Avhengighetsdannende

Vanvittig? Sykt? Over-the-top? Morsomt? Fantastisk? Fascinerende? Genialt? Alle disse betegnelsene har blitt brukt om skandalebefengte R. Kellys neverending såpeoperaføljetong "Trapped in the closet", og alle stemmer vel omtrent like bra. Så langt har historien 22 kapitler (samlet på DVDen Trapped in the closet chapters 1-22, the big package, som du nå kan låne hos oss), men flere er varslet i nær fremtid, så se opp for det! Har du ikke den fjerne anelse om hva vi snakker om, har du en godbit i vente: her er de første 12 kapitlene i den sterkt vanedannende serien.

Få også med deg "Weird-Al" Yankovics fantastiske parodi "Trapped in the drive thru", som vi tidligere har omtalt her.



R. Kelly i samlinga
"Weird-Al" Yankovic i samlinga

Med kurs for ukjent land

Vi klemmer til med en skikkelig vitamininnsprøytning i dag. "Ice cream for crow" er tittelsporet på Captain Beefhearts siste plate før mannen trakk seg tilbake for å male bilder. Senere har han også måttet trappe ned på den aktiviteten pga MS, men i 1982 var han fortsatt i toppform og i sitt mest absurde humør - ikke minst i den fantastiske musikkvideoen som du ser her. Den ble vurdert som "for sprø" til å bli vist på MTV, men nydelig både visuelt (foto er ved Daniel Pearl som også fotograferte The Texas Chainsaw Massacre) og musikalsk. Legg spesielt merke til det herlige gitararsamarbeidet mellom Gary Lucas og Jeff Moris Tepper, ja, også den messende kapteinen sjøl da - for en fyr!



Captain Beefheart i samlinga

Kunst, ikke krim

Danske Mew er straks ute med sin nye plate No more stories are told today I'm sorry they washed away no more stories the world is grey I'm tired let's wash away (ja, faktisk!), og nå er videoen til singelen "Introducing palace players" her. Som vanlig har bandet sjøl vært sterkt involvert i det visuelle uttrykket, som man ifølge gitarist Bo Madsen ikke behøver å jobbe så hardt for å tolke:

"Don't feel like an idiot if it all doesn't add up in the end, it's not Agatha Christie."

Vel, da så! Pent å se på er det i alle fall.

"Intruducing palace players" finnes på EPen No more stories som er ute nå, og kan lånes hos oss.




Mew i samlinga

Gradvis opptining

Vinylromantikerne i Oslobandet Sister Rain har etter mange år på is tødd opp og begynt å røre på seg igjen. De har spilt live ved en rekke anledninger etter oppløsninga i 1995, men inbefinner seg nå også på flere plateutgivelser: i mars deltok de på hyllesten til Patrick Fitzgerald, All sewn up, og nå jobber de med nytt materiale fram mot ny plate som skal komme i september. Gode nyheter for mange med oss, som lot seg fascinere av 60-tallsnostalgien, knitrestemninga og gitarveggene på de 4 platene de ga ut mellom 1988 og 1993. Et godt eksempel på sistnevnte kategori er "Break it up" fra Sister Rains foreløpig siste plate Ride (the Neptun tapes) fra 1993.

Hør mer musikk på Sister Rains MySpace-side, og lån samleplata Illuminated - compilation 1988-1998 hos oss!



Sister Rain i samlinga

Sommerflørt

Vi har gått hen og forelska oss fullstendig i ei ny plate fra Göteborgselskapet Sincerely Yours, med noen som kaller seg jj. Vi vet ikke hvem denne/disse jj er, eller noe som helst om vedkommende, men hva gjør vel det når musikken er så flott som på debutplata (litt vet vi da) deres No 2. I løpet av 9 sanger og 27 minutter varter den/disse mystiske opphavsmannen/-mennene/-kvinnen/-kvinnene opp med det perfekte soundtracket til sommeren 2009, så enkelt er det. Så kom igjen, forelsk deg du også!

Her er en smakebit fra plata, "From Africa to Málaga". Hør/last ned resten av låtene her.

Autonomen

Nick Saloman har holdt det gående i 30 år som plateartist, siden 1987 med en varierende gruppe musikere under navnet The Bevis Frond. Saloman gir ut musikken sin sjøl på egne selskaper, eller gjennom den legendariske fanzinen The Ptolemaic Terrascope som han også driver sjøl. Han har aldri blitt mainstream eller viden kjent, men kolleger og et hengivent publikum vet å sette pris på musikken hans. Platene til The Bevis Frond er som oftest en eklektisk blanding av psykedelia, fuzzpop og mer progorienterte ting, og flere er blitt klassikere, f.eks. debuten Inner marchlands fra 1987, og dobbelplata New river head fra 1991. Foreløpig siste utgivelse fra Saloman & co. var Hit squad i 2004.

Her er to låter fra New river head som forteller litt om spennet i plata: den nydelige power-popperlen "He'd be a diamond" (som Saloman sier i introen på liveutgaven nedenfor: coveret av både Teenage Fanclub og Elliott Smith) og den akustiske kvasifolktrallen "Waving" - som vi vel må kunne si at Motorpsycho har lånt sitt fra.





The Bevis Frond i samlinga

Alt annet enn bleikt

På tide å riste løs! Hvorfor ikke starte helga med White Denim fra Austin, Texas, som akkurat har kommet ut med sin tredje plate, Fits - en knallperle som setter både The White Stripes og The Hives i skyggen, og som du selvfølgelig låner hos oss. Her er første singel derfra, "I start to run".



White Denim i salinga

20 år med Motorpsycho

Trondheims tøffeste band fyller 20 år, og i den anledning vier vi dem litt ekstra plass. I denne spillelista finner du musikkvideoer, liveopptak, intervjuer og dokumentarstoff fra hele perioden. Noen av videoene blir også liggende i en stund framover i høyre spalte av bloggen.

Child of the future kommer 7. august på Rune Grammofon.



Motorpsycho i samlinga

Durabel debutant

I den store gjengen rundt Sufjan Stevens og Asthmatic Kitty Records, er det flere som har utmerket seg de senere åra - bare tenk på Danielson eller St. Vincent, og nå DM Stith. David Stith som han heter, kom tidligere i år med en plate som overgår det meste Sufjan sjøl har prestert på plate. Heavy ghost er en rik kilde til musikalsk eufori, og en plate du kommer til å ha glede av i mange år framover. De rike soniske teksturene sender tankene til Grizzly Bears fantastiske Yellow house (som hadde mer atmosfære, sjarme og gode låter enn årets Veckatimest), men vi skal la Stith være seg sjøl og lener oss bare tilbake for å nyte. Her er "BMB", en av låtene på plata, ledsaget av en fin kortfilm av Armel Hostiou.

PS. Ikke gi opp hvis musikken først virker ugjennomtrengelig - tålmodighet vil lønne seg (som tilfellet ofte er med virkelig gode plater).

DM Stith i samlinga

Punk på gammelmåten

Masshysteri fra Umeå, Sverige, spiller heftig melodisk punkrock i tradisjonen etter Ebba Grön, og legger ikke to fingre imellom når de beskriver dagens svenske virkelighet. På plata Vår del av stan finner du megetsigende låttitler som "Istiden", "Begrav mig", "Panik", og "Monoton tid", og her er musikkvideoen til sistnevnte!

Masshysteri spilte nylig på Jorddunstfestivalen på Frøya/Hitra og skal spille under Øyafestivalen senere i sommer.

Masshysteri i samlinga

Strømløs psykedelia

Benjamin Curtis og tvillingsøstrene Ally og Claudia Deheza oppga sine respektive bandprosjekter, flyttet sammen, og bygde seg hjemmestudio for å konsentrere seg om å lage musikk under navnet School of Seven Bells i 2007. I tektene legger de stor vekt på drømmer, og musikken har også sterke eteriske kvaliteter. På debutplata Alpinisms bades melodiene i støy og elektroniske instrumenter, men låtene klarer seg også veldig godt i akustisk drakt. Ikke minst kommer vokalsamspillet mellom søstrene Deheza (som er utrolig presist!) godt fram i denne opptredenen fra LiveDaily Sessions.



School of Seven Bells i samlinga

Randsonerock

Den hardtarbeidende nord-trønderske gitaristen Stian Westerhus finner stadig nye musikalske utløp, enten det er alene (hans første soloplate Galore, kom nylig ut på Rune Grammofons nye vinyl-underlabel The Last Record Company), eller sammen med andre i forskjellige konstellasjoner. Ett av de mest langvarige bandprosjektene han har beskjeftiget seg med er Bladed, hvor han siden 2004 har samarbeidet med vokalist Anita Kaasbøll. I 2007 fikk de med seg ex-Gåte og Dadafon-trommis Martin Langlie, og trioen platedebuterte med Mangled dreams i april i år på Crispin Glover Records. Har du sansen for søkende, eksperimentvillig rockemusikk med høy intensitet og særpreg, skylder du deg selv å sjekke ut bandet, som har fått overveldende gode kritikker for plata si. Her er åpningssporet, "The oftener seen".

Bladed spiller oppvarming for Deerhoof - som i følge MySpace siden deres er en av bandets inspirasjonskilder - på Blå i Oslo, 7. september.

Bladed i samlinga

Glimt fra gull-alder

Det er fremdeles over en måned til Dinosaur Jr. gjester landet med konserter i Oslo og Trondheim, men vi gleder oss så gæli at vi drar fram en av bandets topp-ti-låter, "No bones", fra tredjeplata Bug som så dagens lys i 1988. Dette var den siste plata med trioens gyldne besetning - J. Mascis, Lou Marlow og Murph - på et tidspunkt da gnisningene mellom de to førstnevnte knapt var til å holde ut (det hele endte med at Mascis året etter ga Barlow beskjed om at bandet var oppløst, men "gjenforente" det dagen etter uten Barlow, som etterhvert heldigvis fikk utløp for sin kreativitet i Sebadoh) , noe som visstnok bl.a. ga konsertene på den tida en helt egen nerve og intensitet. Om gutta fortsatt gnistrer live får vi bare vente å svare på til konsertene er overstått i slutten av august, men korter altså ned ventetida med denne rysaren - det perfekte uttrykk for ungdommelig desperasjon og angst (nå er gutta midt i 40-årene...).



Dinosaur Jr. i samlinga

Finsk fyrverkeri

Rock av det mer outrerte slaget i dag. Hanoi Rocks fra Finland fusjonerte glam-rock og heavy metal med større hell enn mange av sine samtidige tidlig på 80-tallet. Den karismatiske frontmannen Michael Monroe (på finsk: Matti Fagerholm - for øvrig en av Axl Roses store forbilder) og hans kompiser signerte for CBS i 1983 etter 3 plateutgivelser, fikk en hit med Creedence-låta "Up around the bend" og ting så lyst ut. Men etter et par fenomenale plater døde trommis Razzle en tragisk død som passasjer i Mötley Crüe-vokalist Vince Neils bil, da sistnevnte krasjet som resultat av promillekjøring på veg til den lokale spritsjappa i Redondo Beach, Los Angeles, en desemberdag i 1984 (en hendelse som blir detajert beskrevet av Neil sjøl i Mötley Crues skandalebefengte biografi The Dirt). Hendelsen var begynnelsen på slutten for bandet som ble oppløst i 1985, men selv om de eksisterte i en kort periode, har de inspirert etterkommere som Guns n' Roses, Skid Row, hele hårmetall-/puddelrock-scenen, og nyere rock n' roll som Hellacopters og Bakyard Babies.

Noen flotte musikalske øyeblikk ble det uansett, og bandet var et fyrverkeri live på sitt beste. Som her i en opptreden fra The Marquee i London i 1983, hvor det koker både på scenen og i salen. Lån to av Hanoi Rocks beste plater, Self destruction blues og Back to Mystery City, hos oss.



Hanoi Rocks i samlinga

Stillfaren storhet

Amerikaneren Cass McCombs har arbeidet i det stille og gitt ut 3 plater over 5 år med lavmælt, men humørfylt, grandios musikk. Hans nye plate Catacombs er den beste så langt, og
nydelige "You saved my life" er en god introduksjon. Her er videoen til låta, hvor McCombs fortaper seg i mengden og vender publikum ryggen, bokstavelig talt. Se opp for plata i samlinga vår snart!

Lys og skygge

Wilcos nye selvtitulerte plate følger i samme spor som forgjengeren Sky blue sky, men spenner nok litt bredere i stemning og uttrykk. Musikken er fortsatt fersk og skal fordøyes noe enda (og vi er sikre på at plata tåler mange runder i spilleren), men så langt peker den foruroligende og messende "Bull black nova" seg ut som et klart høydepunkt. Kontrasten som oppstår når denne låta når sitt klimaks, og neste låt - den søte, lavmælte kjærlighetsballaden "You and I" (en duett med Leslie Feist) - starter, er kanskje platas aller beste øyeblikk.

Wilco the album anbefales altså foreløpig, og vil antagelig bare bli bedre.

Wilco i samlinga