Fragmenter

Den eksperimentelle gitaristen Sir Richard Bishop (han er ikke adlet, det er bare et artistnavn) blander elementer fra folk, sigøynermusikk, jazz, punk, indiske ragaer, nord-afrikansk og sørvest-asiatisk folkemusikk med diverse rockeformer og ender opp med et særegent uttrykk som han formidler i sine for det meste improviserte stykker. Bishop liker å turnere og har spilt med og varmet opp for folk som Devendra Banhart, Bonnie 'Prince' Billy, Bill Callahan (Smog), Low, Animal Collective, Sunn O))), Yo La Tengo og The Residents det siste året. Hans siste plate kom også i år, heter Polytheistic fragments, finnes til utlån i samlinga vår og anbefales sterkt!

Hør låter fra plata og se han spille live på MySpace-siden hans.

Brødre i blodet

Når du trodde du hadde sett alt dukker det alltid opp noe som bekrefter det motsatte!


Plater med Turbonegro i samlinga
Plater med DDE i samlinga

Blue-eyed soul

Kongen av blue-eyed soul er kanskje Van Morrison, Todd Rundgren eller David Bowie (dronninga er definitivt Dusty Springfield!), men helt der oppe finner du også Hall & Oates som figurerte på pop og r&b-listene med sin smoothe, men langt fra friksjonsfrie soul-pop. I løpet av en mangslungen karriere som plateartister fra debuten i 1972 og fram til i dag, har det vært flere perioder med høydepunkter. Fra 1980-82 kom det 3 plater som alle regnes som moderne klassikere: Voices, Private Eyes og H2O. På disse platene fant de virkelig formen som popsnekkere og hitleverandører, og Daryl Hall står fram som soulsanger extrordinaire. Et godt eksempel på dette er "I can't go for that (no can do)" som du kan høre nedenfor. Den finner du også på Private Eyes fra 1981. Voices og Private Eyes kan lånes hos oss, sammen med den flotte soloplata Sacred Songs som Hall ga ut i samarbeid med selveste King Crimson-sjefen Robert Fripp! Plata ble innspilt i 1977 men ble liggende på hold og ikke utgitt før i 1980 fordi plateselskapet RCA etter å ha hørt den stemplet den som "ikke-kommersiell" (det hører med til historien at de før gjennomhøringa hadde planlagt en stortilt lansering av Hall som soloartist). Sacred Songs bærer preg av større eksperimentvillighet enn Hall & Oates-platene og er kanskje en litt glemt godbit som vi vil anbefale alle og sjekke ut.



Video: Hall & Oates "Private eyes"
Video: Todd Rundgren "Black Mariah"
Video: Van Morrison & The Band "Caravan"
Video: David Bowie "Young americans"
Video: Dusty Springfield "Son of a preacher man"

Fräsht!

Det burde være nok og nevne navn som Peter Björn and John, Studio, Jens Lekman, Anna Ternheim, Robyn, Marit Bergman, Dungen, The Knife og Jose Gonzalez for å skjønne at det skjer mye spennende innen svensk pop for tida. To relative nykommere som med sine nye plater bekrefter dette, er The Tough Alliance og Anna Järvinen (riktignok er hun født i Finland, men har vokst opp og bor i Sverige). Sistnevnte har fått panegyriske omtaler av sitt dedutalbum Jag fikk feeling som kom i høst og betegnes som det friskeste som har skjedd svenskspråklig pop siden Håkan Hellström. The Tough Alliance, som slapp sin tredje plate A new chance i vår, henter inspirasjon både fra sofistikert 60-tallspop a-la The Zombies, house og disco for å skape en fengende, dansbar og intrikat hybrid som fungerer like bra til lytting som til dansing (ikke ulikt Studio som kom med den fabelaktige Yearbook 1 tidligere i år). Her er videoer til singler fra hver av platene. Alle de omtalte artistene i dette innlegget finner du dessuten plater av i samlinga vår!

Ønskereprise

Vi har snakket pent om Noah Lennox' Panda Bear-prosjekt før her på bloggen, men nedtrykte av høstregn og slapsføre kan vi kan ikke dy oss fra å trekke fram den makeløse solskinnspopperlen "Comfy in Nautica" fra albumet Person pitch som kom tidligere i år. Uimotståelig!

Apocalypse now?

Og i avdelingen for lite spilt men veldig bra musikk har vi nå kommet til engelskmennene som har levd i eksil i Amsterdam siden midten av 80-tallet og kaller seg The Legendary Pink Dots! Siden oppstarten rundt 1980 har den karismatiske frontfiguren Edward Ka-Spel, multiinstrumentalisten The Silver Man og co. holdt seg trofast i undergrunnen og vunnet stadig flere dedikerte fans. De holder fremdeles koken, men mye av det beste materialet deres ble utgitt rundt 1990. På platene Crushed Velvet Apocalypse (1990) og The Maria Dimension (1991) finner du vakker melodisk pop, klassisk inspirerte instrumentaler, mørk industriell psykedelia og apokalyptiske visjoner i en mystisk blanding som vil fascinere selv den mest blaserte lytter. De var også tidlig ute med bruk av sampling og dataelementer i musikken sin uten at de har fått særlig kreditt for det. Her er dottene i det lyriske hjørnet når de erklærer "I love you in your tragic beauty" som er åpningssporet på Crushed Velvet Apocalypse. Platene kan du selvsagt låne hos oss!

Bonus: Last ned konsertopptak med LPD gratis OG lovlig her.



Plater med The Legendary Pink Dots i biblioteket

Wyatts weird wonderful world

Den gamle Soft Machine-trommisen Robert Wyatt har nettopp sluppet sitt nye album Comicopera, og som alltid når det gjelder Wyatts soloplater har den fått veldig positiv omtale. Det er gått 4 år siden forrige plate, Cuckooland, og Wyatt har som vanlig med seg en eksklusiv forsamling av samarbeidspartnere; Brian Eno, Roxy Music-gitarist Phil Manzanera og The Jam/Style Council-sjefen Paul Weller for å nevne noen. I tillegg åpner han ballet med en versjon av Anja Garbarek-låta "Stay tuned" fra hennes plate Smiling and waving fra 2001, hvor Wyatt for øvrig var med som duettpartner på ett kutt. Her er ett av Comicoperas vakreste øyeblikk, den vemodige "Just as you are", hvor Wyatt deler vokaljobben med brasilianske Mônica Vasconcelos.

Bonus: Det utmerkede kulturmagasinet Kobra på Svensk TV hadde nylig en slags hjemme-hos-reportasje hos Wyatt, hvor han bl.a. forteller hvordan han havnet i rullestol og hvordan det har formet han som musiker. Se innslaget her!

Se et 90 minutters intervju med Wyatt gjort av Sean O'Hagan fra The High Llamas i anledning slippet av Comicopera her.

Sjekk også ut den norske Wyattrelaterte bloggen Wyatting.



Plater med Robert Wyatt i biblioteket
Plater med Soft Machine i biblioteket
Div. konsertopptak, intervjuer osv. med Wyatt

Til værs igjen

I en tid når band som Muse blir omtalt som verdens beste rockeband, synes vi det er på sin plass å minne om at et virkelig stort rockeband er i ferd med å røre på seg igjen. Selveste Led Zeppelin gjenforenes for en eneste konsert i London 26. november i år! Robert Plant og Jimmy Page har både gitt ut plater og turnert siden Zeppelin brått tok slutt med John Bonhams død i 1980, mens bassist/keyboardist John Paul Jones inntil nå har stått standhaftig mot presset om gjenforening.

Som oppvarming til denne gedigne happeningen slipper de en ny samleplate, The Mothership, den 13. november. Samme dato blir hele backkatalogen deres for første gang gjort tilgjengelig for digital nedlasting hos samtlige lovlige nedlastingstjenester på Internett. Uka etter kommer en remastret utgave av soundtracket til konsertfilmmastodonten The song remains the same, med flere tidligere uutgitte spor. Her er en av godbitene fra filmen, og ett av sporene som ikke har vært med på tidligere utgivelser av soundtracket (dessuten en av Zeppelins aller kuleste låter), "The Ocean".

Bonus: Robert Plant er også aktuell med et overraskende platesamarbeid med bluegrassdronninga Alison Krauss. Plata heter Raising sand, her kan du høre de to fortelle om samarbeidet og her kan du høre plata!

Plater med Led Zeppelin i biblioteket
DVD-er med Led Zeppelin i biblioteket

Popdrops

Du har kanskje hørt kanadiske Feists hypercatchy radiohit med den tilsvarende catchy tittelen 1 2 3 4? Låta, som dessuten har fått en feiende flott og velkoreografert video, ble framført i en litt spesiell variant på David Lettermans Late Show forleden. Her ser vi Leslie Feist sjøl, med et kresent utvalg av amerikanske og kanadiske indierockere i et hvitkledd gospelkor bak. Blant de medvirkende finner vi bl.a. medlemmer fra Grizzly Bear, The National, Broken Social Scene og The New Pornographers. Låta får unektelig et løft i denne utgaven, og framstår som hakket mer sjarmerende enn orginalen som finnes på Feists siste plate The Reminder.

Bonus: Ett av banda hvis medlemmer deltok på Feists Lettermanopptreden, Grizzly Bear, har akkurat sluppet den feiende flotte Friend EP som kan streames i sin helhet på deres MySpace-side!

Nytt, gammelt nytt, godt og blandet

Det er tid for en ny liste, denne gang med musikk fra plater vi har utvida samlinga vår med i senere tid. Her er musikk fra Robert Wyatt, Thurston Moore, P.J. Harvey, Talib Kweli, Joanna Newsom, Oh No, TV on the Radio, Kurt Elling og Annot Rhül sine siste utgivelser. I tilleg har vi funnet plass til fantastiske låter med The Carter Family, Venetian Snares, Lhasa de Sela, The Gossip, Young Marble Giants, Karen Dalton, Fred Neil, Lee Hazlewood, The Legendary Pink Dots, American Music Club, Dillard & Clark, Tubeway Army, Lars Hollmer og Ricardo Villalobos, og da har vi ikke nevnt stort mer enn halvparten! Det skulle m.a.o. være noe for de fleste, enten du har sans for fete grooves, intrikate arrangementer, tekstlige spissfindigheter, instrumentalpartier, stemmeprakt, sjel og særpreg eller all of the above.