Pop i toppklasse

Neste fredag slipper Hanne Kolstø sin tredje plate på tre år. Som de to foregående er Stillness and Panic også produsert av Rumble in Rhodos-bassist Øyvind Gundersen, og skal vi dømme ut fra singelen "One Plus One Makes One Out Of Two" (som har et klassisk poprefreng av Abba- eller Sparks-format, et slikt som Marit Larsen drømmer om å naile) blir resultatet minst like bra som Riot Break (2011) og fjorårets FlashBack. Feinschmekerpop med sans for detaljer, kontraster og sterke melodier, altså. Å! som vi gleder oss. 



Hanne Kolstø i samlinga

Se deg ikke tilbake

Et av mitt livs tristeste minner kommer fra da jeg overvar konserten med mine gamle helter i Pavement på øyafestivalen i 2010, og Stephen Malkmus introduserte det gjenforente bandet med den lakoniske frasen "We're Pavement. We're from the nineties." Det var så tydelig på Malkmus at han egentlig ikke ville være der at det gjorde vondt å se på. Og hvem kan vel klandre han for det? At bandets andre gitarist, Scott Kannberg, var i overkant entusiastisk, ja nærmest overtent, på den andre siden av scenen gjorde ikke saken bedre. Stemningen medlemmene mellom kjølnet visst betraktelig i løpet av det halve året de spilte gjenforeningskonserter, og jeg synes vi skal være takknemlige for at "Stephen does not write songs for Pavement anymore, or songs in the Pavement mindset.", som trommeslager/keyboardist Bob Nastanovich uttalte til journalister som ville vite om det var aktuelt med videre samarbeid.

Nå har Malkmus spilt lengre med The Jicks enne han gjorde med Pavement, og på nyåret kommer deres sjette album, Wig Out at Jagbags. Singelen "Lariat" viser at Malkmus er i kjempeform, som han som oftest er når han får holde på med det han har lyst til. La han for musikkens skyld få fortsette med det!



Stephen Malkmus & The Jicks i samlinga

Rustfritt stål

Av og til må det være lov å la seg begeistre av litt godt, gammeldags håndverk. Vibrafoneleganten Gary Burton, ofte omtalt som vibrafonens Bill Evans, har traktert instrumentet sitt siden han var seks år gammel, og beriket plater med bl.a. George Shearing, Stan Getz, Chick Corea, Keith Jarrett og Carla Bley. Nå har han passert 70, men alderen ser ikke ut til å tynge ham det minste. Nylig stakk han innom NPR sine lokaler i Washington DC for å spille et kort sett til deres konsertserie Tiny Desk Concert. Han holder seg innen et av sine favorittformater: duetten, og utveksler tre fine samtaler med den unge gitaristen Julian Lage. Sjekk håndarbeidet!



Gary Borton i samlinga