2.4.11

Ryan rekommanderer

I dag gir vi ordet til Øyvind Ryan, stødig om enn uregelmessig leverandør av fortreffelig popmusikk siden tiden i Monster Blomster på 90-tallet, senere som soloartist med Øyvind Ryan-gruppen og, i det siste, Øyvind Ryan & OG. Seneste plate het Perfekt harmoni og kom i 2009. Vi slenger med såre, steinvakre "Min" derfra. Plata anbefales hjertelig og kan lånes hos oss sammen med mer fra Ryans rikholdige back-katalog. For øvrig spiller Øyvind Ryan & OG på Credo i Trondheim under mat og musikkuka "Nye dimensjoner" i morgen den dag. Det ryktes dessuten at mannen har ny plate på gang.



I dag forteller Øyvind om en av sine favoritter hos oss:

Noice: Tonårsdrömmar (1979)



Disse barna var fjorten-femten da de laga Tonårsdrömmar. Veldig enkelt kan jeg påstå at dette er poputgaven av Ebba Gröns We’re Only In It For The Drugs (1979). Ikke sånn å forstå at Drugs ikke har poplåter.

Fantastisk fortpop krydra med ett og annet melankolsk-sprettent synth-tema og enkelte fuzza riff. Tekstene handler om å ta tunnelbanen, å ikke slippe inn på discoen, å rømme hjemmefra... og jenter og sånn. Fanatstisk! Det hadde sikkert gitt dem mer cred å synge om «Staten Och Kapitalet», men det gjorde de heldigvis ikke – de sang om sånt de visste noe om, sånt som engasjerte dem. Og det høres! Plata er sint og fengende! «I natt e hela stan vår», «Jag vil inte va (som alla andra)» og «Nu bryter jag upp» er enkle, fengende og intelligente poplåter inderlig framført av sultne ungdommer med adrenalin opp til den bleika hårrota.

Tonårsdrömmar solgte ingenting og det gikk noen måneder. Da Noice spilte live på Mandagsbörsen i 1980 med «En kväll i tunnelbanan», og jentene fikk se dem (eller se Hasse), eksploderte det. Tonårsdrömmar ble lempa over diskene. Hasse og Noice var poster-stjerner i OKEJ og Bravo og alle de bladene.

Högt uppe / ovanför mej / en kamera / letar i mängden /
Ser mej själv / på en ruta / står där / och vänter på trikken

"En kväll i tunnelbanan"

Platene solgte mengder, alle konsertene solgte ut – alt til et haleheng av hylende jenter og sinte gutter. I en Toyota varebil dro de rundt i Sverige, sammen med de noen år eldre roadiene, som hadde ganske god greie på stimulerende midler også.

Den neste plata, Bedråande Barn Av Sin Tid, gjorde dem til større stjerner enn konkurrenten Gyllene Tider. En plate til, Det ljuva livet (1981), med bl.a. den fantastiske synth-og-trøskerbass-instrumentalen «Transkontinental», og så slutta Hasse og gikk solo. Freddie på synth, bassist Peo og ny vokalist, Nicklas Östergren, laga Europa (1982), som har øyeblikk hvor alt er strålende, f. eks. i tenåringsromansen «Du och jag», men virker i ettertid prega av hoder i kaos. Fra garasjedebuten med Tonårsdrömmar ble Noice sakte forvandla til et gjennomsnitts svensk synthprodukt. Med pannebånd.

De to soloplatene Hasse laga, Gryning Över Stan (1982) og Pulsens Hårda Slag (1983), er kuppa av flinkismusikere. En av dem spiller synth. Det finnes likevel noe; «Besviken» på førsteplata har den merkelig ulogiske oppbyggingen som Hasses låter ofte hadde – hookline, vers, mellomspill, enda et mellomspill, refreng, vri på refrenget, hookline, refrenget igjen!, vers... og så nesten videre - uten å bli noe mindre egna som teenpop. Men stort sett er soloplatene hans triste greier. Han virker uengasjert, når han ikke bare virker speeda. Hasse sa midt på 80-tallet til et blad: «Jag är nitton och jag är slut!»

Senere gikk det enda verre med barnestjernene. Hasse ble junkie og fast på Plattan i Stockholm, Freddie ble også stoffavhengig, Robert Klasen, trommis fra 1980, ble senest for noen år siden tatt for knark, og bassist Peo ble kristen. Sikkert personlig også. Kan virke sånn. Han soper nå inn på et Noice med ny besetning. Hasse og Freddie døde med ett års mellomrom tidlig på 20-tallet, begge av sykdommer som skyltes tidligere misbruk.

En sånn historie fra virkeligheten du ikke ville trodd om du leste den i ei bok eller så den på film. Det er såre enkelt: Lån plata, ikke boka eller filmen.





Noice i samlinga
Øyvind Ryan i samlinga
Monster Blomster i samlinga

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar