Stemmen til Sharon Van Etten har fascinert oss siden hun slapp debutplata si, Because I Was in Love i 2009. Den har en særegen, hypnotisk kraft. I begynnelsen hudløs og tilsynelatende på sammenbruddets rand, etterhvert stødigere, mer insisterende, men hele tiden betroende og utleverende. I takt med at hun stadig blir sikrere også som låtskriver, spennes forventningene våre, og denne uka slipper hun sitt tredje album, Tramp. Vi synes "Give Out" viser frem det meste av det vi liker så godt med SVE, og hvis du helst ikke vil vente til fredag med å høre resten, kan du tjuvlytte hos NPR Music nå.
Kenneth Ishak har vært en av våre favoritter lenge, enten som frontmann i smått legendariske Beezewax, eller som soloartist med diverse backingband. Nå er han klar med sitt nye prosjekt, Heyerdahl, hvor han har med seg bl.a. Tore Løchstøer Hauge, vokalist i Hiawata! Det låter litt mer maskinorientert enn vi har for vane når det gjelder Ishak, samtidig som vi drar kjensel på den gode melodien, inderligheten og fortellerkunsten vi er vant til fra den kanten. Smakebiten "Mirage" er forhåpentligvis nok til å få flere til å sperre ørene opp for mannens udiskutable talenter.
Shearwater ble dannet av Okkerville River-medlemmene Will Sheff og Jonathan Meiburg i 2001 som et utløp for duoens roligere låtmateriale. Sheff hoppet overbord i 2009, men Meiburg holder fortsatt stø kurs mot det tredje utgivelsen på egen hånd, den åttende totalt, Animal Joy, som slippes 10. februar. Hør åpningssporet "Animal Life" utfolde seg som en stille storm, med truende krusninger som er på nippet til å gå over i bårer.
Vi har savnet Joanna Newsom, og synes det er altfor lenge siden sist, så da vi fikk nyss i at hun skulle stille på en episode av Austin City Limits denne helga kunne vi nesten ikke vente på at opptakene skulle nå nettet. Dessverre må hun dele plass med Fleet Foxes, så hvis dere, som oss, har litt trøbbel med dem, anbefaler vi å skippe fram til ca 28:27 ut i videoen. Joanna gjør "Bridges and Balloons" (åpningskuttet fra debuten The Milk-Eyed Mender), "Have One on Me" og "Good Intentions Paving Company" (begge fra 2010s beste album, mesterverket Have One On Me).
Da St. Vincent nylig stilte opp hos Conan O'Brien for å spille sin nye single "Cheerleader" innledet bandet låta med å parafrasere en annen berømt tv-opptreden. Elvis Costello and the Attractions ble hyret inn som erstatningsband for Sex Pistols, som egentlig skulle spille på Saturday Night Live 17. desember 1977, men som måtte melde avbud fordi de fikk trøbbel med å ordne seg pass til Amerikaturen (sjekk t-skjorta til trommis Pete Thomas, som har teksten "Thanks Malc" påtrykt, som et spark til Pistols-manager Malcolm McLarens mangel på styring av bandet sitt). Det finnes flere forklaringer på de følgende hendelsene:
(a) NBC og showets produsent Lorne Michaels var skeptiske til at Elvis & Co skulle fremføre "Radio Radio" ettersom låta protesterer mot kommersialiseringen av massemedia og plateselskapenes sensur av politisk innhold i sangtekster. Bandet trosset imidlertid dette gjennom å starte å spille "Less than Zero", avbryte med beskjeden "I'm sorry ladies and gentlemen, there's no reason to do this song here", for så å fyre igang "Radio Radio". Dette førte til at showet gikk over sin sendetid, noe som irriterte Michaels såpass at Costello ble bannlyst fra SNL på livstid (forbudet ble opphevet i 1989).
(b) Elvis ble bedt om å fremføre "Less Than Zero", noe som irriterte han så mye at han valgte å bytte låt. Michaels ble forbannet fordi forbyttingen av sanger betød at kameracrewet ikke visste hva de skulle gjøre.
(c) Costello ville spille "Radio Radio", men plateselskapet hans ville at en allerede etablert låt heller skulle spilles for å øke blæsten i forkant av de amerikanske utgivelsene av My Aim is True og Less than Zero. Denne forklaringen antyder også at beskjeden Costello kommer med når han avbryter låta, refererer til at "Less than Zero" ble skrevet som et svar til den britiske facistpolitikeren Oswald Mosley (et ukjent navn i USA).
(d) Costello har selv sagt at inspirasjonen til låtbyttet kom fra en lignende episode fra BBC 8-9 år tidligere, da Jimi Hendrix avbrøt "Hey Joe" med beskjeden "We’d like to stop playing this rubbish and dedicate a song to the Cream regardless of what kind of group they might be. I’d like to dedicate this to Eric Clapton, Ginger Baker, and Jack Bruce." (fra ca 2:34) for å gå over i en forrykende versjon av Creams "Sunshine of Your Love", som en hyllest til supergruppa som nettopp hadde skilt lag. Låta pågikk mye lengre enn produsenten hadde beregnet, og Hendrix annonserer følgende et stykke uti: "We’re being pulled off the air", før sendingen ble stoppet.
Og som om ikke dette er nok, kan du se nok en kommentar til Costellos SNL-opptreden her!
Uansett hvilken forklaring som er mest plausibel eller underholdende, kan du nyte denne deilige intertekstuelle dominorekka nedenfor.
Ole Petter Andreassens frådende progmonster El Doom & The Born Electric skremmer fanden på flatmark. Den selvtitulerte debutplata (ute nå på kvalitetsgarantisten Rune grammofon) slo ubarmhjertig ned som lyn fra svart nattehimmel midt i mørkeste januar. Vi har anskaffet den lekre, doble vinylutgaven som du kan låne hos oss farlig snart. Her er one-two-punchen "Fire Don't Know"/"It's Electric" som åpner side A.
El Doom & The Born Electric gjester storsalen på Samfundet kommende lørdag, sammen med Shining.
To eggende smakebiter fra kommende norske plater i dag.
Erland Dalen, studiotrommis extraordinaire, medvirkende på rundt 130 utgivelser med bl.a. Marit Larsen, Odd Nordstoga, Bjørn Eidsvåg og Madrugada, men med et hjerte som brenner heftig for mer eksperimentell musikk (med bl.a. HET, Kiruna og i bandet til Eivind Aarset; og sist med Nils Petter Molvær, i trio med Stian Westerhus), kommer med sin første soloplate, Rolling Bomber på det utmerkede selskapet Hubro, førstkommende fredag. Her hører du "Piratman", ett av kuttene derfra, med sag i sentrum!
Bergensbaserte The Megaphonic Thrift tøyer grensene på sin suggererende støyrock på sin kommende, selvtitulerte oppfølger til den oppsiktsvekkende debuten Decay Decoy fra 2010. Siden da har de jobba på seg rykte som et godt liveband, og har blitt håndplukket som oppvarmingsband av betydeligheter som Dinosaur Jr og Steven Malkmus. Singelen "Raising Flags" kan tyde på at de er på vei mot noe stort.
Nå som Sonic Youth ser ut til å fått statisk plassering i rockehistoriebøkene, må medlemmene tenke nytt for å forsyne sine familier framover. Dette fører med seg det fantastiske at Lee Ranaldo skal gi ut sin første sangbaserte plate noensinne, etter å ha beveget seg i dunklere soniske landskaper som soloartist. En undervurdert låtskriver med klassikere som "In the Kingdom #19" (Evol), "Pipeline/Kill Time" (Sister), "Eric's Trip", "Hey Joni" (Daydream Nation), "Mote" (Goo) & "Wish Fulfillment" (Dirty) på samvittigheten. Første godbit fra plata er tilgjengelig nå, og på "Off the Wall" er det nesten så vi mistenker han for å ha hentet insopirasjon fra sin våpendrager Thurson Moores akustisk orienterte soloplate fra i fjor. Vi gleder oss til Between the Times and the Tides kommer ut på Matador Records 20. mars!
Vi ble gjort oppmerksom på dette magiske liveopptaket med Fairport Convention fra Paris i 1970 av @svennevenn på twitter. Da Sandy Denny hadde sluttet for å danne Fotheringay, mens bassist og grunnlegger Ashley Hutchings også hadde gitt seg, for senere å gjøre suksess som medlem av Steeleye Span. Plata de var aktuelle med når dette opptaket ble gjort, Full House, preges av ny giv i bandet, en mer elektrisk, improvisert og rocka stil, og ikke minst et bemerkelsesverdig låtskriversamarbeid mellom Richard Thompson og fiolinist Dave Swarbrick. Liker du det du hører, oppfordrer vi deg til å låne platene til dette fenomenale bandet hos oss!
Hvis noen trodde Jenny Hval hviler på fjorårets laubærkrans Viscera, må de tro om igjen. Hun er nemlig ute med ny plate sammen med sin mangeårige samarbeidspartner, gitarist Håvard Volden, under navnet Nude on Sand. Utfra lengden på dette sporet som ligger ute på Soundcloud, antar vi at det dreier seg om åpningssporet "Vowel", og det låter riktig så fint! Sparsomt, akustisk landskap, med god plass til lyden fra duoens gitarer og Hvals stemme, og rom for utprøvinger. Plata, som gis ut på SOFA Music, ventes til samlinga vår i løpet av uka.
Vi er så takknemlige for å komme tett på Tinariwen (ved tre av dem), som tropper opp bak NPR Music sin tiny desk for å gi oss en tjue minutters musikalsk hypnose vi desperat trenger, etter å ha blitt tuta ørene fulle med julemusikk flere uker for lenge. Og musikken blir ikke mindre besettende med amputert besetning! Har du ikke hørt fjorårets Tassili enda, foreslår vi at setter fart. Et band med en musikk som aldri slipper taket.
