Mere godt nytt: Sufjan Stevens etterlengtede oppfølger til Illinois fra 2005 kommer ut den 11. oktober. Stevens har forlatt det konseptuelle albumet til fordel for en mer personlig, selvbiografisk plate som har fåt navnet The Age of Adz. Vi synes det låter veldig fint så langt, og har en mistanke om at materialet bare vil vokse etter flere gjennomhøringer, for som vanlig er det endel og fordøye når Stevens setter igang. Men det er slik vi liker det! Her er en forsmak på herligheta, "I Walked", så kan du høre resten hos NPR Music allerede nå.
Vi stiller oss bak i køen av gratulanter og hyller Enslaveds ellevte plate, Axioma Ethica Odini. I løpet av den uka som har gått siden den ble sluppet, har vi trykket den stadig nærmere brystet, og nå har den krøpet så godt inn under huden at vi får frysninger på hver eneste låt. Tittellåta, som åpner plata, setter tonen og lokker oss inn i bandets majestetiske myteunivers, hvor repetative riff og melodiøse brekk råder grunnen. Vi går med Odin fra nå av!
Det har gått tre år siden Dunderhonning fra Harstad debuterte med Ka du vente på? Den var spilt inn i Trondheim, i legendariske Brygga Studio. Siden dengang har både bandet og det lille plateselskapet de gir ut på, Guano Recordings (som også har gitt ut Tuna Laguna), flytta til Oslo for å jobbe med oppfølgeren. Den har fått navnet Sakte ut av fokus, og slippes førstkommende mandag. Singelen "Ny aveny" har vært ute noen uker allerede. Hør den her - så kan du faktisk låne Sakte ut av fokus hos oss fra og med i dag!
Vi er mer enn normalt opptatte av Neil Youngs nye plate Le Noise, som kommer ut førstkommende mandag. Plata er spilt inn hjemme hos produsent Daniel Lanois, hvor nestoren får boltre seg alene med gitarer, bare supplert av produsentens mektige lydlandskaper. Vi synes det låter mer inspirert enn på mange år, og er sikre på at dette blir en milepæl og et referansepunkt i Youngs karriere. Her er "Hitchhiker", en av låtene fra plata. Er du utålmodig kan du sniklytte på hele plata hos NPR Music hele uka, og er du nysgjerring på innspillingsprosessen kan du gå på YouTube hvor Daniel Lanois tegner og forklarer.
Det er noe fascinerende med veldig produktive kunstnere, som produserer på løpende bånd og gjør det meste tilgjengelig for et publikum. Vi liker sånne. Men kan bli kraftig irritert på dem også - kan de ikke bare begrense seg litt, trekke ut det beste og la det være med det? Men noen tenker åpenbart ikke sånn. Om de mener at alt de begår er interessant, om de gjør det i håp om å øke innkommet, for å dokumentere sin egen kreativitet, eller rett å slett fordi de ikke greier å la være, får være det samme: vi slår et slag for den hyper-produktive i dag!
Den mest kjente låta til ex-Waterboy Karl Wallinger og hans World Party ble kjent på grunn av en innspilling gjort av en annen artist. Låta heter "She´s the one", og var med på Robbie Williams andre soloplate, I´ve been expecting you fra 1998. World Party ga ut den nesten identiske originalen bare ett år tidligere (med flere av de samme musikerne - noe Wallinger opprinnelig ikke likte spesielt godt, men senere priset seg lykkelig over, for som han sa: "He (RW) nicked my pig and killed it but gave me enough bacon to live on for four years." Williams kom over låta fordi Guy Chambers, Williams faste låtskriver på den tida, var tilkallingsvikar i World Party (som stort sett var et enmannsforetak).
Alt ved Pugh Rogefeldts platedebut Jä, dä ä dä fra 1969, er ikonisk. Alt fra platecoveret til låtene har sørget for det, og albumet regnes som en grunnpilar i svensk prog og psykedelia - musikalske bølger som traff grannlandet hardt på 70-tallet. En frittflytende organisk affære med blues som fundament, men utbrodert til det ugjenkjennelige, med sterke melodier og litt harde kanter. Pugh har skrevet låtene, spiller gitarer og synger, Jan Karlsson er bak trommene, mens Georg Wadenius (senere fast medlem i Blood Sweat and Tears, studiomusiker i New York for storheter som Diana Ross, Dionne Warwick og Roberta Flack, turnémusiker med Simon & Garfunkle og Steely Dan, og etterhvert plateprodusent for bl.a. Silje Nergaard, Jan Eggum og Anne Sofie von Otter) trakterte alt annet. Denne trioen skapte altså en real klassiker som har hatt innflytelse på mange siden (også her til lands, sjekk f.eks. omslaget på Bjørn Torskes Nedi myra). En av de fineste låtene på plata er "Här kommer natten", som du kan høre her. Plata låner du selvsagt hos oss!
Vi gir oss ikke med svensk musikk og trekker fram enda et opptak fra SVT-bloggen PSL. I dag hører vi på Britta Persson - enda en svenske med popteft som vi ikke har vært særlig oppmerksomme på til nå, altså. Hennes tredje soloplate, Current Affair Medium Rare, er ute nå (på Spotify her), og på dette opptaket spiller hun "Toast to M" på fortreffelig vis. Nydelig låt med et nær perfekt poprefreng. Sjekk også ut videoen til singelen "Meet a bear", flott sak det også.
Det er fristende å følge oppfordringen som Gustav Ejstes og hans medsammensvorne i Dungen kommer med på nyplata Skit i allt, men det er enda et par timer igjen av arbeidsuka så vi får utsette det noe. Derimot er det ingen grunn til å utsette å høre på Skit i allt, for nok en gang har Dungen kommet opp med en herlig, sanselig plate som har stort lagringspotensiale, og kanskje kan hentes frem igjen om noen år å smake enda bedre. Her er videoen til tittellåta og en dempet versjon av den allerede vare, vakre avslutningslåta "Marken låg stille", sistnevnte gjort for Per Sinding-Larsen i SVTs utmerkede musikkblogg PSL.
Nittitallsnostalgien er over oss for fullt og band fra tiåret gjenforenes på løpende bånd. Det siste i rekken som er tilbake til sin "klassiske" formasjon er Soundgarden, et av de lengstlevende Seattle-bandene som slo igjennom for fullt i kjølvannet av Nirvanas popularitet på begynnelsen av nittitallet. De slipper snart en samleplate, og vi har kunnet høre "Black Sunday", en tidligere uutgitt låt som skal være med på plata, i noen uker nå. Låta er en etterlevning fra innspillingen av bandets klart sterkeste plate, Badmotorfinger fra 1991. Sett i lys av det Chris Cornell har prestert som musiker i perioden etter at Soundgarden ble oppløst i 1997, er det grunn til å både grue og glede seg. Grue seg fordi det man har kunnet høre på plate av kraftsangeren siden den gang stort sett har vært sørgelige greier, og glede seg fordi han nå endelig er tilbake der han hører hjemme (og grue seg litt igjen fordi de sannsynligvis aldri kan leve opp til forventningene). De toppet plakaten på Lollapalooza i begynnelsen av august, og kommer forhåpentligvis til en scene nær deg snart!
Vi har vært betatt av Janelle Monae siden hun slapp EPen Metropolis: Suite 1 (The Chase) i 2007, og mange med oss har latt seg begeistre, ikke minst siden hun albumdebuterte i år med The ArchAndroid (Suites II and III), ledet an av den uimotståelige singelen "Tightrope" hvor Big Boi sto på gjestelista. Plata er en av de mest vellykkede fusjonene av rock, funk og soul (en blanding som i de fleste tilfeller ender opp som sørgelig tynn suppe) vi kan huske å ha hørt. På sin nye singel, "Cold War", tar Monae det ned et par hakk, og leverer et vakkert budskap i en musikkvideo hvor hun synger rett foran kamera uten særlig staffasje, og resultatet er like sterkt som da Sinead O'Connor gjorde det for 20 år siden.
