Marginalmusikk

Det grå, industrielle Nord-England på midten av 80-tallet var åstedet for utviklingen av en særegen musikalsk genre: grindcore. Musikken kan fortone seg som korte, apokalyptiske utbrudd av støy, og selv om den ikke er friimprovisert, følger den heller ikke noen konvensjonell struktur med vers, refreng, eller melodier. Vokalen er enten høyfrekvente hyl eller gutturalt grums, og teksten oftest vanskelig å tyde. Grindcorens vanvittige aggressjon er så over-the-top at å vise til inspirasjonskilder som hardcore og thrash metal blir fåfengt: grindcoren er milevis over både i aggresjonsnivå og intensitet.

Genrens ubestridte opphavsmenn er Napalm Death fra Ipswich, som satte standarden med debuten Scum i 1987. Bandet hadde en dypere mening med musikken enn ren aggresjon, de brukte grindcoren som sonisk metafor for det kalde og kyniske moderne samfunnets vold og forfall. Carcass fra Liverpool var mer ekstreme: tekstene deres var tatt fra lærebøker i anatomi og brukt for sjokkeffektens (og galgenhumorens) skyld, og covrene ble prydet av bilder fra obduksjoner. I sin opprinnelige form ble grindcoren fort begrensende, men også viktige inspirasjonskilder for undergrunnsmetal; den japanske noisescenen (med Boredoms og Merzbow i spissen); og New Yorks avantgardejazzscene med John Zorn som musikalsk sentrum (Zorn starta tom bandet Painkiller med ex-Napalm Death-trommis Mick Harris). I tillegg har miljøet rundt Mike Patton og hans Mr. Bungle også hentet mye av intensiteten i musikken sin fra den tidlige grindcoren.

Musikkavdelinga har de to første platene til både Napalm Death og Carcass i samlinga - kjernen i den tidlige grindcoren - og dette kan jo være passende musikk til påskeferien? Her er (og titlene sier sitt om de to bandas ståsted) "Multinational corporations" fra Napalm Deaths Scum, og "Vomited anal tract" fra Carcass debut Reek of putrefaction. Og her kan det være nødvendig å justere volumknappen, ja oppover naturligvis!



Napalm Death i samlinga
Carcass i samlinga