I år har Nick Zammuto gått fra en av våre favorittduoer The Books for å starte opp under eget navn, Zammuto, og det helt uten at vi har tatt notis av det. Det skal gjøres noe med TVERT, og vi begynner med Matt Days minidokumentar som ble innspilt mens Zammuto jobbet med plata og forberedelser til konserter med bandet sitt hjemme i Vermont. Her har han bygd seg et hjemmestudio som lar han kombinere musikertilværelsen med familieliv. Vi får et glimt inn i begge, og får bl.a. vite litt om hjemmeodling av grønnsaker, og mer om
hvordan han jobber med å få frem sine helt spesielle rytmespor.
Hør debutplata her.
The Books i samlinga
17.12.12
13.12.12
Fra mørk til mørkere
John Grant tok mange av oss på senga med sine smektende, hjerteskjærende og - ikke minst - bitre pianoballader for et par år siden. Tekstene er fortsatt et kapittel for seg, men musikalsk ser Grant ut til å bevege seg et par etasjer ned, bort fra hotell-lobbyen og inn på det skitne kjellerdiskoteket. Om dette stilskiftet har inntruffet fordi han har samarbeidet med Hercules and Love Affair, eller fordi han for tiden bor i syndige Reykjavik vites ikke. Vi liker imidlertid at Grant har oppdaget Moog-synthen, og ser fram til at albumet Pale Green Ghosts kommer ut engang til neste år.
John Grant i samlinga
John Grant i samlinga
12.12.12
Ravi Shankar (1920-2012)
Ravi Shankar er død. Og i motsetning til Fredrik Skavlan, som brukte et intervju med datteren Norah Jones til å rakke ned på den klassiske indiske musikken, vil vi hylle mannen, som var en legende i India lenge før vesten ble oppmerksomme på han gjennom hans vennskap med George Harrison og innbefatning med The Beatles. Han var filmkomponist (bl. a. for Satyajit Rays berømte Apu-trilogi) og musical director for indisk radio på 50-tallet. Han innledet et samarbeid med den legendariske amerikanske fiolinisten Yehudi Menuhin, og formidlet klassisk indisk musikk til et klassiske vestlig musikkpublikum. Hans innflytelse ble enorm, også på popmusikken i årtier etter The Beatles la opp.
Her er han på høyden av sin popularitet, på Dick Cavett Show, som musikkinnslag etter et intervju med George Harrison.
Vi har også satt sammen låter med kvasi-orientalske tema, som kanskje ikke er direkte inspirert av Shankars musikk, men som neppe hadde kommet til om det ikke hadde vært for hans inntog i popmusikken midt på 60-tallet. Farvel, Pandit.
Ravi Shankar i samlinga
Her er han på høyden av sin popularitet, på Dick Cavett Show, som musikkinnslag etter et intervju med George Harrison.
Vi har også satt sammen låter med kvasi-orientalske tema, som kanskje ikke er direkte inspirert av Shankars musikk, men som neppe hadde kommet til om det ikke hadde vært for hans inntog i popmusikken midt på 60-tallet. Farvel, Pandit.
Ravi Shankar i samlinga
11.12.12
1973
1973 var et stort musikkår. Artister som Frank Zappa, Todd Rundgren, King Crimson, The Stooges, Alice Cooper, Prudence, Stevie Wonder, Pink Floyd, Led Zeppelin, The Rolling Stones, Can, Steely Dan, John Cale, Judee Sill, Bob Marley, Ole Paus, Lou Reed, Gong, Black Sabbath og Sly & The Family Stone ga ut fantastiske plater, og den progressive musikken peaket før den bikket over i selvhøytidelighet og stormannsgalskap. I England hadde Genesis holdt det gående i 5-6 års tid med sin pertentlige teater-prog. I USA var Miles Davis omtrent like langt ute i sin elektriske revolusjon. Her ser vi to konsertbegivenheter som på ulike måter viser hvor langt den musikalske evolusjonen hadde nådd i 1973, og som ryster hjernen omtrent like mye.
Genesis i samlinga
Miles Davis i samlinga
Genesis i samlinga
Miles Davis i samlinga
4.12.12
One man rock n' roll band
Lars Pedersen har drevet enmannsband siden 1983. I 1987 kom den første plata under navnet When, og for et par måneder siden kom Whens eminente femtende album Whensday ut. Musikalske samarbeidspartnere har kommet og gått gjennom årene. På Whensday er det igjen Håkon Ellingsen som sammen med Pedersen tilfører det psykedeliske heksebrygget smak og karakter. Uttrykket har alltid vært mangfoldig, alltid eksperimentvillig, men den dronete psykedelia-popen er kanskje det When er mest kjent for og behersker best. Litt kraut, litt støy, store klanger og kammermusikalsk samspill. Å finne fram til anmeldelser og omtaler av plata krever avansert googling, og såvidt oss bekjent er det bare aldri hvilende Øyvind Holen som såvidt har vært frampå på sin blogg. When har sine dedikerte fans, men det er ingen grunn til at deres eksistens skal holdes hemmelig. Vi gjør vårt med listing av hele Whensday her. Du kan dessuten låne flere When-plater hos oss.
When i samlinga
When i samlinga
Etiketter:
Håkon Ellingsen,
Lars Pedersen,
When,
Whensday
Abonner på:
Innlegg (Atom)