Makeløs musikk

foto: Sebastien Dehesdin, Iceland Airwaves 2013

Tror du ikke det har gått både høst og vinter før jeg har fått opp ørene for Mariam Wallentins soloprosjekt Mariam the Believer, da. Uhørt! - som plata var for meg inntil nylig. Men nå har den spunnet uavbrutt hjemme hos meg hele helga, og sjelden har jeg hatt en så forlokkende lytteopplevelse. For min del skjer dette gjerne med musikk som ikke følger musikalske formler og sedvane. Materialet på Blood Donation ligner av og til på popmusikk, men det ER ikke popmusikk. Noe ligner på jazz, men det er jo ikke det. Låtene bryter opp grooves, og skifter ufortrødent rundt på harmonikk. Andre igjen tværer ut enkle virkemidler. Syntlinjer hører i beste fall hjemme i et paralelt univers til resten av kompet. Lydbildet er sparsomt og krystallklart. Ektemann Andreas Wallin er med, som i duoen Wildbirds & Peacedrums, og den norske superbassisten Jo Berger Myhre gjør en kjempejobb. Vokalen til Wallentin er ubeskrivelig. Det er bare å sette seg ned å høre.

Her er det lengste og mest rastløse sporet på plata, "Invisible Giving".

  

Mariam the Believer i samlinga