Lengsel og smerte

John Erik Kaada har karvet seg sin egen lille nisje i norsk popmusikk, i grenselandet mellom loungepop, elektronika og cinematisk instrumentalmusikk. Han har gjort musikk til en rekke filmer, samarbeidet med Mike Patton og hatt powertrioen Cloroform ved siden av. Han har brukt de siste årene på intensiv turnéring verden rundt, men nå er han klar med Junkyard nostalgias, hvor han hyller Polen og den polske eksilarbeider. Det er Kaadas fjerde soloalbum siden debuten med den oppfinnsomme og herlig frekke Thank you for giving me your valuable time fra 2001. I påvente av video fra den nye plata, tar vi med "Smiger" fra den forrige, Music for moviebikers, som kom i 2006.

Hør et par låter fra Junkyard nostalgias på Kaadas MySpace-side.




Kaada i samlinga

Best of the 80's

Drømmende, diffuse bilder passer perfekt inn i Cocteau Twins duse lydlandskaper. Selv om de første platene - og da særlig det kanoniserte mesterverket Treasure fra 1984 - kanskje er de mest interessante, er Heaven or Las Vegas fra 1990 deres mest velpolerte og fengende album. Her toner de ned ekkomaskinene litt og lar melodiene og Elizabeth Frasers unike stemme få fritt spillerom (det slår en at Anneli Drecker må ha hørt endel på frk. Fraser).

Her er tittellåta, "Heaven or Las Vegas". Rett og slett vidunderlig vakker musikk.



Cocteau Twins i samlinga

Hvit funk

Prototypnerden Erlend Øye har lagt både Kings of Convenience og solokarrieren på hylla i det siste og gjemt seg bort i det Berlinbaserte popbandet The Whitest Boy Alive. De er aktuelle nå med sin andre plate Rules, som kommer i starten av mars, dessuten spilte de på det nylig avholdte by:larm i Oslo.

Her kan du se den fine, animerte videoen til "Golden cage" fra debutplata Dreams, utgitt på Smalltown Supersound i 2006.




The Whitest Boy Alive i samlinga
Erlend Øye i samlinga
Kings of Convenience i samlinga

Gjenreiser kjerringa

I forkant av sin kommende turné med Nine Inch Nails, trommet Jane's Addiction sammen til en uannonsert konsert i Los Angeles forleden for å teste formen. Alle originalmedlemmene er med for første gang siden 1991, og det er unektelig fascinerende å gjenoppleve bandet som tok den alternative musikkscenen med storm rundt 1990. Gutta er vel adskillig mer nyktre nå men ellers er mye som før: Dave Navarro er fremdeles relativt ubevegelig på scenen og Perry Farrel er en minst like stor posør som for 20 år siden (dessuten fikler han kanskje vel mye med ekkomaskinen sin). Uansett låter det da ganske friskt! Som i signatursangen "Ocean size", fra deres første klassiker, Nothing's shocking (1988) (via Pitchfork.tv).

Vil du høre bandet i deres prime, sjekk ut eposet "Three days" fra deres andre klassiker, Ritual de lo habitual (1990), live i Milano, oktober 1990 her.



Jane's Addiction i samlinga

2 blad Harvey går nye veier

Nick Caves mest trofaste samarbeidspartner gjennom 30 år, Mick Harvey, har sluttet i Caves faste backingband, The Bad Seeds. Harvey var med og startet opp gruppa i 1983 og var med Cave i de foregående prosjektene The Boys Next Door og The Birthday Party. Harvey har oppgitt personlige årsaker som grunn for avgangen. Vi minnes det fruktbare samarbeidet med en av mange Nick Cave & The Bad Seeds-låter Harvey har vært med på å skrive, "Red right hand" fra Let love in (1994).



Nick Cave & the Bad Seeds i samlinga

En annen Harvey: P. J. - som jo også har vært ganske involvert med Nick Cave og hans musikk - er heller ikke redd for å prøve noe nytt. Nå har hun srevet musikk til en teateroppsetning av Ibsens Hedda Gabler som for tiden går på Broadway. Dette er føste gang Harvey skriver scenemusikk, og hun inkorporerer elementer fra dronemusikk og bearbeidet feedback for dette prosjektet. Ellers er hun i gang med et nytt soloalbum som skal utgis til våren, og slipper dessuten straks sin andre plate sammen med John Parish: A woman a man walked by er tittelen, og den er klar 30. mars. Her er et kraftfullt høydepunkt fra Harveys mest teatralske periode, "Long snake moan" finnes på To bring you my love (1995).



P.J. Harvey i samlinga

Ny 20-årsjubilant

Todd Rundgren er en av artistene som har klart seg godt og gitt ut (stort sett) interessante plater gjennom en karriere som strekker seg fra begynnelsen av 70-tallet og fram til i dag. Har har alltid gått sine egne veier og dyrket sine lidenskaper (bl.a. har han vært tidlig ute med teknologiske nyvinninger og vært dyktig på utnyttelsen av platestudioet som "instrument"). Noen vil kanskje si at han har gått seg bort i perioder og det stemmer nok, men selv på 80-tallet, da så mange av 60- og 70-tallets helter gjorde merkelige ting, leverte Rundgren varene - faktisk ga han ut noen av sine beste plater da, selv om det er 70-tallsmaterialet som er blitt stående som hans gullperiode.

Her er et par bevis på Rundgrens 80-tallsvitalitet: i et opptak fra David Lettermans Late Show i 1990 får vi den delikate popperlen "The waiting game", og "Paralell lines" er henta fra et annet amerikansk TV-program, Night music . Begge finnes på Todds mesterlige soulalbum Nearly human utgitt i 1989, og altså har 20-årsjubileum i år. Plata er dessverre for tiden umulig å skaffe på CD uten at det koster skjorta, men du kan låne en stor porsjon av Rundgrens øvrige katalog hos oss.




Todd Rundgren i samlinga

When an old cricketer leaves the crease

En passelig dose melankoli og vemod følger det miserable trønderske vinterværet. Roy Harpers nydelige, nostalgiske "When an old cricketer leaves the crease" passer perfekt til stemninga, og får fungere som trøst. "When the day is done, and the ball has spun..."



Roy Harper i samlinga

Den vanskelige andreplata

Sveriges Television har lagt ned institusjonen Musikbyrån, og delt inn sin popmusikalske profil i tre nye program: det reportasjeorienterte Musikministeriet, portrettserien Dom kallar oss artister, og liveshowet Popcirkus. I sistnente kunne du i forrige ukes program se den svenske Joni Mitchell-lookaliken Jenny Wilson spille live. Hun har samarbeidet med både Robyn og The Knife, og gjorde suksess i broderlandet med debuten Love and youth i 2005. 23. februar kommer oppfølgeren, Hardships!, og der finner du bl.a. den spretne "Pass me the salt", her i opptak fra Popcirkus.

Se også "Clattering hooves" fra samme program her.



Jenny Wilson i samlinga

Kreegah bundolo!

Tarzans faresignal virket passende som overskrift i en omtale av Deerhoof, en av våre absolutte favoritter, der de går til angrep på sine instrumenter i et opptak fra Juan's basement (via Pitchfork.tv) (i svært fargerike - og svært passende må vi si! - omgivelser). Bandet fikk ekstra pondus når Ed Rodriguez ble med som andregitarist etter en periode som kvartett, noe de selvfølgelig drar spesielt nytte av live. Her er "Rainbow silhouette of the milky rain" fra albumet Milk man som kom ut i 2004. Bandet har det åpenbart gøy her, og jaggu smitter moroa over på oss bivånere!

Se flere opptak fra samme session her og her.


Deerhoof i samlinga

Kolossal konsentrasjonsevne

Den allestedsnærværende oppdalingen Ingebrigt Håker Flaten har med sitt kompromissløst dedikerte bass-spill vært en drivende kraft i dusinvis av jazzkostellasjoner de siste 15 årene. Nå er han ute med en plate sammen med en av den europeiske avantgardejazzens mest sentrale utøvere, saksofonisten Evan Parker. Parker runder 65 år i år, men sånn høres det jaggu ikke ut på The Brewery Tap, som er tatt opp på Oslo Jazzfestival i 2007. Over 3 spor på 9, 10 og 24 minutter begår duoen vitalt samspill og inprovisasjonskunst av den virkelig store sorten, og vi kan ikke annet enn å takke og bukke!

Her er det siste og korteste sporet på plata, "East Kent Goldings".

Ingebrigt Håker Flaten i samlinga
Evan Parker i samlinga

Stor musikk i liten skala

Det lille, sympatiske plateselskapet How is Annie Records holder til i Trondheim og gir ut musikk med en bråte lovende og flinke folk. For eksempel Erlend Viken alias soup, som var Urørtfinalist i fjor og Zoomfinalist i år, og som har fått mye positiv omtale for sin plate, Come on pioneers (som vi har omtalt her tidligere), eller Kråkesølv (bildet) fra Bodø som det murres kraftig om i musikkbransjen for tida, og som nylig har gitt ut en selvtitulert EP på How is Annie og spiller på by:Larm i år.

Her kan du høre en låt med hver av disse pluss en fin sak med Oslobaserte Monzano, fra deres EP Bonus trucks fra i fjor. Last også ned EPen Free little hands fra The Little Hands of Asphalt, soloprosjektet til Monzanomedlem Sjur Lyseid herfra.

How is Annie Records i samlinga
soup i samlinga

Samplingskunstens mesterverk

Vi slår til med en dobbel dose Beastie Boys i anledning 20-årsjubileet for deres fantastiske andrealbum, Paul´s boutique, som slippes i en lekker jubileumsutgave i disse dager. Hurra!

Her er videoene til to av godbitene fra plata, og det som må være en av tidenes sterkeste 7-tommere, "Hey ladies"/"Shake your rump". Nå kan helga begynne!




Beastie Boys i samlinga

Lån musikk på Blu-ray!

Teknologien har innhentet Musikkavdelinga og vi kan nå tilby både musikk og musikkfilmer på Blu-ray! En av de første rene lydutgivelsen på Blu-ray var det faktisk Trondheimsolistene som sto bak, da de ga ut Divertimenti i fjor - en utgivelse som nylig ble nominert til hele 3 Grammypriser.

Utvalget er foreløpig beskjedent, men du vil finne mer å velge i etterhvert. Noe for den kvalitstebeviste og kresne musikkelsker altså!

Blu-ray i Musikkavdelinga

Kulest i klassen

Bergensbaserte Ungdomskulen kommer med oppfølgeren til den utrolig fascinerende, kompromissløse og ikke minst fine debuten Cry-baby, den 2. mars, verket har fått tittelen Bisexual. Trioen drar til Texas for å representere gamlelandet under South by Southwest i slutten av mars, og spiller konserter i Oslo og Bergen i forbindelse med plateslippet før den tid. På MySpacesiden deres kan du høre en låt fra den nye plata, "Idunno", og nedenfor ser du videoen til Cry-babys "hitlåt" "Modern drummer" (som av MTV2 nylig ble kåret til fjorårets femte(!) beste indievideo).



Ungdomskulen i samlinga

Trio i trengsel

Tror du ikke gjengen bak The Black Cab Sessions fikk lurt med seg ringreven Richard Thompson inn i en av drosjene sine her forleden for å spille en sang fra sitt 1000 years of popular music-prosjekt, den britiske folkemelodien "Remember O thou man". Med på turen er også hans to medsmmensvorne fra prosjektet, Judith Owen og Debra Dobkin. Ikke at Thompson trenger medspillere, mannen er jo et helt band i seg sjøl - det kan vel alle som overvar hans fantastiske solokonserter her til lands i fjor vår skrive hjertelig under på!



Richard Thompson i samlinga

Godbit fra Grizzly Bear

Grizzly Bear ga ut en av de senere åras sterkeste skiver, Yellow house i 2006, og er endelig på trappene med oppfølgeren. Siden da har det kommet en EP, Friend, og Daniel Rossen har hatt suksess med hjertebarnet Department of Eagles. Plata har blitt døpt Veckatimest og kommer ut i mai.

Vi korter ned ventetida med "Two weeks", en av låtene som vil bli å finne på plata, i et opptak fra David Lettermans Late Show fra i fjor sommer.



Se også flere videoklipp med bandet.

Bonus: MP3 Grizzly Bear, "Cheerleader" (live)

Grizzly Bear i samlinga
Department of Eagles i samlinga

Glem filmen, hør musikken!

Filmen Grace of my heart fra 1996 er egentlig en bagatell. I alle fall filmmessig. En pen og hyggelig feelgood-film uten videre dybde om en kvinnelig låtskriver (løst basert på Carole King), med ambisjoner om egen sangkarriere og hennes erfaringer i den amerikanske musikkbransjen fra 60-tallet og oppover. Det som imidlertid er spesielt bra med filmen er soundtracket. Her startet bl.a. samarbeidet mellom Elvis Costello og Burt Bacharach (som resulterte i den fine plata Painted from memory i 1998), og du finner et par flotte låter fra Dinosaur Jr.-sjefen J. Mascis (som også har en rolle i filmen), og masse fine pastisjer på 60- og 70-tallsmusikk, alt fra jentegrupper og surfpop (Matt Dillon spiller en karakter som minner kraftig om Brian Wilson) til Everly Brothers-aktige duoer og singer/songwritere.

Ett eksempel på sistnevnte er 2 sanger fra en dame med besnærende stemme og sans for musikalsk drama. Kristen Vigard er navnet, og vi har ikke hørt noe fra henne hverken før eller siden, men det hun presterer på soundtracket til Grace of my heart er såpass sterke saker at vi håper det ikke blir det siste - her er en av disse sangene, "A boat on the sea", i en scene fra filmen hvor Iliana Douglas spiller hovedpersonen Denise Waverly, men Kirsten Vigards sangstemme er den virkelige stjerna.



Grace of my heart i samlinga

Mann for sin hatt

Vi avsklutter uka med en fin liten sak fra en av countrymusikkens redningsmenn på 80-tallet. Dwight Yoakam var med å bidra til fornyet interesse for Honky-tonkmusikken, ikke minst med debutplata Guitars, cadillacs, etc., etc. fra 1986. Derfra henter vi "Miner's prayer", en låt tilegnet Yoakams betefar som var gruvearbeider i Kentucky i 40 år.



Dwight Yoakam i samlinga

Drabantbyromantikk

Alle snakker om Loddefjord, Bergen og den nye Bergensbølgen. 3 av årets Urørtfinalister kommer derfra - John Olav Nilsen og gjengen, Fjorden Baby! og Lars Vaular, og vi vet ikke om det er oppveksten på skyggesiden av vestlandshovedstaden som har skylda for de to førstnevntes oppførsel på Studentersamfundet under Urørtfinalen forleden, men det skal ikke vi blande oss i - det musikalske talentet er det uansett ikke tvil om. Foreløpig er det bare Fjorden Baby! som har sluppet plate, men vi regner med at det ikke tar lang tid før de andre to følger etter. Husk at du både kan laste ned flere av disse artistenes låter, og haugevis av annen musikk du enda ikke vet at du liker på sidene til NRK Urørt.

Her er Jon Olav Nilsen og gjengen med en liveutgave av "Piken med sviket" fra Cafe Mono i Oslo, 18. desember i fjor.



Fjorden Baby! i samlinga

Det sterkeste ledd

Uten annen grunn enn at det er en fantastisk sang fra et flott band blir dagens låt Grateful Deads "Unbroken chain". Den inneholder det aller meste av det som er så bra med bandet: lydhørt samspill, fine flerstemte harmonier og et jammeparti hvor gutta akkurat klarer å hente seg inn i tide. Dessuten krones den av en nydelig vokalprestasjon fra bassist Phil Lesh, noe han ikke gjorde så altfor ofte i bandets 30-årige karriere.

Låta finner du på Deads sjuende soloplate From the Mars hotel fra 1974, ett av de beste de begikk som ikke var et livealbum. Lån den og mye mer fra bandets rikholdige katalog hos oss! Bandet har for øvrig begynt å røre på seg igjen, selv om sjefen sjøl Jerry Garcia døde i 1995; de spilte på en Obamabenifit i fjor høst og i vår turnerer de igjen for første gang på mange år. Deadheads, gled dere!



Grateful Dead i samlinga

Rimsmeder av rang

The Pharcyde fra South Central, Los Angeles, ga ut sin debutplate Bizarre ride II i 1992, plata fikk enormt mye skryt og skulle vise seg å bli ett av nittitallets mest innflytelsesrike rapalbum. Gruppa turnerte med åndsfellene i A Tribe Called Quest og De La Soul, og opptrådte på den alternative musikkens høyborg, Lollapaloozafestivalen i 1994. Året etterpå kom oppfølgeren Labcabincalifornia til mer blandede kritikker (mye pga brudd med forventningene: debuten var en leken, oppløftende affære, mens denne var mørkere og hadde mindre sprell), før gruppa forsvant fra rampelyset i flere år. The Pharcyde er fremdelses aktive men langt mindre profilerte enn de var på første halvdel av 90-tallet, og platene deres holder ikke så høyt nivå som de to første (som du selvsagt kan låne hos oss).

Ett av høydepunktene fra Labcabincalifornia er singelen "Drop" som Spike Jonze regisserte videoen til, en video som fikk folk til å sperre øynene opp da, og som fortsatt holder seg veldig godt (les Jonzes notat om premisset for videoen her). Produksjonen på plata er for øvrig en studie i seg selv, fabelaktig gjennomført av en framtidig mester i faget, J. Dilla. Se også opp for en gjesteopptreden fra Beastie Boys.



The Pharcyde i samlinga
J. Dilla i samlinga
A Tribe Called Quest i samlinga
Beastie Boys i samlinga
De La Soul i samlinga

Mr. New Orleans

Allen Toussaint har vært en sentral aktør innen New Orleans R&B, Soul og funkmusikk gjennom 50 år. Mest som produsent, sessionmusiker, låtskriver og samarbeidspartner (for og med bl.a. Lee Dorsey, The Meters, Sandy Denny, The Band, The Rolling Stones, Bonnie Raitt, Etta James, Devo, Dr. John, Joe Cocker, Wings, LaBelle, Little Feat og Elvis Costello!), men hans eget talent som artist er også udiskutabelt. Det viser ikke minst soloplatene han ga ut på plateselskapet Reprise på 70-tallet, deriblant Life, love & faith i 1972 og Southern nights i 1975. Disse finner du i samlinga vår sammen med 2 samleplater hvor hans musikk dominerer: Finger poppin' and stompin' feet (låter fra 1960-1962 med forskjellige artister hvor Toussaint bidrar enten som produsent, låtskriver, arrangør eller musiker), og The Allen Toussaint Collection som er et utsnitt av soloartisten Toussaint.

Dette er elegant og sensuell soul-funk for de små timer, hvor Toussaint brillierer som låtskriver, pianist, sanger og arrangør. Et must for alle med interesse for groovy musikk! Her er 3 låter fra hans essensielle soloarbeid: "From a whisper to a scream" (1970), "On your way down" (1972) og "What do you want the girl to do" (1975).



Allen Toussaint i samlinga

Uskyldens tid

Vi starter uka med et pang og et gjensyn med klassisk norsk dødspønk, nærmere bestemt Turbonegro, eller TRBNGR/Stierkampf som de kalte seg når "Timebomb" ble utgitt. Låta kom først ut på EPen (He's a) Grunge whore i 1993, og senere også på bandets aller tøffeste plate Never is forever fra 1994. Vi snakker om et Turbonegro før stylister, stadionkonserter, Knut Schreiner og misbruk av tunge narkotiske stoffer - Hertis hadde akkurat begynt som vokalist og hele gjengen ser ut som urstreite NTH-studenter.



Turbonegro i samlinga