Siden vi har et visst Susanna-oppheng for tiden, og siden hun og hennes magiske orkester, Morten Qvenild (for en musiker!) holder dobbelkonsert sammen med selveste Bonnie "Prince" Billy og hans Cairo Gang (på litteraturfestivalen på Lillehammer i kveld), er det bare naturlig å vise litt av magien disse kan trylle fram live. Her er SATMO fra bylarm tidligere i år, hvor de gjør en fenomenal og totalt orginal versjon av Rush-låta "Subdivisions", som også finnes på duoens seneste plate 3, som kom ut i fjor. For øvrig spiller også Susanna, med sitt andre prosjekt som bl.a. inkluderer ektemann Helge Sten på gitar, oppvarming for Bonnie "Prince" Billy under Nattjazz i Bergen og på Blå i Oslo i løpet av de nærmeste dagene.
Det er fortsatt (heldigvis) noen som fortsatt tror på musikkens samlende kraft, f.eks. Billy Bragg, som snakker varmt for organisering i denne oppdaterte versjonen av en gammel Joe Hill-låt, "There is power in a union". Vi poster denne i solidaritet med våre streikende kolleger og alle som kjemper for sine rettigheter som arbeidstakere.
Syntax TerrOrkester er en liten gjeng eksperimentvillige vestlendinger med en større asossiert familie (f.eks. jazzsaksofonist Kjetil Møster, Datarocks Fredrik Saroea og eks. Barbie Bones/Popium-medlem nå mest produsent Yngve L. Sætre) , som spiller raffinert, utforskende småpsykedelisk popmusikk, tydelig inspirert av både Sonic Youth (sjekk "Kom igjen, kom an!"), Bob Hund og mye annet, med tilløp til bruk av saksofon og trekkspill. De er nå ute med sin andre LP, Land her O!, som vi vil anbefale på det sterkeste. Du låner den hos oss! Her er første single, "Stein i skoen".
David Berman startet Silver Jews med to kompiser, Stephen Malkmus og Bob Nastanovic, mens de studerte sammen på University of Virginia i 1989. Senere flyttet de til New York hvor de delte leilighet. I starten var bandet et rekreasjonsprosjekt for å koble av etter lange arbeidsdager (en av favorittsyslene deres var å spille inn spontane sanger på folks telefonsvarere): Berman og Malkmus jobbet som museumsvakter, mens Nastanovich var bussjåfør. Malkmus hadde før han flyttet fra Virginia dannen bandet Pavement med barndomskameraten Scott Kannenberg, og mens Pavement begynte å få et navn, festet oppfatningen seg om at Silver Jews bare var et sideprosjekt til Pavement seg i folks bevisshet, til tross for at det var Berman som sto bak både låtene, sang og spilte gitar. Berman kamuflerte Malkmus og Nastanovich under alias på SJs første utgivelser for å beskytte bandets integritet, men folk fant fort ut hvem som skjulte seg bak de krypiske navnene. Etterhvert begynte også Nastanovich i Pavement, noe som bare forsteket inntrykket av SJs status som sideprosjekt, og med Pavements brakdebut Slanted and Enchanted (oppkalt etter en tegneserie Berman hadde skapt), var Berman og Silver Jews sikret en plass i skyggen av bandet til kompisen Malkmus. Selvsagt førte koblingen også noe positivt med seg, plateselskapet Drag City møtte Berman på en Pavementkonsert og bestemte seg for å gi ut materialet deres, 2 EPer kom ut på selskapet tidlig på 90-tallet.
Etter en ny periode som student hadde Berman samlet nok materiale til en LP, som ble gitt ut under navnet Starlite Walker i 1994 - Malkmus og Nastanovich var med på plata, men denne gangen under egne navn. The Natural Bridge ble innspilt med andre musikere og utgitt i 1996, mens bandets høydepunkt på platefronten, American Water fra 1998, gjenforente Berman og Malkmus. Etter et nytt album i 2001 tok Silver Jews en langre pause, mye pga Bermans problemer med depresjon og rusmisbruk, og kom med sin siste plate i 2005 (denne gangen med både Malkmus og Nastanovich, kona Cassie og Will Oldham i bandet), før Berman satte kroken på døra i fjor og annonserte at han trakk seg tilbake som musiker. Berman opptrådte nødig live som musikere, men gjør oftere liveopptredener nå som oppleser av egne dikt og noveller. Sjekk lyden av Bermans Silver Jews i videoen til åpningslåta fra American Water, "Random Rules".
Starless and Bible Black (1974) er midtpunktet i King Crimson fenomenale 70-tallstrilogi som ellers består av Lark's Tongues in Aspic (1973) og Red (1975). De fleste låtene på plata omhandler det moderne samfunnets materialisme på satirisk vis, spesielt forhold innen musikkbransjen, som på den knallsterke åpningsduoen "The Great Deciever", (en ironisk kommentar til platebransjens kommersielle krav) og "Lament" (om berømmelse). Disse to er studio-opptak mens resten av låtene på plata er redigerte konsertopptak fra Amsterdam høsten før (hele denne konserten kom for øvrig ut på plate i 1997 under tittelen The Night Watch).
Bandet var på denne tida en tett, sammensveiset gruppe som hadde nådd et høyt samspillnivå etter intens eksperimentering over tid, og besto foruten sjef Robert Fripp på gitar, mellotron, el-piano og elektronikk, av John Wetton, bass og vokal, Bill Bruford, trommer/perkusjon og David Cross, filion, bratsj, mellotron og el-piano.
Sverre Knudsen dannet Løver & Tigre etter oppløsningen av ikoniske The Aller Værste! i 1983. Bandet var et samarbeid mellom Hot Club de Norvege, Knudsen og Chris Erichsen fra TAV! og Geir "Bulle" Underdal fra Kaare og Partiet, Siste Dagers Hellige og Betong Hysteria. Deres eneste album, Grr... (1983) (tittelen var inspirert av Pussycats-plata Mrr... Mrr...), ble til ved at de tre rockemusikerne spilte inn sine spor, før Hot Club de Norvege la på sine instrumenter, arrangert av frontfigur Jon Larsen, og Knudsen til sist la på vokal og mixet det hele. L&T sto for en kantete, eksperimentell post-punkstil med inspirasjon fra samtidige som Gang of Four, A Certain Ratio og Public Image LTD, og blandet inn mye mindre politikk enn TAV! gjorde.
Nå er endelig plata ute på CD, med et liveopptak fra en konsert på Høvikodden fra høsten 1983 som bonus. L&T lagde også en musikkvideo (ikke hverdagskost i 1983!) til åpningssporet på plata "(Tema fra) Løver & Tigre", og den er så fornøyelig at vi har lyst til å gjengi den her.
Bli med på kino med The Besnard Lakes! Montrealbandet, som frontes av ekteparet Jace Lasek og Olga Goreas, inviterer til matinée med eksperimentell film i videoen til "Albatross" fra flotte The Besnard Lakes are the Roaring Night, som kom ut tidligere i år.
I dag skal vi til en mester. Brasilianske Caetano Veloso, popmusiker, komponist, filmskaper og politisk aktivist, har vært aktiv som musiker i over 40 år, og gir fortsatt ut plater hvert år eller hyppigere. I 1998 slapp han Livro, en av sine mest vellykkede fra senere år. Veloso hørte mye på Gil Evans og Miles Davis legendariske samarbeid på denne tiden, noe som høres på de utbroderende arrangementene, og bidrar til en uimotståelig miks av jazz, bossa nova, tropicalia og brasiliansk pop (MPB). Her er en av de mest umiddelbare låtene fra plata, "Onde o Rio É Mais Baiano" - en ypperlig låt å gå inn i helga med spør du oss.
The Fall er tilbake med ny plate. Your future our clutter er deres tjue-åttende ordinære studioalbum siden debuten i 1979, og deres første på indieselskapet Domino. Fellesnevneren alle disse årene har vært og er fortsatt vokalist og frontfigur Mark E. Smith. Nå er han blitt 53 (men ser omtrent ti år eldre ut), men holder stand som en av rockens mest særpregede frontmenn. Bandet rundt han har vært skiftet ut flerfoldige ganger, mye p.g.a. Smiths noe røffe behandling av sine medmusikere. En taktikk som tross alt også fører noe positivt med seg: stadig nytt, friskt blod i organisasjonen og dermed påfyll av nye idéer og vitalitet.
I videoen til "BuryPts. 2+4", en av sangene på plata, ser vi Smith i begivenhetenes sentrum med sin karakteristiske snerresang. For den nysgjerrige anbefaler vi gjerne også Adressa-journalist og The Fall-entusiast Vegard Enlids fine introduksjon til bandet på Spotify.
Siden vi har et visst Susanna-oppheng for tiden, og siden hun og hennes magiske orkester, Morten Qvenild (for en musiker!) holder dobbelkonsert sammen med selveste Bonnie "Prince" Billy og hans Cairo Gang (på litteraturfestivalen på Lillehammer i kveld), er det bare naturlig å vise litt av magien disse kan trylle fram live. Her er SATMO fra bylarm tidligere i år, hvor de gjør en fenomenal og totalt orginal versjon av Rush-låta "Subdivisions", som også finnes på duoens seneste plate 3, som kom ut i fjor. For øvrig spiller også Susanna, med sitt andre prosjekt som bl.a. inkluderer ektemann Helge Sten på gitar, oppvarming for Bonnie "Prince" Billy under Nattjazz i Bergen og på Blå i Oslo i løpet av de nærmeste dagene.
