Fredagstrippel

Forventningene var store før The Bands siste natt med gjengen på Winterland i San Fransisco Thanksgiving (25. november) 1976, og de ble ikke mindre da Van Morrison entret scenen i purpur slengdress. Van hadde vært borte i timesvis før han dukket opp i den oppsiktsvekkende habitten, og kompletterer opptredenen (bl.a. en knallskarp versjon av "Caravan") med noen velvalgte høyspark perfekt timet med Levon Helms synkoper og blåserekkas cresendo, før han går av scenen og overlater den til bandet som fullfører alene. Regissør Martin Scorsese hadde sine problemer under innspillingen, med dårlig kjemi bandmedlemmene imellom (bare Robbie Robertson snakker, og det så selvtilfreds og regissert at man nesten blir dårlig), men bandet, som svinger som ville helvete (ja, endel pålegg er gjort i studio i ettertid), nydelig fotografi, komposisjon og fantastiske artister redder prosjektet. Egentlig er det jo bare fascinerende å være vitne til den dårlige stemninga også, skarpe blikk som skjerper tilskueren, og - vil man tro - musikerne på scenen.

Ett svært høydepunkt i konsertfilmhistorien, og en av The Last Waltz's mest minneverdige nummer. Morrison, som har rykte på seg for å være lite samarbeidsvillig, tar selv grep og løfter band og publikum opp i en høyere enhet, man fornemmer hvordan det ville vært å være tilstede. Det hele dokumentert så stilrent av Scorsese og hans crew. Like stilrent som en av de mest klassiske sekvensene i Pink Floyds  Live at Pompeii, når kamera sveiper over forsterkene med påtrykket "Pink Floyd London" i starten av "Echoes part II". Har du ikke sett denne enda, foreslår vi at du gjør det. Den ligger ute på YouTube i sin helhet. Dette gjelder for stadig flere godbiter fra musikkhistorien. Etter at YouTube fjernet opplastingssperren sin (maks 10 min per klipp) for et par år siden, har det dukket opp stadig flere hele konserter på nettstedet. Vi spår en enda større utstrekning av YouTube-avhengighet basert på dette. Er du musikkinteressert begynner det å bli veldig vanskelig å rive seg løs.

Live at Pompeii har vært parafrasert uttallige ganger, ikke minst av Beastie Boys, hvis "Gratitude"-video (fra Check Your Head, 1992) er en ren hyllest til Floyds klassiker. Her kan de ikke dy seg og har til og med fått satt samme trykk på sine forsterkere (nesten litt overtydelig, men like vel morsomt for oss som setter pris på sånt). Disse to har også noe mer til felles: coole bassister. Roger Waters anno 1972 ser nesten farlig ut, mens nylig avdøde MCA er kanskje verdens fremste perfeksjonist av den edle kunst å se verdensmester ut samtidig som man trakterer et instrument. Kombinasjonen tyggis og fuzzbass er uovertruffen. Keyboardist og assosiert medlem Money Mark stjeler for øvrig lydbildet fullstendig når han skrur på Leslien og kommer inn (ca 2:11) med sine Hammond-chops. MCA tar seg like godt en pause når dette skjer. Nå er han på permanent pause.

Hvil i fred MCA, vi kommer til å savne deg.


The Band i samlinga
Van Morrison i samlinga
Pink Floyd i samlinga
Beastie Boys i samlinga