
 

Sølvrev i stim

Den aldrende gitareleganten Lindsey Buckingham er som enogsekstiåring langt unna førtidspensjon. Han har tvert i mot trappet opp virksomheten med tre soloplater og en liveplate i løpet av de fem siste årene, etter å ha vært inaktiv som soloartist siden 1992. Og hver og en disse platene er ganske så formidable! Seeds We Sow er navnet på årets plate fra Buckingham, og her oser han fortsatt av vitalitet, både som låtskriver, formidler og gitarist. Hør bare her, på ett av platas sterkeste kutt, "In Our Own Time". Lindsey Buckingham i samlinga

Sprikende, i alle retninger

The Olivia Tremor Control, foregangsband i det sagnomsuste Denver, Colorado-kollektivet Elephant 6 (sammen med bl.a. Neutral Milk Hotel, som også er aktuelle med en boksutgivelse i disse dager), er gjenforent og slipper ny plate i løpet av 2012, og når man lytter til smakebiten fra albumet, "The Game You Play Is in Your Head, Parts 1, 2, & 3", er det som om tiden har stått stille siden 1999, da Black Foliage: Animation Music Vol. 1 kom ut. Vi minnes sistnevnte med dens eneste single, hyperfengende "Hideaway", som sender tankene til engelsk Rickenbackerpop a-la The Beatles og The Boo Radleys. Plata slippes for øvrig i nyutgave i disse dager sammen med bandets eneste andre fullengder, Music From the Unrealized Film Script: Dusk at Cubist Castle fra 1996. Hurra for det!

Meditasjonsmusikk

Diamond Mine er en av årets vakreste og mest bemerkelsesverdige plateutgivelser så langt. Den hyperproduktive skotten Kenny Anderson AKA King Creosote (med over 40 plater på samvittigheten!) står bak sangene, og har funnet tonen med ambientartisten Jon Hopkins (kanskje mest kjent for fjorårets samarbeid med Brian Eno på Small Craft On A Milk Sea). Plata beviser at to tilsynelatende motstridende musikalske uttrykk kan forenes og gå opp i en høyere enhet. Det er lavmælt og vart, stormfullt og mektig, og ispedd found sounds fra skotsk dagligliv, transenderer plata oss til den skotske landsbygda med uspesifiert tidsfeste.

Her kan du se duoen gjenskape deler av plata i NPR Musics lokaler i Washington D.C., under en av deres Tiny Desk Concerts nylig.



Plata i samlinga

Naboene fra helvete

The Residents har skremt og forbløffa folk i 40 år med sin sprut originale blanding av eksperimentell rock, cabaret og performance. Dette kommer naturligvis først til sin fulle rett live, noe vi ser beviset på i dette opptaket fra den amerikanske musikkserien Night Music fra sent 80-tall, der de fremfører en mini-teateroppsetning som kulminerer i en versjon av Elvis Presleys "Teddy Bear" som virkelig får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Grøss!



The Residents i samlinga