Kraftpakke til jul

Hvert år siden 1986 har (nå 73 år gamle) Darlene Love fremført sin legendariske julelåt "Christmas (Baby Please Come Home)" på David Lettermans The Late Show et par dager før jul. Originalen finnes på Phil Spectors fantastiske juleplate fra 1963, og er en av de fineste julesangene vi vet om. Her er den i tre årganger fra Letterman, premiereåret 1986 (mindre budsjett, mer sjarme), 1995 (kor, strykere og blåsere) og 2010 (mer av alt!).





Plata i samlinga

Familieforhold

Miranda Lambert sto bak vårt favorittalbum innen mainstream-country i år, Pistol Annies Hell on Heels. Straks er hun klar med sin fjerde plate, Four the Record (clever, ikke sant), og første singel derfra er "Baggage Claim". Som vanlig er Lambert peronifiseringen av attitude, og bruker bagasjebåndet som metafor for følelsesmessig bagasje konsekvent hele låta igjennom, uten at det blir forsert. Her kan du se prov på holdningen under en livefremføring av låta på CMA forleden, der Lambert for andre året på rad ble kåret til årets kvinnelige vokalist. For øvrig også en utmerkelse husbonden Blake Shelton fikk i år som i fjor, noe som føyer dem inn i en lang rekke av førstepar innen countrymusikken, fra Johnny Cash & June Carter via George Jones & Tammy Wynette til Tim McGraw & Faith Hill.



Miranda Lambert i samlinga

Blast from the past

Fredag ettermiddag og hva mer trenger du enn The Ramones? Live fra The Rainbow Theatre i London, nyttårsaften 1977.

1-2-3-4!



The Ramones i samlinga

Underkjent melodimester

Magnus Nielsen AKA Magnus Moriarty™, som til tross for at han har blitt forbigått av samtlige musikkjournalister samt spellemannkomitéen, faktisk sto bak en av årets fineste popplater, Kodachromerockopera. Nå er han ute med julesangen, "Transmitting Alien Radio" som kommer på Metronomicon Audios juleplate Great Beardmas som slippes 17/12, og sikkert blir en av årets fineste juleplater. Hør flere av låtene hos Metromonicon på Soundcloud.

magnus moriarty™ - transmitting alien radio by Metronomicon Audio

Magnus Moriarty™ i samlinga

2011 i lange drag

Vi har overhodet ikke vett til å begrense oss, så her får du hundre høydepunkt fra musikkåret 2011, med årets låt først på lista, og random rekkefølge deretter. Topp-ti, du liksom.

På repeat: Legend In My Own Mind

Denne slackeren fra The Stepkids selvtitulerte debutalbum, som kom ut på Stones Throw tidligere i år, er en skikkelig sjarmis som det lukter retro lang vei av. 70-tallsekstravagansa med dypt, deilig, analogt lydbilde som gir godt med rom rundt alle instrumentene, til å puste i. En smittende soulvokalfrase som hekter deg, og et takstfast, gyngrende komp som kroppen reagerer svært positivt på, med flyktige strykere og analogsynther som passeres hastig innimellom stramme gitarvariasjoner. Hele plata anbefales kraftig. En vinner!

Førjulspralin

At Field Music (sist sett sammen med Jaga Jazzist og Tortoise i Bergen i sommer) for tiden fullfører nytt album (Plumb, ute 13/2/2012), og er ute med smakebiten "(I Keep Thinking About) A New Thing", har unnsluppet vår oppmerksomhet fullstendig. Vi kjenner igjen lydbildet, arrangementene og de snurrige vendingene fra fenomenale Field Music (Measure) (2009), og gleder oss over å ha brødrene Brewis tilbake igjen!Field Music - (I Keep Thinking About) A New Thing by memphisindustries

Field Music i samlinga

Ozzy og verdens beste band

Vi har full forståelse for at folk betaler 750 kroner for å se originalbesetningen til Black Sabbath i 2012, og misunner alle med billett, men det spørs om de har samme vitaliteten som 1970-utgaven. Sjekk dette livesettet fra Paris i kjølvannet på Paranoid-plata. FOR et band!!



Black Sabbath i samlinga

Årets mest delikate

Det har vært et aktivt år for Bill Frisell på platefronten, med Lennon-plata All We Are Saying... og Sign of Life, hans andre album sammen med 858 Quartet. Men vi skal henge oss opp i ei plate han ga ut i januar, sammen med en av våre helter, den brasilianske gitaristen, auteuren og fløyelsstemmen Vinicius Cantuaria. Lágrimas Mexicanas gikk oss hus forbi helt fram til sommeren, da vi heldigvis slumpet til å komme over den. Siden har den bare vokst seg større, og blitt til en av våre favorittplater i 2011.

Se opphavsmennene fortelle om prosjektet, og vær vitne til samspill av ypperste klasse i dette klippet fra radiostudioet til WNYC i New York. Du kan også høre hele seansen nedenfor. For øvrig anbefales Cantuarias soloplater intenst.





Bill Frisell i samlinga
Vinicius Cantuaria

2012 på forskudd

Vi venter i spenning på Kathleen Edwards nye Justin Vernon-produserte plate som kommer over nyttår. Treogtredveåringen fra Ottawa, Canada, som sto bak Asking for Flowers, en av våre favorittplater i 2008, gjestet Pitchforks musikkfestival i Paris sent i oktober, og gjorde et opptak med La Blogotheques Take Away Show i samme slengen. Her kan du se og høre "Sidecar" og "Empty Threat", begge fra den kommende plata, Voyageur. En av de fineste stemmene vi vet om.



Kathleen Edwards i samlinga

A-lagsbande med julepresang

Bak det noe ugjestmilde navnet Ryanbanden skjuler det seg en godlynt gjeng karer, og et veritabelt A-lag av musikere. Øyvind Ryan er bandesjef, mens Bent Sæther, Øyvind Holm, Even Granås og Alexander Pettersen lusker bak. I år er de ute med julesingel på Crispin Glover Records, som finnes både digitalt og i fysisk format (7-tommer, selvsagt). A-sida rommer "Det jeg ønsker meg til jul", en metalåt om popjulesanger spekket med julelåtklisjéer, mens B-sida er en melankolsk vals ved navn "Juggel", som du kan høre her!

Ryanbanden - Juggel by Crispin Glover Records

Øyvind Ryan i samlinga

Mørketidsmusikk

Folkemusikk er ikke hverdagskost for de fleste, heller ikke oss, men vi når en stemme så sterk og særegen som Kim André Rysstad sin dukker opp, bør en revurdere matvanene sine. På sin andre plate Vegen, lykkes han med et popularisert folkemusikkuttrykk, under kyndig musikalsk veiledning av gitarnestor Knut Reiersrud. Ei plate med potensial til å nå ut til de store massene. For den stemmen, altså, tror vi ikke det er mange som kan motstå. Rikskonsertene har lagd en video som introduserer Rysstad, hvor han presenterer seg selv åpent og likefram, før han synger "Adamsvisa" så vi blir helt myke innvendig.



Kim André Rysstad i samlinga

Vital anemi

Ukas overraskelse: at Jenny Hval som eneste norske artist, og som en av to nordiske (Björk er den andre), havnet på Uncut sin liste over årets 50 beste plater. Hennes fabelaktige Viscera befinner seg på plass nummer 42. Grattis med fortjent oppmerksomhet til Jenny! Blir spennende å se om dette får noe å si når årsoppsummeringene her på berget offentliggjøres.

Her er videoen til nifse og nydelige "Blood Flight" pluss et liveopptak fra Jennys Italiaturné i oktober, med den nye sangen "Bloodletting".

Jenny Hval - Bloodletting from Manh Luong Bui on Vimeo.

Jenny Hval/Rockettothesky i samlinga

Harmoniheavy

Vi snakker altfor sjelden om melodisk metall, og gjør vi det er det lett å ty til gamle helter som Iron Maiden og Thin Lizzy. Desto hyggeligere da å rapportere om en ny plate som viser at sjangeren lever i beste velgående. John Cobett, mest kjent fra det fenomenale svartmetallbandet Ludicra, som skilte lag i år, er hjernen bak Hammers of Misfortune, som altså legger seg i en veldig annerledes musikalsk gate. Bandet har holdt det gående siden før Ludicra ble dannet i 1998, men nå kan altså Cobett konsentrere seg fullstendig om hjertebarnet. 17th Street er navnet på årets plate, og der finner vi "The Grain".

The Grain by hammersofmisfortune

Ludicra i samlinga

Den forsvunne diamanten

The Everly Brothers vendte tilbake til countryrøttene sine med Roots i 1968, men til tross for at den ble godt mottatt da den kom, sang brødrenes karriere på siste verset, med synkende platesalg og stigende rusavhengighet. Spesielt gjaldt dette eldstemann Don, som ga ut sin første soloplate i 1970, den også sterkt countryinfluert, med et kremlag av musikere, bl.a. Ry Cooder, Chris Ethridge, Jim Keltner, Sneaky Pete Kleinow og Spooner Oldham. Denne plata har vi forelsket oss helt i denne høsten. Den spriker formidabelt fra reinhekla country til afrikanske rytmer og dronerock, alt sammen med en eim av eksperimentalitet og et visst skinn av undergang over seg - en fjern slekning av Gene Clarks No Other og Big Stars Sister Lovers. Vi deler åpningssporet "Tumbling Tumbleweeds", som setter tonen på fortreffelig vis.

Favoritten

En av våre favorittlåter for tida er Stevie Nicks "Wild Heart", som vi plutselig ble minnet på når Susanne Sundfør gjorde en fabelaktig versjon på Trygdekontoret forleden. Her er en helt spesiell "privat" versjon, filmet på avstand, på fotoopptak for Rolling Stone, over skuldra til Nicks sminkør.

Post din favorittlåt for tida på vår Facebookside, så er du med i trekninga av tre av årets beste plater! Vinneren trekkes over helga.

Vekkelsesmøtet

DM Stith sto bak et av 2009s mest givende album, med Heavy Ghost. En plate vi stadig henter frem fra hylla. Nå er han aktuell med samarbeidsprosjektet The Revival Hour, hvor han han slått seg sammen med John Mark Lapham fra The Earlies. Stith selv kaller det mørk soulmusikk, vi synes at duoen blander følsom falsettvokal, kor og elektronikk på fortreffelig vis (vi får bl.a. assosiasjoner til Joan as Police Womans beste stunder). En digital singel er ute, med låtene "Hold Back" og "Run Away", og plate er på gang. Vi tar også med et liveopptak av en annen låt på den kommende plata, der Stith må klare seg sjøl, men ikke ser ut til å preges nevneverdig av det. Det kan også være verdt å få med seg Stiths nylig innspilte session hos Daytrotter.

Hold Back / Run Away by The Revival Hour



DM Stith i samlinga

Perfeksjon

Denne poster vi med jevne mellomrom, både fordi den aldri holder seg lenge på samme sted på nettet, fordi den fortsatt ikke er tilgjengelig i annet format enn på VHS, og naturligvis fordi det er kanskje verdens beste konsertfilm. Vi snakker om The Cure, foreviget på høyden av sin skaperkraft, i perfekt setting. Nyt den så lenge det er mulig!



The Cure i samlinga

Trubaduren

Justin Townes Earle, som har hatt litt å leve opp til med Steve Earle som far og Townes Van Zandt som navneopphav, er på Norgesbesøk. Mannen, som snart er oppe på siden av opphavet hva demoner angår, ligger heller ikke langt etter som låtskriver/formidler. Samtidig er det vel liten tvil om at hans diskografi, som teller fire plater siden 2007, går farens en høy gang i tilsvarende periode.

Her fremfører han "Slippin' and Slidin'", en meditasjon over turnélivets plager, fra fjorårets plate Harlem River Blues. Sjansene for at det blir like fint i Credos mildt sagt intime barlokale i morra kveld er store. I hvert fall hvis Earle holder seg unna Bourbonen.



Justin Townes Earle i samlinga

Slaggtømming

Neste år er det 20 årsjubileum for Ministrys mesterverk Psalm 69, men vi bryr oss ikke om det og feirer den nå kun fordi det er et så inni helskottes bra album! Dessuten er det vanskelig å være uenig i at det fortsatt kan være behov for en ny verdensorden, som Al Jourgensen, Paul Barker & Co. krever i åpningslåta, nådeløse "N.W.O."



Ministry i samlinga

Eksplosiv tretrinnsrakett

Vi sikter mot skyene med tre aktuelle jazznavn, som sammen utgjorde en forrykende trio under studietida på Jazzkonservatoriet i Trondheim på tampen av 90-tallet.

Håkon Kornstad foredler uttrykket ytterligere på sin tredje sax-soloplate Symphonies In My Head, her i et liveopptak fra Italia i år; Mats Eilertsen skinner som komponist og bandleder på sin nye plate Skydive, her representert med "The Void"; og alltid aktuelle Paal Nilssen-Love (mannen med landets største diskografi?) viser at trommesolo ikke behøver å være kjedelig, i et opptak fra Kongsberg Jazzfestival i sommer.




The Void by matseilertsen

Ettertenksom veteran

J. Mascis er i det kontemplative hjørnet på B-sida av sin nye singel "Circle". A-sida er en cover av Edie Brickell, mens "I've Been Thinking" er en Mascis-original i tråd med det roligste han serverte på Without a Sound. Nydelige gitarfigurer og sedvanlig sår vokal over spede trommer i bakgrunnen. Singelen er ute på Sub Pop 22/11.


J Mascis - I've Been Thinking by subpop

J. Mascis i samlinga

Svartnissens jul

Det er fortsatt en stund til vi setter ut julemusikken, men når to av landets mest hardslående og svartsynte band samarbeider om julesingel, er det naturlig å foregripe begivenhetenes gang en smule. Haust slår til med fjorårets Alternativ julekalenderlåt "No Christmas", samt en versjon av Stoggesklassikeren "No Fun", mens Okkultokrati kommer med det noe utradisjonelle julegaveønsket "All I Want for Christmas is Glue". Fysisk Format slipper Black Hole X-Mas på juletregrønn vinyl 25. november. Her er Haust!

Haust - No Christmas by TigerFysiskFormat

Haust i samlinga
Okkultokrati i samlinga
Fysisk Format i samlinga

Livet er ikke rettferdig

Vi skal ikke mase mye mer med Morgenbladets Topp-100-kåring, og selv om vi kunne ha trukket fram flere titalls artister som vi gjerne skulle sett på lista, nøyer oss med ett. Life... But How to Live It? er blant de mest originale bandene som har eksistert i dette landet. De spilte en form for melodiøs hardcore som gikk de alle fleste en høy gang, både innen og utenfor sjangeren, og hadde et større navn i sentraleuropa, hvor de turnerte flitting (bl.a. med Green Day som oppvarmingsband - riktig orden spør du oss!), enn her hjemme. LBHTLI kunne ha vært på lista med hvilken som helst av sine tre langspillere, f.eks. den selvtitulerte debuten fra 1989, som du ser og hører tittelsporet fra her.



Life...But How to Live It? i samlinga

Lekent og lovende

Spacediscokonge og analogsynthmeister Hans-Peter Lindstrøm annonserte nytt album i går. Six Cups of Rebel er hans første fullengder siden Christobel-samarbeidet Real Life is No Cool i 2009. Plata kommer ikke ut før i februar neste år, men en smakebit er på plass, den snedlig titulerte "De Javu", som kombinerer et tungt discogroove og funky clavinet med New Orleans-brassband, Bollywood- og over-the-top soulvokal. Lovende, Lindstrøm!

Lindstrom - De Javu by smalltownsupersound

Lindstrøm i samlinga

Gjørmegrønsj

Inspirasjonskildene kommer godt fram når Årabrot covrer Californiapunkerne Fang sin klassiker "The Money Will Roll Right In", en låt som utallige storheter har tolket før dem, bl.a. Metallica, Mudhoney og Nirvana. Vi synes at sludgeprinsene fra Haugesund går sine mer kjente kolleger en høy gang med sin versjon. Låta finnes på EPen I Rove fra 2009, men nå har det kommet en actionfylt fanvideo til denne. Vi slenger samtidig med originalen, og passer på å anbefale årets Årabrotplate Solar Anus, som du selvsagt låner hos oss.




Årabrot i samlinga

Årets mann

Cass McCombs har allerede gitt ut en av årets beste plater med Wit's End som kom i april, men du må ikke tro at nomaden McCombs gir seg med det. Han haster videre med oppfølgeren Humor Risk, som viser seg å være av samme høye standard, og er med på å gjøre 2011 til Cass sitt år.

Cass McCombs - Humor Risk by DominoRecordCo

Cass McCombs i samlinga

Årets smyger

Real Estate fra New Jersey har levert et av høstens fineste popalbum med Days. Singelen "It's Real" er et godt bevis på kompisgjengens lett naivistiske slumrepop fra samme nabolag som The Sea and Cake, Kurt Vile og The Shins. Men du skal ikke la deg lure av den glatte overflaten, tar du deg tid til å bli kjent med plata vil du oppdage at det ligger mye raffinement under. Ikke la denne slippe under radaren din i år!



Real Estate i samlinga

Susanna tar av seg hatten for Harper

Etter en vellykket tur ned Gunvor Hofmos mørke bakgate, med egne melodier og norske tekster, er Susanna Wallumrød tilbake med nytt covermateriale på engelsk. "Twelve Hours of Sunset" er den andre Roy Harper-låta hun tolker, og må være noe av det vakreste hun har gjort overhodet. Låta er Susannas første utgivelse på hennes egen digitale label SusannaSonata.

Twelve Hours of Sunset by Susanna Wallumroed

Susanna i samlinga

Spilleliste for november

Novemberlista vår er en nett liten sak som sveiper innom tidlig psykedelia, jazzfunk, moderne folkemusikk, dub, tropicalia, trønderrock og norsk 90-tallsindie, alt på en snau time. Innomhussyssel god som noen i slaktemåneden. Kos deg med den!

Bakmann på storskjerm

Smalfilmentusiasten Martin Hagfors, kjent for å gjøre mye ut av få virkemidler, har gitt Lars Horntvedt stort rom som produsent og arrangør på den nye plata I Like You, og finner sin indre Beatle med sanger blåst opp til glorious CinemaScope. Banjo og kassegitar er byttet ut med blåsere, orgel (fantastisk spilt, for øvrig!), synther og trommesolo med flanger (en Kiss-hyllest?) I forhold til Hagfors normalt sett svært så økonomiske metode, spares det altså her ikke på noe. Men det fungerer bra! Med Kenneth Kapstad, Nikolai Eilertsen og Horntvedt selv som kjerneband er Hagfors i trygge hender, og låtene hans får spillerom som sjelden før. Her er tittellåta, en småpsykedelisk poplåt med en uimotståelig melodilinje, som får oss til å tenke på både Beck og Wilco.



Martin Hagfors i samlinga

We Lovett!

Vi gratulerer Lyle Lovett med 54-årsdagen, og feirer med hans fine nedpå-versjon av Grateful Dead-klassikeren "Friend of the Devil". Mange forbinder fortsatt Lovett med Julia Roberts eller snurrige biroller på film, og henger seg opp i det pussige utseendet, men mannen har også mye å fare med på musikkfronten. Sjekk for eksempel ut hans glimrende gjennopmbruddsplate Pontiac fra 1987. Du låner den hos oss.



Lyle Lovett i samlinga

Øregodt

Mandag morgen, og noen og enhver kan trenge en restart. Det nye samarbeidet til Erik K. Skodvin AKA Svarte Greiner og Alexander Rishaug hjelper deg med det. I november skal duoen ut på en miniturné i Europa, og feirer anledningen med minialbumet Black Oyster, i begrenset opplag på 100 eksemplarer. Heldigvis ligger musikken ute på SoundCloud også. På med hodetelefonene!

SGAR (Svarte Greiner & Alexander Rishaug) by miasmah

Svarte Greiner i samlinga
Alexander Rishaug i samlinga

Tilbake i form

Et av 90-tallets mest interessante rockeband, dEUS fra Antwerpen, Belgia har etterhvert havnet under de flestes radar, inkludert vår. Keep You Close er navnet på deres sjette album, som har vært ute en drøy måned uten at vi har fått det med oss. Vi hører et mer modent og tryggere band enn det villstyrlige, innfallsrike vi husker fra Worst Case Scenario (1994) og In a Bar, Under the Sea (1996), uten at de har mistet snerten vi likte så godt da. Ett av høstens høydepunkt for vår del.

Her kan du høre hele plata.

dEUS - Keep You Close (2011) by dEUSbe

dEUS i samlinga

Syndefullt fengende

Morgebladet avslører 25-plassen på sin topp 100-liste over tidenes norske plater i dag, og der ligger Motorpsychos Blissard. Litt derfor og litt fordi det er en av tidenes poplåter uansett nasjonalitet, spiller vi åprningssporet "Sinful Wind-borne". Tenk litt på evolusjonen Demon Box -->Timothy's Monster-->Blissard (1993-1995), og på at dette ble produsert av 23-25-åringer. Vi regner med at de to foregående platene dukker opp høyere opp på lista til Morgenbladet.

Vi har det aller meste av Motorpsychos diskografi i samlinga, til og med Maiden Voyage, den første kassettdemoen de ga ut i begrenset opplag på 100 eks. i 1990 . Kan beskues på forespørsel!



Motorpsycho i samlinga

Nerven i en sang

Den unge Chicagobaserte folksangeren Angel Olsen står for noen av de fineste øyeblikkene på Bonnie "Prince" Billys nye plate Wolfroy Goes To Town, når hun fletter chanteusestemmen sin sammen med Oldhams sombre tenor, løfter sangene hans flere hakk og smører øregangene våre med ørsmå, smakfulle virkemidler. Her er hun på egen hånd, med to låter fremført live med begrenset opptaksutstyr, stemmen og nerven står i sentrum.

Angel Olsen Part 1 from Yours Truly on Vimeo.

Stigende stjerne

2011 har vært et særdeles aktivt år for pianist Eyolf Dale. Han har solodebutert og gitt ut ny plate sammen med André Roligheten i den prisvinnende duoen Albatrosh, i tillegg til å ha medvirket på plater med Hayden Powell Trio og Kristoffer Kompen. Vi hadde nylig besøk av Eyolf under releasekonsertturnéen for soloplata Hotel Interludes (se mobilvideoopptak her), og nå har han spilt inn en lekker video til "Prolleprepp", en låt hvor han har "preparert" pianoet med gummibolter og pianostemmingsverktøy. Funky greier!



Eyolf Dale i samlinga

Rapport fra skyttergraven

Vi skal til ett av Frank Zappas mest fengende pop-øyeblikk fra 80-tallet. Sjefen må ha syntes det selv også, ettersom "I Don't Wanna Get Drafted" ble utgitt på singelplate i 1980 (med tredjeplass i Sverige som høyeste plassering). Låta har vært sjelden vare på plate, fram til Lost Episodes samlet obskuriteter fra hele karrieren i 1996, og selv om den kanskje er for en bagatell å regne i den enorme Zappakatalogen, synes vi den oppfyller alle kriterier for en god Zappa-poplåt: morsom tekst, knallgode hooks og et majestetisk melodisk klimaks (Aiieeeeeeeee... Shot in the foxhole).



Frank Zappa i samlinga

På felgen

Hva med en god, gammeldags skatevideo? Toppskatere mislykkes også av og til, slik som Leo Romero på musikkvideoen til "Crawl", en av knallperlene fra punksupergruppa OFF! sin vanvittige vitamininnsprøyting FirstFour EPs fra i fjor. Au!

"Crawl" by OFF! - Official Music Video ft Leo Romero from RVCA on Vimeo.

OFF! i samlinga

Eksklusiv trekant

Har du 12 minutter å avse, anbefaler vi å lene deg tilbake og hengi deg til musikken. Hvilken musikk? Det nye samarbeidet mellom Massive Attack, Burial og Hope Sandoval (Mazzy Star), vel. Du kommer garantert ikke til å angre.

"Four Walls" er kun tilgjengelig på en eksklusiv tolvtommer, som til tross for at den ble utgitt i forgårs antakelig allerede er utsolgt (vil du likevel prøve lykken, sjekk her). B-siden, en omarbeidet utgave av "Paradise Cirkus" fra Massive Attacks seneste plate Heligoland, kan høres her.



Massive Attack i samlinga
Burial i samlinga
Hope Sandoval i samlinga

Mer av alt!

Ola Kvernbergs Liarbird, et felles bestillingsverk til Jazzfest i Trondheim og Moldejazz i 2010, er nylig utgitt på plate, og Kvernbergs ensemble er for tiden ute på turné i regi av Rikskonsertene. Ensemblet er bygd opp med grunnlag i to hovedprinsipper: symmetrisk instrumentering og utøvere som representerer to ulike estetiske tilnærmingsmåter. Det vil si at han har fått med seg to trommeslagere, to strykere, to treblåsere og to bassister. Klanglig og musikalsk oppstår helt nye muligheter med en slik instrumentering. Musikere som vanligvis besitter sin rolle alene i ensemblet blir utfordret til å bruke instrumentet på nye måter. Og det er litt av et ensemble Kvernberg har med seg! Han har plukket sine absolutte favoritter fra den norske jazzsfæren, med parene Håkon Kornstad/Eirik Hegdal (saksofoner), Ingebrigt Håker Flaten/Ole Morten Vågan (bass) og Torstein Lofthus/Erik Nylander (trommer), i tillegg til Kvernberg sjøl og Bergmund Skaslien på fiolin og Mathias Eick på trompet.

Her er et formidabelt konsertopptak av "Boog" fra en av konsertene på turnéen, og her er det mulig å registrere, både gjennom lyd og bilde, at musikerne koser seg glugg ihjel i hverandres selskap. (Takk til dialog mellom @Kvernberg og @Kvalshaug på Twitter for tips).

Liarbird - Boog from Rikskonsertene on Vimeo.

Ola Kvernberg i samlinga

Trist sorti

Det kan gå mot slutten for et av vår tids mest innflytelsesrike og mest originale rockeband, Sonic Youth. Kim Gordon og Thurston Moore, som har vært sammen siden bandet startet i 1981 og gift siden 1984, skal skilles. Bandet fullfører sin kommende turné i Sør-Amerika, men SYs videre eksistens er foreløpig i det blå.

Vi håper selvsagt at dette ikke er slutten, men finner det uansett naturlig å fokusere på 30 år med et fabelaktig band. Her er en ti år gammel dokumentar, niogtyve musikkvideoer og en fantastisk TV-spesial fra 1988, året de ga ut sitt mest bejublede album Daydream Nation. Lån plater og DVDer med Sonic Youth hos oss.





Sonic Youth i samlinga

Trippel

I likhet med en viss annen sak som dominerer nyhetsbildet i dag, vil vi også gjøre stas på et XX-kromosonbasert trekløver, som alle er aktuelle med nye plater.

Russisk-amerikanske Nika Roza Danilova AKA Zola Jesus har vært oppslukt av opera og eksperimentell amerikansk rock siden barndommen, og bruker sin helt spesielle stemmeprakt til å kombinere de to inspirasjonskildene. "Vessel" er første video fra den nye plata Conatus.

Retro-garage bandet Dum Dum Girls er noe av det mest stilbevisste vi kan tenke oss, både musikalsk og visuelt. Sammen skaper det en perfekt pakke, som i videoen til "Bedroom Eyes" fra deres ferske andrealbum Only in Dreams.

Leslie Feist er endelig ute av skrivesperra, og innfrir forventningene på Metals, hennes første plate siden braksuksessen The Reminder fra 2007. Nylig gjestet hun Letterman med singelen fra plata, "How Come You Never Go There".








Zola Jesus i samlinga
Dum Dum Girls i samlinga
Feist i samlinga

Bert Jansch 1943-2011

Nok en storhet har falt fra. Bert Jansch døde natt til i går. Folklegenden, som har vært en viktig inspirasjon for medgitarister som Neil Young, Paul Simon, Nick Drake, Donovan, Jimi Page, Johnny Marr, Bernard Butler, Devendra Banhart og Lillebjørn Nilsen, måtte gi tapt for kreften etter lengre tids sykdom. Jansch var aktiv til det siste, som soloartist og som medlem av det like innflytelsesrike bandet Pentangle, som ble gjenforent med originalbesetningen tidligere i år.

Vi minnes virtuosen med et neddempet spor fra en av hans beste LPer, Rosemary Lane fra 1971. Her er Janschs tolkning av den tradisjonelle engelske balladen "Reynardine".




Bert Jansch i samlinga
Pentangle i samlinga

Oktober

Finn fram skjerf og lommetørkle, her er oktoberlista vår!
Full av lengsesfulle låter for måneden vi går inn i.

Tett trio

Nils Petter Molvær skuer stadig lengre fremover i horosonten. På sin nye plate Baboon Moon, samarbeider han i trio med gitarist Stian Westerhus, som også produserer plata; og trommis Erland Dalen, mangslungen studiomann som har holdt rytmen hos Bjørn Eidsvåg og Madrugada, men også har et hjerte for mer eksperimentell musikk. Resultatet er en slags kammermusikk som for en stor del er innspilt live i studio gjennom improvisering, og gruppearbeidet har manet fram Molværs mest potente plate på flere år. Her er en medley fra studioinnspillingene.



Nils Petter Molvær i samlinga

Urokråka flyr igjen

Hyperaktive Ryan Adams er snart klar med Ashes & Fire, hans trettende studioalbum på elleve år (sjekk ut denne karamellen), men i dag skal vi skal tilbake til 2005, da Adams for sikkerhets skyld kom med tre plater, blant annet Cold Roses, hans absolutte høydepunkt på albumfronten så langt, spør du oss. Et bredt anlagt dobbeltalbum, som helt tydelig er inspirert av 70-talls Grateful Dead. Adams har bl.a. plukket opp en hel del gitarfraseringstips fra Jerry Garcia, og låtene glir rett som det er over i Deadske instrumentalbreaks og jampartier. Enda mer tydelig blir dette når materialet spilles live, som her i et opptak fra New York i 2007, når Ryan og The Cardinals spilte mesteparten av Easy Tiger, som kom ut det året, men også lurte inn Cold Roses majestetiske åpningslåt "Magnolia Mountain".

Grateful Dead-bassist Phil Lesh må ha tenkt det samme som oss, for han har likt låta godt nok til å covre den sammen med bandet sitt (med Joan Osbourne som vokalist, noen som husker henne?) Se opptak her.

Få for all del også med deg Adams fine versjon av Iron Maidens klassike powerballade "Wasted Years", og kanskje kan en av tekstlinjene derfra også tjene som forklaring på mannens ekstreme produktivitet "...too much time on my hands."



Ryan Adams i samlinga

Gabriel og hans menn

Vi skal tilbake til 16. september 1978, Grugahalle i Essen, Tyskland. Det er tre år siden Peter Gabriel forlot Genesis på høyden av deres kunstneriske utvikling, og han har nettopp sluppet sitt andre soloalbum. Gabriel og hans band er hyret inn for å bidra til å gjøre den tredje Rockpalast-festivalen til en minneverdig affære. Det blir den. Inspirert av punkbølgen som skyller over musikkverdenen stiller de med barberte hoder, og i veiarbeideruniformer. De gjør sin entre via publikum i salen og åpner showet med åpningssporet på plata de turnerer med, "On the Air" - vi er live, musikken strømmer gjennom lufta, stemningen er elektrisk, og Gabriel og hans menn er igang med en kontant, kompromissløs konsert. En time og ti låter senere avslutter de med "The Lamb Lies Down on Broadway", i en forrykende, oppspeeda, punkete versjon. Med seg på laget har han Tony Levin, Jerry Marotta, Sid McGuiness, Larry Fast & Timmy Capello. Værsågod, scenen er deres.



Peter Gabriel i samlinga

Videonytt

I dag bringer vi nytt fra to av våre favoritt-singer/songwritere. To bemerkelsesverdige videoer av svært forskjellige grunner. Først Bonnie "Prince" Billys fornøyelige nye video til flotte "Quail and Dumplings", fra Wolfroy Goes To Town som slippes 3. oktober; så Ariel Pink og hans Haunted Graffiti sin helt spesielle 9/11-kommentar "Witchhunt Suite for WWIII", som ble innspilt i 2001, men ikke gitt ut før nå, ti år etter terrorangrepet i NYC.

Progførerne

Finnes det en bedre måte å starte uka på enn med årgangsprog av aller beste merke? We think not! Her holder King Crimson minikonsert for fransk tv i 1974, med det som muligens var deres beste besetning og deres beste låtmateriale. I tur og orden får vi "Larks' Tongues in Aspic pt II", "The Night Watch", "Lament" og "Starless", og det er veldig vanskelig å ikke la seg berøre av denne utrolige musikken (selv om Robert Fripp gjør sitt ytterste for å ikke vise noen følelser). 

King Crimson i samlinga

Verdens beste trommis med tett trio

Vi kunne hørt på Paal Nilssen-Love spille til evig tid, uavhengig av medmusikere eller ikke, men når han først skulle sette sammen sin egen trio er ikke Ken Vandermark og Ab Baars de verste han kunne fått med seg! Her er de ute på oppdrag i lokalene til TV-aksjonen 2011 på NRK-huset, som også står bak kontorkonsertserien sammen med MIC. 


Paal Nilssen-Love Trio - Live At The Office from MICnorway on Vimeo.


Paal Nilssen-Love i samlinga

Silkestemme i storslag

Vi var kanskje ikke klar over hvor mye vi hadde savnet han, men det ble fort klart når vi fikk høre det første nye materialet fra Jens Lekman, barytonen fra Bohuslän, på fire år. Nå er det nemlig like før han slipper sin An Argument with Myself-EP, og Jens han er ikke snauere enn at han legger hele plata ut til lytting for oss som nødig vil vente. Og det kan jo ikke vi annet enn formidle videre.

Jens Lekman - An Argument With Myself by snipelondon   An Argument With Myself by Jens Lekman

Jens Lekman i samlinga

Lovende drypp

Denne uka gir Trondheimsbaserte Riot Factory ut debut-EPen til det unge Oslobandet Dråpe, ett av bandene det har blitt hvisket mest om i krokene det siste halvåret (de har bare eksistert i litt over et år). Vi har blitt begunstiget med en sniklytting, og kan melde om ganske så oppsiktsvekkende saker. Det er nemlig ikke ofte vi hører støypop i My Bloody Valentine-gata mer innsmigrende og umiddelbar - i hvert fall ikke i norsk sammenheng - og dyktigheten syder gjennom i alle ledd: fengende melodier, energisk og dedikert musisering, raffinerte løsninger på arrangementssiden og helproff produksjon. I tillegg til nevnte MBV må vi også kunne nevne The Besnard Lakes som en ganske åpenbar inspirasjonskilde, uten at det blir for påtrengende.

Dråpe setter en sterk standard for norsk popmusikk, som få antakelig kommer til å toppe i 2011. Her er to av låtene fra EPen, "Silver Spoon" og "We Want the World". De drar dessuten på lanseringsturné mot slutten av september, som ender på Blæst i Trondheim den 30.



DRÅPE - Silver Spoon by Riot Factory
 

Sølvrev i stim

Den aldrende gitareleganten Lindsey Buckingham er som enogsekstiåring langt unna førtidspensjon. Han har tvert i mot trappet opp virksomheten med tre soloplater og en liveplate i løpet av de fem siste årene, etter å ha vært inaktiv som soloartist siden 1992. Og hver og en disse platene er ganske så formidable! Seeds We Sow er navnet på årets plate fra Buckingham, og her oser han fortsatt av vitalitet, både som låtskriver, formidler og gitarist. Hør bare her, på ett av platas sterkeste kutt, "In Our Own Time". Lindsey Buckingham i samlinga

Sprikende, i alle retninger

The Olivia Tremor Control, foregangsband i det sagnomsuste Denver, Colorado-kollektivet Elephant 6 (sammen med bl.a. Neutral Milk Hotel, som også er aktuelle med en boksutgivelse i disse dager), er gjenforent og slipper ny plate i løpet av 2012, og når man lytter til smakebiten fra albumet, "The Game You Play Is in Your Head, Parts 1, 2, & 3", er det som om tiden har stått stille siden 1999, da Black Foliage: Animation Music Vol. 1 kom ut. Vi minnes sistnevnte med dens eneste single, hyperfengende "Hideaway", som sender tankene til engelsk Rickenbackerpop a-la The Beatles og The Boo Radleys. Plata slippes for øvrig i nyutgave i disse dager sammen med bandets eneste andre fullengder, Music From the Unrealized Film Script: Dusk at Cubist Castle fra 1996. Hurra for det!

Meditasjonsmusikk

Diamond Mine er en av årets vakreste og mest bemerkelsesverdige plateutgivelser så langt. Den hyperproduktive skotten Kenny Anderson AKA King Creosote (med over 40 plater på samvittigheten!) står bak sangene, og har funnet tonen med ambientartisten Jon Hopkins (kanskje mest kjent for fjorårets samarbeid med Brian Eno på Small Craft On A Milk Sea). Plata beviser at to tilsynelatende motstridende musikalske uttrykk kan forenes og gå opp i en høyere enhet. Det er lavmælt og vart, stormfullt og mektig, og ispedd found sounds fra skotsk dagligliv, transenderer plata oss til den skotske landsbygda med uspesifiert tidsfeste.

Her kan du se duoen gjenskape deler av plata i NPR Musics lokaler i Washington D.C., under en av deres Tiny Desk Concerts nylig.



Plata i samlinga

Naboene fra helvete

The Residents har skremt og forbløffa folk i 40 år med sin sprut originale blanding av eksperimentell rock, cabaret og performance. Dette kommer naturligvis først til sin fulle rett live, noe vi ser beviset på i dette opptaket fra den amerikanske musikkserien Night Music fra sent 80-tall, der de fremfører en mini-teateroppsetning som kulminerer i en versjon av Elvis Presleys "Teddy Bear" som virkelig får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Grøss!



The Residents i samlinga

Undersøkende, futuristisk rap

Shabazz Palaces har vært en av årets mest positive overraskelser for oss så langt. Debutplata Black Up kom ut på grønsjens hjemlabel Sub Pop tidligere i år (den første rapskiva på selskapet noensinne), og krever sin mann, men man belønnes så ettertrykkelig for tålmodigheten. Etter to-tre runder begynner groovet å sitte, men den store pay off'en må du vente lengre på. Etter et titalls runder på spilleren er vi solgt, uten å være i nærheten av lei.

Selv om det er snakk om en LP-debut her (etter to mini-album, og soundtracket til en film om limsniffing i Kenya(!)), er det langt fra uerfarne folk vi har med å gjøre. Hovedmann er Palaceer Lazaro, også kjent som Ishmael "Butterfly" Butler, med fortid i feel good-rapperne Digable Planets.

Her er en av de råeste låtene på plata, "Are you... Can you... Were you (Felt)".

Shabazz Palaces - Are you... Can you... Were you (Felt)


Shabazz Palaces i samlinga
Digable Planets i samlinga