Dessert

Vi avslutter året med en søtsak fra Sufjan Stevens som burde passe godt. "Put the lights on the tree" er fra hans enorme julesangrepertoar, og vi ønsker med dette god jul - på gjensyn og gjenhør neste år!



Plater med Sufjan Stevens i biblioteket

En höjdare

Vi vil gjerne trekke fram en plate som vi tror vil stå igjen som en av de mest minneverdige fra 2007. Deerhoof fra San Fransisco er ennå en forholdsvis godt bevart hemmelighet, selv om årets plate, Friend opportunity, er deres niende langspiller siden oppstarten i 1994. Powertrioen har hatt for vane og eksperimentere adskillig mer enn de har gjort på denne plata, som er deres strammeste og lettest tilgjengelige samling komposisjoner til nå. I en tid hvor det er lett å miste motet i strømmen av intetsigende retrorock, er det befriende å vite at om en leter litt, så finnes det fortsatt popmusikk som kan gi deg mer enn enerverende melodier på hjernen. En forsøksvis betegnelse på musikken kan kanskje være prog-støy-pop? Vi overlater det til deg å dømme, bare ta en titt på videoen til åpningssporet "The perfect me" fra Friend opportunity. Dette er utvilsomt framtidas rockemusikk!

Les mer om Deerhoof, se livevideoer og hør musikk på nettstedet deres.
Se hva andre mener var årets plater her og her.
Etterpå kan du sjekke utvalget vårt av 2007-plater.



Plater med Deerhoof i biblioteket

Jallaklang

Midt i strømmen av forflata og fabrikert julemusikk uten snev av engasjement, er det godt å konstatere at det fremdeles finnes folk som gidder og gjøre noe ut av det forslitte repertoaret. Jazzkvartetten The Source (Trygve Seim, Øyvind Brække, Mats Eilertsen og Per Oddvar Johansen) gidder! De har holdt sine julekonserter i 12 år nå, og kommer i år med en liveplate fra 10 års-jublileumskonserten i 2005. Følgende er saksa fra presseskrivet som fulgte med konsertene i 2005:

The Source og solister fra norske og alle andre himmelstrøk avdekker mistelteinens eksotiske myter og søker sammen i våre kjente og kjære julesanger, enten de besynges i crooner-stil, som algirsk raï, som kinesisk opera, som cabaret-sang, eller rett og slett som The Source: of Christmas.

På plata har de med seg sangerne Cheb Hocine, Anne-Lise Berntsen, Jarle Bernhoft, Lars Klevstrand og Tora Augestad samt dirigent og klaversolist Christian Eggen foran Den Kongelig Norske Marines Musikkorps i tillegg til Youssou N'Dours egyptiske Cairo Orchestra under ledelse av Fathy Salama og et ekstra knippe overraskede gjesteartister. Dette burde garantere for en forrykende opplevesle foran stereoen, og gir det mersmak skylder deg selv å oppsøke en av konsertene deres som i år når Bergen (Røkeriet, Verftet USF, 6. des. kl. 20.00), Horten (Bakketeigen kulturhus, tors. 13. des kl. 19.30), Oslo (Cosmopolite fre. 14. & lør. 15. des. kl 21.00), og Trondheim (Dokkhuset, lør. 8. des. kl. 22.00) - hvis du kan få tak i billetter. Plata (og alle The Sources plater) låner du hos oss, liveopptak kan du se nedenfor!



Plater med The Source i samlinga

Space out!

I morgen tirsdag 27/11 er det duket for en av årets største begivenheter på konsertfronten i Trondheim hvis du liker rockemusikk av det mer utflippa slaget. Da spiller nemlig det japanske psykedeliakollektivet Acid Mothers Temple & the Melting Paraiso UFO (puh!) på Blæst. Trondheims egne Annot Rhül spiller oppvarming! Kommer du deg ikke dit kan du trøste deg med smakebiter på japanernes MySpace-side eller låne utvalgte plater hos oss. Nedenfor har du et eksempel fra plata Crystal rainbow pyramid under the stars som kom ut tidligere i år.



Plater med Acid Mothers Temple i samlinga
Plater med Annot Rhül i samlinga

Fragmenter

Den eksperimentelle gitaristen Sir Richard Bishop (han er ikke adlet, det er bare et artistnavn) blander elementer fra folk, sigøynermusikk, jazz, punk, indiske ragaer, nord-afrikansk og sørvest-asiatisk folkemusikk med diverse rockeformer og ender opp med et særegent uttrykk som han formidler i sine for det meste improviserte stykker. Bishop liker å turnere og har spilt med og varmet opp for folk som Devendra Banhart, Bonnie 'Prince' Billy, Bill Callahan (Smog), Low, Animal Collective, Sunn O))), Yo La Tengo og The Residents det siste året. Hans siste plate kom også i år, heter Polytheistic fragments, finnes til utlån i samlinga vår og anbefales sterkt!

Hør låter fra plata og se han spille live på MySpace-siden hans.

Brødre i blodet

Når du trodde du hadde sett alt dukker det alltid opp noe som bekrefter det motsatte!


Plater med Turbonegro i samlinga
Plater med DDE i samlinga

Blue-eyed soul

Kongen av blue-eyed soul er kanskje Van Morrison, Todd Rundgren eller David Bowie (dronninga er definitivt Dusty Springfield!), men helt der oppe finner du også Hall & Oates som figurerte på pop og r&b-listene med sin smoothe, men langt fra friksjonsfrie soul-pop. I løpet av en mangslungen karriere som plateartister fra debuten i 1972 og fram til i dag, har det vært flere perioder med høydepunkter. Fra 1980-82 kom det 3 plater som alle regnes som moderne klassikere: Voices, Private Eyes og H2O. På disse platene fant de virkelig formen som popsnekkere og hitleverandører, og Daryl Hall står fram som soulsanger extrordinaire. Et godt eksempel på dette er "I can't go for that (no can do)" som du kan høre nedenfor. Den finner du også på Private Eyes fra 1981. Voices og Private Eyes kan lånes hos oss, sammen med den flotte soloplata Sacred Songs som Hall ga ut i samarbeid med selveste King Crimson-sjefen Robert Fripp! Plata ble innspilt i 1977 men ble liggende på hold og ikke utgitt før i 1980 fordi plateselskapet RCA etter å ha hørt den stemplet den som "ikke-kommersiell" (det hører med til historien at de før gjennomhøringa hadde planlagt en stortilt lansering av Hall som soloartist). Sacred Songs bærer preg av større eksperimentvillighet enn Hall & Oates-platene og er kanskje en litt glemt godbit som vi vil anbefale alle og sjekke ut.



Video: Hall & Oates "Private eyes"
Video: Todd Rundgren "Black Mariah"
Video: Van Morrison & The Band "Caravan"
Video: David Bowie "Young americans"
Video: Dusty Springfield "Son of a preacher man"

Fräsht!

Det burde være nok og nevne navn som Peter Björn and John, Studio, Jens Lekman, Anna Ternheim, Robyn, Marit Bergman, Dungen, The Knife og Jose Gonzalez for å skjønne at det skjer mye spennende innen svensk pop for tida. To relative nykommere som med sine nye plater bekrefter dette, er The Tough Alliance og Anna Järvinen (riktignok er hun født i Finland, men har vokst opp og bor i Sverige). Sistnevnte har fått panegyriske omtaler av sitt dedutalbum Jag fikk feeling som kom i høst og betegnes som det friskeste som har skjedd svenskspråklig pop siden Håkan Hellström. The Tough Alliance, som slapp sin tredje plate A new chance i vår, henter inspirasjon både fra sofistikert 60-tallspop a-la The Zombies, house og disco for å skape en fengende, dansbar og intrikat hybrid som fungerer like bra til lytting som til dansing (ikke ulikt Studio som kom med den fabelaktige Yearbook 1 tidligere i år). Her er videoer til singler fra hver av platene. Alle de omtalte artistene i dette innlegget finner du dessuten plater av i samlinga vår!

Ønskereprise

Vi har snakket pent om Noah Lennox' Panda Bear-prosjekt før her på bloggen, men nedtrykte av høstregn og slapsføre kan vi kan ikke dy oss fra å trekke fram den makeløse solskinnspopperlen "Comfy in Nautica" fra albumet Person pitch som kom tidligere i år. Uimotståelig!

Apocalypse now?

Og i avdelingen for lite spilt men veldig bra musikk har vi nå kommet til engelskmennene som har levd i eksil i Amsterdam siden midten av 80-tallet og kaller seg The Legendary Pink Dots! Siden oppstarten rundt 1980 har den karismatiske frontfiguren Edward Ka-Spel, multiinstrumentalisten The Silver Man og co. holdt seg trofast i undergrunnen og vunnet stadig flere dedikerte fans. De holder fremdeles koken, men mye av det beste materialet deres ble utgitt rundt 1990. På platene Crushed Velvet Apocalypse (1990) og The Maria Dimension (1991) finner du vakker melodisk pop, klassisk inspirerte instrumentaler, mørk industriell psykedelia og apokalyptiske visjoner i en mystisk blanding som vil fascinere selv den mest blaserte lytter. De var også tidlig ute med bruk av sampling og dataelementer i musikken sin uten at de har fått særlig kreditt for det. Her er dottene i det lyriske hjørnet når de erklærer "I love you in your tragic beauty" som er åpningssporet på Crushed Velvet Apocalypse. Platene kan du selvsagt låne hos oss!

Bonus: Last ned konsertopptak med LPD gratis OG lovlig her.



Plater med The Legendary Pink Dots i biblioteket

Wyatts weird wonderful world

Den gamle Soft Machine-trommisen Robert Wyatt har nettopp sluppet sitt nye album Comicopera, og som alltid når det gjelder Wyatts soloplater har den fått veldig positiv omtale. Det er gått 4 år siden forrige plate, Cuckooland, og Wyatt har som vanlig med seg en eksklusiv forsamling av samarbeidspartnere; Brian Eno, Roxy Music-gitarist Phil Manzanera og The Jam/Style Council-sjefen Paul Weller for å nevne noen. I tillegg åpner han ballet med en versjon av Anja Garbarek-låta "Stay tuned" fra hennes plate Smiling and waving fra 2001, hvor Wyatt for øvrig var med som duettpartner på ett kutt. Her er ett av Comicoperas vakreste øyeblikk, den vemodige "Just as you are", hvor Wyatt deler vokaljobben med brasilianske Mônica Vasconcelos.

Bonus: Det utmerkede kulturmagasinet Kobra på Svensk TV hadde nylig en slags hjemme-hos-reportasje hos Wyatt, hvor han bl.a. forteller hvordan han havnet i rullestol og hvordan det har formet han som musiker. Se innslaget her!

Se et 90 minutters intervju med Wyatt gjort av Sean O'Hagan fra The High Llamas i anledning slippet av Comicopera her.

Sjekk også ut den norske Wyattrelaterte bloggen Wyatting.



Plater med Robert Wyatt i biblioteket
Plater med Soft Machine i biblioteket
Div. konsertopptak, intervjuer osv. med Wyatt

Til værs igjen

I en tid når band som Muse blir omtalt som verdens beste rockeband, synes vi det er på sin plass å minne om at et virkelig stort rockeband er i ferd med å røre på seg igjen. Selveste Led Zeppelin gjenforenes for en eneste konsert i London 26. november i år! Robert Plant og Jimmy Page har både gitt ut plater og turnert siden Zeppelin brått tok slutt med John Bonhams død i 1980, mens bassist/keyboardist John Paul Jones inntil nå har stått standhaftig mot presset om gjenforening.

Som oppvarming til denne gedigne happeningen slipper de en ny samleplate, The Mothership, den 13. november. Samme dato blir hele backkatalogen deres for første gang gjort tilgjengelig for digital nedlasting hos samtlige lovlige nedlastingstjenester på Internett. Uka etter kommer en remastret utgave av soundtracket til konsertfilmmastodonten The song remains the same, med flere tidligere uutgitte spor. Her er en av godbitene fra filmen, og ett av sporene som ikke har vært med på tidligere utgivelser av soundtracket (dessuten en av Zeppelins aller kuleste låter), "The Ocean".

Bonus: Robert Plant er også aktuell med et overraskende platesamarbeid med bluegrassdronninga Alison Krauss. Plata heter Raising sand, her kan du høre de to fortelle om samarbeidet og her kan du høre plata!

Plater med Led Zeppelin i biblioteket
DVD-er med Led Zeppelin i biblioteket

Popdrops

Du har kanskje hørt kanadiske Feists hypercatchy radiohit med den tilsvarende catchy tittelen 1 2 3 4? Låta, som dessuten har fått en feiende flott og velkoreografert video, ble framført i en litt spesiell variant på David Lettermans Late Show forleden. Her ser vi Leslie Feist sjøl, med et kresent utvalg av amerikanske og kanadiske indierockere i et hvitkledd gospelkor bak. Blant de medvirkende finner vi bl.a. medlemmer fra Grizzly Bear, The National, Broken Social Scene og The New Pornographers. Låta får unektelig et løft i denne utgaven, og framstår som hakket mer sjarmerende enn orginalen som finnes på Feists siste plate The Reminder.

Bonus: Ett av banda hvis medlemmer deltok på Feists Lettermanopptreden, Grizzly Bear, har akkurat sluppet den feiende flotte Friend EP som kan streames i sin helhet på deres MySpace-side!

Nytt, gammelt nytt, godt og blandet

Det er tid for en ny liste, denne gang med musikk fra plater vi har utvida samlinga vår med i senere tid. Her er musikk fra Robert Wyatt, Thurston Moore, P.J. Harvey, Talib Kweli, Joanna Newsom, Oh No, TV on the Radio, Kurt Elling og Annot Rhül sine siste utgivelser. I tilleg har vi funnet plass til fantastiske låter med The Carter Family, Venetian Snares, Lhasa de Sela, The Gossip, Young Marble Giants, Karen Dalton, Fred Neil, Lee Hazlewood, The Legendary Pink Dots, American Music Club, Dillard & Clark, Tubeway Army, Lars Hollmer og Ricardo Villalobos, og da har vi ikke nevnt stort mer enn halvparten! Det skulle m.a.o. være noe for de fleste, enten du har sans for fete grooves, intrikate arrangementer, tekstlige spissfindigheter, instrumentalpartier, stemmeprakt, sjel og særpreg eller all of the above.

I against I

Bad Brains fra Washington D.C. starta som fusionband i stil med Chic Coreas Return to Forever og Mahavishnu Orchestra, var rastafarianere på sin hals og uttrykte det religiøse budskapet i reggaelåter, og inkorporerte etterhvert elementer av funk og heavy metal i musikken sin. Mest kjente og anerkjente er de dog for å være forgrunnsfigurer innen den amerikanske hardcorebevegelsen på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Bad Brains produserte en rekke fantastiske singler og plater som overgår det meste innen hardcore og punkgenren, og de utviklet en helt egen musikalsk stil som både var kjappere og mer kompleks enn sine samtidige. Dette kommer godt til uttykk i samlinga Banned in D.C. som dekker perioden 1979-1989. Plata kan du låne hos oss. Her og nå kan du låne øre til "I against I", fra plata med samme navn som kom ut i 1986. Det kan også være verdt å få med seg en tidlig utgave av bandet som fremfører en av sine første singler "Pay to cum" live på den legendariske rockeklubben CGBG på Manhattan her.

Pikenes Jens

Göteborgaren Jens Lekman kom med sin andre langspiller, Night falls over Kortedala, tidligere i år. Her bobler det over av melodiøs solskinnspop, vinylknitrende samples og melankolske kjærlighetstekster krydret med ironiske, vittige og overraskende vrier på hverdagslige saker. Det hele frontes av Lekmans fløyelsmyke baryton, og formidles på deadpanvis som en popmusikkens Knut Nærum. Resultatet er både førnøyelig og vakkert, med denne låta "A postcard to Nina" som ett av høydepunktene.



Plater med Jens Lekman i biblioteket

Kritthvitt

Dronninga av 90-tallets indierock, PJ Harvey, klarer seg godt også på 2000-tallet, og musikken hennes er ikke blitt mindre vesentlig selv om hun har holdt en lavere profil de seneste åra. På hennes nye plate White chalk går PJ tilbake til røttene. Tittelen henspeiler på "the white chalk cliffs of Dorset" hvor hun vokste opp, og hvor deler av plata er innspilt. Det mest oppsiktsvekkende rent musikalsk er kanskje at hun har lagt vekk gitaren til fordel for pianoet (et instrument hun etter eget sigende ikke behersker særlig godt), og lagt stemmen i et høyere leie slik at hun, som til vanlig har stålkontroll på stemmebruken, skaffer seg en utfordring rent sangteknisk, og dermed raffinerer uttrykket. Her settes begge deler, pianoet og stemmen, i høysetet på en av låtene fra albumet. Opptaket av "The Mountain" er gjort i et av NRK P3s radiostudioer for noen få uker siden.

Bonus: Se også en knapp halvtime med intervju, litt dokumentarstoff fra innspillingen av plata osv. her.

Nettstedet Spinner har vært så heldige å få PJ til å gjøre to ferske låter og en klassiker live, resultatet kan du se her.



Plater med PJ Harvey i biblioteket

Shake a tail feather!

Ingen produserte et så eksplosivt og rødglødende hett rhythm & blues-show på midten av 60-tallet som The Ike & Tina Turner Revue. På Musikkavdelinga har vi anskaffet et bevis på dette i form av en liveplate innspilt i denne glansperioden, tiåret før samlivet, og dermed også samarbeidet - med hits som "Proud Mary" og "Nutbush city limits" - brått tok slutt. Her ser du et eksempel på hvordan deres velregisserte, gjennomdisplinerte, dynamiske og hyperenergiske liveshow kunne fortone seg. Opptaket er fra et TV-show i 1965, og er i nydelig sort/hvitt.

Plater med Ike & Tina Turner i biblioteket

Kunsten å tenke negativt

Det nærmer seg høytid for de innvidde. Gamlingene i Nomeansno holder konserter henholdsvis i Fredrikstad, på Lillehammer, i Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen f.o.m. fredag 14. t.o.m. onsdag 19. september. Det kanadiske hardcorebandet har spilt inn plater og turnert utrettelig siden oppstarten i 1979, og har vært flere ganger i Norge. Liker du leken, intens, intelligent og lidenskapelig rockemusikk er det store sjanser for at du vil kose deg fælt på Nomeansno-konsert. Trioen er høyt elsket av fansen, og det er det selvsagt naturlige årsaker til. Vi snakker om førsteklasses musikere som kan kunsten å kommunisere med sitt publikum, og de har gjort mang en svett konsertgjenger svært lykkelig med sine høyenergiske liveopptredener. Her er et eksempel på en av disse - i et forholdsvis nytt opptak gjør de en av sine mest kjente og mest fengende låter, "Rags and bones".



Plater med Nomeansno i biblioteket

Pere Ubu

De hentet navnet sitt fra hovedkarakteren Kong Ubu (Pere Ubu på fransk) i ett av pionéerstykkene innen surrealistisk teater, Ubu Roi, skrevet av franskmannen Alfred Jarry mot slutten av 1800-tallet. Og en kan ikke nekte for at surrealisme er ett av begrepene som dukker opp når man hører musikken deres, ikke minst hvis man har vært så heldige å se dem opptre! Frontmann David Thomas, er med sin mimikk, sitt kroppsspråk og blotte fysiske nærvær, en av tidenes frontmennen i rocken - en gigant bokstavelig talt, med en fantastisk og særpreget stemmeprakt. Her er en opptreden fra amerikansk tv gjort på et tidspunkt da bandet allerede hadde eksistert i omtrent 15 år, og gjennomgått flere forvandlinger både medlemsmessig og musikalsk. I denne låta, "Breath" fra plata Cloudland utgitt i 1989, er de på sitt mest tilgjengelige og poppa. Men vi anbefaler gjerne de fleste utgivelsene deres. I hyllene vår har vi Terminal tower, en samling med tidlige singler og EPer (som bl.a. inkluderer deres mest kjente låt, "Final solution". En låt som også ble kjent med Bob Hund for noen år siden - da i svensk språkdrakt som "Ett fall och en lösning" ), The modern dance, deres første langspiller fra 1978, og The tenement year, en av de beste popplatene deres fra slutten av 80-tallet. Alle som en anbefales innstendig!

Vi vil også trekke fram plata Rocket redux med Rocket From The Tombs, som var forløperen til Pere Ubu - bandene hadde flere felles medlemmer og låter.

Melodramaets mestere

60-tallets kanskje aller beste "girl-group", The Shangri-Las, spesialiserte seg på hjerteskjærende melodramaer om ulykkelig tenåringskjærlighet. Som f.eks. i deres mest kjente låt, "Leader of the pack" (senere også en hit med sminkerockerne Twisted Sister) hvor motorsykkelkjæresten forulykker til akkompagnement av motordur og hvinende dekk. The Shangri-Las tøffe, gatesmarte image skilte dem kraftig fra de fleste andre av 60-tallets jentegrupper (bare tenk på The Supremes uskyldsrene framtoning), og bidro nok til at de appelerte til og inspirerte tøffinger som Blondie, The Damned, New York Dolls og Aerosmith (sistnevnte spilte inn en versjon av jentenes debutsingel, "Remember (Walking in the sand)" i 1980).

Her kan du nyte "Out in the streets", an annen av The Shangri-Las signaturlåter, i perfekt melodramatisk innpakning!



Musikk med The Shangri-Las i biblioteket

Heltene faller fra

Produsenten, låtskriveren, og sangeren med tidenes fløyelsbaryton, Lee Hazlewood, døde av nyrekreft den 4. august 78 år gammel. Hazlewood fikk vite at kreften var dødelig allerede i 2005, men det hindret han ikke i å reise rundt å gjøre intervjuer for å promotere sin siste plate, "Cake or death" som kom ut i fjor. Han er nok mest kjent for å stå bak hitlåter for twang-gitaristen Duane Eddy på 50-tallet (se Duane fortelle om Lee her) og Nancy Sinatra på 60-tallet (bl.a. "These boots are made for walkin'"), i tillegg til å gjøre flere duetter med sistnevnte, men hadde en lang, mangfoldig og interessant karriere på egen hånd.

Nedenfor ser du Lee og hans partner gjøre entrée på spektakulært vis i "Hey cowboy", et klipp fra filmen "Cowboy in Sweden" som senere også ble til plate med samme navn. Filmen og plata er innspilt i Sverige hvor Lee tilbrakte trivdes godt og tilbrakte noen år av 70-tallet, og låta er en duett med svenske Nina Lizell. Plata/filmen inneholder for øvrig også en fabelaktig versjon av "Vem kan segla forutan vind", filmklippet kan beskues her.

Musikk med Lee Hazlewood i biblioteket

Festivalsommer 2

Festivalsommeren er på hell, men et av sesongens høydepunkter, Øyafestivalen, gjenstår. Festivalen, som finner sted i middelalderparken i tjukkeste Oslo, starta med klubbkonserter rundt omkring i byen på tirsdag og er ikke over før sent lørdag kveld. Som vanlig er det et imponerende program festivalen har satt sammen, med japanske Boredoms, Tool, Devendra Banhart, Lily Allen, The Jesus and Mary Chain, Roky Ericson, Tinariwen, Melvins og Primal Scream som noen av de største navnene. Platene kan du låne hos oss!

Ett av norges heftigste band for tida, Shining, sto på scenen i går ettermiddag og formidlet sin intense hybrid av jazz og progrock (se opptredenen her). For å få en ide om hvor Shining har hentet inspirasjon til musikken sin fra, anbefaler vi å ta en titt på følgende opptak, gjort i et av NRKs radiostudio tidligere i år, hvor gutta framfører King Crimsons klassiske "21st century schizoid man" på meget overbevisende vis.





Plater med Shining i biblioteket.
Hør mer musikk av Shining på MySpace.

Følg med på konsertene under Øyafestivalen her.

Gullrekke

Vi har satt sammen en spilleliste med låter du kan berike deg og dine omgivelser med. Gullrekka består bl.a. av legendarisk norsk hardcore (Life...but how to live it?), legendarisk jentepunk (The Slits), obskure trondheimsband (Aptorian Demon, No Life Orchestra, Kawaii), ikke fullt så obskure trondheimsband (Dog&Sky, Erlend Ropstad, Øyvind Holm), storbudsjetts-hip-hop (J. Dilla, MF Doom/Ghostface Killah), gullalder-hip-hop (The Pharcyde), stax-soul (Staple Singers, Eddie Floyd), både skakk og duvende elektronika (Matthew Dear, Prins Thomas/Studio), drømmepop (New Pornographers, The Blue Nile, Robert Wyatt), knallhard funk (James Brown), og flere avarter av folkmusikk! (Iron & Wine, Jens Erik Eriksson, Bill Callahan).

Cursed sleep

Med det samme vi er inne på fine fjorårsplater, er det naturlig å nevne Bonnie "Prince" Billys siste plate The letting go, som bl.a. inneholder denne sorgmuntre (som vanlig når det gjelder BPBs låter) go'biten, "Cursed sleep", her nydelig innpakket i film.

Plata i biblioteket

Can you feel the knife?

Grizzly Bear sto bak et av fjorårets absolutt beste album uansett genre med Yellow house, og vi synes det er både rett og rimelig å bringe deg et av høydepunktene derfra, "Knife", i videoform!

Plata i biblioteket

Festivalsommer

Sommeren er her og det er MYE bra på festivalfronten i år! Årets Storåsfestival er like rundt hjørnet, med artister som Dinosaur Jr., Of Montreal, Midlake, Motorpsycho, Gogol Bordello, Hans Rotmo & Vømlingan, Keep of Kalessin, Liljedugg og Ole Ivars(!) på plakaten. En splitter ny rockefestival har også sett dagens lys i sommer: Hovefestivalen på Tromøya utenfor Arendal. Der sto bl.a. Arcade Fire, Modest Mouse, Interpol, Nellie McKay, Queens of the stone age, Bright Eyes, The Hold Steady og 120 Days på scenen. Gikk du glipp av det er det liten grunn til å fortvile. Takket være NRK P3s nylig oppstarta nett-tv kanal kan du se hele konserter fra festivalen her!.

Ovenfor ser du et blinkskudd fra årets Pitchfork Music Festival som nylig gikk av stabelen i Chicago. En av hovedattraksjonene der var Sonic Youth som i anledning nyutgivelsen av mesterverket Daydream nation fra 1988, spilte gjennom albumet låt for låt. Her ser du bassist Kim Gordon i karakteristisk positur. For øvrig var det flere moderne klassiske album som ble framført i sin helhet under festivalen (et fenomen som virkelig ser ut til å bre om seg): både Slints innflytelsesrike Spiderland fra 1991 og GZA fra Wu-Tang Clans kampinspirerte og samuraifilminfiserte Liquid swords fra 1995. Daydream nation-konserter vil også avholdes på vår side av Atlanteren utover sensommeren og høsten, dessverre ser det ikke ut til at skandinavia begunstiges med besøk, men du kan jo trøste deg med plata! Nyutgivelsen kommer med en bonusdisk (se komplett sporliste her) som bl.a. inneholder coverlåter av Captain Beefheart, Mudhoney, Neil Young og Beatles. Her kan du høre at engelsk psykledelia slett ikke passer de amerikanske støyrockerne så verst!

Trapped in the drive-thru

Noen som husker "Weird Al" Yankovic? Al ble kjent for sine parodier på populære popsanger på 80-tallet (en av hans mest kjente var "Eat it", bygd over samme lest som Michael Jacksons "Beat it"). Vel, "Weird Al" holder fremdeles på, og kom nylig med denne vanvittige parodien på R. Kellys R&B-musikalføljetong "Trapped in the closet" (finnes på Kellys plate TP.3 Reloaded fra 2005 - en plate vi selvfølgelig har i vår samling). Han har kalt den "Trapped in the drive-thru", og videoen er bevis på at Al fremdeles har sin observasjonsevne og sitt komiske instinkt i behold. Se også del 1-5 av videoen til R. Kellys original her. (Trapped in the closet har foreløpig 12 deler, kapittel 13-22 kommer ut på DVD 21 aug. Til da kan du se R.s egen oppsummering av hendelsene så langt her).



"Weird Al" Yankovic i samlinga

Suppe til folket!

Erlend Viken fra Trondheim har lagd musikk en stund. I 2005 ga han ut "Give it an empire" under navnet Final Concierge, mens albumet "Come on pioneers" kom på tampen av fjoråret under det mer folkelige aliaset Soup. Musikken er atmosfærisk, dvelende og utbroderende rock inspirert av storheter som Mogwai, Motorpsycho, Pink Floyd og Goodspeed you black emperor. Begge platene Viken har gitt ut finnes i samlinga vår, og det er mulig og fordype seg videre i musikken hans på hjemmesida soupmusic eller på Soups MySpace-side. Her er den flotte videoen til låta "My Justine" som for øvrig er nominert til årets Urørtvideo (NRK Urørt) 2008, hvor vinneren kåres i januar neste år. Se Viken og videoregissør Julian Vargas forklare historien bak her, og les mer om videoprosjektet her.

Funkens gudmor

Man kan vanskelig forestille seg musikken til Outkast, Prince, Erykah Badu, Rick James, The Roots, eller t.o.m. tidlig Red Hot Chili Peppers uten Betty Davis' innflytelse. Musikken hennes har også blitt hyppig samplet av hip-hopartister som Ice Cube, Talib Kweli og Ludacris.


Betty hadde en helt spesiell reise gjennom popmusikkens historie. Hun skrev sangen “Uptown” for Chambers Brothers før hun møtte Miles Davis og giftet seg med han sent på 60-tallet - hun introduserte han til psykedelisk rock og Jimi Hendrix, og inspirerte han til å lage jazzrock-milepælen "Bitches Brew". Videre skrev hun låtene som fikk Lionel Richies The Commodores signert til Motown, og fikk som følge av det tilbud om å være Motownlåtskriver på heltid, men avslo fordi selskapet satte som betingelse å eie alt materialet. Etterhvert flyttet hun til England og møtte Marc Bolan fra T-Rex som oppmuntret henne til å spille inn sine egne sanger og gi dem ut på plate. Debuten kom med "Betty Davis" i 1973, en herlig blanding av progressiv funk og sensuell soul som ble innspilt med Sly & the Family Stones rytmeseksjon og The Pointer Sisters og Sly Stone sjøl som bakgrunnsvokalister. Oppfølgeren "They say I'm different" som fulgte året etter, inneholder klassikere som "Don't call her no tramp" og den hysteriske, deepfunklåta "He was a big freak" som du kan høre nedenfor. Betty Davis var m.a.o. litt av et kvinnfolk! Disse platene er nå tilgjengelige i remastrede utgaver, og kan lånes hos oss på musikkavdelinga.

Ny musikk

For at du ikke skal lide noen nød på musikkfronten i sommer, har vi satt sammen en raus spilleliste med musikk i alle ender av skalaen (inkludert nytt stoff fra The Field, Dungen, Prodigy, Tori Amos, Rufus Wainwright, The National, Dinosaur Jr., Panda Bear, Bjørn Torske og Bjørk.) Fellesnevneren er at alle artistene er representert i Musikkavdelingas samling - så da vet du hvor du kan få tak i mer hvis noen av dette pirrer nysgjerrigheten! Innimellom har vi spedd på med smakebiter fra lokale acts som Bladed, Schtöggminator, Orheim/Kaasin, The Kulta Beats, Orangebox, The Love Revolt, Kangaroo Court, Gallery og The Rooph. Knakende gode eksempler på at mangfoldet i trønderhovedstadens musikkliv er stort. Klikk deg videre til MySpace-sidene deres for å høre mer!

T.I.

Sørstatsrapperen T.I. sto bak et av fjorårets beste hip-hopalbum med "King". Han er ellers kjent for å ha bidratt på Justin Timberlakes siste plate "FutureSex/LoveSounds", i tillegg til gjesteopptredener på låter med Nelly, Brandy og R.Kelly. I juli kommer hans nye fullengder "T.I. vs. T.I.P." - en tittel som reflekterer en viss indre kamp, noe som også er tydelig i videoen til den første singelen derfra, "Big things poppin'".

Dance to the music!

Funkpionerene Sly and the Family Stone ga i årene 1967-1974 ut et kobbel av plater proppet med fantastisk musikk. Nå har disse platene ders kommet i lydforbedrede og ekstrasporinfiserte utgaver, og det er ingenting vi vil anbefale varmere enn at alle med det minste snev av musikkinteresse låner øre til dette fyrverkeriet av et band. Flere av platene kan lånes hos oss, og noe av musikken kan høres på bandets hjemmeside eller MySpace-side. Vi hjelper også til ved å legge ut et videoklipp hvor de framfører en medley bestående av noen av deres mest kjente låter. Dance to the music!

Trondheim jazzfestival

Det har vært arrangert jazzfestival årlig i Trondheim siden 1994, men i år er første gang Trondheim jazzfestival legges til vårhalvåret. 29. mai til 2. juni kan du få med deg konserter og workshops med en fin blanding av unge, lovende og store, mer etablerte navn. Du kan sjekke ut hele programmet på festivalens hjemmesider, men vi synes det er naturlig å trekke fram verdensstjernen Jan Garbarek, amerikanske Uri Cane Bedrock Trio, trondheimsbassist Mats Eilertsen med sin gruppe Turanga og den lokale eksperimentvillige støyjazzduoen Bladed. Dessuten vil vi oppfordre publikum om å få med seg konsertene med elever fra jazzlinja i Trondheim - en glimrende anledning til å ta tempen på norsk jazzs framtid!

Thrash!

80-tallet var blant mye annet thrashmetallens storhetstid. Banda som opererte innen genren spilte musikk som var mer aggressiv, kompleks, raskere og mer teknisk utfordrende enn tidligere metallavarter. Bak de aller største navnene som Metallica, Slayer, Megadeth og Anthrax, fantes dusinvis av mindre kjente men minst like gode band.


Sveitsiske Celtic Frost ble dannet i 1984 på restene av ekstremmetallbandet Hellhammer, og var viktige for dannelsen av mange band innen thrash-, black- og deathmetallgenrene. Annihilator fra Vancouver, Canada, gjorde et par fine album rundt 1990, med mye virutuost gitararbeid av Jeff Waters som også komponerte all musikken. Helloween er et band kanskje flere kjenner til, de hadde t.o.m. et par hits (noen som husker "Dr. Stein"?). De ga ut "Keeper of the seven keys" i 2 deler i 1987 og 88, før deres musikalske leder, gitaristen Kai Hansen brøt ut og dannet Gamma Ray. Et av bandene som lenge befant seg på grensen til kommersielt gjennombrudd uten å nå helt opp, var Testament fra San Fransisco. Deres to første utgivelser "The Legacy" (1987) og "The New Order" (1988) regnes som trashklassikere. Hør et eksempel på Testaments tidlige produksjon, "Over the wall" fra "The Legacy", nedenfor.





Musikkavdelinga har nylig også gått til anskaffelse av dokumentarfilmen "Metal: a headbanger's journey", som går antropologisk til verks og tar for seg metallen som subkultur. I filmen møter du fans og utøvere som reflekterer over metallkulturen. Hos oss finner du dessuten perler både innen thrash og de fleste andre metallgenre. Les også gjerne mer om thrash i Garry Sharpe-Youngs bok "The A-Z of Thrash Metal" (hvor det medfølger cd med lydeksempler fra genren), eller her!

Anekdoten på Trondheimsbesøk

Har du sansen for lange instrumentalpartier, fete riff, pompøs melankoli og fiffige taktvridninger bør du kjenne din besøkelsestid i helga. Det svenske progbandet Anekdoten er nemlig på norgestur: de spiller på Hulen i Bergen i kveld og på Blæst i Trondheim i morgen kveld. Anekdoten har eksistert siden 1991 og ser ut til å være i bedre form enn noensinne på sin ferske plate "A time of day". Ta en titt på videoopptak av bandet, og hør et generøst potpourri av de nye låtene på bandets MySpace-side.

Ny supergruppe

Et overraskende samarbeid mellom den høyt respekterte tyske elektronikaduoen Mouse on mars og The Falls notorisk humørsyke frontmann Mark E. Smith (les et morsomt intervju med mannen her), har resultert i Von Sudenfed. Plata "Tromatic reflexxions" slippes 21. mai, men i forkant har det kommet en 12 tommers vinylplate hvor man bl.a. kan finne "Fledermaus can't get enough" - en låt som har potensiale til å bli en skikkelig dansegolv-killer! Her er videoen som ser mest ut som en audition til Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd.

Nyvinninger

Noen opplysninger om et par nyvinninger på bloggen vår kan være på sin plass. Vi har lagt til et nytt punkt vi har kalt "Lokale innslag" i høyremenyen, hvor det til enhver tid vil rullere musikklipp av lokale artister. For tiden utgjøres den lokale floraen av Desperado, Youth Pictures of Florence Henderson, Sørsia Gerilja, Schtimm, Nullskattesnylterne, Dog & Sky og The Core, men innholdet vil skiftes ut etterhvert. Klikk på bildet så kommer videoklippet opp øverst i bloggen. Vi har også tilført en post hvor siste nytt og oppdateringer fra det glimrende musikknettstedet Pitchfork vil dukke opp etter hvert som det postes. Dette gjør vi selvsagt slik at du kan holde deg oppdatert på siste musikknytt mens du leser bloggen!

Clash of the titans

Hvem er det 20. århundrets betydeligste komponist? Nå skal det avgjøres en gang for alle, og du kan være med å påvirke resultatet i en kåring NRK P2 og Morgenbladet har gått sammen om.

10 norske samtidskomponister har laget sine 3-på-topp lister. Dette har resultert i et finaleheat hvor Olivier Messiaen og György Ligeti er sikret plass, og den tredje finalisten skal kåres førstkommende onsdag i programmet "Musikk i brennpunktet" på P2 kl. 2103. Vinneren skal deretter stemmes fram av publikum (se hvordan du går fram for å stemme her), og resultatet offentliggjøres med en konsert i NRKs Store studio torsdag 26. april. Maja Ratkje, Wolfgang Plagge og Olav Anton Thommessen introduserer finalistene, Kringkastingsorkestret og pianisten Håkon Austbø fremfører musikken. Konserten og resultatet kan du høre på P2 onsdag 2. mai kl. 2103. Les en sammenfatning av de norske komponistenes vurderinger i Morgenbladet her, eller hør argumentene deres via NRKs nettradio her.


Er du er usikker på hvem du skal gi din stemme til, kan du sjekke ut våre plater med musikk av Olivier Messiaen og
György Ligeti.

Oppdatering: Og vinneren ble --->

i studion

Den svenske duoen Studio er ute med en særdeles delikat plate. På "Yearbook 1" finner du deilig sval elektronisk groovebasert pop, like egnet i bilen som på dansegulvet eller i full fordypning med hodetelefonene. Hør diverse sanger på bandets MySpace-side. Får du grooven kan du få med deg gutta live om du skulle være så heldig å befinne deg i Oslo eller Bergen i aller nærmeste framtid. De spiller nemlig på Fabrikken i Oslo 20. april og på Landmark i Bergen dagen etter, som en del av deres "April Fool's Slow Blow Hang Loose Skandinavian Tour".

Plata i biblioteket

Hele jazzspekteret

Det er vår og plateutgivelsene strømmer på. Mye godt kommer fra Trøndelag, det er tre av våre siste anskaffelser bevis på. Alle artistene holder seg innenfor jazzbegrepet, men i hver sin ende av skalaen:

Kirsti Huke fra Ler (sist hørt som en av O'ene i Moving Oos) debuterer nå med soloplate etter flere år som ung og lovende. "Deloo" inneholder standardlåter i neddempet innpakning, men også popstandarder av Pink Floyd og Bob Dylan. Uttrykket er nært, vart og utpreget lyrisk - og assosiasjonene går ofte til en sanger som Ricky Lee Jones, selv om en må si at Huke står for et adskillig mindre outrert uttrykk.

The Core med bandleder og hovedkomponist Espen Aalberg fra Namsos, har samarbeidet med indiske musikere på sin nye plate "The indian core". Her får vi arven etter Coltrane, Albert Ayler og Pharoah Sanders blandet med den indiske klassiske musikken, som i likhet med jazz jo også legger stor vekt på improvisasjon. Eksplosivt og meditativt på samme tid! The Core har også to glimrende utgivelser bak seg, "Vision" fra 2004 og "Blue sky" fra 2006 (for øvrig også tittelen på en av Muffe og Gækkis største hits under navnet Creation på 80-tallet - tilfeldig? neppe!). På MySpace-sida deres kan bl.a. liveopptak fra Bergen tidligere i år beskues.

Sist ut i trekløveret er trioen Puma med 2 av medlemmene, Øystein Moen og Stian Westerhus, fra Steinkjerområdet. Musikken på "Isolationism" er fri-improvisert og viser slektskap til noise og artister som gjerne blir plassert i den ulne samtidsmusikksekken. Musikken blir til med hjelp av elektriske instrumenter som gitarer, synthesizere, kontaktmikrofoner og annet maskineri. Puma skal spille mye konserter framover, bl.a. sammen med noisehelten Lasse Marhaug.

Ny vellyd

Flere av våre siste anskaffelser på cd-fronten bærer preg av stor vilje til sonisk eksperimentering. Panda Bear er soloaliaset til Noah Lennox fra neo-folkpsykedeliagjengen Animal Collective som bl.a. ga ut den støyende vakre "Feels" (se videoen til "Grass" her) i 2005. "Person pitch" er Panda Bears andre plate og her ligger inspirasjonen fra studiomesterne Phil Spector og Brian Wilson tjukt utenpå, samtidig som det ikke er vanskelig å høre at Lennox har lånt øre til hip-hop produsenter som nylig avdøde J Dilla. Nedenfor kan du høre og se et eksempel fra plata.




En annen lydsmed som nylig har utgitt ny musikk er den amerikanske rapperen og produsenten El-P. På hans nye plate med den lettere paranoide tittelen "I'll sleep when you're dead", lever El-P opp til sitt rykte som en av de mest interessante stemmene innen dagens hip-hop. Se musikkvideoen til "Smithereens" her!

Aht uh mi hed!

En av musikkhistoriens mange forsømte genier er låtskriveren, multi-instrumentalisten og produsenten Shuggie Otis. Han skrev bl.a. millionselgeren "Strawberry letter 23" som ble utgitt av The Brothers Johnson i 1977. Hans egen versjon av låta er selvsagt myyye finere, og finnes på mesterverket "Inspiration information", som kom ut i 1974 og er Shuggies foreløpig siste plateutgivelse. Den plata er så spekket med smekker soul, myk psykedelisk funk og generelt gode vibber at den er en udelt fryd å låne øre til - dessuten får vi eventyrlysten arrangering, oppfinnsomme akkordprogresjoner, og mye deilig gitarspill på kjøpet! Hele plata kan du låne hos oss, men vi legger ut en smakebit her og nå, "Aht uh mi hed".

Lys i tunnelen

Det begynner å bli en stund siden Wilcos forrige studioplate "A ghost is born" kom ut. Jeff Tweedy har spilt mye solo (dokumentert på live-DVDen "Sunken treasure" som kom i fjor), mens bandet har vært opptatt med turnering, liveplate, sideprosjekter og innspillingen av ny plate, "Sky blue sky" som kommer i Mai. Er du en av de som venter i spenning på nytt stoff - det første studiomaterialet med ny, utvidet besetning - kan du nå høre smakebiten "What light" som blir å finne på den nye plata. Du kan dessuten se opptak av låta "Side with the seeds" (som også vil være å finne på plata) fra bandets øvingsrom i Chicago her.

Verdens poesidag

Det er verdens poesidag førstkommende onsdag, den 21. mars, og vi vil gjerne slå et slag for poesien! Poesi er en viktig del av det musikalske uttrykk, ofte danner den også utgangspunktet for musikk. Men i stedet for å gå inn på dette feltet, vil vi trekke fram ett eksempel på poesi som er parret med allerede eksisterende musikkstykker. En av de fremste eksponentene for denne formen for kombinasjonskunst er Jan Erik Vold. I "Storytellers: en begrunnet antologi" tar han for seg dikt av ulike norske og internasjonale poeter, bl.a. Henrik Wergeland, Kristoffer Uppdal, Wallace Stevens, Paul Celan og Gunnar Ekelöf - diktene er oversatt og leses av Vold selv og tilføres musikk fra mer eller mindre kjente jazzlåter. For eksempel har Wergelands "Til foraaret" fått tonefølge av Richard Rogers "It might as well be spring", D.H. Lawrences "Dødsbåten" av Irving Berlins "How deep is the ocean", og Claes Gills "Fra en blind manns levnet" av Eric Dolphys "245". Noen av melodiene og flere av arrangementene står også ensemblets eminente kapellmester, Egil Kapstad for. Plata nytes best sammen med praktboka med samme navn hvor alle tekstene er gjengitt med innsiktsfulle introduksjoner av entusiasten Vold, og som dessuten inneholder flott illustrerte portretter av poetene begått av Steffen Kvernland.

Plata i biblioteket

Boka i biblioteket

Vårlåter

Her kan du høre mye fin popmusikk mens du sjekker ut bloggen og myser mot vårsola fra vinduet, eventuelt trekker for gardina for å se bedre. Dette er den første i en rekke spillelister som vil dukke opp etterhvert, hvor vi vil gi deg musikk både med relativt ukjente og mer etablerte navn - en blanding av lokale og internasjonale størrelser!

På den første lista finner du bl.a. The Shins, Lee "Scratch" Perry, fri-improvisatørene Derek Bailey/Han Bennink og plateaktuelle Dinosaur Jr (med en smakebit fra deres nye plate). Inkludert er ellers nytt materiale med den lovende iren Patrick Wolf (som bl.a. synger duett med Marianne Faithful på den siste plata si), Atlantakvintetten Deerhunter og den bassløse powertrioen Deerhoof (som dyrker et særegent uttrykk som er blitt karakterisert som indie-prog(!)). I tillegg har vi med flere Trondheimsband - alt fra Keep of Kalessin, Gode Ord Dør Sist, KaRL BaRX, Youth Pictures of Florence Henderson og Tuna Laguna til stjerneskuddene New Violators og The Lionheart Brothers. De to sistnevnte er for tida på visitt i USA for å vise seg fram på bransjetreffet South by Southwest i Austin, Texas, og gjør i samme slengen flere konserter i New York. Forhåndsomtalen når det gjelder New Violators har for øvrig ikke vært snau - en helside i Manhattans kulturbibel Village Voice er ikke til å kimse av. Adresseavisa har utsendte medarbeidere i New York slik at du kan se hvordan konserten fortonte seg her.

Soldier of the heart

Judee Sill var en uvanlig begavet låtskriver, sanger, gitarist og pianist, som ga ut bare to plater før hun døde i 1979. "Judee Sill" fra 1971 (med hennes eneste nesten-hit, "Jesus was a crossmaker" produsert av Graham Nash) og "Heart food" fra 1973 er samlet på plata "Abracadabra: the Asylum years" som kom ut i fjor, og som selvfølgelig er å finne i vår samling. Sill hadde et utrolig liv med nok fascinerende detaljer til tjukke biografier, men til tross for dette og selv om interessen for obskure folkartister fra 70-tallet øker, forblir hun relativt ukjent. Nedenfor kan du se et prov på hennes kvaliteter, i et opptak fra BBC programmet "The Old Grey Whistle Test" gjort i 1973.