Lekne lydbilder

Med Innocence is Kinky har Jenny Hval begått sin beste plate så langt. Både mer melodiøs, umiddelbar, avslappet, utforskende, skarp og inviterende enn noe annet hun har gjort. Bandet virker mer delaktig, mer som et band. Kyrre Laastads rytmestrukturer og Håvard Voldens gitarteksturer leker og strammer der de skal, og John Parish sine bidrag som instrumentalist og produsent  kompletterer lydbildene. For dette er bilder, som du kan oppsøke igjen og igjen, og stadig finne nyanser, skygger og oppklarende lys.

Her er avslutningslåten, "The Seer" - et nikk til Michael Gira og Swans mesterverk ved samme navn fra i fjor, og en inspirasjonskilde som er hørbar i musikken denne gangen.



Jenny Hval i samlinga