Verdens jazzdag

Det er verdens jazzdag og hva er vel mer naturlig enn å ta en nærmere kikk på jazzens fremste spiritualist, John Coltrane. Scene-/soloskiftet mellom Miles Davis og Coltrane (fra ca. 11 min. ut i filmen) er fantastisk å se. Miles trekker seg tilbake, tørker svetten og tar seg en sigarett, lyttende, mens Coltrane meisler ut soloen sin på "So What". Miles må ha visst at han ikke kom til å få beholde saksofonisten sin lenge, og svettet nok litt ekstra under halstørkleet på grunn av det.





Jazz i samlinga

Ekstramateriale

Å høre Sonic Youth og Nirvana (dette skjedde omtrent samtidig for min del, må jeg innrømme, i forbindelse med fenomenet som filmen omtaler: undergrunnens inntreden i mainstreamen) for første gang var en åpenbaring, men å se dem interagere på turnébussen, backstage og daffe rundt mellom spillejobber var enda mer fascinerende for en ung musikerspire back in the day. Filmen var 1991: The Year Punk Broke. Min VHS-kopi er forlengt utslitt, men heldigvis kom den endelig ut på DVD for et par år siden. Nå har det dukket opp en generøs mengde bortklipte scener på YouTube som i alle fall jeg koser meg fælt med. Thurston Moore opptrer på scenen, men også utenfor, som naturlig midtpunkt, der han driver rundt med mikrofon i hånd, på konstant jakt etter cheap thrills.



Filmen i samlinga

Lekne lydbilder

Med Innocence is Kinky har Jenny Hval begått sin beste plate så langt. Både mer melodiøs, umiddelbar, avslappet, utforskende, skarp og inviterende enn noe annet hun har gjort. Bandet virker mer delaktig, mer som et band. Kyrre Laastads rytmestrukturer og Håvard Voldens gitarteksturer leker og strammer der de skal, og John Parish sine bidrag som instrumentalist og produsent  kompletterer lydbildene. For dette er bilder, som du kan oppsøke igjen og igjen, og stadig finne nyanser, skygger og oppklarende lys.

Her er avslutningslåten, "The Seer" - et nikk til Michael Gira og Swans mesterverk ved samme navn fra i fjor, og en inspirasjonskilde som er hørbar i musikken denne gangen.



Jenny Hval i samlinga

  

Unge, frustrerte menn

Danske Iceage står bak noe av den minst rigide rockemusikken vi har hørt på lenge, og overbeviste med andrealbumet You're Nothing som kom ut tidligere i år. Live legger de på en ekstra dimensjon, ikke minst takket være vokalist Elias Bender Rønnenfelt. En frontmann med en karisma på linje med Ian Curtis eller den unge Nick Cave. Her er de live i et København-studio, der de fremfører den saktebrennende "Morals".



Iceage i samlinga

På repeat: With Love

Den ansiktsløse engelske musikeren og DJ'en Zomby fikk stor oppmerksomhet for debutplata Where Were U In '92 i 2008. Fem år senere er han fortsatt stuck på 90-tallet. "With Love" minner mest av alt om noe Richard D. James kunne begått under Aphex Twin-aliaset for tjue år siden. Nokså stillestående, men utforskende i sitt lille univers. "With Love" hører etter sigende til en kommende plate fra Zomby. Inntil den kommer, har vi den på repeat.



Zomby i samlinga
Aphex Twin i samlinga

Hør, hør!

Hvor lenge er det siden du satte deg ned for å høre et album fra A til Å, helt uforstyrrelset, med optimale lytteforhold? Hos oss får du sjansen i serien Hør, hør! Hvert album introduseres av en kjenner, som brenner for musikken. Etterpå kan du diskutere opplevelsen med likesinnede.

Med ujenvne mellomrom vil vi behørig presentere og høre gjennom en plate i ærverdige Rådhussalen, med fantastisk lydutstyr, levert av Hi-fi klubben.

På torsdag tar vi for oss den særegne italienske komponisten Giacinto Scelsi og hans fiolinkonsert Anahit. Komponist og verk settes i kontekst og presenteres av komponist og musiker Maja S.K. Ratkje.

Vel møtt til en unik musikkopplevelse hos oss!