Musikkåret 2014 ifølge Ranja

Er det sant at 2014 er det beste musikkåret på årevis? Mange mener det. Selv tenkte jeg bare å kaste ut spørsmålet, ikke besvare det.

Her er en liten liste over det som i mine ører er årets beste plater. Det er en deilig blanding av sjangere, og en viss geografisk spredning, selv om jeg ser det er en overvekt av amerikanske artister her. Likevel: bare plata Unstraight Ahead har god geografisk spredning i seg selv. Karl Hector er aliaset til den tyske gitaristen og produsenten Jay Whitefield, plata er utgitt på et Los Angeles-selskap, og musikken låter tidvis ganske så afrikansk.


Årets skiver:
The War on Drugs – Lost in the Dream
Mark Lanegan – Phantom Radio 
Highasakite – Silent Treatment

Thurston Moore – The Best Day

Elbow – The Take Off and Landing of Everything
Karl Hector & The Malcouns – Unstraight Ahead
St. Vincent – St. Vincent 

Til stor glede for DJ-en i meg kom
Ibibio Sound System – Ibibio Sound System

Todd Terje – It's Album Time

Årets konsert:

Pearl Jam var på europaturné igjen, og jeg så to energiske og upåklagelige konserter. Nok en gang. De leverer alltid. Jeg gikk hjem i lykkerus begge kveldene, samtidig som jeg angret bittert på at jeg bare hadde bestilt billetter til to konserter denne gangen.

Årets samleplate: 
Calypso – Musical Poetry in the Caribbean 1955-69 

Nok en elegant utført samler fra Soul Jazz Records. Calypsoen fra Trinidad er like interessant å lese om som å lytte til, derfor passer det fint at denne vinylen har utbrettcover med masse bakgrunnsstoff både om artistene og den sosiale konteksten til musikken.

Elektroniske, afrikanske rytmer som funker som fjell. Dessuten er videoen til singelen Let's Dance særdeles fin.