Tøylesløs sjangerblanding

80-tallet var en musikalsk brytningstid, og en av de mest eksperimentbefengte og interessante epokene innen popmusikken. Selv om de fleste i dag forbinder tiåret med klebrige pophits a-la Stock Aitken Waterman (you should be so lucky at du glemmer denne når den først har satt seg), sydet det godt i undergrunnen hvor all verdens stilarter hadde promiskuøse nachspiel. Ett av bandene som oste mest av disse nattlige seansene var Arto Lindsay og Peter Scherers Ambitious Lovers. I årene 1984-1991 utga de tre plater som fusjonerte brasiliansk bossa nova med New Yorksk No Wave, P-funk, synthpop og avant garde-jazz. Med base i New York forsynte duoen seg grovt av byens musikerstand. Bill Frisell, Nile Rodgers, Marc Ribot, Vernon Reid og Joey Baron var alle innom Ambitious Lovers, det samme var sterke krefter utenbys fra som den brasilianske tropicalialegenden Caetano Veloso. Lindsay selv var misjonærsønn og bodde store deler av barndommen i Brasil, så inpsirasjonen derfra ga seg selv. Den brasilianske elegansen bidro sammen med støyelementer og dype grooves til at de nådde de et musikalsk raffinement som sjelden siden er overgått. 

Vi fant en fabelaktig liveopptreden fra et TV-show i 1989, hvor de introduseres av snål-Pål sjøl, Jools Holland, og der Arto Lindsay gjør seg fortjent til tittelen verdens kuleste mann.



Ambitious Lovers i samlinga
Arto Lindsay i samlinga