Dagens klassiker: Let It Be

Joda, vi kunne ha skrevet om Beatles-albumet med samme navn, men i dagens klassiker-spalte handler det om The Replacements og deres fantastiske plate Let It Be. Bandet ble dannet i Minneapolis i 1979 da Paul Westerberg (som da jobbet som vaktmester) ble med som vokalist i bandet bestående av Chris Mars på trommer og brødrene Tommy og Bob Stinson på henholdsvis bass og gitar. Let It Be er bandets tredje fullengder og ble sluppet i oktober 1984, så albumet har nylig fylt 30 år. Albumet viser at bandet tar stadig større steg som låtskrivere og en mer voksen side av bandet. Vel, kanskje ikke helt...

Let It Be starter med I Will Dare med Peter Buck fra R.E.M. på gitar, er der oppe blant de flotteste åpningssporene noensinne. En klassisk, catchy og sår poplåt med fremragende tekst av Westerberg, Frontfiguren med stor F, med kjærlighet og usikkerhet som evig aktuelle temaer. Festen blir tatt til et nytt nivå med Favorite Thing, We`re Coming Out og Tommy Gets His Tonsils Out, tre kjappe og frenetiske rockelåter på rappen, før tempoet blir tatt ned igjen med den nydelige Androgynous. Etter albumets eneste halvsvake låt, Kiss-coveren Black Diamond, kommer det flere topplåter som Unsatisfied, Seen Your Video, Sixteen Blue og Answering Machine. Gary's Got A Boner viser at bandet kanskje ikke hadde blitt så voksne allikevel, men den passer perfekt inn på Let It Be.

The Replacements slapp det fremragende albumet Tim i 1985, som skulle bli det siste albumet med den opprinnelige besetningen. Bob Stinson fikk sparken i 1986 på grunn av fyll, dop og rot, noe som bandet var viden kjent for. Pleased To Meet Me med "hiten" Alex Chilton (Big Star!) ble utgitt i 1987 og var også det siste virkelige gode albumet til bandet. Men det skal sies at Don't Tell A Soul fra '89 definitivt har sine høydepunkt.

I tidsrommet fra 1984 til 1987 var The 'Mats et av de beste rock and roll-bandene der ute. Start derfor med Let It Be. Bandet har i de siste årene spilt noen gjenforeningskonserter som har blitt meget godt mottatt og det er utrolig morsomt. Det hadde vært en krembooking til for eksempel Øyafestivalen. Det er vanskelig å finne gode liveopptak av bandet, spesielt fra Let It Be-perioden. Derfor legger vi ved opptaket av Alex Chilton fra Jimmy Fallon nå i høst som er deres første tv-opptreden på 25 år. Vi har Let It Be inne på musikkavdelinga, samt dokumentarfilmen Color Me Obsessed og biografien All Over But The Shouting. Let It Be-boken i serien 33 1/3 skrevet av Colin Meloy (frontfigur i The Decemberists og blodfan) får vi straks inn.

- David Jønsson

 

Plaget sjel med høy stjerne

Chris Bell ledet det fine poporkesteret Big Star, som etterhvert ble svært innflytelsesrike til tross for sin beskjedne diskografi på starten av 70-tallet. Bell var den toneangivende i bandet sammen med High School-kameraten Alex Chilton, som fortsatte å lede Big Star i årene etter at Chris Bell trakk seg ut. Det skjedde allerede etter den første plata #1 Record i 1972, skjønt Bell også bidro på låtskriversiden på andreplata, Radio City. Bell var interessert i å tilbringe mer tid i studio, mens Chilton ville ut å spille. Dermed var Bell ute av bandet og kunne bruke sin tid i studio på egen hånd - han spilte bl.a. inn en singel, "I am the cosmos"/"You and your sister" som ikke kom ut før i 1978, kort tid før han døde i en bilulykke.

Bell var en plaget sjel, og sangene hans bærer preg av dette. De har faktisk mye til felles med Big Stars musikk etter at Bell forlot gruppa, særlig på den nydelige, men vaklevorne og skjøre Third/Sister lovers, som ble innspilt av kameraten Chilton med studiomusikere i 1974-75. Bortsett fra singelen fra 1978 ble ikke musikken Bell spilte inn på egen hånd tilgjengelig før i 1992, da I am the cosmos endelig forelå på CD. Intet mindre enn en begivenhet!

For å få et godt bilde av plata legger vi ved 3 kutt: begge låtene fra singelen pluss den vakre og truende "Better save yourself". Plata kan du nå låne hos oss, det samme gjelder for alle Big Stars klassikere.



Chris Bell i samlinga
Big Star i samlinga